Sitat av
Myoxocephalus
Ikke bare vil borgerlønn gjøre det lettere for gündere å satse på virksomheten sin; det vil også gjøre det lettere for folk som i en periode i livet ønsker å jobbe mindre - og det finnes relevante, og langt mer edle motiver, enn 'har lyst på et par-tre friår'.
Her erto opplagte eksempler:
1) Det er ganske mange mennesker som gjerne skulle hatt sine gamle foreldre boende hjemme hos seg når livet deres går mot slutten, men som ikke kan - svært gamle, og kanskje sterkt demente folk krever mye oppsyn, og det er opplagt ikke kompatibelt med fulltidsjobb. Mange har rett og slett ikke råd til å ta seg av de gamle selv om de gjerne skulle, derfor havner de på sykehjem i steden. Det er slettes ikke gitt at alle gamle har det bedre på sykehjem enn hjemme hos sin egen familie. Det ironiske er imidlertid at sykehjemsplassen til syvende og sist betales via skatteseddelen! Så, kostnaden er der, både for de pårørende og samfunnet forøvrig. For samfunnets del er nok ikke skillet mellom å 'betale' noen for å være hjemme med de gamle vs. å betale for en sykehjemsplass så veldig stort heller. Innfører du borgerlønn, så innfører du samtidig en fleksibilitet og valgfrihet. Dette kan gjøre folks liv anseelig bedre.
2) Det andre eksempelet er små barn. Argumentasjonen blir tilsvarende. Her ser vi imidlertid at mange (særlig kvinner) jobber deltid (gjerne i staten), hvilket gir problemer når de skal ut i full jobb igjen senere. Dette er et av den moderne likestillingsdebattens sentrale spørsmål. Innfører du borgerlønn, slik at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet blir større og behovet for fast ansettelse mindre prekært, så reduserer du samtidig de negative konsekvensene av å få barn. Det er også postivt.
Med fare for å gjenta meg selv; Dette er utopisk. Tanken er for så vidt god, men for at dette skal bli virkelighet må borgerlønnen være så høy at den for mange vil bli et incentiv til ikke å jobbe.
De fleste seriøse forslag ser for seg en borgerlønn på ca 150'000 kroner, med varierende satser for barn. Det vil i dag tilsvare en lønn i området 200'000 kroner. For mange vil dette rett og slett ikke være nok til at de har råd til å være hjemme med foreldre eller barn, for gjennomsnittet innebærer dette mer enn en halvering av inntekten og er uansett ikke mer enn hva mange kan få utbetalt av ytelser i dag. Det er dermed lite som skulle tilsi at det ble mer attraktivt å være hjemmeværende med borgerlønn enn det er med dagpenger.
Argumentet for borgerlønn blir da kun den administrative besparelsen i det offentlige, noe som igjen forutsetter at borgerlønn medfører en sterk økning i etterspørselen i det private arbeidsmarkedet.
Argumentasjonen din om at borgerlønn gjør situasjonen enklere for kvinner som i dag jobber deltid har jeg også vanskelig for å se. Hvordan en garantert inntekt på 150'000 skal gjøre behovet for fast arbeid særlig mindre prekært forutsetter jo at man ikke tjener særlig mer enn dette, i motsatt fall er den eneste forskjellen at det er enklere å få penger. Konsekvensen for privatøkonomien er fortsatt stor.
Og det er i hvert fall urealistisk å anta at det blir lettere å komme inn igjen i arbeidsmarkedet etter å ha vært hjemmeværende enn det er etter å ha jobbet deltid.
Mange kvinner som jobber deltid har heller ikke noe ønske om å være hjemmeværende. De jobber deltid fordi det er vanskelig å få dagen i hop med levering og henting i barnehage dersom de jobber fullt.
En annen vesentlig, men ofte oversett, årsak til utbredt deltidsarbeid er fylling av stillinger. Er det behov for 3 stillinger (300%), og to arbeidstagere ønsker å jobbe 60% står man igjen med 180% som skal fylles. Resultatet er da en 100% stilling, en 80% stilling og to 60%.
Sitat av
etse
Man får ikke samme lønn om man doser på sofaen som om man jobber. Man betaler bare noe høyere skatt. I tillegg legger det til rette for at gründere kan prøve å starte egen virksomhet med betydelig lavere risiko siden de ikke gar så store lønnsutgifter i oppstartsfasen.
Folk driver ikke å bare flytter til utlandet fordi skatten er høy. Folk ønsker å bo i Norge, akkurat som at folk ikke ønsker å bare sitte hjemme, folk vil skape noe.
Borgerlønn legger til rette for at man kan ha mange små og mellomstore bedrifter - i stede for store selskaper som Norges Gruppen. Dette ser jeg på som en god ting.
Hvordan skal borgerlønn føre til lavere lønnskostnader for en oppstartsbedrift? Alle forslag jeg har sett baserer seg på at borgerlønn er en garantert minste inntekt, men all arbeidsinntekt medfører reduksjon i borgerlønnen. Borgerlønn vil kunne ha en marginal effekt ved at bedriften kan ha gratis arbeidskraft, men borgerlønnen er ikke høy nok til at dette vil kunne fungere lenger enn de første månedene.
Regnestykker for å finansiere en borgerlønn på ca 150'000 kroner forutsetter som oftest en gjennomsnittsinntekt omtrent som i dag, det vil si i overkant av 400'000. I dette markedet skal det godt gjøres å finne arbeidstagere som ønsker å jobbe for borgerlønn, da kan de like gjerne gå hjemme mens de søker arbeid.
Dagens ytelser fra det offentlige er ikke vesentlig lavere enn forslagene til borgerlønn, jeg har dermed vanskelig for å se hvordan borgerlønn skulle føre til at det blomstret opp med små og mellomstore bedrifter.
Store selskaper som NorgesGruppen er heller sjelden resultat av for få små og mellomstore selskaper, men et resultat av at man har vært bedre enn konkurrentene. Mange av disse startet ut som mindre selskaper, men smartere beslutninger og bedre ideer har gjort dem i stand til å utkonkurrere eller kjøpe opp konkurrentene.
Sist endret av doseren; 19. mars 2015 kl. 14:33.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
