Jeg kom over denne artikkelen her om dagen. Den sier det at "One-Third of Americans Under 30 Have No Religion".
Det er riktignok USA det er prat om her, men uten å være veldig bastant så vil jeg tørre å si at det flere og flere unge her til lands som også er uten religion, ikke nødvendigvis at alle er ateister, men heller nøytrale når det kommer til religion.

Hvordan tror dere dette vil påvirke Norge og resten av verdenen? Hvordan vil det påvirke samfunnet vi har idag og politikken, hovedsaklig i Norge.

om vi ikke kan krangle om religion så finnes det nok alltids noe anna og kjekle om. så blir nok ikke noe annerledes uansett.. noen er så korttenkte at de må ha en fantasivenn "der oppe i himmelen" og tenke på for og klare seg selv

en felles religion hadde vel vært det enkleste, god forståelse og felles tankegang om samfunnet hadde vært til alle sin fordel mener nå jeg

ikke at det hadde så mye sammenheng med tråden, men bare sa min mening.. haha

Ateisme. Det er ingen religion riktignok, men om alle hadde tenkt vitenskapelig istedenfor åndelig hadde det vært veldig positivt for samfunnet.

Et samfunn uten religion ville nok sett ut veldig likt slikt vi har det i Norge idag. Bare uten de tåpelige diskusjonene på VG nett som har blusset opp i det siste.

Kan jo heller forklare og argumentere mot istedenfor å jakte på kp som den kp hora du er.

Det er ikke noen automatikk i at man ikke kan være åndelig om man er ateist og vice versa. Jeg var ateist. Nå er jeg Buddhist, sekulær sådan, Buddhistisk agnostiker om du vil, noe som har gitt meg svært verdifulle åndelige opplevelser for meg som person som ikke går på tvers av vitenskapen, men som heller ikke kan oppnås ved å gå rundt å tenke vitenskapelig hele tiden. Det var et enormt og nølende steg å ta når jeg sakte følte meg fram mot Buddhismen men den livsdimensjonen jeg har fått nå ville jeg på ingen måte vært foruten. Det har fyllt et tomrom i tilværelsen vitenskapen bare ikke kan fylle.

Så kan man diskutere hva buddhismen er. For meg er det en filosofi og metode for å oppnå et bedre, mer fullendt liv med et åndelig fundament, for en bonde i thailand er det en religion. Jeg synes det er betegnende for Buddhismen som religion at det kan finnes en voksende internasjonal bevegelse som heter secular buddhist association.

Og hva med deismen som var en av påvirkningskreftene bak opplysningstiden? Hva med Unitarkirken?

Jeg mener fullt ut at det bør og må være plass for det åndelige i menneskets eksistens, samt at det er en verdifull dimensjon av det å være menneske. Jeg er derimot like skeptisk som de fleste til at denne åndeligheten bør være basert på anakronistiske religioner fra midtøsten med deres utdaterte verdensbilde.

Sekulariseringen av vesten har vært enormt givende og viktig for sivilisasjonens utvikling, men i prosessen med å kvitte oss med alt det verdiløse tankegodset og organisert religions klamme makt over samfunnet har vi også kastet ut det lille som var verdt å ta vare på. Det enkelte individs åndelighet.

Nå surrer storparten av oss i stedet rundt i en forrykende dyrking av vårt eget ego. Rike på materielle goder men fattige på "sjel".

Så jeg vil påstå at åndelighet/religion/spiritualitet/wathever er en ikke bare god, men nødvendig del av det å være ett helt menneske men som ikke trenger å gå i klinsj med vitenskapen av den grunn, men som faktisk kan spille fint på lag med vitenskapen.

Jeg vil heller snu på hele flisa. Og si det er uten religion, det faktisk er fremtid!

Religion forsvinner med rikdom, såvidt jeg skjønner verden. Etterhvert som alle får skolegang og tjener penger, tror jeg religion sakte vil forsvinne.
Etterhvert som alle får skolegang og tjener penger, et annet spørsmål om det noen gang skjer.

I USA har folk velstand, men de er fremdeles generelt veldig religiøse. Mange med status og rikdom er religiøse mennesker. En del kjendiser fra USA, som Jim Carrey, Steven Seagal, Madonna og Tom Cruise har fått noe ekstra publisitet på grunn av de ulike religiøse ting de holder på med. Mange amerikanske kjendiser er kristne. Svenske Carola er også kristen og åpen om det. Det er vel neppe mangel på penger som gjør dem religiøse?

Men i dagens opplyste samfunn da alle forstår alt, ser vi fortsatt religiøst engasjement og til og med helt nye religiøse retninger: Scientologi og Raélisme er eksempler på to nye selverklærte religioner. Jeg kjenner personlig flere som er "Thelemitter" og andre som er buddhister innenfor Diamond Way og Karma Tashi Ling. Disse vil ikke regne seg som religiøse, men det er ferske og levende bevegelser som fyller den religiøse nisjen. Personlig utvikling er faktisk det som sitter i høysetet i disse bevegelsene.

