[COLOR="Purple"]Godzilla i badedrakt - Skunk og "en halv kork"![/COLOR]
De varme solstrålene slikket meg oppover nakken som tusen små, faste kyss. Det var en av de varmeste dagene i mai, og en god kompis skulle kjøpe 20 gram med skunk til eget forbruk over helgen. Asfaltjungelen gled forbi bak ruten som lette penselstrøk på et lerret. Karen vi hadde avtalt å møte satt rett ovenfor meg på t-banen, og hittil hadde han ikke tatt av seg solbrillene. Min gode venn, T, ved siden av meg hadde spurt meg ganske så vennlig om jeg hadde lyst til å bli med ham fordi han var litt nervøs selv. Jeg tror ikke at ei jente på min størrelse er til noe særlig nytte i slosskamper, for øvrig. Det sa jeg til ham også, og han sa at det ikke spilte noen rolle. Vi ventet i stillhet inntil solbrillegutten ledet oss opp trappene til en nokså liten leilighet i toppen av en blokk.
Luften var så varm og tung at det kjentes ut som om jeg var et beist på 300 kg presset inn i et pølseskinn. Godzilla i badedrakt. I leiligheten var det så vidt plass til en seng, en liten lenestol og en TV. Jeg visste ikke hvem vi ventet på. Han som eide leiligheten var det åpenbart ikke. Jeg er ikke typen til å stille utallige spørsmål heller så det endte med at vi tok oss to jointer mens vi spilte Fifa. Heldigvis tok det ikke lange stunden før "J", som jeg ønsker å kalle ham, dukket opp. Han hadde varene. Ganja, Gress, Mary Jane, it's all the same. Vi fant tonen ganske så fort, og mens de andre var opptatt med Fifa endte det opp med at jeg og "J" delte opplevelser og erfaringer med hverandre. Nå som "J" hadde kommet var det ingen mangel på grønt å beite på, for å si det slik, og det var på god tid å fyre opp en. Denne gangen ble det en blunt, til min store glede. Den var kanskje i største og tykkeste laget men jeg er ikke akkurat typen til å stå over et trekk.
Gresset er [COLOR="SeaGreen"]grønnere[/COLOR] på Operataket
Kick stick! Jeg ble skikkelig vimsete og høy på dette her. Det foregikk så mye på dette tidspunktet at hodet mitt ikke helt klarte å holde styr på alt sammen. Før jeg fikk sukk for meg begynte en boks med burn å lekke ut av posen og ned på sengen. Alle ble helt hysteriske for den dryppende saken, og det ble raskt avgjort at hele greia måtte ut av vinduet. Jeg trodde så klart at jeg hadde tatt ut alt av verdifulle gjenstander men nei, typisk meg. Batteriet til den splitter nyte mobilen min var fremdeles i posen. Og ut av vinduet bar det med den. Etter mye om litt hadde T fått en telefon fra en kompis og vi avgjorde sammen at vi måtte finne en god "spot" for å gi ham en god smakebit på vårt nye bytte. Vennen, X, bestemte at Operataket var vårt beste alternativ. Okei, greit nok, tenkte jeg. Det var ikke særlig langt å gå dit, og det var nok av plasser der med litt innbydende skygge. Etter å ha vimset litt rundt fikk vi endelig satt oss ned for å mekke opp den første. "Herregud, endelig!", tenkte jeg, og la meg som et slakt på bakken der skyggen var lengst. I sidesynet dukket det opp en skokk med stivpyntede skikkelser. Jeg snudde meg for å observere dem nøyere. De kavet med armer og bein for fotografen. En vielse? Selvfølgelig måtte det skje på akkurat dette tidspunktet, ja. Etter kort tid kom bruden bort til oss med et bredt smil og en vennlig tone. "Unnskyld? Kan dere ta det der litt lenger bort?". Herregud, ja. Jeg forstår godt at de ikke ønsker å ha tre trøtte sjeler med blodskutte øyne og en damp av røyk sigende ut av kjeften i bakgrunnen på de ellers så flotte bildene fra deres store dag.
