Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  20 4622
Hei folkens. Fikk lyst til å skrive litt om meg selv og hvordan jeg har det. Kanskje noen kjenner seg igjen. Provde GHB første gang for ca 3 år siden. Høres kanskje dumt ut men akkurat da føltes det ut som jeg virkelig slappet av for første gang i mitt liv. Jeg har vel i likhet med mange rusavhengige hatt en heller bedriten oppvekst, noe som har satt sitt preg på meg. Jeg er rastløs og trives ikke i selskap med andre mennesker. Syns generelt sett at folk er slitsomme og jeg føler de stadig forventer ting av en, eller er ute etter noe. Har vanskelig for å stole på folk og føler meg utilpass blant mye folk. Nå høres jeg helt rar ut tenker jeg men det er ikke bare galt. Jeg har en god jobb hvor jeg treffer masse mennesker, jeg trener jevnlig og har en hund som betyr masse for meg. Det er bare det at jeg ikke klarer å slappe av eller opprettholde vennskap.Tenker på alt konstant. Hva folk syns om meg og ikke minst livredd for negativ oppmerksomhet. Eneste gangene jeg fungerer normalt er når jeg har dame. Sinnsykt bekreftelsesbehov og kroppsfiksering hører også med min sykdom. Etter en del dårlige forhold har jeg mistet troen på det også. GHB endret dette for meg. Ble utadvent og glad i livet. Ble sosial og uredd for det offentlige rom\ selskaper og andre sosiale ting som jeg vanligvis gjør alt for å unngå. Kunne prate med fremmede damer hvorsomhelst og fikk tlf nr av damer bare etter en tur på standa. Vanligvis prater jeg ikke med fremmede damer i det hele tatt. Er livredd for at en dame skulle avvise meg, den ydmykelsen tar jeg ikke sjansen på.Lang historie kort: ble avhengig og begynte blande med andre ting. knips, hyppere, cola og pepper. Økonomien gikk til hælvete og hodet mitt også. Deretter la jeg meg inn til behandling, noe som var ett hælvete uten like. Har vært rusfri i 6 mnd nå men tenker faen ikke på annet enn ghb om dagen. Er ensom og lever ett drittkjedelig liv uten rus. Er dette livet så er jeg faen ikke sikker på vitsen. Utvendig ser jeg ut som sikkerheten selv-Innvendig er det masse frykt. Går på antidepressive også. Har gjort det i 3mnd nå men syns ikke livet er noe bedre av den grunn.
Har forstått det slik på andre rusavhengige som har det bra at enten må du finne drømme kjæresten eller jesus. Jesus finner jeg ikke uansett hvor hardt jeg søker og hva slags damer vil ha en som er rusavhengig og må gå på flere møter i uka. Rusfri SUGER!
Noen som kjenner seg igjen? Uansett så er det godt å få skrevet litt om hva som rører seg i hodet mitt. --
Kjenner meg litt igjen i noe av det du skriver, og du vet tydeligvis selv at rusmisbruk i lengden ikke leder til noe godt.
Det eneste jeg kan råde deg til er å få legen til å skrive ut noen alternative eller supplerende medisiner til de du går på for øyeblikket.
Ellers alt det vanlige: Finn en eller flere hobbyer, vær sosialt aktiv, tren (men dette følger kanskje med kroppsfikseringen), få nok søvn, kutt ut koffein osv.
Snakk med psykolog? kanskje en mulighet for at du er manisk depresiv..
Korppsfiksering, ekstremt bekreftelsesbehov, usikkerhet overfor andre, unngår sosiale settinger osv.
Dude, det er som å høre noen snakke om meg selv, eller rettere sagt, om meg selv slik jeg var.

I tiden fra vinteren 2003 frem til sommeren 2006, hadde jeg det litt slik som du beskriver. Jeg gikk på skolen og var derfor tvunget til å møte folk hver dag, men jeg ungikk andre mennesker så mye som mulig. Jeg blokket ut venner og familie, jeg trakk meg inn i meg selv og ble ganske deprimert. Hele tiden følte jeg meg stygg og når jeg var ute blant folk kunne jeg tenke ting som "det er dårlig gjort mot andre at du viser deg ute, du som er så stygg". Jeg trente masse, men dette hjalp ikke på selvtilliten (ikke misforstå meg, jeg tror trening er bra og jeg trener enda, men det er ingen løsnming i seg selv). Jeg kuttet ut alle rusmidler, festing og andre utskeielser.