Mange har også spirituelle tanker og følelser uten å være tilknyttet noen organisasjon. Det betyr at selv i fravær av slike organisasjoner, så er ikke mennesker nødvendigvis ikke-religiøse. Nå til dags tar folk veldig lett på sånt, og oppsøker alternativmesser og ser programmer om medium og spøkelser på TV. Man tar kanskje yoga-timer på treningsstudio og praktiserer en eller annen form for meditasjon uten at det er høytidelig og identitets-skapende. Enkelte ting som tidligere hørte til den religiøse sfæren er nå helt vanlig og går under radaren. Det betyr ikke at religion er og blir borte, heller tvert imot?

Ikke all religion er tradisjonell Jødedom, Kristendom og Islam, selv om disse faktisk får nye tilhengere enda. Det virker så populært å redusere religion til noen få døende tradisjoner som utelukkende er hentet fra gamle bøker, og troen på en slags helt bokstavelig skjeggete gude-figur oppi skyene. De fleste må jo ha lært litt om religion siden søndagsskolen? Jeg skjønner ikke hvordan dette er mulig mens Åndenes Makt går på TV og avisene skriver om engleskolen til Martha. Senest i dag leste jeg også her på freakforumet at folk sammenlignet opplevelsene sine under rus da de hadde samtaler med Gud og alver.

Absurd å observere dette samtidig med disse selvsikre uttalelsene om at "nå er religion nesten borte til fordel for vitenskapen og teknologien". For meg høres dette mer ut som gjentatt messing av de samme versene fra et slags nyateistisk evangelium, enn selvstendig, informert og reflektert tenkning.

Så lenge det finnes ubesvarte eksistensielle spørsmål vil religion spille en rolle og være en viktig del av manges liv. Går man litt inn i religionshistorien ser man også der en utvikling; I den "siviliserte" delen av verden er det få som bekjenner seg til åsatroen, det er ikke lenger behov for Tor med hammeren til å forklare tordenvær, men samtidig er det en oppblomstring av mer spirituelle religioner.
Samtidig har vi fortsatt ikke noe godt svar på hva døden innebærer, og mange vil ønske å tro at det bare er slutten på det jordiske livet og at det finnes en tilværelse også etterpå. Religion viser seg også å være en støtte for mange i forbindelse med katastrofer og hendelser. Et eksempel her er fiskersamfunnene langs kysten, når små bygder rammes av forlis vil det for mange være trøst i "Han har nok en mening med det".

Big bang er også et fenomen hvor det gjenstår mange spørsmål - så lenge man ikke klarer å finne et fullgodt svar på hva som var før Big bang vil mange vende seg mot ideen om en høyere makt.
Og da er man egentlig på vei mot kjernen i religion; en forklaring på det uforklarlige. Selv de mest hardbarkede ateister kan vise seg å mistenke at det finnes mer mellom himmel og jord, forskjellen vil ofte være i hvilken grad man tillegger disse kreftene en bevissthet og vilje som ligger bak de hendelser de forårsaker.

Det er også overraskende mange troende vitenskapsmenn, og ofte vil man høre at de ikke ser noen motsetninger i dette. Einstein var for eksempel ganske sterk i troen på at det fantes en gud, selv om han nok i begrenset grad mente at denne gud blandet seg inn i menneskenes gjøren og laden. Det kjente sitatet "Gud kaster ikke terning med universet" henspeiler på at gud har bidratt til å skape universet og dets lover, og ble brukt av Einstein til å argumentere for at det fantes en universell teori som kunne forklare alle fysiske fenomener.

Uten å gå inn i en lang diskusjon rundt religionens legitimitet i samfunnet, tror jeg det er viktig å ikke forstå all "religion" som religion. Hva er det egentlig som skiller en kristen ungdomsklubb fra Unge Høyre? Begge "tror" på noe, og handler deretter. Men Gud er like fjern for de kristne, som Adam Smith er for kapitalistene. Dette er ikke religion, som altså handler om mennesker i paktforhold med en guddom, men en kjip subkultur.

Religiøs atferd er merkelig, brutal, seksuell og blodig.
http://www.youtube.com/watch?v=OoThvKoCXbQ&t=37m5s
http://www.youtube.com/watch?v=2U_PWmQ_LtI
http://www.youtube.com/watch?v=kPfFBA0yuoo&t=4m10s
http://www.youtube.com/watch?v=CEKhqsK2sg8

Jeg lærte aldri skaldekunst ved kilden. Jeg galdret aldri og satt aldri under hengt mann.
-biskop Bjarni Kolbeinsson om den primitive åsatrua.

http://en.wikipedia.org/wiki/Isra_and_Mi%27raj

Håper folk klarer å legge 2+2 sammen.

Hei,

Hva vil det si å tenke "vitenskapelig"? Hva vil det si å tenke "åndelig"?
Hvorfor er det i større grad positivt for samfunnet å tenke "vitenskapelig" snarere enn "åndelig"?
Hva har ateisme, som sådan, med "vitenskapelig tankegang" å gjøre?

Hvorfor slenger du ut substansløse påstander?

