Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  28 4119
Ja... Søkte etter lignende emner, men fant ingenting...

Hovedsaken er: Hva slags medikamenter, som kan skaffes fra gata, hjelper på depresjon?
Blir det billigere å gå til legen å få noe på resept?

Jeg har slitt med depresjoner i noen år nå... Begynte vel før sommerferien etter jeg ble ferdig på ungdomskolen (det er ca 3 år siden). Før det var det ikke så ille.
Røyka hasj noen ganger, men ikke ofte. Tror ikke det har noe med saken å gjøre, men det er vel mulig.
Følte ikke jeg fikk noe særlig ut av livet lenger.
Etter ungdomskolen begynte jeg på videregående, selv om jeg egentlig ikke ville det.
Begynte i en elendig klasse, der jeg ble "ertet" en del.
Gikk bare nedover med humøret.
Fikk meg en NY moped som jeg var skikkelig glad i, og den køddet de med hver dag. Var det ikke skiltet det var knekk på, var det kjørt en stein oppi eksospotta, eller setet skjært opp, speilet knust eller noe annet møkk.
Psykisk var det ikke noe bedre.
Siden jeg hadde søvnproblemer, og røyka litt av å til, hadde/har jeg en tendens til å virke sløv og trøtt mesteparten av tiden, og jeg fikk da et kallenavn: Syrehode...

Kom meg bare akkurat gjennom det året der, med utrolig mye fravær.
Begynte andreåret, noe jeg heller egentlig ikke ville, på samme skole.
Der kom jeg i klasse med andre folk, men ikke noe bedre...
Frekke kommentarer ble slengt etter meg hele tiden.
Ikke lett å holde seg nykter da!
De årene var tunge. Kom med bare akkurat igjennom de, og fikk faktisk lærlingeplass der jeg hadde vært utplassert.
Var fordi jeg hadde vært god å jobbe i utplasseringsukene, og de trengte lærling.
Det virket ganske okei i begynnelsen, men etter en stund begynte først og fremst kundemottakeren jeg jobber med å kommentere at jeg spiser mye, røyker mye og har langt hår... De andre begynte selvfølgelig da og.
Han var så snill og ga meg et nytt kallenavn: Ronkahontas.
Dette syntes de andre var skikkelig artig, og kaller meg det de og, hvis de ikke bruker "makken", eller "hiawatha"...
Nå skal det sies at grunnen til at jeg spiser/spiste mye er fordi jeg bestandig har vært "bare skinn og bein" som de sier til meg... Prøvde (kan vel si jeg har gitt opp) å gå litt opp i vekt. Kom meg litt på treningstudio og sånt.
Klarte bare ikke mer av kommentarene fra alle der jeg jobber da, så nå spiser jeg så lite som mulig på jobb...
Hjemme er det nesten ikke mat, så det blir ikke så mye. Tar meg heller en øl eller fem istedet for middag.
Solgte mopeden for å få penger til øl og sprit og flyttet ufrivillig et godt stykke fra vennene mine. Hjalp ikke stort...

Hadde før bare drukket i helgene, og da bare på lørdagene, men etter jeg begynte som lærling der har jeg drukket mesteparten av uka og uten unntak hele helga, inkludert søndag.
Har nå vært full i 5 dager. Dro ikke på jobb på sist fredag, fordi jeg fortsatt var dritings og hadde drukket til klokken 5 på morgenen.

Tok meg en pille søskenbarnet mitt hadde glemt igjen her sist hun var på besøk.
Hun har epilepsi, og det kan vel være noe saker i det jeg kan føle meg bra av. Kanskje.
Dama mi dumpa meg på fredagskvelden. Sa hun ikke ville treffe meg mer, og ga telefonen til en kis som heter Jonas. Er vel nytypen.
Det gjorde ikke saken noe bedre!
Har veldig lyst å røyke igjen, eller ta noe sterkere.
Har klart å holde opp med røykinga nå i noen måneder faktisk, delvis øl/sprit og takke for det.