I løpet av sommeren som var, kom jeg gradvisut av "skallet mitt", og utover denne høsten og vinteren (hvis man kan kalle denn årstiden vinter lenger) har jeg tatt opp kontakten med hele det gamle nettverket mitt av venner. Jeg kan dra ut i helgene, og jeg føler meg mer komfortabrl med meg selv, både på jobb, på fest, alene og med familien.

Jeg har ingen anelse om hva som funker for deg, cesar, men jeg kan si litt om hva jeg tror spillte en rolle i mitt tilfelle.

Jeg tror du gjorde en klok ting når du valgte å bli rusfri. Jeg tror at en god oglang pause fra allt som heter rus, kan være bra for folk som sliter med dårlig selvbilde, og som ikke føler de fungerer sosialt. Jeg sier ikke at du aldri skal ta deg en øl igjen, eller at du aldri mer kan røyke en bønne, ta deg en kork eller en kopp kaffe, men akkurat nå tror jeg du bør ligge langt unna ALT.

Gode venner er key. Antakelig har du noen få virkelig gode venner? Hvis du har det, keep them close! Hvis ikke, skaff noen! Gode venner har hjulpet meg selv, og andre jeg vet om, som har vært i liknende situasjoner.

Bruk tiden på ting du liker. Hobbyer? Har du ingen, så begynn med noe.

Personlig trengte jeg ikke psykolog eller annen behandling, men dt kan godt hende at dette er nødvendig i ditt tilfelle. Ikke nøl med å be om hjelp!

Lykke til!
jeg kjenner meg sinnsykt mye igjen i det du skriver. spessielt denne setningen: "Tenker på alt konstant. Hva folk syns om meg og ikke minst livredd for negativ oppmerksomhet."
jeg har også en hund, vet ikje hva jeg skulle ha gjort uten den.
jeg har omtrent samme historie som deg bare at den ikke innholder så mye ghb.
jeg vet hvilket helvette det er, og ikke minst ensomheten.
enig i det at man må finne jesus eller kjædrømme resten. jeg lever i håpet på at drømmetypen en dag skal komme og redde meg

jeg må si at du er utrolig modig som har klart å bli nykter å holde deg det. jeg håper at du ikke gir opp.
shit!
håper du finner deg drømme dama fort og snart!
min bror hadde noe liknende(vet ikke hvilket/hvilke rusmidler han ble avhengige av) å han kom seg på avrusning flytta til kvinesdal hadde det jævlig i to måneder å møtte mi bestevennine(lit morsomt enkli at han er sammen med ho) men han fant "kvinnen i sitt liv" å har ikke hatt rusproblemer siden! han kanrøyke bønne å ta pepper osv i ny og ne uten problemer så det di sier med drømmekvinnen eller jesus er eneste utvei tviler jeg ikke på en plass!

men har hatt litt rusproblemer selv(er småtteri i forhold til deg da) men da satte jeg meg selv fast i et rusmiljø!
jeg skulle flytte inn i en leilighet for 2 personer å hadde ikke råd til å bo der alene. Den eneste personen jeg kjente var en person som rusa seg(å gjør enda) hver eneste dag på hasj. dette var jeg ikke klar over på da værende tidspunkt. var selfølgeligt klar ovar at han røykte men trodde d var snakk om max 4 ganger i uka. å når jeg da flytta inn med han så trodde jeg selfølgeligt(dum som jeg var) at det var ikke noe problem å holder meg nykter selv om han røykte hver dag(fant jo det ut rett etter at vi flyttet inn)
men problemet var vel helst det at han takler ikke å røyke alene så han hadde ALLTID besøk å i begynnelsen gikk det jo ganske bra. tok meg et trekk i ny og ne men etterhvert så ble det til hver eneste dag å mange trekk til dagen...
var mer stein en jeg var nykter å de fleste vennene mine sa at jeg måtte skjerpe meg men tenkte ikke noe over tenkte bare: dette er jo ikke farlig går bra dette.