Et samfunn som ikke er styrt av religion er som regel det bedre.
Det er i større grad positivt for et samfunn at det har en vitenskapsmann som finner kuren for kreft, enn et samfunn som brenner han for hekseri. (satt litt på kanten)
Ateister, som regel, tror ikke på det åndelige og overnaturlige, derfor har vi en mer "vitenskapelig tankegang".
Istedet for å tro på gud, tror ikke vi det, fordi det er ingen vitenskapelige bevis for at det finnes en slik skapning.

"Som regel det bedre"? Hva baserer du dette på, kjerstin?

Beklager, men jeg forstår ikke hva du vil med dette "poenget".

Resonnementet er meningsløst. Hva gjør at en som mangler gudstro har mer "vitenskapelig tankegang" enn Copernicus? Din myte er bedre, ikke sant?

Det å drive ulike former for vitenskapelig praksis er ikke uforenlig med å tro på en gud.

- Dalai Lama
Finnes noen religioner som er bedre på dette enn andre.

Hvordan kan man tro på the big bang og at Gud skapte jorden samtidig?

At Gud skapte the big bang? Det er for øvrig akkurat som om du tror at alle religioner er grunnlagt på samme premiss.

Nei, det er det ikke.
Men hvilken religion tror på the big bang?

Men det er eit lite vitenskapleg verdssyn, for det introduserer rekursjon. Kven skapte gud? Om svaret er ingen, så ser eg ikkje problemet med å anta at big bang oppsto utan ein skaper.

Dette klippet forteller mye.
http://www.youtube.com/watch?v=oZgT1SRcrKE

Det finnes nok av religiøse som påstår deres skapelsesberetninger kun er forenklinger av The big bang (for øvrig, for å pirke så bør vi gå bort ifra å kalle det "the big bang" til bare "the expansion" eller noe i den duren).

Mer relevant for selve tråden... Å fjerne religion fra ligningen kunne fjerne noe av den dogmatiske argumentasjonen vi har idag. F.eks når homofile diskimineres fordi de gjør noe en bok sier er galt på en svært vag måte.

Allikevel tror jeg ikke det ville gjort den helt store forskjellen, ettersom det mange trenger er et lite kurs i vitenskapelig tenkning, og dens metode. Ikke fordi alle skal bli forskere, men fordi den gir verktøy til å skille ut informasjon fra svada. Det er mye argumentasjon basert på helt annet enn fakta, uten at det trenger å være av religiøst grunnlag. For meg fremstår det som at religion ofte brukes til å legitimere ens egne antagelser og fordommer. Dette alene er mer enn nok grunn for min del til å ønske å fjerne religion.

Nei. Du gjør argumentasjonskortslutning ved å tro at ateisme har samme misjonerende funksjon som religion. Religion avhenger av å få folk til å følge et sett med dogmatiske fortellinger i en gammel bok. Være det seg nye undersåtter etter en vunnet krig eller nyfødte.

Hele poenget med å frasi seg dogmatikk er at man ikke ønsker å tvinge andre inn i et tankesett. Hele ateismen har i sin kjerne en mer Sokratisk tilnærming(kan man si det?) til det hele. Det handler om å stille spørsmål ved det rundt seg, og utforske hva som fungerer best. Litt som at demokratiet ikke er perfekt, men ganske mye bedre enn et gudevalgt enevelde.

Hans sitat "Gud spiller ikke terninger" er tatt helt ut av kontekst. Einstein har i flere tekster gitt uttrykk for at han er irritert over å ha blitt stemplet som religiøs. Skal han klassifiseres som religiøs, så var han en panteist der denne "guden" var en ukjent "kraft" av et slag, ikke noen form for religion vi idag kjenner til. Uansett har vitenskapelige premisser laget flere kritiske tenkere, nettopp fordi vitenskapelige premisser er å undersøke, ikke godta dogmatikk.

Hvorfor kan de ikke settes opp mot hverandre? Det ene er synsing i gamle bøker der de fleste historiene har blitt forklart én etter én. Det andre er en undersøkelses metode. De er sammenlignbare, og vitenskapen har et gigantisk forsprang på alt religion noensinne har ytret seg om.

Hva annet enn empiri skulle religion basere seg på? Alt handler om å "føle guds nærvær fordi du tror" og lignende. Samtlige bøker er basert på at en eller annen halv-neandertaler skrev ned at han følte/så/hørte en overnaturlig skapning åpenbare seg. Mer empirisk blir det ikke.

Det er ikke så interessant, men må vel kunne kalle ham en deist.

Bortsett fra at du opererer med tidenes dårligste definisjon på religion, misforstår du også åpenbart hva vitenskap er. Vitenskap er ikke et livssyn, forståelse av væren eller en ideologi. Vitenskap er en metode. Det eksisterer flere modeller skapt med det hensyn å tolke resultatene man erverver gjennom vitenskap. Noen av disse modellene kan man argumentere for at ikke har plass til Det overnaturlige, men dette er altså ikke vitenskapen i seg selv som stiller seg i opposisjon.

http://en.wikipedia.org/wiki/Hypothe...eductive_model
http://en.wikipedia.org/wiki/Nomothetic_and_idiographic

Ja, man har utviklet (tilsynelatende) virksomme teknikker for å opprettholde denne kontakten (altså mellom Det overnaturlige og menneskene). Her kan man argumentere for at religionen bruker en "vitenskapelig" metode. De er altså, i denne sammenheng, komplementære.