Blir det dumt å røyke igjen? Er på randen av selvmord allerede, er kansjke ikke så lurt å røyke da hvis depresjonene blir verre av det?
Noe annet som ikke er så vanskelig å få tak i på gata som kan hjelpe?
Føler det blir veldig vanskelig å snakke med en lege/psykiater om dette. Har ikke fortalt noen om det enda... Ikke som jeg husker vertfall... Blir vel og dyrt som F på resept...
Tenkte på noe jeg kan kombinere med alkohol da... Tror ikke jeg klarer å slutte å drikke :S
Noen som vet at disse "lykkepillene" faktisk hjelper?
Fattern går på Amfetamin, og han virker lykkelig de få gangene jeg har sett han, hvis han ikke har hatt det travelt med å slå meg eller søskene mine...
Tror jeg lar amfetamin være da, etter å ha lest DonVito's tråd om emnet...


PS. Beklager hvis det ble litt rotete... Ble så mye på en gang...
Sist endret av TinMan; 20. desember 2006 kl. 00:50.
Altså, hvis du trenger hjelp til å komme deg igjennom dette så burde vel ikke pris være avhengig av om du tar initiativet til å gå til psykiatri? Etter å ha lest dette synes jeg du skal dra til psykiater, men dette er vel ikke det du spør etter.

Nå er jeg ingen ekspert på emnet, men etter det jeg har oppfattet så betaler du jo kun en egenandel for det du eventuelt må ha av medikamenter. Ta i det minste kontakt med en og få bekreftet hva det egentlig handler om.
Du bør oppsøke en god psykolog, og uansett hvor du bor bør du komme deg til Oslo. Det er et mye større freakermiljø her, og du kan skaffe deg noen venner som kan hjelpe deg også. Aunsett hvor du bor/bodde da du vokste opp, er ikke det noe blivende sted. Og han faren din fortjener en solid drakt pryl, han virker passe sjuk. Men rus er ikke løsningen. Se hvordan det funker å forholde seg nykter en stund, og edru og. Ting blir bedre bare av det, i alle fall i lengden.

Uansett hva du gjør, vil jeg ønske deg lykke til ^^
Høres virkelig ut som du trenger å snakke med en psykolog / psykiater, selvmedisinering er nok det siste du burde begynne med. Bestill en time og fortell det du har fortalt her og ta det videre derfra. Lykke til!
Robe and wizard hat
bakkus's Avatar
Ta dette som et velmenende råd fra en som har slitt med depresjoner hele livet, har prøvd et ukjent antall legemidler, og som kjenner folk som selvmedisinerer:

Selvmedisinering is baaad, mmkay?
Ser med en gang at du ikke har hatt det lett gjennom årene. Som tidligere nevt er selvmedisinering, rus og rusmidler ikke så lurt. Har noen venner/venniner som har det på lik linje som deg, nesten iallefall.
Du sier du er "på randen av selvmord allerede", og da tror jeg ikke du burde kombinere noe med alkohol. Prøv heller å gjøre slik som Gest sier. Vær nykter og edru en stund.
Bestill time, eller iallefall kontakt en psykolog. Hadde ikke vært dumt viss du flyttet en plass der folk godtok deg litt mer. Oslo, som tideligere nevnt, er en av plassene som har miljø der du kanskje hadde passet bra inn i.

Selv om det er vanskelig, så må du prøve å tenke positivt. Ignorer de *idiot* kollegene dine, og heller gå å gled deg til du kommer hjem. Kjøp en pizza (eller noe annen mat) og se en film når du kommer hjem fra arbeid. Da har du noe å glede deg til.

"Tenk positive tanker, tenk positive ord. Gjør positive handlinger, og det positive gror"

Jeg håper virkelig du får orden på livet ditt. Lykke til!
De fleste rusmiddler bør vel egentlig bare tas om man føler seg lykkelig og i god form fra før.
Når man lider av depresjon er det for lite sterotonin i hjernen. Lykkepillen sørger for å få sterotonin-nivået i balanse igjen. En psykolog kan forklare dette nærmere.

Husk at menneske-psyken fungerer sånn at det er enkelt å være negativ mot- og trakasere noen som man ser er sur/neffor/negativ fra før, mens det er enkelt å være positiv til- og like folk som ikke tar ting så tungt og ser positiv ut. Dette er teit men sant, så bruk det!

Jeg tror du klarer å få ordnet opp i allt dette om du har den rette holdningen.
Se for deg om noen måneder, så ser du tilbake på den første posten din i denne threaden så skal du se at situasjonen har forbedret seg!
Sist endret av TheInternet; 20. desember 2006 kl. 02:28.
original reprint
xaff's Avatar
Selvmedisinering er, som de andre nevner, ikke godt for noe. Har du et problem, så hjelper ikke rus noe med det. Jeg snakker her ut ifra mine egne erfaringer, og kan dele med deg hva jeg selv har erfart.