etter ddet var godt 2 måneder så hadde mi bestevennine(som jeg nesten hadde mista kontakten med pga rus) fått nok å sa "viss ikke du skjerper deg å blir klein ihvertfall 3 dager i uka så ryker vennskapet vårt! så nå kan du velge" først da gikk det opp for meg hvor dum i hodet jeg var som gjorde dette. så da tok jeg tak i meg selv å røykte ikke mer en 1 gang i uka(er hardt nok det når du må sitte å se på at folk røyker i ditt eget hjem hver eneste dag). men så klarte jeg å gjøre den tabben å fortelle min far at han jeg bodde med røykte hasj. (å min bror har jo vært narkoman) det hadde gått 3 dager så var alle tingene mine tilbake i huset hjemme. å det var ikke snakk om å nærme meg han!
jeg sa jo til min far at jeg aldri hadde prøvd noen form for narkotika(hadde jeg sagt sannheten kunne jeg ikke levd med meg selv pga den store skuffelsen ovenfor min far).

men vet jo ikke hvordan er å bli fysisk avhengig av et rusmiddel men var psykisk avhengig pga han som jeg bodde med(han er depresiv å drukner sorgene sine i å røyke)

så takket være min far å mi bestevennine klarte jeg å komme ut av det å jeg har aldri hatt det så bra i hele mitt liv som det jeg har nå pga mi bestevennine!

så vil anbefale på det sterkeste at du får deg gode venner visst du ikke har det!
folk som er nyktere å som får deg til å tenke på andre ting en ghb...
det er min anbefaling, men så har jeg som sagt ikke vært fysisk avhengig av noen rusmidler)
Pga litt dårlig tid og stress fra foreldre, rakk jeg ikke å lese hele posten.
Men Xyrem er jo endelig godkjent i norge og det inneholder jo Sodiumoxybat(gammahydroksybutyrat), som bare er en annen måte å si ghb på.
Dette er riktignok forbeholdt narkoleptikere, men noen som vet om dette har blitt skrevet ut som antidepressiva/beroligende/sovemiddel eller avrusning..?
Kjenner meg nemlig fryktelig igjen i hele første halvdelen av innlegget, og føler jeg kunne kuttet ut en god del andre legemidler/stoffer som er mye skadeligere om jeg hadde fått det på resept som sovemiddel og ellers beroligende/antidepressiva..
Jeg mener, så lenge man holder seg til riktige doser og ikke blander med downers av noe slag, så er dette det tryggeste og mest allsidige medisinen jeg kan få.
Dem fjerner til en viss grad smerten i beina mine, det fjerner sosialangsten og depresjonen, det temmer tvangstankene og får meg til å sove som en baby, og alt uten hangover eller bivirkninger!
Hvis man klarer å bli fysisk avhengig av ghb (noe som skal veldig mye til) så tar det uansett èn dag å bli kvitt abstinensene, så jeg mener dette er ett stoff som fortjener ett langt større bruksområde og sannsynligvis mer forskning innen de andre, eh, hva skal jeg si, "antibivirkningene", altså mer forskning innen hvert potensiale bruksområde.
Noen som vet om dette allerede lar seg skrive ut til annet enn narkolepsi..?
Juno: Etter det jeg ser blir GHB brukt mot alkohol-problemer. Om dette også forekommer i Norge vet jeg ikke.

http://www.biopsychiatry.com/ghbalc.htm
Det du skriver her er så å si identisk med hvordan jeg HAR hatt det, om vi fjerner rusavhengiheten.
Min lærer ba meg om å teste meg for ADHD å det var der mine problemer satt. ADD/ADHD var grunnen, etter concerta i 4 uker var livet en drøm, helt til bivirkningene kom en etter en, pr. i dag tar jeg ingen form av sentralstimulerende etc. for det, men de 4 ukene med concerta ga meg selvtillitt jeg aldri har hatt, som jeg faktisk en dag i dag sitter igjen med, heldigvis.
Hasjen er det beste jeg kan konsentrere meg på men desverre blir jeg for trøtt til å blande hasj og skole, så skolen går downunder sakte men sikkert.