Alternativet til en empirisk religion, ville vært en filosofisk religion basert på teologi og politikk (som europeisk kristendom, i all hovedsak).

Det er greit at du mener at religiøs praksis er bortkastet, men at man heller kunne gjort "andre ting" er vel ikke nødvendigvis bedre, er det? Hvordan kan du stå med definisjonsmakten og bestemme at visse kvalitative aspekter ved menneskers væren er bortkastet uten å se på mangfoldet av uttrykk og innhold, relevante erfaringsmåter og virkelighetsforståelser?

Det kan godt hende vi hadde vært et annet sted hvis vi hadde flere mennesker som Albert Einstein, men akkurat hvor har du lyst til å være? Appellen din gjør absolutt ingenting for meg, da vi faktisk befinner oss her og i et nå. Hvis poenget ditt har med teknologi og teknologisk utvikling å gjøre, er ikke dette noe som nødvendigvis er godt i seg selv. Hvis du sikter til filosofi og verdensanskuelse kan det da like så godt være slik at de mest "primitive" samfunn kan ha svært sofistikerte måter å forholde seg til sin livsverden på. Kanskje mente du noe helt annet: jeg hverken tar eller kjøper poenget.

Jeg vet heller ikke hva slags religiøs stereotype du så lite elegant prøver å karikere - ikke alle mennesker er like, likeledes er heller ikke alle religioner like (dette går også for utøvelse av gitte religion). Drittsekker og idioter finnes overalt, og sier de ikke det ene så sier de ikke det andre: du vil uansett kunne finne masse flott å frustrere deg over.
Religion er ikke nødvendigvis uforenlig med vitenskapelig progresjon (som du ser ut til å være så opptatt av), da de er helt forksjellige ting med helt forskjellige funksjoner og rammebetingelser.
Hvis du helt seriøst har et problem med at andre mennesker posisjonerer seg ulikt med tanke på væren i forhold til deg, er dette faktisk ditt problem - ene og alene. Folk må da få lov til å be en ubestemt gud om tegn hvis de ønsker det? Hvorfor er dette vanskelig for deg? Hvem er du?

Hersketeknikk og personangrep kan du bare drite i å bruke her.

Jeg skrev allerede ting vi kan bruke tiden vår på i skolesammenheng.

I mange hundre år har religion undertrykket vitenskapsmenn. Kirken drepte mennesker som kom med kritiske spørsmål til hvordan bibelen mener ting er blitt laget og fungerer. Dette kunne ikke kirken ha noe av så de slaktet dem.
Mange kriger har og er skapt av religion. Folk som kjemper for religionen sin og dreper under religiøse forhold.
Religion og stat hører ikke sammen. Vi ser hvordan muslimer prøver å få shia-lov i Norge og andre vestlige land. Kvinneundertrykkelse, æresdrap og tortur er helt forkastelig.

Noe annet i innlegget ditt kan jeg ikke svare på da det er angrep på meg som person.

Du er litt av en martyr.

Jeg snakker ikke om kirken som institusjon - noe jeg tydeligvis ikke har klargjort, selv om en vid definisjon av religionsbegrepet ble implisert.
At mennesker har drept andre mennesker er ikke et argument for å delegitimere all form for religiøs praksis, og du har for øvrig et uhyre reduktivt syn på alle faktorene som spiller inn når det kommer til krig. Mennesker dreper hverandre, og vil tilsynelatende alltid finne grunner for å gjøre dette: religiøse eller ei.

Jeg er klar over at kirken (les: institusjon) har voldet mye smerte opp gjennom tidene, men så er det nå også slik at det finnes flere religioner, flere måter å utøve religion på enn de få eksemplene du ganske tilfeldig trekker frem for å understøtte et eller annet argument.
Jeg har aldri støttet kirken som institusjon eller kristendom som religion - jeg har eller ikke sagt at kirke og stat nødvendigvis har noe med hverandre og gjøre eller at du skal måtte lese KRL på skolen. Jeg har imidlertid prøvd å si at vitenskap og religion (les: forstått som mer enn institusjonalisert religion) ikke nødvendigvis er inkompatible, da de er, jeg gjentar, helt forskjellige apparater med forskjellige funksjoner.

Helt generelt er jeg både kritisk til institusjonalisert religion og til skolen som institusjon, men klarer ikke å se styrken i argumentene dine. Dette er ikke for å "angripe" deg.
Jeg er forresten ikke glad i mord, undertrykkelse, sensur, osv, men at noen har drept for religiøse formål betyr ikke at all religion er ond, dårlig eller i generell mangel på legitimitet. At et utvalg religiøse institusjoner (om de da i et hele tatt kan kalles religiøse) har undertrykt vitenskapsmenn synes jeg heller ingenting om - at skolesystemet vårt er forferdelig dårlig og destruktivt er en tragedie. Hvorfor dette betyr at verden nødvendigvis er et bedre sted uten religion, klarer jeg imidlertid ikke å lese ut av noe av det du skriver.

