Det er lenge siden jeg skrev dette, da det er evigheter siden jeg gjorde dette, men har vært veldig skeptisk til om jeg ville skrive en tripp rapport eller ei.

"Ok, jeg betrakter dette som min jomfrutur på Flein, ( selv om det i teorien egentlig er min andre, da dosen 4 måneder tidligere var ALT FOR LITEN. Bare 1g)
Selv veier jeg 95 kilo og trener jevnt, så den lille dosen på ett gram gjorde ingenting annet enn at jeg såg taket vibrere litt i tre timer, deretter var det over.

Så DENNE GANGEN skulle jeg ihvertfall ikke gå i samme fella. Jeg hørte folk snakke om at 3g var en fin trivelig brukerdose, så jeg la på ett gram opp til 4, da jeg trenger mer enn de fleste rundt meg for og oppnå samme resultat som dem.

Jeg kokte opp vannet og lot det kjølne til nesten kroppstemperatur før jeg la oppi soppen, da jeg hadde hørt at høy temp dreper litt av virkestoffene.
Dette var som å drikke ei bøtte med jord, før soppen gled ned ;P

Så jeg låg i 45 minutter og ventet før jeg merket at det begynte å kicke inn. Og da kom det fort.

Den første timen " visste jeg at jeg var død" Selv om jeg innerst inne visste at det bare var sopp. Og ie etterlivet var jeg på flukt fra en mørk og ukjent entitet som ikke hadde noen form, men snarere en flytende masse av Mørke, tenner og klør som konstant jaget meg, og lekte med meg. Jeg klarte akkurat og flykte og jeg visste at den lot meg gå så den kunne fortsette å jakte på meg. Jeg visste at om den tok meg så kom jeg til å opphøre og eksistere. Men samtidig leve i ett evig smerte-helvette.( motsigende, yes I know;P )
Jeg kunne fint våkne imellom all flukten, og sette meg opp, og jeg visste at jeg låg i tryggheten av mitt eget rom. Men så fort jeg la meg ned igjen så var veggen av mørke rett bak meg og prøvde å tilintetgjøre meg på nytt.

Dette vet jeg vedvarte i kanskje en time og 20 minutter, før scenen gikk over fra skadebitt byttedyr til at jeg var i en utrolig stor eufori fyllt med masse kjærlighet og varme. Selv om jeg låg der alene så strakte jeg armene i været og prøvde å sende så mye kjærlighet jeg kunne til alt jeg følte jeg kunne fornemme rundt meg. Mennesker på avstand. Mennesker jeg følte hadde en tung eller nedtrykt dag. Jeg prøvde å sende motiverende og oppmuntrende energier til dem i så stor grad at jeg følte meg nesten tømt til slutt. Deretter gikk det over til å se " essensen" av menneskets natur. JA det var mye groteskt som svertet den entiteten, men det jeg såg som låg bak alle de lagene med mørk grim som egoisme, apati og egenrådighet så låg det så mye godt at jeg klarte ikke la være og gråte. Jeg prøvde å bli en del av den entiteten og merge min energi med dens.
Og der låg jeg, jeg kunne se og føle alles smerte, alles gleder, alles uro, alles hverdags kamper, og prøvde å gi den hjelpen jeg kunne.
Etter kanskje maks 4 timer var jeg nogenlunde ute av det, med minimalt med afterglow etterpå.
Needless to say, jeg sov godt den natta.

Jeg kunne sagt at jeg vet ikke hvorfor jeg hadde den harde starten på reisen, men jeg har en vag ide om at å legge på det ekstra grammet kanskje ikke var den lureste handlinga

Har det skremt meg bort fra å prøve igjen? Nei så absolutt ikke. den frykten er noe jeg ønsker å dykke ned i neste gang og overvinne. Noe jeg ønsker å velte meg i, og på den måten få til å forsvinne.

så skulle det umulige skje, siden det er umulig og oppdrive, og jeg får tak i tre g en gang så skal jeg skrive en oppfølging på det.

Er det flere som har hatt slike røffe starter?

Har opplevd det samme flere ganger. Heftige bad-trips som på et lite øyeblikk snur om til eufori og totalt forandret tankemønster. Det beste man kan gjøre etter min erfaring er å ikke stritte i mot når det blåser på det verste, men å prøve å få de negative tankene over på noe annet. Reflektere og akseptere hvilken tilstand man befinner seg i eller kanskje finne noe som vekker humoristiske tanker om man befinner seg i de dypeste dalene.

Og som botanical86 sier er det som regel de røffe turene som er de mest lærerike. Er veldig få dårlige episoder som ender veldig dårlig, så lenge man holder fatningen og motet oppe.