Kanskje du vil ta et insiativ til å få en utredning på ADHD? det kan være der du finner svaret, å det kan også hjelpe deg, bare ved å vite hvorfor det er sånn.
Må bare nevne at jeg og har ADD med enkelte ADHD symptomer.
Hadde testa Strattera før jeg fikk diagnosen, men syns dette funket dårlig.
Etter diagnosen fikk jeg metylfenidat med en gang (i Ritalin form) og som rotskrot nevnte så hadde jeg det ok i starten helt til bivirkningene mine samlet seg mer og mer opp.
GHB er faktisk det beste middelet mot AD/HD som jeg har testa, selv om jeg faktisk syns moderate doser med benzo`s kan hjelpe og.
Er ikke det at jeg blir så jævla "fokusert" av det, hvertfall ikke benzo`s, men det fjerner alt det tankekjøret slik at jeg ikke automatisk bryr meg om eller tenker på noe annet enn det jeg skal gjøre hele tiden..
Skal ta opp Xyrem til dette ved neste time hos psykiatren (eller åssen jeg skriver det), sier fra hva jeg får til svar da..
Straterra er noe man må ta over en periode for å få det til å fungere, men det viste du kanskje. Selv skal jeg begynne på Straterra 16.jan
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av cesar
Hei folkens. Fikk lyst til å skrive litt om meg selv og hvordan jeg har det. Kanskje noen kjenner seg igjen. Provde GHB første gang for ca 3 år siden. Høres kanskje dumt ut men akkurat da føltes det ut som jeg virkelig slappet av for første gang i mitt liv. Jeg har vel i likhet med mange rusavhengige hatt en heller bedriten oppvekst, noe som har satt sitt preg på meg. Jeg er rastløs og trives ikke i selskap med andre mennesker. Syns generelt sett at folk er slitsomme og jeg føler de stadig forventer ting av en, eller er ute etter noe. Har vanskelig for å stole på folk og føler meg utilpass blant mye folk. Nå høres jeg helt rar ut tenker jeg men det er ikke bare galt. Jeg har en god jobb hvor jeg treffer masse mennesker, jeg trener jevnlig og har en hund som betyr masse for meg. Det er bare det at jeg ikke klarer å slappe av eller opprettholde vennskap.Tenker på alt konstant. Hva folk syns om meg og ikke minst livredd for negativ oppmerksomhet. Eneste gangene jeg fungerer normalt er når jeg har dame. Sinnsykt bekreftelsesbehov og kroppsfiksering hører også med min sykdom. Etter en del dårlige forhold har jeg mistet troen på det også. GHB endret dette for meg. Ble utadvent og glad i livet. Ble sosial og uredd for det offentlige rom\ selskaper og andre sosiale ting som jeg vanligvis gjør alt for å unngå. Kunne prate med fremmede damer hvorsomhelst og fikk tlf nr av damer bare etter en tur på standa. Vanligvis prater jeg ikke med fremmede damer i det hele tatt. Er livredd for at en dame skulle avvise meg, den ydmykelsen tar jeg ikke sjansen på.Lang historie kort: ble avhengig og begynte blande med andre ting. knips, hyppere, cola og pepper. Økonomien gikk til hælvete og hodet mitt også. Deretter la jeg meg inn til behandling, noe som var ett hælvete uten like. Har vært rusfri i 6 mnd nå men tenker faen ikke på annet enn ghb om dagen. Er ensom og lever ett drittkjedelig liv uten rus. Er dette livet så er jeg faen ikke sikker på vitsen. Utvendig ser jeg ut som sikkerheten selv-Innvendig er det masse frykt. Går på antidepressive også. Har gjort det i 3mnd nå men syns ikke livet er noe bedre av den grunn.
Har forstått det slik på andre rusavhengige som har det bra at enten må du finne drømme kjæresten eller jesus. Jesus finner jeg ikke uansett hvor hardt jeg søker og hva slags damer vil ha en som er rusavhengig og må gå på flere møter i uka. Rusfri SUGER!
Noen som kjenner seg igjen? Uansett så er det godt å få skrevet litt om hva som rører seg i hodet mitt. --
Vis hele sitatet...


du beskriver megselv,
har dopa,drekki, og rusa meg i 40 år, ingen har finnut hva som feilt meg , før nå,

kansje jeg kan hjelpe mange med dette,

måtte til utlandt før jeg fikk diagnosen mental disorder, adhd.
har først gått på alt fra sinequan og oppover til remron har prøvd alle,
og alt a lykkepiller apedop etc,allt.

