Nå er ikke jobb på siden av studiene et must. Går man inn for det så overlever man relativt fint på bare stipendet, men da kan man ikke regne med egen leilighet og biff to ganger i uken.

Selv er jeg snop-o-man til de grader og jeg bruker 15% av hele stipended på snus i måneden. Overlever (såvidt) på kun stipend. Hadde jeg kuttet ut snopen og snusen så hadde jeg klart meg helt greit og vel så det.

Jeg bor i et bofellesskap av helt grei kvalitet. Ikke direkte marmorgulv her, men ser ikke mye til muggen heller.
Til middag spiser jeg mye laks, koteletter, fiskegrateng, pizza, ris, spagetti og poteter, litt rundt hverandre. Lager endel mat fra bunnen av. Bare helt vanlige stekte poteter med hjemmelaget hvitløkssmør og en firstprice kotelett for siden er kjempegodt! Koster vel rundt en 20,- for den retten der.

Henger også veldig mye rundt datovarevogna på den lokale butikken. Derifra plukker jeg ganske ofte med meg endel diverse ferdigretter. Innimellom slår jeg også jackpotten med litt bacon og annet ''dyrt'' kjøtt. Frokost og kvelds går det i rester fra middagen, frokostblanding eller småretter alla potetmos, nudler, stekte egg eller ostesmørbrød. Ikveld skal jeg ha pannekaker som rester etter middagen igår. Fant en pakke pannekakerøre i datodisken til en tier for noen dager siden. Holder til 3 middager for meg.

Dette klarer jeg på cirka tusenlappen i måneden. Uten mugg eller ris med soyasaus uten tilbehør.

4500,- er ganske stort matbudsjett for to personer. Som nevnt klarer jeg meg på rundt 1000,- uten videre problemer hvor jeg spiser ganske sunt og variert. Det burde ikke være noe problem for dere heller, hvis dere bare prøver.

Ta 1kg havregryn for eksempel. Holder til ca 15 frokoster og er veldig sunt og metter lenge. 1kg koster 10,-. Beregn med melken itillegg og du har 15 frokoster for cirka 40,-ish?

Betyr ikke det at utgiftene blir lavere per person, ikke doblet siden dere er to om å betale?
Du bor også billigere enn meg da jeg betaler 3900,- alene for rommet mitt i bofellesskapet. Da medberegnet strøm og internett.

Skal man spise havregryn til frokost hver dag bare fordi man er student/det er billig, da?

Vi kunne selvfølgelig spist mer fiskegrateng, havregryn, grøt og andre billige matvarer, men det betyr ikke at det er sunt bare fordi det heter fiskegrateng, og siden det koster 10 kr er jo det flott.

Jeg er helt enig med etse, øk lånet med 20,000 i året, som en frivillig sak studenter kan velge å ta om de vil fokusere mer på studiet og ikke jobbe, men fortsatt spise bra nok. Det vil ikke koste samfunnet en krone mer, og vil bety 350,000 istedenfor 250,000 i studielån etter en fullført mastergrad. Studielånet er jo et veldig snillt lån, så det burde ikke være et problem for kommende forskere, ingeniører eller hva det måtte være.

Ps: ca 4500 pr måned, er ikke 100% sikker på at det er dette vi bruker, men det er det staten forventer at vi skal bruke hver måned (se kilde i min første post).

Nå vet jeg ikke hvor lett du tar tingene, men om du går på et relativt hardt studie - og er som de fleste jeg studerer med så bruker du rundt 8 timer om dagen på studiet?

Etter dette så har man 8 timer "fritid". Man kan selvfølgelig bruke 4 av disse på jobb i 1 dag i uka og få penger inn i lommebok som gjør at økonomien går rundt. Det er fullt mulig uten at det påvirker studiene for mye.

Men spørsmålet blir da, er dette riktig? Burde man legge opp studielånet slik at man forventer at folk jobber litt ved siden av studiene for å kunne leve greit - og samtidig la de ha fulltids-studier?

Jeg ser poenget ditt med at økt kjøpekraft vil kunne føre til at leieprisene går opp, men om det medfører at folk jobber mindre så vil ikke den totale kjøpekraften gå opp. Så er blir det spekulering i om folk vil jobbe like mye ved siden av studiene om man setter opp studielånet. Om folk fortsetter å gjøre dette så forsvinner jo hele poenget med å sette opp studielånet.
- Men akkurat dette har jeg ikke kompetanse til å kunne gi noen kvalifisert synsing på.


