Slutta med hasj og alkohol for et par år sia pga psykoser og psykiske problemer. Var alltid den alle ringte eller spurte når de skulle røyke, og alle de mange vennskapene jeg hadde knytta seg til hasjrøyking enten det var på fest, by'n, parken eller skogstur.

Overgangen med å kutte ut alle vennene mine når jeg slutta med hasj gikk greit for jeg hadde fått så sosial angst uansett så jeg savna ikke å være sosial. Fikk meg en bra streit dame å flytta med som egentlig har vært eneste vennen min i etterkant. Det er slutt nå, angsten min er bedre og jeg savner de gamle venna mine. Ingen veit om de psykiske problemene, de tror vel bare jeg forsvant fordi jeg fikk dame og derfor slutta å røyke sikkert. Jeg kommer ikke til å røyke igjen og får også dårlig vibber av alkohol fordi jeg forbinder det óg med å ta seg en luring eller to.

Vet jeg alltid er velkommen til å ta opp igjen tråden med folka, men de røyker like mye enda så det går ikke ann å dra på besøk uten at det allerede er smokecircle og fyring på gang når jeg kommer. Noen av de jeg hang med aleine uten et entourage av stonere satt jeg heller på bar med men det eneste vi hadde å prate om var hasj og shit med det å gjøre da og. Pga jeg har vært medisinert husker jeg ikke noe om noens liv, historier de har sagt, hva de ellers jobber med, hvem som har bikkje, bekjente man prater om.. Eh ja flaue greier. Hjernen min er nullsatt.
Veit ikke hva jeg vil med innlegget men er det noen som har vært gjennom samme endringa som meg her? Jeg tenker at jeg bør starte på scratch med helt nye venner som ikke røyker, men syns det er vanskelig å bli kjent når jeg heller ikke liker å drikke lenger (da får jeg lyst på hasj, kjøper noe dritt i brugata i desperasjon og går rett i psykose igjen). Og jeg savner gamle folka og gamle meg men det føles så langt fra meg nå hvor jeg ikke engang liker å røyke eller snakke om hasj lenger.
Hvordan kan jeg få meg et nytt rusfritt nettverk? Jeg har ikke kolleger pga psykisk tilstand og arbeidsløs.
Skylder jeg, eller burde jeg ta opp igjen tråden med noen av de gamle folka mine for å forklare dem, eller blir det bare rart når jeg uansett ikke vil være comfy nok til å starte å henge med dem fast igjen?

Røykte mye i "gamle dager" Daglig i rundt 10 år.
Nå for tiden går det mest i pepper, og jeg henger. ikke med, så mange folk lengre.
De fleste jeg kjente har enten blitt streite, eller altfor fucked for min smak, eller så er de daue.

Hvis man først skal være sammen med noen uten å ruse seg, så syns jeg folk som røker er lettest.
Mye lettere en folk som drikker. Mye mindre slitsomt en folk som speeder. Og mer forutsigbart en pille og heroin freaks
som fucker deg opp om de er sjuke nok.

Tror det du føler på er en av tinga som de fleste som slutter med dop kjenner.
At man plutselig er alene. Uten et miljø.
Vanskelig å gi noe godt råd også føler jeg, for det er veldig individuelt om folk kan omgås andre som ruser seg uten å "sprekke"

Har ikke å så mye å si som kan direkte hjelpe deg, men i likhet med deg har jeg forlatt bobla, dog ganske nylig.

Etter flere år med fast røyking, nesten hver dag, forlot jeg bobla rundt juletider i fjor. Det verste var ikke å slutte med selve hasjen, som jeg i bunn å grunn hadde gått lei. Men savner den sosiale settingen. At vi var flere stonere som hadde en felles lidenskap for urten. Selv om jeg var med folk jeg egentlig ikke stod så nære, så forsto vi hverandre, og kunne snakket på det "hemmelige" stonerspråket som vanlige dødelige ikke forsto. Jeg hadde en stor omgangskrets i miljøet og ble fort kjent med folk, det eneste vi trengte til felles var bønna.

Merker jeg er mye mer alene nå, og når jeg først får en varsel på tlf så er det en venn jeg hadde mye kontakt med før, som spør om jeg vet av hvor h*n kan få skaffet noe å røyke på. Nå de siste dagene har jeg merket at jeg blir er mer klar og våken enn før, og det er digg å faktisk klare å legge seg på et normalt tidspunkt på kvelden uten nattingsen først.

Når det gjelder nettverk, vet jeg rett og slett ikke hvordan man får seg venner i edru tilstand. ALLE røyker jo litt hasj. Min løsning var å være dønn ærlig med de aller nærmeste vennene jeg har fra før om at jeg ikke takler å røyke lengre, for før eller senere vil det ta knekken på min mentale helse. Har hatt mine runder med panikkangst, depresjon osv. I en lengre periode trodde jeg at den eneste kuren for dette var å være fjern så ofte jeg hadde mulighet. Det var feil.

De nærmeste vennene mine, som jeg ser på som EKTE venner, hadde en forståelse. Det jeg mener med ekte venner, var at vi faktisk hadde et forhold som ikke kun hadde utgangspunkt i røyking. Jeg kan fremdeles henge med de og finne på ting, se en film sammen, stikke ut på byen å ta noen øl, årdne middag osv., den eneste forskjellen er at de tar seg noen trekk, og jeg gjør ikke det. Selv om jeg slutta, så kan jo ikke vennene mine slutte å leve Kommer nok ikke til å være helt uten hasj resten av livet, men akkurat nå er jeg i en sårbare fase som gjør at jeg bør holde meg unna. Så klart blir jeg av og til fristet til å røyke selv, men jeg vet for mitt eget beste at jeg ikke bør akkurat nå.

Engasjer deg i noe, lokal idrett, folkehjelpa, frivillighetssentralen. Kan hjelpe både mot angst også treffer du nye folk.

Hobbyer av diverse slag kan og være en vei til å trefe mennesker, mest sosiale gjengen jeg har vært borti er de lokale knivmakerne.

Alt dette er jo klassikere og klisjeer, men tenk deg om er de virkelig venner hvis alt dere hadde til felles var å røyke?

Flott du tar tak i problemene. Psykose er helt forferdelig. Bra du holder deg unna hasj. Du er på god vei til å utvikle deg. Neste steg er å behandle angsten. Trene, frivilig vil som nevnt over vil hjelpe på god vei. Søvnmønster også. Sov om natten, hold deg våken fra morning til kveld.

Så er neste steg jobb. Prøv deg litt fram, se om du trives. Plutselig så havner du med noen kjempe kollegaer som kan tilby et mer "normalt" sosialt nettverk.

Klart du ikke trenger alkohol for å få dette til. Men i sosiale sammenhenger så kan det hjelpe ganske mye imo. F.eks forsj med kollegaer, ut på byen å ha det gøy, uten å sprekke eller røyke hasj. Jag heller damer. For meg så kan det friste med hasj når jeg drikker, men jeg vet at jeg kommer til å våkne med angst opp etter brystet så jeg lar være.