nå da uroen og abstinensene er så jevli , så hjelper jo en rus,
øl, og thc, mm, alslagsens pot og gall.
te de er over da erjo værre ellersom før.
uroen blei verre å verre jeg kunne sitte å gråte aleine.
ja jeg er gift imange år og hatt bra jobber,

okai traff en jevli ok psykriater, Psykologer kkan IKKE HJELPE DEG.ALDR DEM KANKE EN SHITT OM MEDISINERING

så hva fikk jeg da alt suget forsvant,
orker ikke tanken på rev, cola, 20 ritaliner.
utroli, du,

men bomma da jeg fikk to medikamenter,
sku ta begge ,
det ene er rivotril, lignende valium men ett nyere preparat tror jeg, tenkte dem gjemmer jeg te siden,

får også depakine, tok bare det å trudde jeg sku explodere i hue,,

etter tre dar kontakta jeg psykriatren, for orden skyld så har en sykriater 6 år lege studije og tror minst 6 år praksis som dr medisin førn tar de siste åra for og bli psykriatr.

han sa fanden deg,,san rett ut.

du kunnjo daua, rivotrilen er med på og få dette til..



nå er jeg ivertfall ikke urolig,ingen depresjon, ikkno,

så den kombinasjonen, virket endli.....

har ikke hatt sug eller noe siden,

men som jeg sa alle kameratene mine ruser seg,,

det er fanden ikke kamarater i den grad.
men rusbror san

synd man må dra utenlands for og få rask psykriatisk hjelp.

.ps jeg er også jevli ordblind.
Jeg kan ikke på noen måte kjenne meg igjen på dette(Les: utenom nikotin)
Høres trist ut, og nå har du advart meg om å ikke prøve dette stoffet.

Et tips er at du bruker avsnitt når du skriver som gjør leseligheten bedre.
Sist endret av Centurius; 15. januar 2007 kl. 15:19.
Leste mellom det innlegget der 2 ganger, men fortsatt så sitter jeg her som et spørsmålstegn : )
Ser at det er mange som har problemer med å skrive og uttale ordet; Psykiater! Så slik skrives det altså; en psykiater, psykiateren, alle psykiaterne.

Ha en ellers god dag!
Sitat av Vaar
Ser at det er mange som har problemer med å skrive og uttale ordet; Psykiater! Så slik skrives det altså; en psykiater, psykiateren, alle psykiaterne.

Ha en ellers god dag!
Vis hele sitatet...
n

takk, skriver kun med en hand,
den er også dårli.
får håpe att folk kan lesa litt igjennom linjene,
erjo halvt invalid.
att det er skrivefeil,
fanden meg har jo vert vant til og få
mye jevli mye kjeft for mine dårlige
rettskrivning.
men er nå en gammal freak.
og ikke minn meg om de onde dagene på folkeskolen
og oppover ,
men vi har alle våre unike spesialfelt og gode emner.

forume for væra litt tollerange sådan.
for vi gamle utflippa ,
som ser ett virkli håp
om noen få rike siste år.

jeg for vel bruke brain doktor,
for har man skrive å lese vansker,
ser man ikke så lett sine feil.

det jeg har lært,
att uroen etc den er hos de fleste som ruser seg
helt fra fødslen.

kal prøve å skrive riktig, psykriatrien,
er det satsing eller tomme løfter
de folka som blir politikre snakker jo kun om satsing,
så bevilger dem noen noks,

men alikavel dem har sine personlige leger
og jernedoktorer hele bunten,
kansje m få unntak,
muli det er noen fra løvebakken i detta fora as well.

det og satse på psykriatrien,
er en lang process,
hvor mange dør i påvente av en totalt feilslått politikk.

johan galtung skrev i 1966
innen år 2 000 ville over 60 prosent trenge psykriatisk behandling,
han ble landsforvist nærmest.
han skkrev også at vi nordmenn er tidens største havimperialister
fra folkevandringstid, viking epoken,
leiesoldattiden som skipsførere etc for galninger i middelaldren
slavetransporten, hvalfanging , krigseiling.
etc, dette var før den forbanna oljen kom.
han hadde så inderli rett,
min store helt.
norge er blitt ett land der vi alle ruser oss. m få unntak.