Hvis du tror at å benytte medisiner eller rus kan være løsningen til dine problemer, må jeg nok dessverre si at du tar smertelig feil. Medisiner brukes sammen med terapi og arbeid med din egen psyke for å hjelpe deg å legge om livet ditt til noe du liker, eller i alle fall kan leve med. Å bedrive selvmedisinering, om det måtte være medisiner eller rus, gjør ikke noe for å løse problemene dine. Problemene er der fortsatt når rusen svinner. Det eneste rus kan gjøre er å, på en måte, skyve vekk problemene dine. Det kan gi deg et pusterom, men hvis du gjør det til en vane å ruse deg for å unslippe problemene dine, så gjør du egentlig ikke annet enn å fortrenge dem.

Hvis du har problemer i livet ditt, er det når alt kommer til alt DU som må "gå hele veien" gjennom dritten og finne ut hva du kan gjøre for å få det bedre med degselv. Terapi og psykologer kan hjelpe deg på veien, og anbefales STERKT hvis du ikke vet hvor du skal begynne eller tror at du ikke kan klare det selv. Alt som kreves for at de skal kunne hjelpe deg, er at du er åpen, ærlig og dedikert til dem og formålet - som er å få det bedre med deg selv.

Jeg kan ikke si konkret til deg hva du kan gjøre for å få det bedre med deg selv. Det er gjerne forskjellig for hver enkelt person. Men jeg kan gi deg et par råd:

1. Slutt med rus. Hvorfor? Fordi det kan gi deg et forvrengt perspektiv på problemene dine, gjøre det vanskelig for deg å vite akkurat hva som er galt, og i tillegg gi deg illusjonen av at problemene dine ikke har noen annen løsning enn mer rus.

2. Snakk med noen. Dette kan være en telefon til en venn, eller fastlegen din, eller kanskje helseklinikken for ungdom der du bor. Hvorfor? Å lette trykket kan hjelpe veldig mye bare i segselv, og hvis du snakker med profesjonelle - og er klar til å ta hva de sier seriøst - kan de gi deg nye ideer og tanker om situasjonen din og hva du kan gjøre for å forbedre den.

3. Legg om livsstilen din. Prøv å holde et godt kosthold. Hvorfor? Kroppen din arbeider bedre hvis du gir den det den trenger, og dette kan hjelpe mye på humøret og depresjonene. Å bare ha litt ekstra energi hjelper mye for å komme deg gjennom hverdagene.

Husk, når alt kommer til alt er det ditt liv, din kropp og din helse. Dette betyr at du har kontrollen, og valget til å benytte deg av de tilbudene som finnes rundt deg. Og heldigvis bor du i et land hvor det absolutt ikke er umulig å få hjelp hvis du trenger det.

Lykke til videre på livets vei, håper alt dette surret jeg har kommet med kan ha bidratt i en eller annen form. (-:
TinMan: Først bør du fjerne identifiserende kallenavn og evt. annen info fra åpningsposten. Du gir kanskje F nå, men det kan komme tilbake og bite deg så hardt i rompa at du skulle ønske du ikke hadde hørt om internett.

Videre vil jeg si meg enig med alle de som skriver ting som (selv om jeg kan være uenig i andre ting de skriver):
Sitat av bakkus
Ta dette som et velmenende råd fra en som har slitt med depresjoner hele livet, har prøvd et ukjent antall legemidler, og som kjenner folk som selvmedisinerer:

Selvmedisinering is baaad, mmkay?
Vis hele sitatet...
For å komme seg ut av vanskelige situasjoner som depresjoner osv. kreves det først og fremst mye av deg selv. Dette er selvfølgelig et stort problem, ettersom depresjoner virker passiviserende.

Kom deg til lege, forklar situasjonen. Be om antidepressiva dersom du føler det trengs. I tillegg bør du spørre om å få en psykologhenvisning. Denne er nødvendig for å få time hos en psykolog. Legen eller gule sider kan nok hjelpe med å finne en i nærområdet.
Husk å spørre hos psykologen om dette blir dekket av egenandelsordningen. Ordningen sier at du kun skal betale rundt 1700,- pr. år (øker hvert år, var 1650,- i 2006) selv, før du får frikort, men ikke alle psykologer er med i den ordningen).