Et godt stykke opp kan vi endelig slå leir, og T mekker for harde livet mens solen nærmest steker oss til flytende form. Tiden passerer så fort på strains man blir høy av. Jeg rakk knapt å få sukk for meg før den neste jointen var ute på rundgang, og det var da det begynte å skje ting. Lukten hadde så klart spredd seg til jaktmarkedet. En fyr dukket opp fra hjørnet bak oss og spurte om å få låne ligheter. Særlig, han ville så klart bare sjekke oss ut. Veldig lett gjennomskuelig i ettertid (I edru tilstand). Det tok bare et par sekunder før han skulle slå seg med oss. Av ren høflighet fikk han faktisk et par trekk. Det ble han visst ganske ivrig av og ville åpenbart komme i prat med oss. Ved første øyekast virket han helt ok. Jeg er fullstendig klar over hvor dumt dette her faktisk lyder men så fjern som jeg var på det tidspunktet var det vanskelig å bare avgjøre hva som var opp og hva som var ned. Det har seg slik at denne fyren fra hjørnet rakte frem en flaske med Urge. Vel, jeg antok at det var Urge. Ettersom munnen min føltes like tørr som "Underfundiget" til en innskrumpet kjerring på nitti reagerte øynene med enorm grådighet før jeg faktisk rakk å tenke meg om en gang til. Idet jeg fornøyd tar en slurk av flasken hører jeg den fremmede prate med kameraten sin om at "det bare var en halv kork igjen". De brukte slang når de omtalte grumset i flasken. Det lød noe sånt som "Gabb", "Gabbis" eller noe slikt. Det var åpenbart blandet med øl fra et eller annet ufyselig merke.
[COLOR="Navy"]Syreskadd[/COLOR] stakkar og en pose "kokain"
Nå kommer også kameraten til den fremmede frem, og synet av han ga meg nok en liten støkk. Det så ut som om noen hadde helt syre over den øvre delen av brystet hans. Nå som jeg studerte dem nærmere virket de ganske på tur begge to, og det sa det jo i grunnen. Grunnen var at de "akkurat hadde sluppet ut av jailern!". Jeg ble litt overrumplet, for å være ærlig. Etter litt prat tilbyr han meg en pose med amfetamin. Jeg trenger bare høre mindre enn halvparten av ordet før hodet mitt har ristet fra seg flere ganger. "Åh, du er sikkert en av de som liker coke, da!", sier han og prakker en av posene sine i hendene på meg. Skepsisen har jeg fremdeles i bakhodet, og det er ikke et fnugg av tvil om at det er på tide å gå for min del. Kameraten min T og hans venn X, blir sittende en stund til mens jeg haster smånervøst nedover. Tankene raste gjennom hodet mitt. Tenk om det skulle dukke opp noen forbanna bikkjer et eller annet sted? Tenk om jeg skulle befinne meg på feil sted til feil tid. Kunne jeg bare kaste posen et eller annet sted? Jeg følte at alle hadde øyne i nakken. På et tidspunkt var jeg nærmest i ferd med bråsnu som om jeg hadde sett et gjenferd av bestefaren min. Jeg trodde selvfølgelig at Onkel kunne befinne seg bak et hvert hjørne med en av de beste hundene sine. Heldigvis hadde kompisen min og X løpt etter meg og forsikret meg om at kysten faktisk var helt klar. De hadde måttet vente litt for å kunne avvise maset til gutta på taket. Det viste seg at de ville bytte speed mot skunk. Ja, særlig. Jeg hørte han ene si noe sånt som "Faen, da, nå skremte du dem vekk" idet jeg hastet meg vekk fra åstedet.
American [COLOR="Red"]Psycho[/COLOR]
Etter dette begynner minnene å flimre litt. Jeg husker nesten ingenting fra togturen hjem, og knapt at vi møtte en god venninne der. Hun er like glad i grøntfor som oss, og det ble til at vi tok noen "kick sticks" på gresset ved togstasjonen før T måtte reise videre. Min venninne, IG, ble med meg hjem. Hun hadde trolig blitt for overopphetet, og vi tilbrakte litt tid i senga før vi var i stand til å gjøre noe. Etter dette er hukommelsen nærmest like grumsete som vannet i en regnpytt. Alt jeg vet er at to nye kompiser dukket opp på ulikt vis. Kjæresten til IG og "M". Jeg hadde tydeligvis en avtale med "M" fra før, og det hadde jeg naturlig nok helt glemt. Han dukket nå opp likevel og ifølge de andre hadde vi også rullet en nokså stor blunt. Igjen. IG sier at hun kunne se på meg at "det var noe" med en gang hun satt seg på toget og kjæresten hevder at jeg virket "drita full". M på sin side hadde visstnok fått smake på min ufyselige personlighet og jeg ble møtt med "Ehm, jeg vet du hadde fått i deg GHB men.." neste morgen. Jeg hadde påstått at jeg kom til å huske alt sammen dagen etter men det gjorde jeg så visst ikke. Jeg kan minnes å ha sagt et par forstyrrende ting men det ligger så langt bak i bevisstheten at det nærmest sjokkerte meg å høre om hele saken. Heldigvis er ikke M av typen som er langsint og jeg fikk høre litt om hva som hadde skjedd kvelden før:
Kompis: du pratet på en annen måte elns
hørtes nesten ut som en annen person
hu venninna di reagerte også på det liksom.
