Jeg har et dilemma. Jeg har i løpet av det siste året vært av og på deprimert. Det varierer i hvor stor grad av depresjon jeg føler, men som regel føler jeg meg ganske nede. De gangene jeg ikke er deprimert derimot, så føler jeg meg veldig høyt oppe. Kan vel si jeg hinter litt til noe slags bipolaritet. Jeg har vært hos psykolog i flere måneder, og er ferdig der nå. Jeg har bare vært gjennom samtaleterapi, og ikke blitt tilbudt noen medisiner. Har uansett ikke lyst å ta slike medisiner fra før av pga bivirkninger.

Tilbake til dilemmaet. Jeg røyker ganske ofte cannabis. Før har det vært for rus, men nå ser jeg dets medisinske potensiale. Når jeg røyker føler jeg meg normal, og får motivasjon. Jeg blir glad, angstfri, og har ikke tegn til depresjon. Jeg har derfor gått fra å røyke 1 gang i uka for rusens skyld, til daglig de siste 2 ukene for medisinsk skyld.

Jeg har tidligere slitet med depersonalisering og samt noen andre negative mentale plager knyttet til cannabis. Alt dette har skjedd etter jeg har sluttet å røyke på en stund. Med andre ord så er alt perfekt i de periodene jeg røyker, men når jeg slutter kan jeg begynne å loke i mitt eget hode.

Jeg har nå gått 1 dag uten, og føler meg avhengig av cannabis. Ikke av selve rusen, men måten den gjør at jeg føler meg normal. Jeg har følt meg rar i dag, og kjenner et behov for å røyke. Men det som i midlertid stopper meg foreløpig er at jeg ikke vil røyke så mye at jeg igjen kommer til å oppleve de negative mentale aspektene knyttet til cannabis.

Så hva tenker dere? Skal jeg fortsette å røyke av og til for å ha et ekstra ben å stå på når jeg trenger det, eller skal jeg kutte ut cannabis helt? Utfallet er at hvis jeg velger å røyke så blir jeg nødt til å gjøre det consistent for å holde humøret oppe, men jeg risikerer også å havne i en type psykose slik jeg har opplevd tidligere. Men dersom jeg slutter helt, så kommer jeg til å fortsette å være deprimert, og bli nødt til å ty til legemidler som kanskje er enda verre...

Jeg har det som deg, bare at jeg får adhd medisiner, (amfetmin) fordi jeg ikke får cannabis på resept, altfor dyrt å dra til utlandet å hente.
Er deprimerende og livløst uten cannabis. Det er jo et psykoaktivt stoff, som naturligvis gir mange glede i hverdagen.

Det skumle med cannabis for meg var at jeg røyka hver 3 time fordi jeg ikke prioriterte daglige gjøremål, og jeg var avhengig selv om jeg løy til meg selv og lagde unnskyldninger.
Beste er å røyke i helgene, så ha andre rutiner før du røyker, så det ikke blir en uvane. Du har jo allerede skrevet at du føler deg avhengig av det for å føle deg normal. Det jeg skal gjøre når jeg er ferdig med behandling er å først gjøre alt av trening, jobb/skole, rydde. Så kan jeg kanskje røyke litt for å få humøret oppe og bruke det som stemningsstabiliserende.

Jeg ble veldig passiv av å røyke så mye til slutt, å jeg orka ikke gjøre noe hvis jeg røyka før dagen begynte. Lykke til

Thc øker dopamin nivåene der og da så derfor føler vi at cannabis er medisinen og trøsten vår når vi har det kjipt. Men jo oftere man røyker jo mer går det ut over den normale dopamin og serotonin produksjonen i hjernen når man ikke er rusa, hjernen produserer da mindre enn vanlig. Så da får man en ringeffekt av å bli mer deprimert iallefall ikke mindre in the long run og føler eneste mening og hjelp er å røyke enda oftere igjen.

Det som vil hjelpe deg ut av depresjonen er å slutte helt. Det kommer til å ta tid, men bedre sakte enn aldri. Altså bedre å faktisk få det bedre over tid som kan vare permanent, enn å røyke og få det bedre bare da også over all dritt.

Jeg trodde ikke hasj tynga meg så mye som det gjorde, trodde liksom jeg bare var sånn og at verden og livet bare var kjipt men etter jeg slutta når jeg kom i fengsel så var det som å våkne opp fra en transe et helt slør letta. Tok ca et år og har ikke vært deprimert siden.. Var deprimert 8-9 år når jeg røyka

Høres ut som du burde slutte. Det at du røyka 1 gang i uka før men daglig siste 2 ukene burde gjøre det enkelt mtp på det du sier Utfallet er at hvis jeg velger å røyke så blir jeg nødt til å gjøre det consistent for å holde humøret oppe, men jeg risikerer også å havne i en type psykose slik jeg har opplevd tidligere.
Dette er en nobrainer. Røyka daglig i mange år før selv pga angst osv, og tilogmed etter 6-8år var det ikke noe problem å slutte.

Jeg har røkt cannabis siden jeg var 19 (er nå 48). Sluttet for ca 3,5 år siden. Leste det du skriver om svigninger i stemningsleiet med vekselvis depresjoner. Sjekk gjerne om noen i slekta di har bipolar. Det er arvelig. Fikk selv en bipolardiagnose. Prøvde ut en god del medisiner og mange hadde kjipe bivirkninger. Lever nå godt og stabilt med Lamictal som er den beste jeg har vært borti. Null depresjon og mer energi og overskudd. Er vel uvisst om du har bipolar men fremover om du skulle få utredning og de kommer frem til den diagnosen anbefaler jeg lamictal. Så slipper du å teste ut div meds med mye kjipe bivirkninger først. Lykke til i det du står i.

Psykiske problemer og rus går sjeldent hånd i hånd. Cannabis tar kanskje bort de værste symptomene, men i lengden blir dette bare værre. Og selvom du føler deg bra nå etter 2 uker med cannabismedisin, betyr det ikke at du gjør det etter 2 år.

Har du prøvd medisiner mot bipolar lidelse og opplevd bivirkninger eller bare antar du? For mange fungerer lamictal bra mot depressive perioder og gir svært lite bivirkninger, ofte ingen. Verdt å prøve om du har BP.

Siden du har tidligere hatt psykose ville jeg anbefalt deg å styre unna psykoaktive stoffer da du tydeligvis har en sårbarhet. Mange opplever å få psykoser gjentatte ganger om de fortsetter å innta rusmidler som f.eks cannabis eller amfetamin som kan trigge psykoser.

Du må belage deg på ubehag når du skal slutte med noe du er avhengig av. Tristhet over en periode er en liten pris å betale. Viktig at du ikke bare blir sittende, men erstatter røyken med aktivitet ellers blir du bare værre.

Det er jo jævlig å slutte med noe som gir deg frihet fra ubehaget, men når røyken også forsterket ubehaget må du ta noen valg. Jeg måtte bare slutte med røyken etter mange år pga noia og angst. Røykte i mange år selvom det ga masse ubehag pga avhengigheten. Nå slipper jeg ubehaget røyken førte med seg, men jeg MÅ erstatte røykingen med turer og trening. Det høres kjedelig, men hva er alternativet?

Legen kan fore deg med piller, men da erstatter du bare røyken med medisiner som har sine konsekvenser.

For alt jeg vet har du diagnoser du må jobbe med og hvor medisin kan hjelpe, men har så mange venner som MÅ spise piller for å klare vær minste ting i hverdagen.

Masse lykke tid. Det er i motgang du vokser!