PS: Antidepressiva er ikke magisk. Med de vanligste typene (SSRIer) vil du nok etter hvert merke at du får et mer stabilt "høyere" humør og at de virkelige lave bølgedalene blir borte. Det samme gjelder gjerne de høyeste toppene.
Det første du gjør er å gå til legen å legge ut om problemene dine der. Leger er som oftest ganske greie faktisk. Ta deg god til og snakk med han. Han gir det sikkert noe antidepressiva som du skal begynne på i tillegg til at du skal inn til regelmessig samtale med legen. Du betaler kun en egenandel og det er faktisk ikke så dyrt. Mener legen at du trenger hjelp av en psykolog henviser han deg til en.
Ok gidder rett å slett ikke lese det folk har skrevet men her er mine råd: Klipp deg, slutt å drikk alene wtf?
Her er noen mål: Bli litt tøffere vist det plager deg at noen mobber deg så slå di eller mobb tilbake. Ikke ta dritt fra folk. Livet går opp og ned det hjelper ikke bare å sitte å sutre vist du vil gjøre noe med det så må du faktiskt gjøre det! Husker og jeg ble mobba pga håret mitt. Mitt kallenavn var narkiz
Corrupt, alkohol virker ikke likt på alle, og noen foretrekker å drikke alkohol alene, samma om de er avhengig eller ikke..

Og ikke alle har selvtillit og er selvsikker nok til å ta igjen om de blir mobbet. Det er MYE lettere sagt enn gjort. Du kan ha så lyst til å slenge så mange kommentarer som bare faen, men når det kommer til øyeblikket kan det være helt umulig å få det ut.
Hei
Har lest det du har skrevet. Jeg er psykolog og det var min sønn som ville vise meg det du har skrevet. Jeg arbeider med ungdommer som har det vanskelig. Det høres ut som det er mange ting som er vanskelig for deg. Det å ruse seg er ofte et stort problem i seg selv, men jeg tror kanskje at vanskene for deg handler om mer enn det. Du skriver om mobbing, problematiske forhold hjemme osv. Jeg ville tatt kontakt med fastlegen, hvis du har tillit til ham/henne, eller - hvis du fortsatt har kontakt med vgs/oppfølgingstjenesten. Eventuell hjelp vil ikke koste deg noe (fastlegen tar egenandel), PPT/oppfølgingstjenensten er gratis. Håper du får hjelp, løsningen ligger ihvertfall ikke i mer rusbruk. Lykke til
Gå til lege,få noe på resept på det du har behov for,ikke noe poeng i gå på gata og kjøpe.
gå te legen og få Zyprexa på resept.. eg fekk det sist torsdag, pga depresjon og traumatisk stress.. funke fett!
Sitat av handy.
gå te legen og få Zyprexa på resept.. eg fekk det sist torsdag, pga depresjon og traumatisk stress.. funke fett!
Vis hele sitatet...
Zyprexa mot depresjon? Det har jeg aldri hørt om, Zyprexa er jo en antipsykotisk medisin og skal ikke ha noen effekt på depresjon. Men det er mulig at det hjelper for noen andre problemer for deg, og at når de problemene blir borte blir depresjonen borte.
skal INGENTING til for å få anti depressiva. De gir det ut som drops hvis du bare sier du føler deg deppa. De hiver dem etter deg omtrent...
aldri hørt om anti depp. "på gata"
Sist endret av halla; 20. desember 2006 kl. 21:42.
Sitat av novastar
Hei
Har lest det du har skrevet. Jeg er psykolog og det var min sønn som ville vise meg det du har skrevet. Jeg arbeider med ungdommer som har det vanskelig. Det høres ut som det er mange ting som er vanskelig for deg. Det å ruse seg er ofte et stort problem i seg selv, men jeg tror kanskje at vanskene for deg handler om mer enn det. Du skriver om mobbing, problematiske forhold hjemme osv. Jeg ville tatt kontakt med fastlegen, hvis du har tillit til ham/henne, eller - hvis du fortsatt har kontakt med vgs/oppfølgingstjenesten. Eventuell hjelp vil ikke koste deg noe (fastlegen tar egenandel), PPT/oppfølgingstjenensten er gratis. Håper du får hjelp, løsningen ligger ihvertfall ikke i mer rusbruk. Lykke til
Vis hele sitatet...
Meget bra av deg, Novastar, at du viste denne posten til faren din ettersom han har faglig kompetanse! Meget ansvarsbevisst

Som fler sikkert har sagt så er det viktig og ta tak i problemet selv.
Håper trådstarter kommer seg ut av dritten, og følger ovennevnte råd! Lykke til!
TinMan's Avatar
Trådstarter
82 1
Takker for alle svar.
Det var godt å få dette ut på en måte...
Liker liksom ikke å snakke om det til personer irl :S
Skal vurdere å gå til psykolog/lege
Kunne vært best sånn som dere forklarer det...
Får håpe jeg får litt hjelp der da!
Takk igjen!

