Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  24 5319
Jeg var desverre så uheldig og finne en av mine beste venner død etter en ulykke, Har noen helt sinnsyke flashback's fra de minuttene før blålys etatene kom og tok kontrollen

Noen som har noen gode tips for og bli kvitt disse flashback'sa?
Er ikke noe hemmelig triks her kompis.. Søk proff hjelp i form av lege og
pyskolog
Er det veldig nylig eller langt tilbake? Blir litt forskjell på det føler jeg, har noe erfaring med å bearbeide fæle ting men det er annerledes om det er to dager eller fire år siden...
Så vidt jeg forstår så skjedde dette nettopp. Det er ganske vanlig med sånne reaksjoner i starten, men hvis det vedvarer så kan det hende du har fått ptsd og da bør du til psykolog.

Å unngå å få flashbacks handler om å unngå triggere. Men da må du selvsagt vite hva triggeren er, og det kan være flere ting.

Generelle triks for å komme ut av flashbacks mens de pågår: Se på ting rundt deg, og gi deg selv "oppgaver". F eks finn 5 røde ting, 5 ting du kan lage lyd med, 5 myke ting etc. Eller mønster, f eks antall som går opp i 2, 3, 5. Funker best om du er oppe og går, hvis du er i stand til det, og helst ute. Gjerne barfot. Finnes sikkert tusen andre triks her, det handler om å "grounde" deg til her og nå, utenfor hodet ditt. Det funker ofte å snakke med noen som kan få deg ut av hodet ditt. Kan være lurt å ha en avtale med noen du kan ringe hvis det skjer.

Kan jo legge til at for å unngå å faktisk ptsd, så er det lurt å gjøre deg nytte av ditt sosiale støtteapparat, hvis du er så heldig å ha et. At du er åpen og snakker mye om hva du opplevde og hva du følte kan gjøre at du får integrert minnet på en sunn måte. Sånn at det i fremtiden blir nettopp et minne og ikke stadige gjenopplevinger i form av flashbacks.
Sist endret av *pi; 26. desember 2019 kl. 23:34. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg mista 2 besteforeldre, 2 nære venner og 2 kolleger i løpet av 2013-2016. Den minst brutale dødsårsaken blant disse var kreft... det eneste gode rådet jeg har å gi er å ikke forsøke å feste vekk bildene i hodet ditt, det funker aldri i lengden. Prøv heller å lære deg å leve med sorgene fremfor å fortrenge dem, gråt om du føler for det, og ikke vær redd for å oppsøke hjelp. Det hjelper å snakke med folk, uansett om det er familie, venner eller profesjonelle. Det aller verste du kan finne på er å prøve å takle dette helt alene.
Sitat av SkurtNilsen Vis innlegg
det eneste gode rådet jeg har å gi er å ikke forsøke å feste vekk bildene i hodet ditt, det funker aldri i lengden. Prøv heller å lære deg å leve med sorgene fremfor å fortrenge dem,
Vis hele sitatet...
Enig med dette når det gjelder minner. Det kan være bra å tenke helt gjennom det man husker mange ganger. Samme med følelser, de blir verre om du stenger dem av. Men flashbacks er ikke som vanlige minner, da er liksom hjernen din hijacket og det trenger du metoder for å håndtere. Det er ikke noe konstruktivt med dem.
Sitat av *pi Vis innlegg
Enig med dette når det gjelder minner. Det kan være bra å tenke helt gjennom det man husker mange ganger. Samme med følelser, de blir verre om du stenger dem av. Men flashbacks er ikke som vanlige minner, da er liksom hjernen din hijacket og det trenger du metoder for å håndtere. Det er ikke noe konstruktivt med dem.
Vis hele sitatet...
Ahshit jeg skjønner... tror jeg Har aldri opplevd et ordentlig flashback selv så jeg sliter med å forstå akkurat hvordan det oppleves. I min verden så har jeg alltid sett for meg flashbacks som noe så simpelt som veldig intense og ubehagelige minner man ikke klarer å fortrenge. Om jeg forstår deg rett så oppleves flashbacks altså mer som en jævlig ubehagelig reise gjennom tid og rom hvor man blir fanget i det ubehagelige øyeblikket som om det skjer akkurat der og da?
Dine flashbacks synes jeg nesten virker som en begynnende PTSD. Mitt tips er å gå rett til fastlegen, og prøve å få rekvisisjon til psykologbehandling. Da er kanskje EMDR-behandlig veien å gå? Men pass opp, det er vist ikke alle, som kan å bruke den skikkelig.
Dette blir vist i episoden nr. 4 av serien Sinnssykt på NRK, der en med PTSD får behandling.

