Hvis du trodde at du var steril på grunn av massivt bruk av steorider, og dama di tok abort uten å fortelle det, fordi hun ble gravid likevel. Dog etter to års forhold, og et år med av og på.

Du kjørte livet ditt i dass, fordi du drømte om egen familie men mistet håpet med årene da det aldri skjedde noe. Rusbruken og reckless livsstil eskalerte i takt med at håpet om å bli pappa svinnet hen.

Hadde du foretrukket å få vite sannheten om aborten, eller levd "lykkelig" (ulykkelig) uviten?

Han var så fin og flott når vi begynte å date. Etter to års puling, slo plutselig tanken oss begge. Etter det ble han deprimert. Ruste seg mer og mer. Sa at han ikke følte seg som en mann, trodde jeg kom til å ditche han hvis vi aldri kunne få barn. Han ble så usikker, trakk seg bort. Endte med sprøyter. Jeg måtte avslutte, da det ble for hevay for meg å takle..

Tror du at du ville endret livsstilen til det bedre, om du plutselig fikk håpet tilbake? Hadde du fått håpet tilbake? Hadde du klandret din eks, hatet henne for aborten?

Burde jeg fortelle, eller la vær? Hvorfor, hvorfor ikke?

Hvis du ikke forteller han så vil han fortsette hate seg selv, om du forteller han vil han kanskje hate deg mer. Uansett, om du bryr deg om han så vil du heller at han skal hate deg fordi det er det alternativet gir han også håp.

Hadde jeg fortalt at jeg var gravid, så ville han prøvd å overtale meg til å beholde, og bli rasende hvis jeg sa jeg ville ta abort.

Jeg vil virkelig ikke at han skal hate seg selv, men vil ikke at han skal hate meg heller. Dette er en mann jeg kommer til å bruke lang tid på å komme over, og i mitt stille sinn så håper jeg at han skjerper seg slik at vi kanskje kan finne sammen igjen... Tror jeg ødelegger det hvis han vet hva jeg var gjort.

Han endrer ikke livsstilen fordet desverre! Avhengighet er en bitch... Blir nok en liten lettelse å få vite sæden hans fungerte allikevel men det finner han vel ut før eller seinere om ikke rusmisbruker hans ødelegger kvaliteten enda mer enn steroidene (sånt burde folk tenke på før de dytter i seg steroider og drit)

Men du skal vite at det er lang vei mellom at man sier at man vil ha barn, til å seriøst prøve og å gå inn for det. Hadde han ønsket barn så mye som han påstod med sweet talk ord så hadde han oppsøkt en klinikk for å teste sædkvaliteten.

Han blir vel bare forbanna på deg tenker jeg selvom du ikke har gjort noe direkte galt med å holde aborten for deg selv.

Rusmisbrukere legger skyld på alt mulig annet så at han legger skyld på at han "ikke følte seg ekte mann" osv for misbruket sitt er bare en bortforklaring for å ikke ta ansvar for rusmisbruket sitt. Snakk om toxic masculinty btw, klart man er ekte mann uavhengig av om man får spredd frøa sine videre eller ikke akuratt som man er ekte kvinne selvom man ikke har barn eller er steril!

Svaret mitt er ja.

Forstår avgjørelsen din med å gjøre det i det stille. At han ville ha prøvd å kontrollere deg til å beholde og blitt rasende sier meg at han ikke er en helt grei type men en kontrollerende og nedrakkende en.. Forteller du han nå er det sannsynligvis noe han kommer til å bruke mot deg for alltid for å rakke ned på deg som den som er slem mot han og ta ut mye sinne på deg som han forsvarer med at du gjorde det så det er smartest å holde det for seg selv, og å glemme hele fyren. Ikke bare er det under 1% sjanse for at han blir rusfri og tar seg sammen, men uavhengig av det er ikke livet værd å bruke på å vente på og deles med en kontrollerende fyr som bruker aggresjon og sinne til å få makt over deg og dine avgjørelser. Ta deg heller noen år som singel og bygg opp selvbildet ditt, for bare det at du håper på å få han tilbake er en dårlig og selvskadende ting.

Hvis du er glad i han så forteller du dette, jeg mener dette er noe han absolutt burde få vite.

Vi prøvde aldri å gå inn for det, vi var bare late med prevensjon. Når vi grublet mer over det, så ordnet han time slik at han skulle få sjekket det opp, men backet ut to ganger. Han har heller ikke giddi å ordne kur for hepatitt, eller dratt til lege for å undersøke en kul i brystet på størrelse med en golfball. I tillegg kommer det blod når han går på do støtt og stadig.

Hvorfor i faen gir han så jævlig faen? Jeg har ordnet med legetimer og avtaler i hue og ræva, men han følger ikke opp en drit. Hva er det han holder på med?

Er det her normalt når man er helt på trynet utpå? Virker som at han har et dødsønske. Alt dette ble bare tusen ganger verre når han begynte å konkludere med at han var steril. Gikk og snakket til felles venner om at han hadde så lyst på barn med meg, at han ville ha en fremtid hvor han kunne leve ut farsrollen. Han er nydelig flink med nevøer og andre småkids. Det er bare skikkelig trist.