Sitat av bread
TinMan: Først bør du fjerne identifiserende kallenavn og evt. annen info fra åpningsposten. Du gir kanskje F nå, men det kan komme tilbake og bite deg så hardt i rompa at du skulle ønske du ikke hadde hørt om internett..
Vis hele sitatet...
Uhm... Ja egentlig... Men det ser ikke ut til at det går å redigere tråden mer :S
Sist endret av TinMan; 21. desember 2006 kl. 21:17.
Sitat av TinMan
Uhm... Ja egentlig... Men det ser ikke ut til at det går å redigere tråden mer :S
Vis hele sitatet...
Du kan rapportere din egen post eller sende pm til en mod.
A Real Human Bean
Mullah's Avatar
Donor
Send PM til meg eller de andre modene om hva du vil skal forandres så ordner vi det.
Takk for det, jon.blund. Tenkte det var lurt i og med at han har ganske peiling. Vil bare si ut i fra egene meninger at psykolog/lege er ikke til å undervurdere. Det er utrolig mange som undervurderer psykologer og leger. De tror bare det er tull og at de ikke gjør jobben sin. Så klart det finns dårlig psykologer og leger, men for det meste så vil jeg tro at de fleste kan jobben sin. Faren min er veldig dyktig. Han har jobbet med det lenge og er ikke sånn type som lever etter boka og teorier. Når han sier at du burde kontakte lege/psykolog ville jeg stolt på han. Hvertfall prøve det, så får du heller droppe det og prøve å snakke med noen andre hvis du ikke er fornøyd. Det å gå til lege betyr ikke at du er mentalt syk eller no. Det er mange som går til psykolog for å snakke hvis de mistrives med noe. Ingenting galt. Er liksom ikke sånn "Kom deg til psykolog, du er gal" hvis du skjønner. Mange som tror det...

Lykke til TinMan!
Sist endret av novastar; 21. desember 2006 kl. 23:24.
Hei Tin Man!


Har lest det du har skrevet, og det alle andre har fulgt opp med. Her er det mange gode krefter!!! Et unisont kor anbefaler psykolog bl.a, og det vil jeg også tilrå. De kan sine saker. Jeg tror du vil bli positivt overrasket.
Synes det du gjør, ved å dele dine vonde og vanskelige opplevelser med andre her inne, er veldig aktverdig. Det vitner om styrke og selvrespekt.
Når det gjelder selvmedisinering så får jeg bare lyst til å si :NO NO NO!!! Det har aldri hjulpet noen, og det vil heller ikke hjelpe deg. Og det virket heldigvis som du bare var på tankestadiet der enda. Jeg tror det vil gå bra Tin Man.
Man er sin egen lykkes- smed, og du er allerede godt i gang med å fyre opp i smia! Stå på, og gjør det som er godt for deg! Da vil alle gode krefter komme deg til unnsetning.

Ønsker deg en riktig God Jul!

Hilsen Freakyman!
hei Tinman,

har også lest det du har skrevet. er veldig bra at du har tatt opp dette her.. eller for å si det på en annen måte.. at du har begynt å snakke oom problema dine.. har sjæl mye problemer.. og mye av de er nok knytta til mye hasjrøyking tidligere.. prøver som best jeg kan å kjempe meg ut av det... har begynt å gå til psykolog, nå.. og det er utrolig deilig og ha noen å gå til en gang i uka, for å prate om vanskelighetene...

selvmedisinering er det siste du burde begynne med... da er det myyyyye bedre og kontakte fagfolk, og få noe av de.. mye tryggere!!! pluss myyye billigere for deg!!

over til "mobbinga" , så høres det helt jævlig ut, og skjønner at du vil ruse deg bort fra alt faanskapet... MEN:

hadde jeg vært deg, hadde jeg begynt på en form for kampsport.. som f.eks.