Jeg antar det er unødvendig å nevne, men jeg gjør det allikevel. Dop og selvmedisinering hjelper selvsagt ikke, men du kan kanskje heller gjøre det verre.
Skurtnilsen, vil si det føles mer som og være rett tilbake i hele faenskapet

Jeg har hatt noen kunder opp igjennom årene med ptsd, så har litt erfaring med det og det kan virke litt som det er starten på det ja. Her er det bare å søke om hjelp ja, livet har blitt alt for bra de siste årene til og få noe sånt nå

Eneste selvmedisinering er ett par pils og Indica jointer, prøvde en sativa joint og det var ett helvette i 3timer etterpå.
Sitat av sjuken Vis innlegg
Er det veldig nylig eller langt tilbake? Blir litt forskjell på det føler jeg, har noe erfaring med å bearbeide fæle ting men det er annerledes om det er to dager eller fire år siden...
Vis hele sitatet...
Usikker på om det stemmer. Noen av problemet med PTSD er vel nettopp det at selv om det går tid, også lang tid si flere år eller t.o.m flere tiår så kan flashbackene være like sterke. De kan forstyrre nattesøvn, kan forekomme så hyppig og kraftig at folk blir ute av stand til å være en del av arbeidslivet eller kan føre til så kraftige reaksjoner at folk ikke fikser hverdagslivet.

Det kan følge diverse lidelser med flashback, angst, depresjon, selvskading, spiseforstyrrelser, etc.

Idag er det vanlig at det det kommer et kriseteam inn raskt etter feks større ulykker slik at de berørte skal få bearbeidet det som har skjedd. Men likevel er det noen som må gjennom en lengre prosess for å bli kvitt flashback.

Tror rett og slett at om noen opplever flashback og de ikke gir seg relativt kjapt er den beste løsningen å be om hjelp. Ubehandlet PTSD kan gjøre at folk isolerer seg, distanserer seg fra samfunnet og får nedsatt livskvalitet. Verdt å ta slikt på alvor, og det er ingen skam i å be om hjelp. Det er ikke alt en trenger å fikse helt selv, og noen ting bør en ikke engang forsøke å fikse selv men overlate til fagfolk.

Sitat av *pi Vis innlegg

Å unngå å få flashbacks handler om å unngå triggere. Men da må du selvsagt vite hva triggeren er, og det kan være flere ting.

Generelle triks for å komme ut av flashbacks mens de pågår: Se på ting rundt deg, og gi deg selv "oppgaver". F eks finn 5 røde ting, 5 ting du kan lage lyd med, 5 myke ting etc. Eller mønster, f eks antall som går opp i 2, 3, 5. Funker best om du er oppe og går, hvis du er i stand til det, og helst ute. Gjerne barfot. Finnes sikkert tusen andre triks her, det handler om å "grounde" deg til her og nå, utenfor hodet ditt. Det funker ofte å snakke med noen som kan få deg ut av hodet ditt. Kan være lurt å ha en avtale med noen du kan ringe hvis det skjer.

Kan jo legge til at for å unngå å faktisk ptsd, så er det lurt å gjøre deg nytte av ditt sosiale støtteapparat, hvis du er så heldig å ha et. At du er åpen og snakker mye om hva du opplevde og hva du følte kan gjøre at du får integrert minnet på en sunn måte. Sånn at det i fremtiden blir nettopp et minne og ikke stadige gjenopplevinger i form av flashbacks.
Vis hele sitatet...
Å unngå triggere er vår ryggmargsrefleks. Det er nyttige verktøy når det står på med flashback. Og det kan bidra til å stabilisere.