Nå ble jeg skikkelig forbanna kjente jeg....

Jeg tåler å bli hatet på, og slengt masse drit til og bli klandret for alt. Men det er tungt. Utrolig tungt. Dette er også en grunn til at jeg gjorde det i det stille. Jeg kjenner mannen, han har brukt meg som søppelbøtte jevnlig. Jeg har tålt det fordi jeg skjønner hvor det kommer fra. Jeg har måtte snakke til han som om han er et lite barn. Jeg har holdt rundt han og trøstet, satt meg ned på huk for å nå inn, strykt på han og grene sammen med han når han gulper opp masse drit til meg...

Nå bare detter alt ut av meg. Hva faen skjedde, på et år gikk det loddrett til helvete. Han endret seg totalt.

Wow

Hvor i allverden kommer alt dette fra?

Jeg er hun stusselige som opprettet tråden om man blir aseksuell på opiater. Ironisk.

Tankens kraft, livet slår deg i trynet, karma kanskje.

Må ta meg en sopptur snart..........

Han kan da vel teste sin egen sperm på en klinikk. kanskje det er hodet det er noe feil med og ikke kroppen om han tar andre sitt ord på hvordan han er og hvordan han skal forholde seg til sin egen fysiologi.

[Something is off in your fairytale...]

Jeg innser hvor fanget han er i all drugsen. Det er som du sier, han er jo absolutt i stand til å få sjekket det ut, han er jo ikke mongoloid.

Jeg har egentlig gitt opp, jeg hadde gitt opp, og jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke kan fantasere lengre. Det siste her bare rocket huet mitt skikkelig.

Nå skal jeg krype ut av tråden før det bare blir sutring. Happy 17 mai

Nei bare hold det for deg selv. Du gjør det bare værre for deg selv å fortelle det og skylder ikke han noe.. Og hvis jeg skal være helt ærlig høres det ut som rette valget å ta abort også hvis ikke hadde du vært tvunget til å ha han i livet og det vil du angre på. Nå har du mulighet til å få en bedre fremtid enn med han. Han høres bare belastende og kjip ut å være glad i og jeg skjønner du har måttet stå i mye dritt sånn er d

Du tåler det sikkert, men du skal ikke finne deg i det. Det er damers svakhet selvom man skal være sterk for å klare å stå i det men omsorgsgenet. Man kan "se hvor det kommer fra" med alt og alle men det unnskylder ikke å behandle alle som dritt. Tenk på alle som har vært gjennom det samme som han som IKKE blir junkies og IKKE behandler dama si som dritt.. Så "hvor det kommer fra" spiller egentlig ikke noe rolle. Finn deg heller en som er snill og som du kan stole på og behandler deg bra.

Er jo ikke hennes ansvar å gi han info om han er steril eller ikke da.. det kan han lett finne ut selv så blir litt vell dumt å si at TS skal informere om det da han har rett til å vite om sin egen kropp.. Ja det har han, men det kan han gjøre selv hvis han faktisk bryr seg om det.

Synes du ikke det er litt hennes ansvar å opplyse ham når hun finner ut noe som er såpass viktig for ham? Jeg synes det er bedritent gjort å holde det skjult, og nå bare vurdere å si det hvis det kan øke hennes sjanser for å få ham til å tenke sånn om henne som hun vil.

Jeg sier jo ikke akkurat at han her virker som en keeper, eller at å få barn ned ham ville vært en god idé. Men jeg synes hun burde sagt dette til ham.

Ikke enig, han kan finne ut om han er steril om han ønsker det på andre måter. Trådstarter har vært i et destruktivt forhold og bør ivareta seg selv og ikke oppsøke mer kontakt med han.

Jeg er ikke kvinne og min biologi er derfor litt annerledes. Men jeg avskyr drama,og det han ikke vet har han ikke vondt av. Så jeg ville som deg stått midt i mellom ja, eller nei. Da om det ikke ville gjøre noe særlig fra eller til med måten han fører livet sitt på.

Du burde vise han denne tråden. Å unnlate å fortelle han dette fordi du håper det kan gjøre det lettere for dere å finne sammen igjen en gang i framtiden er egoistisk av deg.

Fyren høres ut som han har gitt opp livet, så han trenger åpenbart hjelp. Hjelp som bla. innebærer at han trenger å få avkreftet en svært belastende misoppfatning av egenverdi. Dette kan du bidra til, selv om han nok antakeligvis vil reagere med sinna mot deg. Men, som sagt, fyren er skada og trenger timer hos psykolog og av helsevesen; og dette kan du ikke gi han. Dette må han ta tak i selv, og forhåpentligvis kan det at du er ærlig med han om alle hans dårlige sider lede til at han velger for en gangs skyld å ta ansvar for seg selv og oppsøke den hjelpen han trenger. Noe mer kan du ikke håpe på.