Ja, det er en del skrive feil etc, det vet jeg alerede før jeg har skrevet dette

okey, sorry om tl;dr :x

Hei,


Dette er mine fakta baserte tanker og meninger.

Intro:
Hvordan mine tankegang startet:


Etter en reise til Edinburg og med hotell oppehold kom vedkommende hjem og fartalte meg en historie.
Kort fortalt går den sånn:
Første natten hørte jeg fotskritt langs gulvet og plystring som beveget seg inne på hotelrommet. Han som lå ved siden av meg hørte ingen ting.
Andre natten hørte både jeg og han som lå ved siden av meg samme skritt og plystrelyder i bevegelse.

a.
Konklusjonen de mente var mest trolig de hadde erfart:
Det kan ha vært er ett gjenferd som gikk igjenn eller noe annet som eksisterer der ute som vi ikke vet hva er enda.
Fornuft og Logikk:?
Bevis:?

Nå er det vannskelig for meg å sette meg inn i situasjonen da jeg aldri har opplevd noe lignende, men ett eksempel på en løsning fra min synsvinkel kan være:

Hotellet har ett Horror tema for å lokke flere kunder, det står i hotellets romkontrakt at en tilfeldig natt så kan de prøve å skremme deg. Ta ett bilde av reaksjonen din og vise dette på en "Wall of Fame"
De har laget en liten krypegang under gulvet der gulvlaget er laget litt tynnere en ellers i rommet.
En gang i løpet av en tilfeldig natt så kryper ett menneske inn i denne gangen lager trampelyder på undersiden av gulver og spiller av plystrelyder fra en avspiller.

Fornuft og Logikk: Hotellet gjør dette for å få flere kunder dermed tjene mer penger.
Bevis: De har broskyren der det står at det kan forekomme deg, avspilleren med plystrelydene, krypgangen og Wall of Fame.


b.Ett stykke ut i diskusjonen endte den brått da jeg stilte ett spørsmål:
"Hvordan skiller DU egentlig mellom virkelighet og fantasi?"

Svaret ble ett kort
"Jeg er ikke tullerusk om du tror det"

Skal jeg si min kriteria så er den som følger, alt som kan bevises at finnes det er virkelighet, alt som ikke kan bevises at finnes det er fiksjon eller fantasi til det motsatte er bevist.
Jeg er alltid åpen for at julenissen, gud eller noe annet der ute KAN finnes, men jeg tror det ikke før noen kan påvise det.

Altså det slo meg aldri at du er tullerusk dette var noe du kom med helt på egen hånd. Var dette pga. du innså selv at du ikke hadde ett logisk, fornufti eller rasjonelt svar?

c.
Nå vil jeg også si at jeg ikke tror denne personen er tullerusk, gal eller har noen som helst psykologisk feil, jeg ser på denne personen som ett forbilde for meg og det er en person jeg er utrolig glad i. (ps. hun er min stemor)
Jeg vil gå mer inn på hvorfor jeg mener denne personen er helt normal litt senere.


Del 1.
Logikk, fornuft og bevis:

En rose er ikke en fiksjon eller en fantasiskapning, fordi jeg, du eller ett hvilket som helst menneske kan bevise at en rose faktisk er en rose, den eksisterer.
Ett lochness monster er en fiksjon eller en fantasiskapning, dette er fordi jeg, du eller ett hvilket som helst menneske IKKE kan bevise at den eksisterer. Lochness monsteret blir først virkelig om noen kan bevise at ideen bak sjømonsteret er mer enn en ide, den er virkelig.

Kan en gud, ett spirituelt gjenferd eller ett Lochness monster bevises at eksisterer av meg, deg eller av ett hvilket som helst menneske der ute?
Nei? Helt riktig, svaret er nei!

Om du tror på ett spirituelt gjenferd men IKKE på gud, Muhammed, Lockness monsteret, Tannfeen eller Ogrer så lurer jeg på hvor denne grensen går som skiller mellom virkeligheten din og fantasien din. (b.)

Om du tror på Gud men IKKE på ett spirituelt gjenferd, Muhammed, Lockness monsteret, Tannfeen eller Ogrer så lurer jeg på hvor denne grensen går som skiller mellom virkeligheten din og fantasien din.

*Gud refererer til Kristendommens eller andre religioners "Gud"


Nå er det sånn at de fleste religioner er basert på en eller annen ting som ikke kan bevises at eksisterer f.eks. Gud, Mohammed, Satan osv. Altså en fisksjon eller fantasi.
Cirka 78% av verdens befolkning følger en religion basert på en skikkelse eller gjenstand som ikke kan bevises. Altså en fiksjon eller fantasi. (største delen er Kristendommen 31.5% og Islam 23.5%)
Så det å tro på en fiksjon eller fantasi som påvirker tankegangen din (a.) er mer normalt en mennesker som ikke gjør det. (Se tilbake til c.)


Del 2.

Hvorfor er det feil at jeg tror på en ting? Det skader ikke deg, mine nermeste eller noen jeg møter på!