Det er uansett helt klart billigere å bo 2.
- Billigere leie. (en 2 mannshybel er sjeldent dobbelt så dyr som en grei 1 manns hybel)
- Man bor bedre generelt
- Man bruker ikke dobbelt så mye ikke
- Man trenger ikke 2 internett abonnement

Eneste som blir dobbelt er at man må kjøpe dobbelt så mye mat, og andre bruksgjesntander som tannkrem og slikt. Men personlig kunne jeg aldri tenke meg å dele leilighet med noen - da jeg virkelig trenger et fristed. (heldig som jeg er, har jeg klart å få tak i en hybel til 4000 i måneden som er inklusive strøm, internett, kabel TV - og på hele 40m^2)

Maten spesielt burde bli billigere da de to kan kjøpe inn større kvanta mat hver gang de er å handler. Jeg som lager maten og spiser den alene kan for eksempel ikke gå til innkjøp av familiepakker uten å ende opp med å kaste mye mat, men det kan de.

Ja, man MÅ spise det hver bidige dag til det er tomt. Ingen unntak.

Laksekoteletter og fullkornspagetti med saus er en av mine yndlingsretter.
Billig som rakkern og såvidt jeg har fått med meg, ganske sunt itillegg.

Idag spiste jeg pannekaker til middag. Pakken kostet meg 10,- (datovare) og holder til 15 pannekaker.
Jeg hadde 3 til middag idag med litt sukker på.
Dette blir da 2,- for pannekakene og si 3,- for klatten med smør og sukkeret jeg hadde på itillegg. Greit billig det?

Ikke veldig sunt, men følte ikke for fisk idag og er tom for koteletter.

OnklD: Jeg synes du og samboeren din har et veldig høyt matbudsjett til å være studenter som utelukkende lever på stipend/lån. Dersom dere vil fortsette å ha et såpass høyt matbudsjett, så må dere enten finne dere i at 1850kr er nok å leve på når du har kjøpt/betalt alt det nødvendigste, eller så får både du og samboer finne dere en jobb. 2-3 ganger i måneden på hver, vil gi dere et solid overskudd. Særlig dersom dere reduserer matbudsjettet fra 150kr dagen, til 100kr dagen (tilsammen for begge to). Altså, fra 4500kr til 3000kr. Her gjelder det å spise og handle "smart". En frokost kan fint ligge på rundt 15kr. Lunsjen bør ikke overstige 30kr. Og middagen kan ligge på 50/60kr (20kr grønnsaker - 30kr kjøtt). Hjemme bruker vi rundt 2400kr på mat tilsammen. Vi spiser noe form for kjøtt hver dag til middag, som regel laget fra bunnen av.

Sett dere ned ved "starten" på deres måned og planlegg! En rutine jeg startet med da jeg flyttet ut hjemmefra, for å holde kontroll på bruket mitt på mat, øl og fest var: Ta ut en viss sum penger hver (feks. da 1500kr til mat) og legg det i en konvolutt merket "mat". Alt dere inntar skal betales fra denne konvolutten. Se om dere greier utfordringen, uten å måtte spise "billigmat".


Ang. høyere lån/stipend: Jeg har helt klart ingen gode argumenter imot dette. Boligprisene på det private leiemarkedet er vanvittige i større byer, og 6700kr holder så vidt til både husleie og mat for mange. Men jeg synes ikke dette skal bli prakket på absolutt alle. Jeg elsker å jobbe, og må jobbe for å beholde en god mental helse. Om sommeren jobber jeg som en hest og kan dermed ta meg "fri" fra lån hele høstsemesteret. Hvis jeg fikk mer lån, så hadde jeg jobbet mindre og grilla mer. Mindre tjente cash inn - mer lånte cash ut. Dette kan til slutt bli en ond sirkel. "Ekstra lån" bør være basert på "tyngden" til studiet en går, med mulighet til å søke dersom man vil være fulltidsstudent/ta ekstra studiepoeng det semesteret.