Lucy: Eh, sa hun det til deg?
Kompis: jeg spurte om hun var enig i at du oppførte deg rart og skremmende, og hun var enig
på akkurat det tidspunktet, ikke generelt for hele kvelden.
hahahaha, én ting til. du viste oss knivene du hadde liggende i skuffen din xD
DET var også litt nifst. du så ganske american psycho ut xD
Det jeg overhodet ikke nevnte var at disse knivene lå der etter en dag jeg oppdaget en litt for nysgjerrig øst-europeer luskende rundt huset. Glodde olmt på ham, og bestemte meg for å holde meg opptadert. Naboen hadde også sett dem, og da tok jeg rett og slett med meg de største knivene jeg hadde med ned på rommet. Særlig ettersom jeg skulle være alene den helgen. Men sa jeg det? Nei, da.
Jeg forklarer og svaret videre blir:
Kompis: hihihi, størrelsen på knivene bør være nok til å skremme dem vekk isåfall^^
seriously, det så batshit crazy ut. hadde det vært to lommekniver eller combat-kniver eller whatever hadde jeg ikke reagert på det at all, men de var jo faenmeg sånn 25cm lange begge to xD.
Jeg hadde selvfølgelig også nærmest kalt ham mindre begavet fordi han ikke redde opp sengen slik jeg mente var korrekt. Just great. Jeg pleier for øvrig ikke bli med fremmede menn inn i biler for å få godteri, eller noe. Øhøhø.
[COLOR="Purple"]Speed og spetakkel[/COLOR]
Luften hadde ikke rukket å bli direkte kald enda, og det var derfor mulig å kunne gå utendørs uten å behøve å kle seg som en eskimo. Jeg lente meg hodet mot den falmede veggen og skottet bort på de andre. Planen var at jeg og en tidligere kompis, G, skulle på et rave i byen. De to gjestene hans skulle på en eller annen pinlig konsert av ukjent sjanger. Vi drakk noen pils sammen mens G lagde mat. I denne perioden ble det arrangert en god del raves og man trenger ikke jobbe for NASA for å kunne forstå at mange gjerne vil piffe opp stemningen litt. Jeg begynte å bli litt brisen, og det var så absolutt kokain jeg skulle ha. Vi ringer rundt og får napp ganske så kjapt. Dessverre hadde det seg slik at vi ville hente "godsakene" så fort som mulig, og det er jo ikke alltid folk er tilgjengelig med en gang. Dermed ble det til at vi kjøpte av en nokså shady fyr en venn av G kjente til. Jeg burde så klart ha skygget banen med en gang men jeg ville på fest og jeg ville ha varene så fort som overhodet mulig.
Gjestene, N og C, var tilbake allerede før vi hadde rukket å finne frem brukbare sedler. Rommet oste av sigarettrøyk, uvasket sengetøy og mannskropp. Jeg hadde aldri likt veggene i den lille leiligheten hans. De var et sted mellom falmet gul og spygrønn. Mens N fortsatte å drikke øl avgjorde jeg, C og G at vi skulle teste dette greiene, da. Det var enda en stund til vi skulle gå, og vi hadde allerede skrevet oss opp på listen til ravet. To feite linjer til hvert nesebor lå klart ved siden av bankkortet mitt. Ved siden av lå et lite fjell av det motbydelige pulveret vi nylig hadde kjøpt. Jeg hadde aldri prøvd hverken kokain eller speed på dette tidspunktet men skjønte fort at noe ikke var helt som det skulle. Med en gang C hadde tatt siden striper påpekte han hvor og hvordan det sved. Han konkluderte med at dette definitivt var speed. Han på sin side hadde spurt om vi ikke kunne kjøpe noe "god pepper" så for ham var det ikke den største krisen, vil jeg tro.