Men i det lange løp kan det bli en hel skog av unngåelseadferd der fokuset på å unngå triggere tar litt overhånd og snevrer inn hva en får til, og begrenser vår livsutfoldelse. Det virker som det som det er stort fokus på nå om dagen i behandling av ptsd er forskjellige former for eksponeringsterapi for å jobbe seg gjennom traumene og få lagt de bak seg. Av det jeg har hørt fra et par som har slitt med ptsd er eksponeringsterapi det som gjorde at de fikk et bedre liv der de selv kunne sette opp agendaen heller enn å være styrt av dagsform, unngåelse-adferd, angst og dissosiering. Tror fagfolk bør kontaktes fremfor å forsøke å løse slikt helt selv, for det kan føre til en årelang kamp med stadig dårligere livskvalitet.

Alt du ellers nevner er fine teknikker som hjelper å bringe folk tilbake til her og nå, og ikke bli stående i flashback. Flashback kan bli/føles som ustoppelig tankekjør som blir gående i loop om en ikke aktivt tar kontrollen. Avledning kan være mange ting, feks kan det ofte være god nytte å bli avledet av andre rundt seg om det er en mulighet.
Sist endret av _abc_; 27. desember 2019 kl. 10:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Men i det lange løp kan det bli en hel skog av unngåelseadferd der fokuset på å unngå triggere tar litt overhånd og snevrer inn hva en får til, og begrenser vår livsutfoldelse. Det virker som det som det er stort fokus på nå om dagen i behandling av ptsd er forskjellige former for eksponeringsterapi for å jobbe seg gjennom traumene og få lagt de bak seg. Av det jeg har hørt fra et par som har slitt med ptsd er eksponeringsterapi det som gjorde at de fikk et bedre liv der de selv kunne sette opp agendaen heller enn å være styrt av dagsform, unngåelse-adferd, angst og dissosiering.
Vis hele sitatet...
Enig i det, men det er ikke alltid det passer øve på for å si det sånn. Flashback på jobb er f eks litt upraktisk. Eller min favoritt: Under bilkjøring.

Tror fagfolk bør kontaktes fremfor å forsøke å løse slikt helt selv, for det kan føre til en årelang kamp med stadig dårligere livskvalitet.
Vis hele sitatet...
Tusen prosent enig i det. Selv om du som sagt ikke får noen ptsd-diagnose etter en liten uke, men det er sikkert lurt å få hjelp til å forebygge om man føler det er uhåndterlig.

Sitat av SkurtNilsen Vis innlegg
I min verden så har jeg alltid sett for meg flashbacks som noe så simpelt som veldig intense og ubehagelige minner man ikke klarer å fortrenge. Om jeg forstår deg rett så oppleves flashbacks altså mer som en jævlig ubehagelig reise gjennom tid og rom hvor man blir fanget i det ubehagelige øyeblikket som om det skjer akkurat der og da?
Vis hele sitatet...
Det er i og for seg minner, men ikke integrerte minner. Så det blir løsrevne fragmenter som dukker opp uten sammenheng, og setter deg tilbake i situasjonen. Det er ikke nødvendigvis det at du tror du er tilbake i tid og rom, men hjernen reagerer som om du er det.
Sist endret av *pi; 27. desember 2019 kl. 11:02. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Så det var en eller annen som nevnte kriseteam, joda har møtt de 2 hyggelige damene som satt og hadde høytopplesning fra ett par ark
Sitat av gotta_love_dmt Vis innlegg
Så det var en eller annen som nevnte kriseteam, joda har møtt de 2 hyggelige damene som satt og hadde høytopplesning fra ett par ark
Vis hele sitatet...
Det er dessverre ikke alle som er like flinke i jobben sin. Få deg en time hos en privat psykolog hvis det offentlige ikke greier å hoste opp noe brukbart. Er ikke sikkert det skal så mye behandling til. Det er uansett greit å få snakket ordentlig gjennom, og det er liksom ikke hvem som helst som takler å lytte til grafiske beskrivelser av andres traumatiske opplevelser uten å frike ut. En psykolog takler det.
En annen ting som funker for veldig mange er å snakke om det. Snakke så mye om det at det til slutt blir som å forklare hva du spiste til middag.