taiboksing, kungfu e.l. har selv drevet med boksing og krav maga..

krav maga er foresten kjempebra!!

da får du noe å drive med, som du helt sikkert vil få stor interesse for, det vil mye mulig hjelpe deg i å holde deg borte fra drikkinga, pluss at du vil få sinnsykt bra trening, noe meningsfylt å drive med, pluss at du fortere en du tror, vil få en ny selvtillit når det kommer til å tørre å bruke vold..

og det er akkuratt det jeg syntest du burde gjøre med de som mobber deg!!!

for jeg lover deg, ingen av de som mobber deg vil komme til å fortsette med det, hvis de risikerer å få seg en skikkelig på trynet, e.l.

lykke til her i livet .... ikke gi opp!!!


det er bare du selv som fikse opp i problema dine, men du kan få hjelp fra psykolog, o.l og kampsport selvfølgelig

get'em man!!!
Er enig med dacapo om og begynne på en kampsport, går selv på karate og er sjeleglad jeg har den treninga jeg har. Er selv av typen som også blir slengt kommentarer til på skolen til tider, men det hjelper å vite at selv om den drittsekken som står å prater dritt om deg er brei i kjeften så kan du ta han ned. Hjelper i det minste meg og overse de taperne, pluss at du kan komme deg inn i et positivt trenings miljø, så det skader ikke og prøve.

lykke til Tin Man
TinMan's Avatar
Trådstarter
82 1
Det er skikkelig koselig å lese alle innlegge dere kommer med her. Takk for alle svar!
Spesielt FreakyMan og Novastar =)
Tror denne tråden er det lureste jeg har gjort på lenge, og dere har virkelig fått meg til å innse at det kanskje ikke er så ille å snakke til noen om dette!
Får prøve å pusse maska mi ekstra blank, å sette den godt på i jula, så får jeg tatt den litt av hos en psykolog eller noe over nyttår...
Er enig i at psykologer og leger er sterkt undervurderte. Det ser ut til at folks negative erfaringer er det eneste som kommer frem i lyset. Selv har jeg gått / går jevnlig til begge deler og har nylig fått resept på antidepressiva som hjelper meg utrolig bra i hverdagen. Mine koster 86 kr på resept for en måneds forbruk, noe som burde være økonomisk overkommelig. Lykke til.
TinMan's Avatar
Trådstarter
82 1
Det hørtes faktisk veldig bra ut Noctie!
Jeg er nødt å komme i kontakt med en psykolog eller noe snart da...
Det var faktisk denne dagen jeg hadde tenkt å ta livet av meg, for et år siden... Jeg tenkte jeg skulle holde meg i livet til bare denne dagen, ta farvel med familien for så å hoppe fra brua...
Tror jeg skal klare meg da. Vanskelig å holde maska med klumpen i halsen og tankene i hodet... Tenker på de folkene som kom i veien de gangene jeg har mistet grepet... De fortjente det vel da.
Jeg skal ta meg en røyk å gå å møte litt familie og åpne pakker nå da.
Håper jeg får tankene over på noe annet!
Og igjen, tusen takk for alle positive svar! Det er godt å høre intelligente saker og konstruktive råd, og ikke bare "Er du sur? Er du lei deg?" som bare er retoriske spørsmål...
Nei dette skal gå bra... Tok meg noen shotter og greier, går sikkert bedre etterhvert...


God jul til alle sammen!!
▼ ... mange måneder senere ... ▼
TinMan's Avatar
Trådstarter
82 1
En pitteliten oppdatering, mest for min egen skyld, i og med at jeg _må_ bry meg mer om meg selv enn å tanke på andre.
Idag har jeg tatt 90mg Remerom, 30 mg Stesolid og 25mg triaglabin, og pempa pils og vin.
Det gir en viss selvinnsikt, og får fram mitt virkelige selv, slik at jeg kan konfrontere meg selv, og finne ut hva som virkelig er i veien.
Synes hele greia med selvmord og synes synd på selv selv er så forbanna latterlig egentlig, men jeg liker å tro at jeg er på bedringens vei.
Bare legen min kan skjønne hvor alvorlig situasjonen virkelig er, så må han da virkelig hjelpe meg med sterke medikamenter og psykoligisk hjelp.
Så var det sagt.
Anonymt forum, tro og synes hva dere vil. Nå har jeg fått et lite utløp som jeg trengte.