en stygg sak under.
leste i en lokal avis att politiet hadde skrevet til kommuna om en sak,
der en veldi dårli person ble innbrakt.
politiet ringte sykehus og privatpraktiserende.
ente opp med att stakkarn ble lagt på glattselle
intil legevakten begynte kl 1700.

ennå det fantes en psykriatisk poliklinikk ,
med hauger a amatør psykologer, noen hjerene leger,
de var da administratorer
som drikker kaffe å prater.
var å banka på der selv, men nei,
må ha henvisning.
holdt på og hente hagla for og skyte meg inn.
jada karen jeg nemte,
ble senere sendt rett på dmann avd på lier.

greit att noen ikke sjønner hva jeg sier,
men abstinenser og sug, uro, angst,depresjon,
er det ikke det vi rusere sliter med,
jeg kaller meg ruser,
for dette er som den tradisjonelle tørrlagte alkoholikren,
altid alkoholiker.

vil også si att jeg selv har sett dem bøffe opp gallen,
formalin, og mye mye mere,

skal du røyke rev dyrken selv ivertfall.

og hold deg unna syra.
ghp, ja fanden den er også bøffa,
jevli jevli, kick bak ob abstinenser.
på heroin, hmmmm.

enten dør du tidli,
eller får du metadon, kansje for seint.

ja detta|svare er et sidesprang fra emnet,
men her erjo ordet fritt
og ære være fora for det.
demokrati erjo og kunne lytte til mindretallet i teorien,

flott forum folks,

å slit med hela,
ha en virkli utfordrene dag.

ps, jeg har fløtta ut a landet midlerdidi,

hjemme er de få flinke fullboka,hjernelega alså
resten mistenker jeg spekulere på børs,
sveitsiske aksjer,
så drar dem ei srtripe sjøl,
skålene snøfreser byrokrater,
eller virkli offer for galskapens
kapitalistiske tanker.
Sist endret av riflefish; 16. januar 2007 kl. 02:40.
Kan nesten speile meg i beskrivelsen din. Hvis man bytter ut rusavhengihet med Insomniac, og visse andre ting, har du meg. Jeg sover svært sjeldent, og er på grensa til å få KRAFTIG sove medisin, sammt veldig veldig kraftig anti-smerte medisin. (Da snakker vi ikke Paralgin Forte, men noen hakk over det). Jeg har hatt en oppvekst som har vært grei nok, men en god del mobbing.. Av ukjennte grunner. Grunnen til at jeg tar muskatt f.eks, er at det fjerner hodepinen min. Ikke lenge, men akkurat lenge nok til at jeg blir så glad at jeg ikke kan begynne å beskrive det .. "vet" hvordan du har det...
Til en viss grad.

OT: Noen som vet om noe man faktisk kan sove på?
Sitat av Lille Nikotin
Kan nesten speile meg i beskrivelsen din. Hvis man bytter ut rusavhengihet med Insomniac, og visse andre ting, har du meg. Jeg sover svært sjeldent, og er på grensa til å få KRAFTIG sove medisin, sammt veldig veldig kraftig anti-smerte medisin. (Da snakker vi ikke Paralgin Forte, men noen hakk over det). Jeg har hatt en oppvekst som har vært grei nok, men en god del mobbing.. Av ukjennte grunner. Grunnen til at jeg tar muskatt f.eks, er at det fjerner hodepinen min. Ikke lenge, men akkurat lenge nok til at jeg blir så glad at jeg ikke kan begynne å beskrive det .. "vet" hvordan du har det...
Til en viss grad.

OT: Noen som vet om noe man faktisk kan sove på?
Vis hele sitatet...

ja,,,
remeron hjalp meg,
tilslutt,
men den medisina må du aldri
forsøke og dosere selv, husk det.

sjøl sov je ikke på 5 år. en periode.
kunne ta 10 hyppere ikkno hjalp,
smertestillene hjelper noen år,
så ar absnensa ivertfal var det slik for meg værre
å værre.

men hjernemedisin, virker individuelt.

må vist slå opp på google veit ikke hva insomanic betyr,
men det skal jeg lese om nu,

ps, detta m mobbing etc er no je også har hatt mya.

men det er nok trur jeg medføte hjernefeil,
mener ikke att du er jerneskadd, for all del.
det er skaper helvete mest helvete for oss fleste.

muli att det er pga innavel som slår ut
i 3 generasjon enalvorlig spøk det siste
men virkli ment.
å gifte seg med kusiner etc var temmli vanli før krigen,

men veit jo ikke,

fanden att folk skal slite så jevli.

