Som elev i den norske skolen i elleve år føler jeg meg ganske skikket til å ta opp denne problemstillingen, da jeg har en del erfaring og enda er i det så minnene ikke har tatt over for opplevelsene.
I flere år av mitt skoleaktive liv har jeg vært engasjert i elevråd, senest i år som nestleder i elevrådet på den videregående skolen jeg går på. Elevrådet gjør en kjempeflott jobb og ledelsen hører på hva vi har å si. Elevdemokratiet på skolen er på topp i fylket, det samme med trivsel. Skolen jeg går på er en tverrfaglig skole med både ST og YF på ett relativt lite område. Det gjør skolen vår ganske spesiell og trivselen ved skolen enda mere imponerende.
Allikevel merker man mye mistrivsel og aversjoner mot skole. Mange dropper ut av skolen eller lar være å følge med, og havner da bak alle andre. Denne trenden har i forhold til det jeg har observert økt de siste årene. Virkelighetsfjerne lærere, altså lærere som ikke har noe begrep på hvordan det er å være elev eller hvordan man skal møte elevene gjør ikke det hele noe stort bedre. Ei heller det faktum at mange elever sitter på stoler som ødelegger ryggen totalt. De fleste er helt likegyldig til de to siste problemstillingene når det kommer til å ta ansvar og klage formelt. likevel klager de til hverandre om det.
Hvordan kan vi bekjempe denne likegyldigheten, få lærerne mere engasjert i elevene og stolene mere ergonomiske?
I flere år av mitt skoleaktive liv har jeg vært engasjert i elevråd, senest i år som nestleder i elevrådet på den videregående skolen jeg går på. Elevrådet gjør en kjempeflott jobb og ledelsen hører på hva vi har å si. Elevdemokratiet på skolen er på topp i fylket, det samme med trivsel. Skolen jeg går på er en tverrfaglig skole med både ST og YF på ett relativt lite område. Det gjør skolen vår ganske spesiell og trivselen ved skolen enda mere imponerende.
Allikevel merker man mye mistrivsel og aversjoner mot skole. Mange dropper ut av skolen eller lar være å følge med, og havner da bak alle andre. Denne trenden har i forhold til det jeg har observert økt de siste årene. Virkelighetsfjerne lærere, altså lærere som ikke har noe begrep på hvordan det er å være elev eller hvordan man skal møte elevene gjør ikke det hele noe stort bedre. Ei heller det faktum at mange elever sitter på stoler som ødelegger ryggen totalt. De fleste er helt likegyldig til de to siste problemstillingene når det kommer til å ta ansvar og klage formelt. likevel klager de til hverandre om det.
Hvordan kan vi bekjempe denne likegyldigheten, få lærerne mere engasjert i elevene og stolene mere ergonomiske?