De siste årene har jeg blitt mer og mer bevisst på en utvikling som jeg mener er svært trist og ikke minst destruktiv for samfunnet. Per i dag har vi, i alle fall i teorien, tre offentlige statsmakter i stortinget, regjeringen og domstolene. Man sier også på folkemunne at pressen er den fjerde statsmakt. Vi har i mange år levd med den tabloide pressen som en vaktbikkje, og den har vært nødvendig, ikke bare i Norge, men i verden der den stå sentralt i viktige saker som eksempelvis Watergate-skandalen. Pressens viktighet vil jeg ikke betvile. Men hvilken utvikling kan vi se den siste tiden?

Ytringsfriheten. Står i dag sterkere enn noen gang, uten tvil, og vi har alle fått se dens bakside. På samme måte, ytringsfrihetens viktighet vil jeg ikke betvile. Den er virkelig et godt våpen mot undertrykkelse.

Hva om man tenker seg en skjevfordeling av de fire statsmaktene, at de i teoriene er likestilte, men at en i praksis har mye større innflytelseskraft. Den har mulighet til å indirekte påvirke alt som skjer i innenfor områdene de andre statsmaktene rår over, uten at det på noen måte sitter kompetanse bak spakene. Denne statsmakten er beskyttet av en "all-time-high" ytringsfrihet som det er politisk ukorrekt å legge så mye som et hårstrå på, den er uangripelig.

Det er naturligvis pressen jeg snakker om. Vaktbikkja uten naturlige fiender. På toppen av næringshierarkiet. Mener mye om alt, og er dobbeltmoralsk som bare en schizofren kan være. Uangripelig. PFU sier du? Pff, ikke narr meg til å le.

Er pressen den egentlige statmakt?

Jeg er i den tro at mennesket vanligvis handler godt. Og tabloide-journalister gjør det de må gjøre for å holde avisene sine levedyktige. Men at man må være svært oppmerksomme på hvilke følger som kommer av dette.

Håper på innspill fra noen som kan få meg på bedre tanker, og berolige meg. Jeg er skal innrømme at jeg er negativt innstilt til bransjen, men kun mot de store avisene. Hvis det skulle være freak-tabloidjournalister her så fortell gjerne om din motivasjon for å gjøre andre hverdag litt vanskeligere - hver dag.

Man merker jo med en gang at en sak som får mye omtale i media blir gitt mye mer ressurser til behandling. La det være Sigrid-saken eller, en sak som fikk ekstremt mye oppmerksomhet av en eller annen grunn, eller andre saker. Problemet da blir jo at det blir en vane for folket at de sakene media omtaler mye som viktig, er de som blir allment godkjent som viktige saker. Dette ser man for eksempel når det kommer til datalagringsdirektivet, et direktiv som bryter med selveste rettsprinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Vi blir overvåket til fordel for "sikkerhet". Denne saken fikk ikke nok omtale i media, og når den fikk det ble den vinklet positivt. "Dette er for din sikkerhet og for å hjelpe politiet å løse opp i saker.". Det vi derimot ser i praksis er at lagring av slik innformasjon ikke har ført til høyere oppklaringsprosent i saker i EU, der direktivet har vært aktivt lenge, i det hele tatt.

Det folk ikke forstår er at media selger deg en tjeneste. En tjeneste som eierne er fri til å vinkle som de føler for.

Media har mye makt, det er det ingen tvil om. Jeg er allikevel glad for at det ikke er like ille som mange andre steder.

Ja gjør den nå egentlig det? Er virkelig ytringsfriheten sterkere idag enn feks på 70 tallet? Idag kan du faktisk dømmes for ytringer om disse ytringene går på feks religion eller etnisitet. Er det en utvikling vi egentlig ønsker?

Vi lever i en tid der myndigheter i svært mange land og også i vårt kjære land gjør stadig flere grep for å kunne overvåke landets befolkning. Idag skjer ikke overvåkning som tidligere ved hjelp av tung bruk av mannskapsintensive metoder. Idag kan det gjøres elektronisk i veldig stor grad.