Først å fremst så er dette feil, det skader tanke gangen din og da altså deg selv dine nermeste og mennesker du møter på.
Om du tror den største muligheten på hva som hente under oppeholdet (a.) og mener den theorien står sterkere enn en logisk eller fornuft theori om hva som kan ha hendt så påvirker dette helt klart tankegangen din.

Frykt og helvete!
Største faktoren som får folk til å tenke urasjonelt er frykt, når du ikke vet eller klarer å tenke ut en logisk løsning så tenker de fleste det værste og forsterker opplevelsen.
Kristendommen og Islam sin "frykt faktor" er stedet helvete, som også er en ting som ikke kan bevises dermed også en fiksjon eller fantasi. Men fordi så mange har blitt fortalt hvor skummelt og ekkelt dette stedet er fra de var små av sine foreldre og lærere
så fungerer ordet helvete som en ting som er fryktelig for de som har tro. Du kan få de til å gjøre nesten hva som helst så lenge de slepper å dra til helvete når de dør, å heller bli sendt til himmelen eller sine X antall jomfruer.
Dette i seg selv er hjernevasking på verdensbasis og går imot alt av logikk fornuft og kritisk tankegang.
Om du mener at mennekligheten trenger en frykt faktor får at vi ikke skal drepe og voldta hverandre så har vi allerede det gjennom ett rettsvesen og fengsel/samfunnstraff. Ordet fengsel blir ofte metaforisk brukt for helvete og vis versa.

Del 3.
Okey det kan være skadelig for meg, mine og oss, men det er så minimalt..

Hadde vi tatt bort alle skadelige religioner og heller promotert en kritisk, rasjonel og logisk tankegang som handler om å forbedre verden vi lever i nå i dag for alt levende og ikke levende så er vi på vei i riktig rettning.

Om vi oppsummerer en del av hva vi har gjort mot oss selv på ett grunlag av en fantasi eller fiksjon gjennom religion:

1.) Inquisition
2.) Crusades
3.) Holocaust
4.) Native American lose of cultural identity
5.) 9/11
6.) Abortion clinic bombings
7.) Galileo's execution
8.) Socrates execution
9.) Catholic priest pedophilia
10.) Mayan and Aztec human sacrifices
11.) Hindu and Muslim wars in India
12.) Gandhi's death
13.) Slavery
14.) Jihad
15.) Israeli conflict
16.) Sexual, physical, and mental repression of women
17.) Physical and mental repression of children
18.) Arrogance
19.) Intolerance
20.) Conservatives
21.) Anti-homosexuality
22.) Anti-secularism
23.) Dumbing down of the world (Creatism?) World is 6000-10000 y.o and humans lived with dinasaurs.
24.) The mass murder of Protestants in England during the reign of "Bloody" Mary
25.) Imperialism
26.) Manifest Destiny
27.) KKK
28.) Violence against people of differing beliefs
29.) Delusion
30.) Unnecessary fear
31.) Witch trials
32. Breivik case (Norway)
Alle disse kan direkte bevises at kommer av religion eller basert på en del av religionen.
Dette er kun noen få, vi kan fortsette i evigheten..

Det som også er så genialt skummelt med religion er at den ikke bare truer deg med smerte i all evighet om du går fra den, men den også smitter av seg fra mor og far, til sønn og datter, og smitter det ikke av der så må de fleste gå på skole og vokse opp i ett samfun der de fortsetter å lære deg å være troende til alt som blir servert deg, det er nesten ingen som lærer deg å være kritisk til hvorfor dette blir servert.

Så siden religion har gjort oss så mye vondt, hva kan vi gjøre for å curere oss selv fra religion?

Promoter det som finnes det kan vi bevise, det som kun kan bevises gjennom selv å tro finnes ikke. Her er normen som skiller virkeligheten fra fiksjon og fantasi!

Å mene noe eksisterer om det ikke kan bevises fører til handlinger som er umoralske og grusomme.

I dag har vi ett tett knyttet samfun gjennom telefoner og internet, vi kan spre kunskap og fakta til hele verden i løpet av noen sekunder, hvorfor blir ikke dette gjort?

Del.4
Hvorfor jeg bryr meg.

Jeg har aldri brydd meg om grupper som står for saker som ikke rører meg, rosa armbånd mot brystkreft er ett eksempel. Jeg synes det utrolig bra at folk støtter det og jeg antar folk flest som blir påvirket av brystkreft gjennom seg selv eller bekjente er de som deltar aktivt i dette.

Dette med religion er noe som påvirker oss alle, å få bort religion er noe som alle burde støtte, det har en så stor negativ effekt og det er så lett og gjøre noe med.
Vi behøver ingen vaksine eller tidsmaskin for å gjøre det, alt vi trenger å gjøre er bli litt mer kritiske og spørrende til ting.

Så dette skrivet i seg selv kan føre til å være kuren mot utallige fremtidige urettigheter og dødsfall på verdensbasis.

Takk for du leste gjennom alt sammen!

Nå hva synes du, jeg stiller deg samme spørsmål: Synes du vi skal drepe religion helt?
Eller synes du det religion medfører har større negative resultater en positive?

Det er en hel liste litt lenger opp du med andre ord sier du støtter om du vil ha religion litt lenger opp i innlegget mitt.