Det er ofte de som aldri deler slike hendelser som vil slite med det senere.
Jeg vil anbefale at du researcher EFT / tankefeltterapi .Traumer og fobier har forsvunnet for folk med dette, jeg har sett og erfart det.
Ville gått til en terapeut de første gangene, det vil ta brodden ihvertfall, deretter kan du tappe på deg selv, gratis.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Har jobba hardt med dette de siste ukene, har vært på ulykkesstedet sikkert 100ganger. Har kasta roser på dagen og tent lys på kvelden, hver eneste gang jeg er der. Prøver og prate om det, men folk flest har ikke godt av å høre alt av detaljer, psykologen satt å grein når hu hørte virkeligheten av det jeg hadde sett og opplevd på ulykkesstedet

Men flashback'sa kommer fortsatt like jævli og setter meg fortsatt like jævli ut. Men nå er det ikke bare flashback'sa som er jævli, jeg har faenma blitt alkoholiker igjen av det her. Går en helflaske sprit om dagen nå.

Og så har jeg jo seff "ødelagt" ett par venner, som trudde de var klare for å stille opp å høre om de minuttene før blålys etatene kom, sekund for sekund

Men de sitter søvnløse nå, han ene er å kjøper piller hver eneste dag nå for og roe ned bildene han har fått i hode.

Så nå har jeg egentli bestemt meg for å bare holde helt kjeft om dette og begynne å fortelle en rosa versjon av ulykkesstedet istedefor den kullsvarte sannheten.
Sist endret av gotta_love_dmt; 11. januar 2020 kl. 23:36. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av gotta_love_dmt Vis innlegg
Har jobba hardt med dette de siste ukene, har vært på ulykkesstedet sikkert 100ganger. Har kasta roser på dagen og tent lys på kvelden, hver eneste gang jeg er der. Prøver og prate om det, men folk flest har ikke godt av å høre alt av detaljer, psykologen satt å grein når hu hørte virkeligheten av det jeg hadde sett og opplevd på ulykkesstedet

Men flashback'sa kommer fortsatt like jævli og setter meg fortsatt like jævli ut. Men nå er det ikke bare flashback'sa som er jævli, jeg har faenma blitt alkoholiker igjen av det her. Går en helflaske sprit om dagen nå.

Og så har jeg jo seff "ødelagt" ett par venner, som trudde de var klare for å stille opp å høre om de minuttene før blålys etatene kom, sekund for sekund

Men de sitter søvnløse nå, han ene er å kjøper piller hver eneste dag nå for og roe ned bildene han har fått i hode.

Så nå har jeg egentli bestemt meg for å bare holde helt kjeft om dette og begynne å fortelle en rosa versjon av ulykkesstedet istedefor den kullsvarte sannheten.
Vis hele sitatet...
Det er ikke så lenge siden, så det bør være fullt mulig å snu den alkoholvanen før det setter seg. Gå til legen og få noe som hjelper (og bruk det som foreskrevet).

Det er klart hvem som helst ikke orker å høre om opplevelsene dine i detalj, men du har neppe "ødelagt" dem. Du trenger ikke fortelle noen rosa versjon heller, men du kan si at du ikke vil fortelle mer om det.

