Det virker som det er en veldig utbredt oppfatning at det er dem som mobber som er det egentlige offeret, ikke den som faktisk blir mobbet til døde. Det hevdes at de som mobber sliter mye med seg selv, og har store problemer. Dem som mobber trenger hjelp, ikke straff, for dette er mennesker som ikke har det helt bra med seg selv. Det kan være en grunn til at noen velger å mobbe andre, og dette er grunner som det ofte er lite attraktivt å rote rundt i. Dette kan være så mangt, f.eks. psykiske problemer, eller det kan være problemer hjemme som skolen helst vil unngå å ta tak i. Men dette unnskylder ikke mobbingen.

Mobbing bryter ned den som blir utsatt for det, og det er ingen som fortjener å bli utsatt for noe sånt. Vi kan ikke unnskylde og frikjenne dem som mobber. Det finnes faktisk ressurs-sterke ungdommer med stor selvtillit og som kommer fra trygge og stabile hjem som mobber folk de ikke liker. Mobbing er veldig alvorlig, og det skal alltid være mobberen som må stå til ansvar for sine handlinger. Det kan ikke være slik at det er den som blir utsatt for mobbing og trakassering som må bytte skole, flytte lengst mulig vekk og oppgi alle sine interesser og fritidsaktiviteter for å unngå å bli utsatt for mobbing.

Ingen liker å høre at den søte snille godgutten deres oppfører seg som en liten drittunge mot andre, så de unnskylder med at podens oppførsel ikke er noe alvorlig som det må tas tak i med en gang.

Å si at det bygger karakter blir feil. Det riktige er at det var flaks personen ikke tok det så ille.

Ros og hard jobb fører til karakter. Mobbing fører bare til dritt. Det er negativ energi som bør bekjempes med kunnskap og positiv energi.

njaaa, litt uenig, folk som blir oppdratt med bare og ros og pene ord (ender opp som bortskjemte drittunger som regel) går på en kjempesmell med en gang de møter noe motgang senere i livet..

men de som har blitt mobbet / ertet har hørt alt før og er da noe psykisk herdet vil jeg påstå
dette varierer jo selvfølgelig fra person til person

er jo mobbing og ufinheter overalt, ikke bare på skolen men på jobb og i sosiale kretser og

ikke missforstå meg da, syntes ikke det er bra med mobbing, men har innsett at det er noe som aldri kommer til å forsvinne samme hva vi gjør med det.

så hvordan skal vi håndtere det da? syntes mobberen burde bli tvunget til å bytte skole. er jo ofte folk som går sammen om å mobbe så vil jo bidra til å splitte opp "mobbegjengene" noe.

ser den ja. er vel det at jeg aldri har kjent noen som har blitt mobbet veldig mye.. eneste jeg vet om er ei venninde av søstra mi, som slet mye med mobbing på barne/u.skole

hun klarer seg fint i dag dog,

sa jeg ikke har blitt mobbet, men når jeg tenker meg om er det nok noen i mine sko som hadde kaldt seg mobbet.
jeg hadde heldigvis noen gode venner å henge med, er vel de som ikke har noen venner som kommer verst ut av dette.

altså jeg brydde meg ikke noe om de "kule" gutta som pirka på oss nerder :P

Mange av de som mobber lærer dette av foreldrene. Barna overhører lett når mor har venninner/nabomødre over på kaffeslaberas og deler siste sladdernytt. Eller når far klager over den dumme tosken av en nabo.
Ungene gjør bare som unger gjør, å tar etter foreldrene. Barnet vil jo ikke oppfatte dette som mobbing, siden mobbing er slemt å mamma eller pappa er jo ikke slemme, sant? Dette gjelder også ressurssterke, A4 familier. Gjett hva som skjer når disse barna vokser opp til tenåring og så voksen?

Når de blir ungdommer og voksne, så mobber de alle som ikke passer inn i han eller hennes bilde av hvordan man skal være. Det kan være alt fra hvordan du ser ut eller kler deg, til hvor du kommer ifra og hva du driver med. Dine interesser og hobbyer, hvem familien din er og ryktet de eventuelt har.
Man får jo "du er så unik og spesiell og fin og perfekt og best" inn med morsmelka, så det er jo egentlig ikke rart at noen faktisk tror at de er så jævla unike og spesielle, at de føler seg berettiget til å trakkasere alle som skiller seg ut i mengden.

Det kunne fort blitt helt omvendt også. Mange som blir mobbet sliter med psykiske plager etter mobbingen resten av livet. Det finnes eksempler på ungdommer som tar sitt eget liv fordi de rett og slett ikke orker å få mer dritt slengt etter seg hver eneste dag. Det holder ikke å si at "men du har jo klart deg bra da, til tross for all dritten du ble utsatt for". Det blir ikke greit å mobbe selv om mobbe offeret klarer seg bra senere i livet. Det er ikke alle mobbere som ender opp som narkomane, i fengsel eller seks fot under jorden heller. Kanskje mobberne kommer seg rett ut i arbeidslivet etter videregående, og gjør det bra senere i livet.

nei, og det er ikke det jeg mener heller, selv om det kanskje fremstår slik.

poenget var at mange som mobber sliter senere, vil tro mange som dreper folk og sliter senere, betyr ikke at det er greit(litt på spissen kanskje)

de fleste som tar sitt eget liv pga mobbing tror jeg har noe annet underliggende psykisk problem, og at mobbingen blir en slags trigger. altså at de muligens hadde endt opp med selvmord samma om de ble mobbet eller ikke.

nå har jeg hatt så flaks at jeg ikke har noen nærme meg som har tatt selvmord,men en kompis av meg hadde en kompis som gjorde dette. han ble ikke mobbet å ingen skjønte noe av hvorfor han drepte seg selv..

er imot mobbing bare så det er sagt. verste jeg vet er faktisk mobbere som picker på folk som er svakere en seg selv