Jeg føler meg som et ubrukelig og forferdelig menneske som ikke burde få ha noe plass her i verden. Jeg har aldri gjort noe kriminelt eller noe, men jeg føler meg like jævlig som om jeg skulle ha drept noen. Føler at mange ikke liker meg heller, og at alt jeg gjør er galt. Fler som føler seg sånn ?

Symptomer av depresjon. Har følt meg slik flere ganger, men bare i korte perioder - aldri over lengre tid. Har du hatt disse følelsene lenge eller kom de nylig?

Vel, for å motbevise deg:

Du sier selv du føler. Det er ikke galt å føle. Ergo, alt du gjør er ikke galt.

Har hatt det sånn lenge, men idag ble det plutselig enda værre, alt jeg gjør er galt, jeg klumser til alt og gjør mye dumme små ting som kan såre andre uten at jeg tenker over det en gang... jeg er bare et dumt og stygt avskum som burde bli utryddet

Jeg har mange venner, men de sitter jo ikke å sier til meg at jeg er fæl om dem syntes det...

De hadde ikke hengt med deg om du hadde vært fæl Du må alltid føle deg verdig en plass på denne jord, for det er du. Intensjon er viktigere enn utfallet av en handling. Vil du godt, er du god. Ha en god dag videre

Men jeg gjør så mye dumt og slemt uten å tenke over det, jeg kan virkelig rote til ting for både meg selv og andre og jeg kan bli så sint noen ganger at jeg ikke vet hva jeg sier eller gjør.. og det ødlegger MYE for meg selv. Jeg føler meg ikke god på noen måte,føler at folk må oppfatte meg som en kynisk, iskald, bortskjemt og sinna liten drittkjærring som bare tenker på meg selv. Jeg hater virkelig meg selv... huff, vil ikke være sånn

Ja skjønner det. Har du søkt hjelp i helsevesenet? Høres ut som det kanskje kan være til hjelp. Høres ut som du kan ha problemer med impuls kontrollen din, da du er klar over problemet men fortsetter og rote de til. Eventuelt har du et forvrengt selvbilde, noe du vil trenge profesjonell hjelp til

Dette blir jo bare synsing fra min side da jeg ikke vet hva som er tenkt eller reelt.

Hva med å ta opp dette med vennene dine? Hvis du var så kjip som du tror du er, ville jeg tro at vennene dine ville unngått deg.

Kan jeg spørre hva du gjør som du oppfatter som dumt og rotete? Kanskje hvis du deler det med oss så kan vi komme med våre egne meninger om du overdriver eller om det du har gjort/gjør faktisk er noe å tenke over?

Alle kan bli sint i blandt, det er helt normalt. Så lenge det ikke får utover noen andre fysisk eller psykisk.

Jeg går til psykolog, men det er jo ikke tilnoe hjelp, jeg er nok bare som jeg er og detklarer jeg ikke leve med....

Hvis jeg blir sint så sier jeg tingjeg angrer på, kan tilogmed skjelle ut personer så til de grader og klikke helt, sier og skriver så mye fælt og etterpå så blir jeg ufattelig flau... jeg gjør jo aldri det uten grunn, har alltid en grunn til å bli sint, men måten jeg håndterer det på er jo bare klein... jeg kan ikke skrive detaljert her for jeg kan bli gjenkjent, skulle gjærne gjort det, men.

Alle har sine perioder hvor man er mer sårbar enn andre, og det er stort sett da alt dette kommer fram. Hvis det er til noe hjelp så gjør vi feil og sier ting som vi ikke mener. Men det er jo akkurat nå du kan gjøre noe med dette, når du ser det klart for deg selv.

Hvis man sier noe man egentlig ikke mener, så be om unnskyldning, forklar hvorfor du reagerer som du gjør. Ærlighet blir satt høyt hos de fleste, kanskje man føler seg enda mer sårbar når man legger alt ut der, men da har man i det minste prøvd og man kan legge seg med tanken om at man har gjort det man kan.

Det å være menneske er ikke alltid enkelt, men ikke vær så hard mot deg selv. De rundt deg ser kanskje ikke på deg slik du selv gjør nå.