Fortsetter:
De varme solstrålene slikket meg oppover nakken som tusen små, faste kyss. Det var en av de varmeste dagene i mai, og en god kompis skulle kjøpe 20 gram med skunk til eget forbruk over helgen. Asfaltjungelen gled forbi bak ruten som lette penselstrøk på et lerret. Karen vi hadde avtalt å møte satt rett ovenfor meg på t-banen, og hittil hadde han ikke tatt av seg solbrillene. Min gode venn, T, ved siden av meg hadde spurt meg ganske så vennlig om jeg hadde lyst til å bli med ham fordi han var litt nervøs selv. Jeg tror ikke at ei jente på min størrelse er til noe særlig nytte i slosskamper, for øvrig. Det sa jeg til ham også, og han sa at det ikke spilte noen rolle. Vi ventet i stillhet inntil solbrillegutten ledet oss opp trappene til en nokså liten leilighet i toppen av en blokk.
Luften var så varm og tung at det kjentes ut som om jeg var et beist på 300 kg presset inn i et pølseskinn. Godzilla i badedrakt. I leiligheten var det så vidt plass til en seng, en liten lenestol og en TV. Jeg visste ikke hvem vi ventet på. Han som eide leiligheten var det åpenbart ikke. Jeg er ikke typen til å stille utallige spørsmål heller så det endte med at vi tok oss to jointer mens vi spilte Fifa. Heldigvis tok det ikke lange stunden før "J", som jeg ønsker å kalle ham, dukket opp. Han hadde varene. Ganja, Gress, Mary Jane, it's all the same. Vi fant tonen ganske så fort, og mens de andre var opptatt med Fifa endte det opp med at jeg og "J" delte opplevelser og erfaringer med hverandre. Nå som "J" hadde kommet var det ingen mangel på grønt å beite på, for å si det slik, og det var på god tid å fyre opp en. Denne gangen ble det en blunt, til min store glede. Den var kanskje i største og tykkeste laget men jeg er ikke akkurat typen til å stå over et trekk.
Gresset er [COLOR="SeaGreen"]grønnere[/COLOR] på Operataket
Kick stick! Jeg ble skikkelig vimsete og høy på dette her. Det foregikk så mye på dette tidspunktet at hodet mitt ikke helt klarte å holde styr på alt sammen. Før jeg fikk sukk for meg begynte en boks med burn å lekke ut av posen og ned på sengen. Alle ble helt hysteriske for den dryppende saken, og det ble raskt avgjort at hele greia måtte ut av vinduet. Jeg trodde så klart at jeg hadde tatt ut alt av verdifulle gjenstander men nei, typisk meg. Batteriet til den splitter nyte mobilen min var fremdeles i posen. Og ut av vinduet bar det med den. Etter mye om litt hadde T fått en telefon fra en kompis og vi avgjorde sammen at vi måtte finne en god "spot" for å gi ham en god smakebit på vårt nye bytte. Vennen, X, bestemte at Operataket var vårt beste alternativ. Okei, greit nok, tenkte jeg. Det var ikke særlig langt å gå dit, og det var nok av plasser der med litt innbydende skygge. Etter å ha vimset litt rundt fikk vi endelig satt oss ned for å mekke opp den første. "Herregud, endelig!", tenkte jeg, og la meg som et slakt på bakken der skyggen var lengst. I sidesynet dukket det opp en skokk med stivpyntede skikkelser. Jeg snudde meg for å observere dem nøyere. De kavet med armer og bein for fotografen. En vielse? Selvfølgelig måtte det skje på akkurat dette tidspunktet, ja. Etter kort tid kom bruden bort til oss med et bredt smil og en vennlig tone. "Unnskyld? Kan dere ta det der litt lenger bort?". Herregud, ja. Jeg forstår godt at de ikke ønsker å ha tre trøtte sjeler med blodskutte øyne og en damp av røyk sigende ut av kjeften i bakgrunnen på de ellers så flotte bildene fra deres store dag.
