Dette er både samfunn og etikk. Jeg lurer på hvorfor har det blitt greit og helt vanlig å ditche og møte folk rett før et avtalt møte. Det har hendt meg så mange ganger at jeg har mistet tellingen.

Hvorfor gjør folk det? Hvorfor sier de ikke at de ikke kan eller vil komme med en gang man blir spurt?

Eller når man sender en melding før man skal på konsert og spør "Klar til i kveld?" Man får ikke noe svar. Ti minutter, et kvarter før konserten begynner får man SMS og det står at de ikke kommer.

Hva kommer dette av? Hvorfor har det blitt så vanlig? Tør ikke folk å si nei til hverandre?

Det har aldri vært akseptert, så jeg tror du bør finne noen som tar vennskapet med deg litt mer alvorlig enn de du nevner her.

Usikker... Men noen ganger føler jeg meg litt presset til å si ja ang ting jeg egentlig ikke ønsker. Da kan det være at jeg er så ufyselig at jeg dticher i siste liten. Føler meg dog råtten og vet selv at jeg må bli bedre til å si nei. Gjør det aldri om vedkommende blir alene, men det er en dårlig unnskyldning.

Helt hva det kommer av veit jeg ikke, men føler at enkelte kanskje vil ha flere mulighetere åpne? Har ikke merket at det har blitt noe mer av generelt. De som gjorde det før gjør det enda, mens de som aldri gjorde det møter alltids opp. Respekt til de siste.

Har selv et par slike venner. Kan være jeg sender på facebook og det står "sett" men det kommer likevel ikke noe svar. Har sagt til de at det er bedre å si at de ikke kan, men de sier " hadde ikke tid til å svare". Men de har tid til å sjekke fb. Dette sjer ofte med 1 person. Så til slutt orket vi ikke å spørre han lengre..

Nå finner jeg ikke den episoden men Aziz Ansari er ikke enig med deg i at det ikke er akseptert. Så var det det med å finne venner da. Ikke lett å bli kjent med folk i Norge om man ikke kjenner noen fra før. Heldigvis er ikke det jeg skrev i OP like vanlig for utvekslingsstudenter. Som jeg nesten ikke kjente. Som jeg har blitt veldig gode venner med etter et totalt random møte i en liten røykepause.

Dette var Ansari også innpå i den ovennevnte episoden jeg snakker om, at man vil ha mulighetene åpne. Men hallo, hva med å si det? Det er jo ikke akkurat sånn at "Jeg orker ikke i kveld, vil heller se på TV" betyr "Du er ikke verdt å bruke tid på for min del".

Bra, de får heller lære seg å si nei enn å drive på som fjortenåringer.

hvis man ikke er i form/er sliten/trøtt før et møte eller avtale så er vel det relativt normalt og avlyse- selvfølgelig kommer det ann på situasjonen. Og om det gjentar seg, ja da kan man muligens ta det som et hint alt ettersom.

Er man veldig gode venner så bør man skjønne og akseptere dette innimellom. Er man ikke veldig nære venner, så ja, er dere vel ikke det.

Kommer vel helt ann på situasjonen og hvilke "venner"? I sommer hadde en venn av meg bursdag og inviterte alle gutta med ut på middag der han betalte både mat og drikke, han hadde bestillt bort for 9 klokken 19 på kvelden, det var to som ikke kunne komme av ukjent grunn å sendte en sms ala: sorry ass kan ikke komme alikevel, han som hosta greiene fikk disse meldingene rundt 18:55, så at han ble veldig skuffet. Er vel noe annet om det er vors eller man bare skal game eller noe som man gjør ofte

Det er alltid en grunn. Dårlig selvtillit, man sier ja fordi man ikke ønsker å såre. Man kan ha blitt pressa så mye i hele livet at man ikke tør å ta sjansen på å bli avvist. Og når siste sekund kommer, så blir frykten for å se dum ut og få en negativ respons så stor at man heller lar være å møte opp. Utfallet blir mistillit fra andre, på grunn av at man har mistet tilliten til seg selv.

Det man bør gjøre i sånne situasjoner er å si at det er helt greit, med et smiletegn.

Jeg kan tro at folk sier ''jaja'' fordi de kanskje vil dra. Finner de på noe kulere drar de heller på det. Sikker på at det er gode venner du har? Hvis det er det, så har de nok en helt legitim grunn, og dersom dette skjer gang på gang ville jeg først tatt en titt på meg selv, så tatt en titt på andre.