Har LITT lyst til å svare her.
Jeg har brukt Nobligan i et par tiår, tar 4 * 50 mg daglig. I forbindelse med leveringsproblemer på Nobligan fikk jeg for et år siden Oxycodone, 10 mg som ble dosert til to stk daglig. Har brukt kombinasjonen snart ett år siden Nobligan kom på lager igjen.
Jeg gikk da til fastlege og forklarte at kombinasjonen fungerte langt bedre enn bare Nobligan og / eller Oxycodone. Fastlege var betenkt over mengden men sa at det burde fungere bra. Har som sagt inntatt kombinasjonen (200 mg Nobligan og 20mg Oxycodone) daglig nesten ett år. Sa til fastlege at han jo har full kontroll over forbruket og kan kutte hvis ting tar av, noe han forstår! Han gikk også med på å skrive ut pakningsstørrelse på 100 stk grunnet pris.
Dette for å klare smertene i ryggen etter tre prolapser. I de siste dagene har jeg bestemt meg for å sjekke avhengigheten og har kuttet helt med Oxycodone og halvert Nobligan. Tar altså kun 100 mg Nobligan daglig nå.
Dette fungerer meget greit, smertestillende effekt er betydelig redusert, men har ingen savn etter medisinene.
Glemte å ta med at jeg bruker Apodorm i tillegg for å sove, der har jeg også testet med en halv tablett i noen uker, noe som også fungerer greit.
GRUNNEN til reduksjonene av medisininntak er enkelt og greit økonomi. Det blir for dyrt å ha kontroll på smerter så jeg foretrekker heller smerter enn ubetalte regninger..
Så, etter EGNE erfaringer, dels over lang tid har jeg ikke opplevd behov for å øke dosene og heller ingen abstinenser ved bortfall, kun at smertene øker betydelig. Mulig at dette skyldes, som TS at jeg ikke har misbrukt muligheten til å øke de daglige dosene. Kun ved glemsel har jeg tatt mer, det verste var vel dobling av begge ved et enkelt tilfelle.

Opiater har generelt sett usedvanlig lite bivirkninger. Tramadol er ikke min kopp med te, så det kan være det har noen særskilte bivirkninger jeg ikke er klar over. På generelt grunnlag er det ikke problematisk å gå hele livet på stabil dose opiater.

Avhengigheten er selvfølgelig bivirkningen som gjør opiater til den allment anerkjente verstingen. Jeg ser vekk fra denne, siden vi snakker om permanen bruk.

Jeg takker deg, på vegne av verdens narkomane og alkoholiserte, for å omsider forstå avhengighet fult ut. Takk for at du deler, RadiantRealms. Eller var det Dunning-Kruger?

Grunnsteinen i avhengighet, er avhengighet. Noen frykter abstinenser, noen er overbevist om at de trenger det for å fungere, noen opplever smerter som uutholdelige. Andre igjen higer etter følelsen - som du sier. Den minste gruppen er utvilsomt gruppen som faktisk trenger det for å fungere - dem som faktisk ikke hadde fungert uten medisinen, uavhengig av avhengighet.

Tingen er at det å skille mellom legitim og rekreasjonell bruk, oftest er svært vanskelig. Ikke bare for behandler eller andre utenforstående, men også for personen selv.

For min del handler det om funksjonsnivå. Jeg vet at jeg er superavhengig, men jeg vet også at jeg har et veldig lavt funksjonsnivå uten noe som helst.

har da ikke hevdet at jeg er et geni. Men var smart nok til å frigjøre meg selv fra det slaveriet det er å være rusmisbruker.

Jeg mener ikke å dømme noen her men jeg liker å snakke fra leveren og kalle en spade for en spade.

Jeg sa jo alltid selv at jeg aldri kom til å komme meg ut av rusen. Det ville være heeelt umulig. Hadde det ikke vært for ayahuascaen ville nok historien vært en annen. Slutt med unskyldningene og frigjør deg selv.

RR forteller oss at h*n har vært tungt avhengig selv.

Det å forstå så lite av en problemstilling som man faktisk har omfattende førstehåndserfaring med, det lar seg praktisk talt ikke gjøre uten kognitive begrensninger.

Jeg ville fint veddet noen kroner på at flertallet av denne trådens deltakere, er smartere enn RR. Ikke at det har noen relevans for noe som helst, men du fant det tydeligvis interessant. Deg om det.

Grunnen til at jeg i det hele tatt svarer, er for å få på det rene at jeg aldri erklærte meg for smart.