Hei. Jeg har som drøm å bli psykolog. Jeg har ganske dårlige karakterer fra VGS og har blitt etterpåklok som følge av arbeids- og livs erfaring. Jeg er 25 år nå og har bestemt meg for å gjøre en komplett 180 på livet mitt. Nå skriver jeg jo selvfølgelig bare uten å faktisk vite hvor tøft denne retningen blir, men jeg er villig til å gi full fokus og bruke min kompetanse til det maksimale. Jeg har spart opp en del penger og kommer til å bruke resten av de fra lånekassen for å ta opp alle fellesfagene og sikte for toppkarakterer.
Jeg har mye usikkerheter om alderen og at hvis jeg først begynner å studere psykologi så er jeg allerede i 30-årene, som betyr at jeg er nyutdannet i en alder av 37/38. Å være en gammel student så lenge er en tanke som skremmer meg mer enn fagene jeg skal ta opp.
Jeg skal nå ta Engelsk årstudium, for å få mitt første smak av studie livet og tillegg få studiepoeng. Jeg har hørt at hvis du kommer inn på et årstudium og består det så kan du komme inn på nesten hva du vil etterpå. Det høres litt utroverdig ut men jeg vet ikke hvordan systemet fungerer så det kan være at de har rett.
Etter årstudiumet så vil jeg søke meg inn på Psykologi, men jeg er redd for at jeg må muligens tilbake i arbeidslivet et par år og så ta opp resten av fagene jeg trenger til å komme meg inn. Mitt tøffeste oppdrag nå blir jo selvsagt og snike meg inn i dette krevende studie, med eller uten toppkarakterer.
Tror dere at dette er en realistisk drøm eller lever jeg helt i klovneland?
Jeg har mye usikkerheter om alderen og at hvis jeg først begynner å studere psykologi så er jeg allerede i 30-årene, som betyr at jeg er nyutdannet i en alder av 37/38. Å være en gammel student så lenge er en tanke som skremmer meg mer enn fagene jeg skal ta opp.
Jeg skal nå ta Engelsk årstudium, for å få mitt første smak av studie livet og tillegg få studiepoeng. Jeg har hørt at hvis du kommer inn på et årstudium og består det så kan du komme inn på nesten hva du vil etterpå. Det høres litt utroverdig ut men jeg vet ikke hvordan systemet fungerer så det kan være at de har rett.
Etter årstudiumet så vil jeg søke meg inn på Psykologi, men jeg er redd for at jeg må muligens tilbake i arbeidslivet et par år og så ta opp resten av fagene jeg trenger til å komme meg inn. Mitt tøffeste oppdrag nå blir jo selvsagt og snike meg inn i dette krevende studie, med eller uten toppkarakterer.
Tror dere at dette er en realistisk drøm eller lever jeg helt i klovneland?