At han har nevnt for venner at han kunne se for seg å få barn betyr ikke at det er livsviktig for han og at den antatte steriliteten er roten til alle hans problemer som du fremstiller det. En junkie vil alltid finne nye ting å legge skyld på for å legitimere et eskalert rusmisbruk, så dette var bare en god scapegoat. Hadde ikke det vært tilfelle hadde han sagt det var pga bekymringer om kulen i brystet han aldri egentlig brydde seg nok om til å få sjekket, eller pga dårlig økonomi fordi han brukte spenna sine på rus, eller pga hva som helst annet. Junkier og avhengige er gode på å spille på andres sympati for de veit at den dritten de driver med med løgner og tomme løfter og aggresjon og truing gjør at de henger i en jævla tynn tråd til at noen gidder å være tolmodige og empatiske med dem, sånn sett kan man heller se det som en form for manipulering. Selvom det sikkert ligger en sannhet i at han kunne tenke seg kids så ville han det tydeligvis ikke nok til å ta seg sammen å slutte å ruse seg så da er det helt klart ikke så viktig for han allikevel.

Hu forteller at han er kontrollerende og hadde tvunget henne til å beholde ved å true med aggressiv atferd om hun hadde sagt det da, og at hun forventer at han kommer til å bli rasende om hun forteller om det nå så det du egentlig råder til er å oppsøke en psykisk voldelig mann for å bli utøvd mer psykisk vold mot. Det er fucka og selvfølgelig ikkenoe hu skal gjøre! Det fører ingenting godt med seg ut av å si det! Hu må komme seg over han og vekk fra han, ikke gi han flere grunner til å prøve å krympe og manipulere henne og spille emosjonell blamegame og offergame med henne.

Omvendt. Hun lurer på om å fortelle han kan gjøre at han tar seg sammen så hun kan vente på han og bli sammen igjen i fremtiden. Han hadde rusproblemer før de begynte å date og pule og rusproblemene kommer ikke fra det og hadde det vært så belastende og big deal for han så hadde han gått å sjekka det hos lege og om det faktisk var så viktig å bli far hadde han i det minste slutta å ruse seg.

Det er virkelig ikke hennes oppgave å redde han eller få han til å oppsøke hjelp, det har hun prøvd på i mange år allerede og det kommer ikke til å endre han å fortelle det, men å holde seg unna han og lukke hele kapitellet og boka med han og dems historie er det eneste som hvertfall endrer fremtida hennes til det bedre.

Tror du skal lese postene til trådstarter om igjen. Hun er redd for at han vil hate henne hvis han får vite sannheten. "Tror jeg ødelegger det hvis han vet hva jeg har gjort".

Hva angår mannens framtidige potensial så skinner det klart igjennom at du mener 'once a junkie, always a junkie', men ingen regel uten unntak.. Nok av tidligere junkies her på freak også. Så jo, det kan være håp for fyren og potensielt så kan trådstarter bidra til at han klarer å oppsøke hjelpen han trenger. Det er det verdt å prøve, dersom det stemmer at trådstarter innerst inne bryr seg om han og ønsker at han skal ha det bra. Jeg mener ikke at hun skal ta han tilbake i hus og forsøke å 'fikse' han, bare å være ærlig med fyren og forsøke å gi han en realitet check som han kanskje tar til seg.

Jeg styrer ikke med alt dette her for å finne ut hva som er taktisk lurt for å få han tilbake. Jeg lurer fordi jeg ser at han sliter, og om det kanskje kunne gjort at han fikk noe mål og mening. Jeg har selvfølgelig et ønske om at han vil komme på rett spor. Jeg er utrolig glad i han tross alt, og vi har hatt mange fine stunder.

Med alle disse svarene, så virker det som om uansett hva jeg gjør med dette her, så vil han uansett ikke få verken noe positivt eller negativt ut av det.

Jeg tenker også nå at han kanskje bare har funnet en god grunn til å ruse seg enda mer, etter å ha lest svarene her inne. Fra han begynte å tro på dette her til han satt med nåla, så gikk det veldig kort tid.

Han kunne kanskje gjort mye mer hvis det var det han virkelig hadde ønsket....

Nei det er ikke det jeg mener mann. Men han har ikke akuratt statestikken på sin side...! Grunnen til at jeg sier at det bare er å glemme han og ikke ha forhåpninger om at han skal endre seg er fordi det her har pågått over flere år og hun har stått på som faen for han uten nytte i lang tid. Det er veldig få som går fra nåla til rusfri og det ødelegger hennes liv å vente på han, til og med uavhengig av rusen høres jo ikke typen bra ut å være sammen med og for sitt eget beste for å komme seg videre i livet og over han er å slutte å investere tid og følelser og håp og kontakt med han. Om han hadde villet så hadde han tatt seg sammen for lengst men ikke engang ønsket om dame og kid var sterkere enn ønsket om å ruse seg.

Det fins de som kommer seg ut av det men det tar tid og kan ta fem år eller førti år eller aldri skje. Mange tar seg sammen en periode når de får dame og barn men før eller seinere blir det for kjedelig å være rusfri når man først er bitt av den demonen så fra hennes ståsted er det bortkasta tid og energi.

Forhold som ikke bygger på åpenhet, tillit og kommunikasjon er sjelden lykkelige og varer ikke lenge.