Kanskje til neste gang du kommer i en situasjon hvor du har lyst å skjelle ut andre, så tenk "jeg kommer til å angre i senere tid". Ta deg heller en tur ut og få deg noe frisk luft. Noe som har hjulpet med langt i livet er å tenke over konsekvenser før handlinger - noe som ligger i impulsivitet. Dette er viktig å beherske.

Jeg foreslår at du fortsetter å gå til psykolog - du får garantert bedre hjelp av en psykolog enn oss her på freak over teksting og lite informasjon. Du burde også fortelle psykologen om disse tankene du opplever nå, og at du har spesielt hatt det vondt i dag.

Høres ut som om du er ung og ikke er ferdig med skole og alt det der enda. Jeg var også mye sint før og sa mye stygt. Så ble jeg ferdig med grunnskolen og fant ut at jeg faktisk kan bestemme hvem jeg vil henge med. Ikke vits å henge med folk man ikke liker på fritiden sin? Så fant jeg også ut at jeg havnet i mye mindre dårlige situasjoner ved å roe meg ned og ikke være en dust mot alle hele tiden. Ble mye enklere å leve plutselig.

Hva fornoe ? nei jeg er ferdig med skolen for lenge siden. Er voksen og har heller ikke et problem med hvem jeg henger med ? Tror du har missforstått litt jeg, merkelig svar...

Ja, det er akkurat som konsekvenstenkningen min blir totalt borte når jeg blir sint/irritert. Vanligvis tar jeg kloke valg og er selvstendig og klarer meg bra i hverdagen ellers, men når jeg blir irritert eller sint så forsvinnet ALL fornuft og jeg gir blanke i alle konsekvenser. helt forferdelig.... får så angst av dette her....

Vel, du har jo mange venner, så du må jo være godt likt og ikke så veldig forferdelig som menneske.
Har du spurt noen av de du angrer på å ha tilsnakket, om de synes det var innmari galt?
Kanskje det ikke er så mye gæli i oppførselen din, men at du har en negativ og urettferdig oppfattelse av deg selv?

Mange som sliter med det....så du er ikke alene

Har ikke spurt dem direkte,men har spurt andre venner om hva dem syntes om reaksjonen min til disse tilfellene, og da sier dem at de ikke skjønner at jeg gidder, eller at de syntes at det var unødvendig av meg osv... imens andre venner sier at de syntes det var på sin plass f.eks... de som syntes det er unødvendig er ofte de som aldri blir sinte for noe og er veldig bekjedende, de som er på min side er de som er litt mer lik meg...

Det er veldig viktig at du forteller dette til psykologen din hvis du ikke har gjort det fra før av. Han/hun kan veilede deg til hjelp.

I mellomtiden kan du jo også ta en titt på http://www.sinnemestring.no/. Som sagt, vanskelig for oss å komme med nyttige/informative kommentarer når vi får så lite informasjon, men jeg forstår godt at du ikke vil bli gjenkjent! Ønsker deg lykke til

Jeg syntes ikke det hjelper noe å gå til psykolog...har gått hos flere og over lengre tid, de sitter jo bare å hører på hva man sier, de prøver jo ikke å hjelpe meg med problemene mine.. men takk for linkem, skal ta en titt

Har hatt litt befatning med folk som har bipolar lidelse og de har det med å overreagere å bli utagerende. Av venner blir dette som regel fort tilgitt. Siden du har venner så er det ikke usannsynlig at de godtar deg akkurat som du er.

Bare for å nevne det: Går du på hormonell prevensjon? Noen reagerer helt forferdelig på ulike typer prevensjon. Søstra mi blir et ufordragelig monster av en humørbombe når hun går på p-piller. Bytta til minipiller og så til p-stav og da ble humøret vesentlig forbedret. Veldig like atferdsmønstre som du beskriver med raserianfall som hun ikke klarte å kontrollere.

Ja, men jeg har vært som dette hele livet, dvs siden før jeg begynte på prevensjon, jeg har hatt en tøff oppvekst og blitt mye urettferdig behandlet gjennom livet, psykologer mener det er grunnen, da de ikke mener jeg har noe diagnose av noe slag, eventuelt paranoid og unvikende personlighetsforstyrrelse, som et noe som har blitt utviklet gjennom livet mitt. Men der er jo ingen diagnose i og forseg.