For å gå litt tilbake til utgangspunktet i tråden, og trådstarters irrasjonelle og innsiktsløse påstand om at man ikke skal kritisere islam, så har den britiske muslimske organisasjonen
Muslims Against Crusades nylig hatt en pressekonferanse. Denne
ligger på Youtube og varer i ca en time. Her omtaler de terrorhandlingene i Oslo som et bevis på at muslimer blir møtt med voldelig motstand i sitt forsøk på å innføre sharia som det eneste lovverket i storbritannia, europa og resten av verden, og at de derfor må forberede seg rent fysisk på å kjempe tilbake.
I videoen (ca 1:00:10) sier den ene talspersonen følgende:
Ultimately we hope one day to cut the hand of a thief in Britain, and to stone the adulterer, and lash the one who commits fornication one hundred lashes, to lash the one who drinks alcholhol fourty lashes, and if he does that again, eighty lashes, and even the one who reverses from islam back to non-islam, he will have capital punishment.
Flere ganger blir også demokrati og frihet omtalt som kreftbyller i samfunnet, og kun diktatorisk, gudegitt sharia kan redde samfunnet fra undergang. Videoen er direkte skremmende og holder denne tonen gjennom hele.
Så kan man spørre seg, er dette bare en liten og uvesentlig gruppe med fundamentalister, ikke ulikt kristenfundamentalistiske Westboro Baptist Church? Selve organisasjonen deres er nok rimelig begrenset i omfang, men man skal ikke være altfor sikker på deres ideologis ubetydelighet. I Storbritannia har muslimske grupper klart å få anerkjent egne sharia-domstoler via "the Arbitration Act", som gir juridisk myndighet i sivilrettslige saker (som omfatter blant annet familievold og tvangsekteskap) til denne typen selvutnevnte rettsintanser såfremt alle involverte parter anerkjenner instansens autoritet. Tallet på sharia-domstoler i Storbritannia var i 2009 85, i følge
Daily Mail. Det er intet innsyn i prosessene bak domsavgjørelsene, men det skal i følge artikkelen eksistere eksempler på at kvinner blir dømt til å underholde sin mann seksuelt på mannens befaling, dømt til å ikke gifte seg med den de ønsker og fradømt retten til å beholde sine barn for å ha giftet seg med en ikke-muslim.
I Norge er vi tilsynelatende heldig med å ha en liberal islamsk praksis sammenliknet med mange andre land, men flere norske imamer, med Marokkansk Trossamfunn og World Islamic Mission i spissen,
ønsker seg sharia-råd også i Norge, riktignok underlagt norske lover og det norske rettssystemet, og ikke parallelt med det, slik som det fungerer i Storbritannia, men likefullt tilsynelatende med så stor dømmende makt det er rom for. I følge "islamekspert" Kari Vogt har Islamsk Råd Norge tidligere tatt initiativ til å innføre sharia-råd i Norge, men "tiden var ikke moden".
Vi skal heller ikke glemme det europeiske fatwarådets internasjonale myndighet i verdi- og shariarettsspørsmål. Mange husker da Islamsk Råd Norge nektet å si om de var prinsipielt for eller mot dødsstraff for homofili før de hadde fått svar fra det europeiske fatwarådet om hva de syntes om saken. Først etter et enormt press
uttalte Islamsk Råd Norge at de ...
... søker ikke, har ikke søkt og kommer ikke til å søke dødsstraff for homofili. Respekten for norsk lov er en like soleklar plikt for oss som for alle andre borgere av dette landet, og det burde ikke være nødvendig å måtte repetere dette til det kjedsommelige. Likeledes burde det nå være unødvendig å gjenta at vi tar avstand fra vold og trakassering, mot homofile såvel som andre.