Og vi har hatt flere eksempler på at også norske myndigheter i praksis har gitt ut blankofullmakter der selv sosionomene på NAV etter eget forgodtbefinnende kan overvåke hvem de måtte ønske av landets borgere helt uten rettskjennelse.

Vi får nye lover og regler rundt DLD og selv om dette ennå ikke er brukt i overvåkningsøyemed ennå såvidt allmuen kjenner til så vet vi ikke hva morgendagen bringer.

Poenget mitt er at jo mer myndighetene griper til slike metoder jo mer vil det kunne svekke vår ytringsfrihet.

Det er politisk korrekt å kunne forfølge mennesker strafferettslig for kommentarer, utsagn og ytringer som feks treffer mennesker av en bestemt religion eller etnisitet. Bør det være slik?

Er det ikke nettopp slikt som gjør at uønsket adferd hos enkeltmennesker ikke korrigeres i sosiale settinger? Kort sagt så tror jeg at en slik tilnærming skaper rom for ekstremister i lukkede rom, både på nettet, og i lukkede organisasjoner og andre sosiale settinger. At ekstremister samles i lukkede forum fremfor å ytre sine meninger åpent kan være en konsekvens av å straffeforfølge mennesker for å komme med hatefulle ytringer.

Jeg tror vi må møte slike mennesker med debatt, forklare hvorfor vi er uenige og virkelig forsøke å få slike mennesker til å forstå hvorfor de har destruktive synspunkter.

Ja jeg skulle faktisk også sett at ekstreme meninger kom på trykk i aviser og andre medier slik at vi kan argumentere mot dem. Den fjerde statsmakt er for redd for å bli straffet for å trykke slikt og da er de faktisk ikke lengre den fjerde statsmakt. Da er media kun en gjeng dilettanter på statsstøtte som elegant frasier seg rollen som vaktbikkje.

Ble litt på siden dette her kanskje.
Men som du sier så har media en voldsom kraft når enkeltsaker kjøres opp. Beslutningstakere i det offentlige og våre folkevalgte har veldig lett for å ta populistiske valg basert på media-trykket i enkeltsaker. Igjen blir også dette feil i forhold til medias rolle som vaktbikkje. Hvilke saker som kjøres tungt handler nok i stor grad om "salgbarhet". Hva tror redaktørene gir beste forsider og mest klikk.

Tror forresten dagens medie-norge er moden for en kraftig justering.
Dagens ordning med pressestøtte er ikke spesielt gunstig. Det blir litt som å ha bukken til å passe havresekken.

Tja, kanskje ja og nei. Jeg mener ikke kun at ytringsfriheten er større, men muligheten for mannen i gata eller på landet for å fremme meninger er langt større enn på 70-tallet. Internett har naturligvis noe av skylden, men også mediekommunikasjonen generelt sett, og det frie ord derfor er mer fritt i dag. Bokstavelig talt nettopp fordi det eksempelvis ikke er noen fysisk hindring i å skrive den mest destruktive twitter-meldingen man kan tenke seg. Det har også ført mye godt med seg, kvinneliberasjon etc.

Her er jeg av en annen oppfattning. For det første er det å spre ekstreme meninger svært destruktivt og enda mer egoistisk. Det kan skape negative ringvirkninger av dimensjoner(LES: Mohammadkarikatur). (Greit nok at du kan si hva du vil, men tenk deg om hva det kan bety for andre.) Nå var dette kanskje ikke en ekstrem ytring, men det er likevel slikt at det er så ekstremt som motparten tar det, og det må vi rett og slett tilpasse oss, selv om ingen egentlig er tilfreds med et slikt forlik. Norsk presse er naturligvis redde for å få folket mot seg, og trykker ikke slikt. De kunne gjort det.

Forøvrig ser jeg ukentlig at det frikjennes mennesker som hetser og truer andre personer fordi de er offentlige. Så det er tydeligvis greit.

Kanskje litt OT, men dette er en veldig spennende dokumentar om medias dekning/neddyssing(og manipulering?) av kriger opp igjennom tidene: "Krigen du ikke ser: http://www.nrk.no/nett-tv/prosjekt/2473/ "

Ok. Så ifølge denne definisjonen er det i dag ikke ytringsfrihet. Ditt ord.