Sitat av badtrip
jeg kjenner meg sinnsykt mye igjen i det du skriver. spessielt denne setningen: "Tenker på alt konstant. Hva folk syns om meg og ikke minst livredd for negativ oppmerksomhet."
jeg har også en hund, vet ikje hva jeg skulle ha gjort uten den.
jeg har omtrent samme historie som deg bare at den ikke innholder så mye ghb.
jeg vet hvilket helvette det er, og ikke minst ensomheten.
enig i det at man må finne jesus eller kjædrømme resten. jeg lever i håpet på at drømmetypen en dag skal komme og redde meg

jeg må si at du er utrolig modig som har klart å bli nykter å holde deg det. jeg håper at du ikke gir opp.
Vis hele sitatet...
drar du med deg dine lidelser inni ett forhold, hmmmmm.

reis til en plass der du får ortli psykriatisk hjelp.
om du så må dra til australien, eller canada, usa,
tyskland og svits har kommet langt også holland,

det er også flinke men få men rimlige tilbud i asiatiske land,
men det er dette med nettveket ditt,
vanskli å bryte ut,
du kan ødlegge mye å inngå forhold før du er frisk jeg,

les gibran om kjærlighet.

hadde jeg ikke vert gammal og bortreist.

så er jeg nok ingen drømme type,men, kunne nok ha guidet dei
igjenom junglen,
håper du har noen gode stunder i blandt.

drømmetype ja,, hmm

husk at de gutta som sitter bakerst, uten
aslagsmoteklær, og litt lubbene, kan ha veldi gode hjerter,
de drømmer jo om og finneen ledsager,
som deg,

men les litt i det lille kapitlet om love eller kjerlighet,

i gibran.
du vil bli glad litt tror jeg da,
lett å si, men
bedre å tenne ett lys ennå forbanne mørket.

les så glemmer du og leger litt.

sjønte ikke dette med jesus,

mitt første besøk hos jernelegen,
spørsmål 1 tror du på gud ola spurten,

nei sa jeg.
etter ett årstid spurte jeg
legen hvorfor han stlte det spørsmålet,
svaret var overaskene, mange mange såkalt troende
får det værre, og mange som oss har forsøkt
en trøst der.
jeg tror ikke på gud ,
Så, vi kan konkludere med at folk med problemer ofte søker rus? Tråden innleder med GHB-avhengighet, men som de fleste av oss oppegående mennesker vet, går det helt fint an å ta seg noen korker i ny og ne uten å ende opp med noen form for avhengighet. De som evt. blir avhengige er som regel ganske godt disponerte for avhengighet uansett hva. GHB er jo utmerket å blande med ecstasy, eller ta i sammenheng med en god joint. Skrekkhistoriene man hører om folk som dør av GHB går som regel ut på at en piss full person drikker noe han fikk høre var GHB, og ender belly up. Sentraldempende (alkohol) og GHB sammen? Nei takk!

Jeg kjenner meg igjen, for jeg løste mine problemer med ecstasy og ble ganske 'hekta' i en liten periode. Heldigvis løste det seg etter at jeg bare fikk satt meg ned og tenkt "eh... NEI?". Jeg var heldig, og følte meg ferdig. Slutta tvert.
Sist endret av Nichotin; 16. januar 2007 kl. 06:28.
▼ ... noen uker senere ... ▼
cesar tror de fleste som har vært ute en vinternatt før kjenner seg igjen i noe eller mye av det du skriver. Er veldig fort gjort å løse problemene sine med rus selvom det egentlig bare forstørrer det i lengden er bare en midlertidlig løsning. men som nichotin sier det går fint an ta en kork i ny å ne uten å bli avhengig til gjengjeld så syntes hvertfall jeg at ting blir mer morro når man gjør det med måte
interessant lesning!