Du må bare fortsette å gå til psykologen, hvis du føler det hjelper. Hvis ikke, så prøv å få byttet etterhvert. Kjenner jeg blir litt skeptisk til psykologens reaksjon, jeg synes i allefall det er vesentlig for tryggheten at psykologen har ro til å håndtere hva enn jeg kommer med. Du må sannsynligvis gå gjennom det mange, mange ganger, og du trenger noen som du vet tåler det.
Får vel ta ett 2-3ukers opphold på fjellet eller på en avrusning, for dette går kun 1 vei. Fordelen med avrusning er hvis jeg forteller om flashback'sa til en av de som jobber der, freaker de ut og skaffer noen som takler det og faktisk kan hjelpe, de vet hvilke folk som faktisk er proffe
Sitat av gotta_love_dmt Vis innlegg
Får vel ta ett 2-3ukers opphold på fjellet eller på en avrusning, for dette går kun 1 vei. Fordelen med avrusning er hvis jeg forteller om flashback'sa til en av de som jobber der, freaker de ut og skaffer noen som takler det og faktisk kan hjelpe, de vet hvilke folk som faktisk er proffe
Vis hele sitatet...
Skaff deg noen som kan hjelpe i allefall, selv om du kanskje må lete litt. Og ikke skaff deg alkoholisme som et tilleggsproblem.

Alenetid i fjellet funker veldig bra for meg, har dog ikke prøvd så lange perioder. Synes uansett bare det funker når jeg er der, det fikser jo ingenting. Kan sikkert slå begge veier angstmessig, men verdt å prøve hvis du tror det kan funke.

Er det flashbaksene du prøver å dempe med spriten, eller mer generell angst? Har ikke erfaring med "vanlig" ptsd så vet ikke helt hvordan det arter seg, men hvis flashbacksene varer lenge eller kommer veldig tett over et tidsrom, så finnes det noen "grounding" -øvelser som kan hjelpe for å komme tilbake til her og nå. Bedre enn alkohol i alle fall.
Flashback's og minner som prøves å druknes. Men har vært periodedranker i 15år eller noe sånt. Derfor jeg ser hvilke vei det går :/ Angst har jeg faktisk ikke fått av alt det faenskapet her

Har mange 2-3ukers turer på fjellet med fluestengene, det er knall det. Rømme før det går for gærnt. Bare synd temperaturen ikke er på det hyggelige området for tiden, men har sovepose jeg har testa under åpen himmel i 28kuldegrader
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Helt ærlig så syns jeg det høres ut som at du klandrer deg selv og prøver å grave deg selv lengre ned. Jeg har svært liten tro på at psykologen din faktisk begynte å gråte, men jeg er bombesikker på at du faktisk tror på det selv. Jeg tror med andre ord ikke at du lyver om dette, men at det er en slags selvforsvarsmekanisme. Jeg tenker også det samme med vennene dine som begynte med piller, jeg tror egentlig ikke det har noe med historien du fortalte de å gjøre men at du klandrer deg selv for det og putter sammen tråder som ikke egentlig har noe med hverandre å gjøre. Dette er bare synsing så klart, men måten du skriver på får meg til å mistenke at dette kan være en mulighet.

Men, hvis det faktisk er en realitet at psykologen er så dårlig skikket til jobben sin at han ikke tåler å høre en ganske jævlig historie, noe som tross alt er jobben hans, så er han såpass dårlig i jobben sin at du må finne en annen psykolog. De er utdannet for nettopp dette og hører sånne ting konstant. Skift psykolog hvis dette er tilfelle.
Fuck psykologen, her om dagen ramla det 7 kamerater inn døra, 2 av de blir boende en stund fremover og han ene av de har skaffa meg en stor jobb nå, hadde egentli fri akuratt nå pga lite å gjøre. Men nå har jeg 4uker med pirkejobb forann meg
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hadde jeg vært deg ville jeg fått med sykemelding og flyttet ut av landet. Nye omgivelser er som et nytt liv og kan gjøre underverker, og en måte å starte på nytt igjen.
Aksepter realiteten, desverre. Lev, tenk hva han ville du skulle gjort. Eller som hans høyhet sier, flytt, start noe nytt et ny plass.
Ikke gå rundt i området der dere har masse minner sammen.
Håper virkelig det ikke endte på denne måten. Hvis du lever håper jeg du får tilbud om å bli innlagt, da du ikke har det bra med deg selv. De beste ønsker.