De sier videre:
IRN er ikke underlagt Fatwarådet på noen måte, og er ikke bundet av noen av dets meninger. Imidlertid følte vi at spørsmålet var av stor prinsipiell betydning, og fortjente en bredere teologisk behandling enn IRN kunne gi det. I etterpåklokskapens perfekte lys ser vi selvfølgelig at vi burde nøyd oss med å fastslå det opplagte; at vi respekterer og følger norsk lov. For å klargjøre: IRN har allerede tatt et standpunkt i saken, og dette standpunktet er uavhengig av Fatwarådets eventuelle fremtidige konklusjon.
Det første som er nærliggende å merke seg er at de ikke sier hvorvidt det
burde være dødsstraff for homofili, slik deres hellige skrifter befaler, men at de ikke kommer til å søke dette, og at de avstår fra vold og trakassering. Det andre er at de påstår rimelig bastant at deres meninger ikke på noen måte er bundet av noen av det europeiske fatwarådets meninger, men likevel går over lang tid og nekter å uttale seg om sine meninger før de har fått svar fra nettopp det europeiske fatwarådet. Dette er noe selvmotsigende, og å reagere med en tydelig oppgitthet over at det blir forlangt at de skal ta prinsipiell avstand fra og fordømme dødsstraff for homofile (noe de, så vidt jeg vet, fortsatt ikke har gjort), er mildt sagt ekstremt kritikkverdig i seg selv.
I alle tilfeller gis det europeiske fatwarådet stor tyngde i teologiske og verdimessige spørsmål, også i Norge. Man bør derfor være klar over at rådets leder,
Yusuf al-Qaradawi, anerkjenner terroristhandlinger mot israelsk sivilbefolkning, er for dødsstraff for homofile, mener konemishandling kan rettferdiggjøres i en del tilfeller, er for kjønnslemlesting av kvinner (og menn, selvsagt), at Holocaust var jødenes straff fra Gud, at kvinner har delvis skyld i sin egen voldtekt hvis hun ikke har gjort alt i sin makt for å stanse den, og han støttet Ayatolla Khomeini sin oppfordring til å drepe Salman Rushdie for blasfemi i hans bok Sataniske Vers.
Og da spør jeg: Hvorfor i helsike skal jeg
ikke kritisere dette? Ved å late som at dette ikke står som en torn i siden på en utvikling mot demokrati, frihet, empati, fornuft og toleranse for alle gjør vi oss selv en enorm bjørnetjeneste. Vi er nødt til å anerkjenne de muslimene som åpent og utvetydig tar avstand for den grove forskjellsbehandlingen og mishandlingen av kvinner, homofile og dyr, for å nevne noe, som vi så tydelig ser meislet inn i islamismen og sharia, og vi må slå beinhardt ned på de som ikke gjør det. Og måten å gjøre dette på er gjennom kritikk, kritikk og enda mer kritikk. Vi kan ikke tolerere intoleranse samme om den kommer fra islam eller det ekstreme høyre, og vi er nødt til å tørre å kritisere. Gjør vi ikke det vil vi få fremvekst av intoleranse og tanketom fundamentalisme fra begge leirer. Møter vi ikke islam med saklig, men streng, kritikk overlater vi ansvaret for denne kritikken til de høyreekstreme, og vi har alle sett hvor lite saklig, hvor lite intellektuelt tilfredsstillende og hvor paradoksal kritikken fra den fløyen som oftest er.
Samtidig mener jeg også landets muslimske organisasjoner bør være mer frempå i media. Stå frem som eksempler, og gjør det helt klart, i utvetydige termer, hva dere mener om kritikken dere møter. Både den usaklige og den saklige. Bidra til å drepe myter, og stå frem som eksempler på at liberal islam i et sekulært samfunn ikke bare fungerer, men fungerer i mye større grad enn den totalitære fundamentalismen man ser så mange andre steder. Dette, sammen med saklig kritikk, er den eneste fornuftige veien å komme seg opp og frem til et mer demokratisk, empatisk, rasjonelt og tolerant samfunn.
Tenk før dere skriver deres ville fantasier her ute på nette.