Svi for noen? Folk dør i hopetall etter kriger som blusser opp av at selvsentrerte fjols publiserer drit de ikke engang tror på selv, for skape ild stein. Stemningen stiger på verdensbasis og det kan i værstefall være en den siste lille gnisten som utløser kriger mellom forskjellige kulturer og religioner.
Undertrykkende statsmakt? Utdyp.

Ok, ser fort at jeg kan virke naiv ved å forsøke å kvele slike synspunkter, jeg ser bare ikke vitsen i og ta seg bryet med å publisere forstyrrede tanker. Og nei, argumentet ditt med at de da søker andre kanaler holder ikke. Disse er der uansett, og blir neppe brukt mindre når det er offentlig debatt om sakene. Ekstremister er der uansett. Vis meg et bevis på at trollet eksploderer i lyset.

Grunnleggende ja. Men fungerer dette egentlig så bra? Jeg kan alene - hvis jeg vil - egge på meg ekstremister i alle verdens kriker og kroker, med et videokamera eller et ark og en penn.

Sikkert spennede, og ikke for å virke paranoid, men det er paradoksalt nok pressen som skal være vaktbikkje for seg selv. Og for å bruke ord som de elsker å føre i pennen selv: - de er faktisk inhabile

Nei det er du som trekker konklusjonen her ikke jeg.
Jeg sier tidligere i tråden at vi nok har fått mindre ytringsfrihet som svar på at du skriver at vi ALDRI har hatt større ytringsfrihet enn akkurat nå.

Så du mener at for å tekkes en liten gruppe mennesker som står på ytterste fløy så skal vi fortie, benekte og forfølge mennesker som tråkker på andres tær?

Om du sikter til den videoen så har jeg ikke selv sett den og kjenner ikke saken godt nok til at jeg kan kommentere akkurat den noe særlig.

Men på generelt grunnlag vil jeg si at det er viktig at kritiske røster kan få frem sin stemme enten de nå har slike eller sånne synspunkter. Så får vi heller ta avstand og fortsette å forfekte demokratiet fremfor totalitære styresett.

Jeg er glad vi lever i en del av verden der vi fortsatt kan ha egne meninger og tanker og faktisk også kunne uttrykke disse i hvilken form vi selv måtte ønske.

Jeg har feks som de fleste andre venner av forskjellig etnisitet, kulturell og økonomisk bakgrunn. Har vokst opp sammen med mennesker fra mangle land og jeg aksepterer og respekterer deres kultur og religion. Akkurat som de respekterer meg og min barnetro. Jeg er ikke rik og velbeslått men jeg har ikke problemer med å omgåes venner og bekjente som har vokst opp i motsatt ende av samfunnet enn jeg har. Og det er denne felles forståelsen og respekten som er viktig.

Å debattere og kunne være enig eller uenig i sak er viktig, vi er jo alle mennesker likevel. Og det må vi forsøke å videreføre.

Vi kan ikke og må ikke akseptere ekstremister som tyr til voldshandlinger fordi de føler seg tilsidesatt eller for å fremme synspunkter. Vi har alt sett etter 22 juli hvordan ABB frekventerte nettets mørkeste avkroker og levde i alternativ virkelighet og kommuniserte med andre ekstremister. I et lukket miljø helt uten korreks fra mennesker med andre synspunkter. Utfallet av akkurat den saken vil vi jo aldri vite hvordan den kunne blitt men la oss ta lærdom av hvor giftige slike lukkede miljøer kan være.

Vi har feks også noen få ekstreme organisasjoner som kjemper for dyre-velferd som har tydd til voldelige handlinger. At slike mennesker settes verbalt til veggs i diskusjoner og gjennom kritiske artikler og debatter er jo med på å gjøre at slikt ikke eskalerer. Poenget er at når selv mennesker som jobber for noe så trivielt og samfunnsnyttig som dyre-velferd kan bli voldelige for å få frem poeng så kan en jo bare forestille seg hvordan samfunnets utstøtte kan hisse hverandre opp til allverdens galskap i svært lukkede miljøer.