Peace
JaR

Cormorant: Om du leser innlegget mitt over så kanskje du forstår litt mer.
Du må se helhets bildet. Hva gir Religion samfunnet og hva tar religion fra samfunnet.

Er det flere positive saker en negative? Det er måten mennesker evaluerer saker uansett hva det er. Om alle sakene er moralsk riktig er en helt annen diskusjon, så ikke gå inn på det her, lag heller en annen tråd om du vil ta den diskusjonen.

Som en student i religionshistorie, føler jeg at det denne diskusjonen savner er en definisjon av religion; som vel må gå før eventuelle kritikker og lovprisninger av den, samt konsekvenser ved dens "eliminasjon"? Det er langt fra totemismens dyreidentifikasjon til de arkaiske statsreligionene til antikkens myesteriekulter til dagens bokreligioner.

Noen som vil oppklare grunnlaget for deres til tider så bastante utsagn?

Dæ æ tull ra ma!

http://www.youtube.com/watch?v=Ge45R9qoW_Y

Just saying

En historie eksisterer selv om det ikke står skrevet. En fremtid uten religion kan bety en fremtid uten menneske. Fordi mennesket da vil i Guds øyne søke gudommelighet. Mennesket vil få sjansen de. Skap et nytt univers og friheten er vel fortjent. Klarer ikke mennesket å skape mirakler av samme slag er det vanskelig å tro at fremtiden blir uten religion. At noen mener det motsatte er bare som profetene har forutsett.

Eksempelvis står det skrevet i det nye testamentet at det vil komme mange antikrister i dag som ikke anerkjenner Kristus som Guds sønn. Disse vil visstnok være bedragere. Hele Koranen vitner om at disse har vært lenge, men de kristne overser dette "beviset" fordi deres søk etter nestekjærlighetsbudskapet handler om å tilfredsstille deres egen tro. Dermed vil selvsagt en historie eksistere selv om det ikke står skrevet, siden det er nettopp dette som skjer.

Trusselen er selvsagt dette: Hva om Gud fins?

Men det er vel bare eventyr vel, som skeptikerne elsker å si:

Også noe uforståelig:
"USA-Israel. Bail! Whatever it takes! Husk barna! Noen følger med!"

Føler dette er et tema som vi ikke kan komme til enighet, men det virker jo logisk. At når flere og flere nå til dags unge ikke har religion og får barn vil de ikke overføre religionen til ungene, og det vil bli mindre og mindre religion.

Aah, skremselstaktikken. Elsker den. "Du burde tro på Gud, for du har mer å tape på å ikke tro!"

Jeg kan ikke si med 100% sikkerhet at det ikke finnes noen høyere makt, men jeg tror vi kan si med tilnærmet 100% sikkerhet at den kristne/muslimske/osv guden ikke finnes.

Det argumentet prøvde Blaise Pascal seg med på 1700-tallet:

http://en.wikipedia.org/wiki/Pascal's_Wager

Vi i Norge lever så og si i et religionsfrit samfunn, endelig.

MEN, det er fortsatt skitne rester igjen som må vekk. Religion mener jeg ikke gjør annet enn å skape fordommer.
Vi trenger ikke religion for å være gode. Det er en grunn til at vi "utelukker" alt det skitne i bibelen, og tar vare på det "gode", nemlig fordi vi som mennesker klarer å skildre mellom godt/vondt. Vi er tydeligvis bedre enn gud til det i og med at vi forkaster mye av det han har står for.

Som den kjendte teologen Saint Augustine sa
"If you believe what you like in the gospels, and reject what you don't like, it is not the gospel you believe, but yourself."
Dette er helt sant, og det gjelder ca ALLE de kristne som er igjen påd enne jord. De tror ikke på bibelen, de tror på seg selv. Synd at de ikke skjønner det selv en gang...

Når jeg sier "må vekk" så mener jeg ikke å ta en Stalin/Hitler. Alle religiøse tror at ateister tenker som de, at den eneste måten å bli kvitt noe på er å gjøre grufulle ting. Faktum er at religion forsvinner sakte men sikkert. Folk tenker mer og mer selv, folk blir smartere. Jeg er for et sekulært samfunn, men jeg er ikke ond, jeg er snill og tenker på alles beste

Har du noen gang prøvd å løfte øynene opp fra den fordummende tulleboka der? Det er ikke umulig, at du finner verdenen mer spennende, lærerik og fantastisk, enn det du noen gang har opplevd!

Aah, skremselstaktikken. Elsker den. "Du burde tro på Gud, for du har mer å tape på å ikke tro!"

Skremselstaktikk? Jeg påpeker bare et fundamentalt viktig spørsmål i religionsdebatt: Hva om Gud fins? Dine påstander er da ikke umulige. Jeg kan heller ikke si per nå 100 % sikkert at den kristne/jødiske/muslimske guden fins, men jeg har da sett litt på disse bøkene og velger å prøve å forstå det mer enn å avskrive det. Selvsagt vil det være mye ved første øyekast som virker helt på trynet, men det er kanskje meningen også da. Hva vet vel jeg?