Et godt stykke opp kan vi endelig slå leir, og T mekker for harde livet mens solen nærmest steker oss til flytende form. Tiden passerer så fort på strains man blir høy av. Jeg rakk knapt å få sukk for meg før den neste jointen var ute på rundgang, og det var da det begynte å skje ting. Lukten hadde så klart spredd seg til jaktmarkedet. En fyr dukket opp fra hjørnet bak oss og spurte om å få låne ligheter. Særlig, han ville så klart bare sjekke oss ut. Veldig lett gjennomskuelig i ettertid (I edru tilstand). Det tok bare et par sekunder før han skulle slå seg med oss. Av ren høflighet fikk han faktisk et par trekk. Det ble han visst ganske ivrig av og ville åpenbart komme i prat med oss. Ved første øyekast virket han helt ok. Jeg er fullstendig klar over hvor dumt dette her faktisk lyder men så fjern som jeg var på det tidspunktet var det vanskelig å bare avgjøre hva som var opp og hva som var ned. Det har seg slik at denne fyren fra hjørnet rakte frem en flaske med Urge. Vel, jeg antok at det var Urge. Ettersom munnen min føltes like tørr som "Underfundiget" til en innskrumpet kjerring på nitti reagerte øynene med enorm grådighet før jeg faktisk rakk å tenke meg om en gang til. Idet jeg fornøyd tar en slurk av flasken hører jeg den fremmede prate med kameraten sin om at "det bare var en halv kork igjen". De brukte slang når de omtalte grumset i flasken. Det lød noe sånt som "Gabb", "Gabbis" eller noe slikt. Det var åpenbart blandet med øl fra et eller annet ufyselig merke.
[COLOR="Navy"]Syreskadd[/COLOR] stakkar og en pose "kokain"
Nå kommer også kameraten til den fremmede frem, og synet av han ga meg nok en liten støkk. Det så ut som om noen hadde helt syre over den øvre delen av brystet hans. Nå som jeg studerte dem nærmere virket de ganske på tur begge to, og det sa det jo i grunnen. Grunnen var at de "akkurat hadde sluppet ut av jailern!". Jeg ble litt overrumplet, for å være ærlig. Etter litt prat tilbyr han meg en pose med amfetamin. Jeg trenger bare høre mindre enn halvparten av ordet før hodet mitt har ristet fra seg flere ganger. "Åh, du er sikkert en av de som liker coke, da!", sier han og prakker en av posene sine i hendene på meg. Skepsisen har jeg fremdeles i bakhodet, og det er ikke et fnugg av tvil om at det er på tide å gå for min del. Kameraten min T og hans venn X, blir sittende en stund til mens jeg haster smånervøst nedover. Tankene raste gjennom hodet mitt. Tenk om det skulle dukke opp noen forbanna bikkjer et eller annet sted? Tenk om jeg skulle befinne meg på feil sted til feil tid. Kunne jeg bare kaste posen et eller annet sted? Jeg følte at alle hadde øyne i nakken. På et tidspunkt var jeg nærmest i ferd med bråsnu som om jeg hadde sett et gjenferd av bestefaren min. Jeg trodde selvfølgelig at Onkel kunne befinne seg bak et hvert hjørne med en av de beste hundene sine. Heldigvis hadde kompisen min og X løpt etter meg og forsikret meg om at kysten faktisk var helt klar. De hadde måttet vente litt for å kunne avvise maset til gutta på taket. Det viste seg at de ville bytte speed mot skunk. Ja, særlig. Jeg hørte han ene si noe sånt som "Faen, da, nå skremte du dem vekk" idet jeg hastet meg vekk fra åstedet.
American [COLOR="Red"]Psycho[/COLOR]
Etter dette begynner minnene å flimre litt. Jeg husker nesten ingenting fra togturen hjem, og knapt at vi møtte en god venninne der. Hun er like glad i grøntfor som oss, og det ble til at vi tok noen "kick sticks" på gresset ved togstasjonen før T måtte reise videre. Min venninne, IG, ble med meg hjem. Hun hadde trolig blitt for overopphetet, og vi tilbrakte litt tid i senga før vi var i stand til å gjøre noe. Etter dette er hukommelsen nærmest like grumsete som vannet i en regnpytt. Alt jeg vet er at to nye kompiser dukket opp på ulikt vis. Kjæresten til IG og "M". Jeg hadde tydeligvis en avtale med "M" fra før, og det hadde jeg naturlig nok helt glemt. Han dukket nå opp likevel og ifølge de andre hadde vi også rullet en nokså stor blunt. Igjen. IG sier at hun kunne se på meg at "det var noe" med en gang hun satt seg på toget og kjæresten hevder at jeg virket "drita full". M på sin side hadde visstnok fått smake på min ufyselige personlighet og jeg ble møtt med "Ehm, jeg vet du hadde fått i deg GHB men.." neste morgen. Jeg hadde påstått at jeg kom til å huske alt sammen dagen etter men det gjorde jeg så visst ikke. Jeg kan minnes å ha sagt et par forstyrrende ting men det ligger så langt bak i bevisstheten at det nærmest sjokkerte meg å høre om hele saken. Heldigvis er ikke M av typen som er langsint og jeg fikk høre litt om hva som hadde skjedd kvelden før:
Kompis: du pratet på en annen måte elns
hørtes nesten ut som en annen person
hu venninna di reagerte også på det liksom.