Forstår ikke hvordan du kan komme gjennom et studium med kun 1 time selvstudium pr dag (i 5 dager?)
Jobbet under studiene ma-fre 16-22. Lø-sø + alle helligdager brukte jeg minst 8 timer til studiene.
Hadde null hobbyer og null sosialt liv under studiene med resultat ferdig 2 år før tiden + bagatellmessig studiegjeld etter fullført.

Dette betraktet jeg som en meget lønnsom investering i framtiden. Noe jeg aldri har angret på siden.
Som ung har du ikke noe vondt av å kutte ut fritid og ølling mv noen få år.

Er innstillingen til studier endret fra investering i egen framtid til "jobb" med maksimale krav til "lønn", fritid og sosiale goder?

På NTNU er det av AUF's Studenterlag (bl.a dem) foreslått å slette studielånet til teknologistudenter som tar graden sin i BRIC-landene Kina og India.. Kina og India = up & coming superpowers som er viktige for Norge, mer og mer, økonomisk og kulturelt. Derfor trengs det folk som kjenner landet og kulturen innenifra.

Det jeg vil si igrunn med dette eksemplet; Lånekassa og studielånet bør reformeres slik at studenter på tunge studier får mer i stipend - og også studenter som har fått snitt A'ere og B'ere får mer igjen i stipend enn C'ere og D'ere.
La oss si f.eks 60% stipend for en A, og <30%stipend for en D.

Hva tror dere? Urettferdig?

Jeg har vært inne på tanken tidligere... Spesielt de to første årene på siv.ing. studiene føles som mental rævpuling. Det kan være hensiktsmessig for studentene å få høyere stipend disse årene (med visse motivasjonsfaktorer, som for eksempel det du nevner med gradert stipend), da det er ekstremt viktig å lære seg gode studieteknikker i denne perioden (det er også i løpet av denne perioden frafallet er størst, noe som fører til enorme kostnader for staten). Så store tall som du snakker om her vil jeg dog ikke være enig i.... Det er bedre å tilby gulrøtter fremfor å bruke pisken (man burde ikke straffes for dårlige karakterer, men man kan godt belønnes for gode, i form av ekstra stipend)...

Men slik forskjellbehandling kan jo ikke forekomme i potetnorge, selv om det er enorm forskjell i arbeidsmengde mellom sosiologi og ingeniørstudier... Jeg synes definitivt at studielinjene bør vektes etter beregnet arbeidsmengde, og studielån graderes deretter.

Med mindre du er en løk og MÅ bo fint og stort, så klarer man å bo billigere enn 6.000,- uten problemer whatsoever.

Hvis man faktisk sulter som student så prioriterer man økonomien helt feil.
Jeg er ganske løk økonomisk sett og har aldri hatt sparepenger på konto, men jeg har heller aldri sultet som student.

Det nærmeste jeg kommer sult må være at jeg kanskje må spise billigere de siste dagene før stipended kommer, men da som oftest fordi jeg har valgt å bruke pengene på fest, snop, lasertag eller annet ''unødvnedig'' morsomheter.

First Price er foresten ikke drittmat. Jeg spiser mye firstprice koteletter og laksekoteletter. Det koster 30-50% av merkevarene og smaker HELT fordømt likt! Litt krydder og en god saus og du har et veldig fint måltid. Fiskegratengen til firstprice er også veldig god. For ikke å nevne skambillig.

Må innrømme at det er noe av firstprice som smaker litt uggent, blant annet pizzaen dem har. Kjøpte tre stykk av dem for halv pris her om dagen (10,- per stykk) og må nok innrømme at jeg ikke kommer til å kjøpe dem igjen. Tilbud eller ei.
Det er vel det eneste av firstprice jeg holder meg unna.

Snakker vi kun for høyere studier her?
Slikt ser det iallefall ut for meg nå som jeg har valgt å gjøre ferdig mitt 3 år media for studiekompetanse:
Jeg får fullt borteboerstipend og lån, det vil si 6800 per mnd.


6800 minus:
2400kr til leie (4400)
800kr strøm (3600)
1500 bensin (2100)

Da har jeg igjen 2100kr til mat, og det er egentlig ganske lite. Det er ikke nok til at man ikke trenger å rasjonere. Jeg må alltid gå å velge mat etter hva jeg egentlig har råd til. Dette gjør at jeg ikke får dekket mitt egentlig behov av hvor mye mat jeg egentlig vil ha.