Mulig det, har ikke fått lest det. Sikkert ikke bare jeg som syns USA-Israel skal baile ut. Pascal kan ha hintet om det samme. Hva vet vel jeg?

Ja da, jeg har både åpnet og lukket øynene for religion og vitenskap, historie og eventyr. Og at jeg finner verden spennende, lærerik og fantastisk enn det jeg noen gang skulle tro at jeg fikk oppleve, har du helt rett i. Takker for rådet, men jeg har vel ikke akkurat tenkt å slutte med tullebøker ennå. Hva jeg sa er at en historie eksisterer selv om det ikke står skrevet. Det kunne vært advarselen da, men tydeligvis var "skremselspropagandaen" fordi jeg spurte om Gud fins?

Nå kan jeg selvsagt ikke svare for andre, men problemet slik jeg og mange andre ser det er dogmatisk og irrasjonell aksept av påstander på tross av et gapende fravær av bevis, eller på tross av motbevis -- og konsekvensene dette medfører. Dette tar ikke alltid form av religion, men selv om Nord-Koreas og nazi-Tysklands ideologier vil falle innenfor samme definisjon og være tilsvarende problematiske, er det religion som er desidert mest utbredt i dag.

Hva om Gud ikke finnes? Det er mulig å konstruere en uendelig mengde forskjellige hypoteser om hvilke guder som finnes, og hva konsekvensene av å tro eller ikke tro skulle være. Derfor er sannsynligheten for at du har rett i at akkurat den guden du tror på finnes helt forsvinnende liten. I tillegg må du ta hensyn til at det å fortape seg i en gudsforestilling som er feilaktig, ikke er fritt for konsekvenser. På mange måter og i mange tilfeller kan det sies å helt tydelig hemme livsførselen på en negativ måte. Irrasjonell og dømmende seksualmoral, all dårlig samvittighet for synder, frykt for å komme til helvete, all tid brukt på meningsløse religiøse ritualer, også videre. Å tro er altså sjelden kostnadsfritt. Legg til muligheten for at det finnes en Gud som kun gir evig liv til rasjonelle ateister, og "Pascal's wager" er totalrasert som argument for å tro på Gud.

Det ville vært rimelig mirakuløst om Pascal hadde meninger om "USA-Israel" (hva enn du mener med det) på 1700-tallet. Nei, han sikter til "Pascal's wager" som også ble lenket til. Nemlig påstanden om at man bør tro på Gud, fordi man ikke har noe å tape om man tar feil, men har mye å vinne om man har rett. Pascal var en meget smart mann, men han hadde også åpenbart stunder hvor resonneringsevnene sviktet totalt.

Interessant innfallsvinkel. Som du vet fra den andre tråden, er jeg ikke nødvendigvis enig i at religion baserer seg på dogmatikk, altså at det skulle være en slags definisjon på religion, men jeg kan akseptere utgangspunktet her nå.

Jeg ser du trekker frem eksempler som Nord-Korea og nazi-Tyskland, og jeg skjønner hvorfor du gjør det. Da antar jeg også at du ikke vil legge f.eks. dagens demokratier inn under samme gruppe? Men hvorfor er ikke disse samfunnene en religion? Er det ikke en forening av mennesker som alle tror det samme? Hva med alt det vi tror på?

De romerske diktatorer ga folket to ting, brød og skuespill. Det ene er ikke viktigere enn det andre. Idag heter skuespillet Demokrati, og det er likesom sine forgjengere en religiøs festival, er det ikke? Massene får en sjanse til å klappe og hysse til de opptredende, men det er jo allikevel de samme opptredende hver gang. Det er stadig de determinerte som kommer til makten, de som har nok midler til rådighet. Og hva skjer når de engang er kommet så langt, hva er deres oppgave? Å bekjempe deres medbeilere, å få dem til å tie. Vinne neste valg. Mening er motsigelsesfrihet.

Og hva ellers tror vi på? Vi tror blant annet at livet er et mål i seg selv, og at vi for å opprettholde det er nødt til å tjene penger, at vi derved erverver rett til det. Det er da et dogme, er det ikke? Det er til og med ganske grunnleggende, vi kan utlede diverse mindre trossetninger av det. Jo flere penger vi tjener, jo finere er vi, for eksempel. Det er et spill, og vi må ikke jukse ved for eksempel å slå ned folk og ta deres penger. Der har vi det Gode og det Onde. Gode er vi, når vi følger reglene. Det er også det Sanne. Det er jo sånn, at man er nødt til å forsørge seg selv. Det er ikke bare et moralsk diktum, det er en av livets realiteter.

Og hva med økonomi, eller bare penger? De har jo utelukkende en verdi som er proporsjonal med vår tillit til dem. Likhet for loven?

Du kaller brød for brød så hvorfor ikke kalle diktatur for demokrati og Skuespill for media eller religion?
Yep! Både medie OG religion passer bedre inn med dette!

Jeg tror verden ville sett mye verre ut UTEN religion.

Nå er jeg ikke religiøs selv på noen som helst måte, men religion er et kontrollorgan. Gudfryktighet er noe som holder veldig mange farlige mennesker i sjakk.