Lucy: Eh, sa hun det til deg?
Kompis: jeg spurte om hun var enig i at du oppførte deg rart og skremmende, og hun var enig
på akkurat det tidspunktet, ikke generelt for hele kvelden.
hahahaha, én ting til. du viste oss knivene du hadde liggende i skuffen din xD
DET var også litt nifst. du så ganske american psycho ut xD
Det jeg overhodet ikke nevnte var at disse knivene lå der etter en dag jeg oppdaget en litt for nysgjerrig øst-europeer luskende rundt huset. Glodde olmt på ham, og bestemte meg for å holde meg opptadert. Naboen hadde også sett dem, og da tok jeg rett og slett med meg de største knivene jeg hadde med ned på rommet. Særlig ettersom jeg skulle være alene den helgen. Men sa jeg det? Nei, da.
Jeg forklarer og svaret videre blir:
Kompis: hihihi, størrelsen på knivene bør være nok til å skremme dem vekk isåfall^^
seriously, det så batshit crazy ut. hadde det vært to lommekniver eller combat-kniver eller whatever hadde jeg ikke reagert på det at all, men de var jo faenmeg sånn 25cm lange begge to xD.
Jeg hadde selvfølgelig også nærmest kalt ham mindre begavet fordi han ikke redde opp sengen slik jeg mente var korrekt. Just great. Jeg pleier for øvrig ikke bli med fremmede menn inn i biler for å få godteri, eller noe. Øhøhø.
[COLOR="Purple"]Speed og spetakkel[/COLOR]
Luften hadde ikke rukket å bli direkte kald enda, og det var derfor mulig å kunne gå utendørs uten å behøve å kle seg som en eskimo. Jeg lente meg hodet mot den falmede veggen og skottet bort på de andre. Planen var at jeg og en tidligere kompis, G, skulle på et rave i byen. De to gjestene hans skulle på en eller annen pinlig konsert av ukjent sjanger. Vi drakk noen pils sammen mens G lagde mat. I denne perioden ble det arrangert en god del raves og man trenger ikke jobbe for NASA for å kunne forstå at mange gjerne vil piffe opp stemningen litt. Jeg begynte å bli litt brisen, og det var så absolutt kokain jeg skulle ha. Vi ringer rundt og får napp ganske så kjapt. Dessverre hadde det seg slik at vi ville hente "godsakene" så fort som mulig, og det er jo ikke alltid folk er tilgjengelig med en gang. Dermed ble det til at vi kjøpte av en nokså shady fyr en venn av G kjente til. Jeg burde så klart ha skygget banen med en gang men jeg ville på fest og jeg ville ha varene så fort som overhodet mulig.
Gjestene, N og C, var tilbake allerede før vi hadde rukket å finne frem brukbare sedler. Rommet oste av sigarettrøyk, uvasket sengetøy og mannskropp. Jeg hadde aldri likt veggene i den lille leiligheten hans. De var et sted mellom falmet gul og spygrønn. Mens N fortsatte å drikke øl avgjorde jeg, C og G at vi skulle teste dette greiene, da. Det var enda en stund til vi skulle gå, og vi hadde allerede skrevet oss opp på listen til ravet. To feite linjer til hvert nesebor lå klart ved siden av bankkortet mitt. Ved siden av lå et lite fjell av det motbydelige pulveret vi nylig hadde kjøpt. Jeg hadde aldri prøvd hverken kokain eller speed på dette tidspunktet men skjønte fort at noe ikke var helt som det skulle. Med en gang C hadde tatt siden striper påpekte han hvor og hvordan det sved. Han konkluderte med at dette definitivt var speed. Han på sin side hadde spurt om vi ikke kunne kjøpe noe "god pepper" så for ham var det ikke den største krisen, vil jeg tro.
Fortsetter: