Som mange har merket har jeg ganske ofte meninger som går rimelig på tvers av det mange her mener. Dette er en bloggtekst jeg har skrevet om fattige.. og jeg håpet at den kan brukes som utgangspunkt for en god diskusjon om Sigøynere her.. for jeg har absolutt null sympati for dem. Burde vi virkelig hjelpe dem?
Er man fattig i Norge har man kort og godt mye av skylden selv. Det er ikke spesielt høflig å si det, men det er sant. At flesteparten av vennene mine sitter på verdifulle hus, gode biler og mye større verdier enn jeg gjør er min skyld. Jeg har gjort mine valg, og selv om jeg i veldig stor grad fornøyd med dem er det min skyld at jeg er "fattig" i norsk målestokk.
Samme argumentet holder overhodet ikke for utlandet. En fattig kineser er i stor grad fattig på grunn av familien han er født inn i og mulighetene han har fått... ikke fordi han er ubrukelig. Han har ikke valgt å kaste bort mulighetene, han har aldri hatt dem. Mange nordmenn skjønner virkelig ikke dette.
Hvorfor er dette viktig? Vel, min erfaring med fattige i andre land er at jeg i stor grad er dødsimponert over hva de klarer, hva de gjør og hva de mener. Det finnes ingenting jeg respekterer mer enn andre mennesker som klarer ting jeg aldri hadde klart. Veldig mange fattige havner i denne kategorien. Noen nordmenn, men ikke mange, gjør også det.
Prostitusjon er et betent tema i Norge. Prostitusjon er slemt og alle som gjør det er slemme og ondskapfulle og kvinnene som tvinges i det er uskyldige offer som ikke vet hva de gjør og æsj og æsj og æsj. Vel, drar man på et utested i Thailand (eller hvor som helst i Afrika) er det dønn umulig å ikke møte prostituerte. Siden jeg liker interessante mennesker, og det ikke er spesielt enkelt å vippe meg av pinnen, har jeg faktisk pratet ganske mye med mange av dem. Spørsmålet mange bør stille seg er veldig enkelt: hvorfor velger kvinner å gjøre det?
Svaret er jo enkelt: det er beste valget de har. De synes det er bedre enn å jobbe 10-11 timer om dagen for lønn som gjør at man knapt overlever. De synes det er bedre å skaffe seg penger nok til å skaffe seg eller ungene sine utdanning. De synes muligheten til å kjøpe seg leilighet, kjær og hva enn annet de kjøper er verdt prisen de betaler. Nå kan vi synes hva vi vil om menneskene som velger å betale for sex, selv ser jeg ikke helt poenget med å verken betale eller dømme, men prostituerte flest synes jeg ikke synd på. For det aller meste er jeg drit imponert over valgene de tar.
Nå kan man selvfølgelig synes det er helt jævli at de ikke har bedre valg, og det gjør jeg virkelig.. men almisser og moralsk forargelse er ikke løsningen på det. Skal man absolutt gjøre noe og kjempe for noe så er det rettferdige handelsavtaler som sannsynligvis er beste måten å hjelpe folk på.. men i bunn og grunn er det samfunnene selv som må ta stegene... og til alle de som tror det er umulig: dra til Sør-Korea. Samfunn kan dra seg selv opp av søla.
Det betyr å ikke gi penger til tiggere. Møkkete tiggere har akkurat like store muligheter til å vaske seg i nærmeste vannkran som alle andre fattige har, men de vasker seg ikke fordi de tjener penger på å se jævlige ut. Ikke hjelp tiggere. Aldri noensinne gi penger til Sigøynere, og kjeft på mennesker som gjør. Enhver 15-åring som drar på telt-tur veit at man graver ned bæsjen sin. Sigøynerene gidder ikke. Vi har måttet vaske og rydde parkene de har sovet i etter at de har tigget penger fra oss. Det finners veldig, veldig mange mennesker i verden som virkelig, virkelig fortjener hjelp. Sigøynerene er ikke blant dem.
Når man er i utlandet bør man kjøpe flest mulig ting fra fattigst mulig mennesker. Den 50-årige dama som sitter med et pledd og selger underbukser på gata: kjøp 5! Bestefaren som står og selger slips? Kjøp 10. Dette er lut fattige mennesker, som forsøker så godt de kan å overleve på en ærlig måte. De forsøker å gjøre verden bedre, selv om de kanskje hadde tjent mer penger på å krype foran vestlige turister. Vi bør belønne dem for ærligheten. Vi bør belønne dem for selv-respekten. Om å kjøpe ting fra dem, for deretter å kaste det er det som trengs: gjør det. De fortjener virkelig all hjelp de kan få.
Det aller beste med å hjelpe ærlige og redelige mennesker er at det er veldig stor sannsynlighet for at de kommer til å bruke pengene ærlig og redelig. Mat til seg selv og familien, utdanning og muligheter for ungene sine. Dette er ting vi burde respektere.
Ærlige og redelige mennesker bør hjelpes.
FattigeFattige mennesker er ikke dumme. Vel, noen av dem er rimelig ubrukelige.. men det finnes nok av rike som ikke akkurat er skarpaste knivene i skuffen heller. Fattige mennesker er heller ikke late. I store deler av verden er det rett og slett veldig vanskelig å komme seg oppover hvis man ikke har de rette forbindelsene. Selv om den sosiale mobiliteten, altså muligheten til å gå fra fattig til rik, har minsket i vesten de siste tjue årene er vi fortsatt desidert verdensledende her.
Er man fattig i Norge har man kort og godt mye av skylden selv. Det er ikke spesielt høflig å si det, men det er sant. At flesteparten av vennene mine sitter på verdifulle hus, gode biler og mye større verdier enn jeg gjør er min skyld. Jeg har gjort mine valg, og selv om jeg i veldig stor grad fornøyd med dem er det min skyld at jeg er "fattig" i norsk målestokk.
Samme argumentet holder overhodet ikke for utlandet. En fattig kineser er i stor grad fattig på grunn av familien han er født inn i og mulighetene han har fått... ikke fordi han er ubrukelig. Han har ikke valgt å kaste bort mulighetene, han har aldri hatt dem. Mange nordmenn skjønner virkelig ikke dette.
Hvorfor er dette viktig? Vel, min erfaring med fattige i andre land er at jeg i stor grad er dødsimponert over hva de klarer, hva de gjør og hva de mener. Det finnes ingenting jeg respekterer mer enn andre mennesker som klarer ting jeg aldri hadde klart. Veldig mange fattige havner i denne kategorien. Noen nordmenn, men ikke mange, gjør også det.
HVA SÅ?Om flere mennesker hadde innsett at mange fattige er sterke mennesker som tar sterke valg hadde det påvirket historiene mediene vår for lov til å fortelle. Når våre bedrifter starter fabrikker i Kina strømmer arbeiderene til, fordi det gir dem muligheter de aldri ville fått ellers. Når arbeiderene der velger arbeidsted er faktisk hvor mye overtid de får lov til å jobbe en viktig del av avveiningen. De ønsker å tjene mest mulig penger fortest mulig for å kunne dra tilbake de lut fattige landsbyene de kommer fra og skape noe. Ti tusen kroner i såkorn-kapital og de er blant hjembygdas rikeste. Da har de fått muligheten til å skape seg et verdig liv.
Prostitusjon er et betent tema i Norge. Prostitusjon er slemt og alle som gjør det er slemme og ondskapfulle og kvinnene som tvinges i det er uskyldige offer som ikke vet hva de gjør og æsj og æsj og æsj. Vel, drar man på et utested i Thailand (eller hvor som helst i Afrika) er det dønn umulig å ikke møte prostituerte. Siden jeg liker interessante mennesker, og det ikke er spesielt enkelt å vippe meg av pinnen, har jeg faktisk pratet ganske mye med mange av dem. Spørsmålet mange bør stille seg er veldig enkelt: hvorfor velger kvinner å gjøre det?
Svaret er jo enkelt: det er beste valget de har. De synes det er bedre enn å jobbe 10-11 timer om dagen for lønn som gjør at man knapt overlever. De synes det er bedre å skaffe seg penger nok til å skaffe seg eller ungene sine utdanning. De synes muligheten til å kjøpe seg leilighet, kjær og hva enn annet de kjøper er verdt prisen de betaler. Nå kan vi synes hva vi vil om menneskene som velger å betale for sex, selv ser jeg ikke helt poenget med å verken betale eller dømme, men prostituerte flest synes jeg ikke synd på. For det aller meste er jeg drit imponert over valgene de tar.
Nå kan man selvfølgelig synes det er helt jævli at de ikke har bedre valg, og det gjør jeg virkelig.. men almisser og moralsk forargelse er ikke løsningen på det. Skal man absolutt gjøre noe og kjempe for noe så er det rettferdige handelsavtaler som sannsynligvis er beste måten å hjelpe folk på.. men i bunn og grunn er det samfunnene selv som må ta stegene... og til alle de som tror det er umulig: dra til Sør-Korea. Samfunn kan dra seg selv opp av søla.
HVA KAN JEG GJØRE?Vi kan ikke gjøre mye. Det vi kan gjøre er å hjelpe de fattige som forsøker å skaffe seg bedre liv på en god måte.
Det betyr å ikke gi penger til tiggere. Møkkete tiggere har akkurat like store muligheter til å vaske seg i nærmeste vannkran som alle andre fattige har, men de vasker seg ikke fordi de tjener penger på å se jævlige ut. Ikke hjelp tiggere. Aldri noensinne gi penger til Sigøynere, og kjeft på mennesker som gjør. Enhver 15-åring som drar på telt-tur veit at man graver ned bæsjen sin. Sigøynerene gidder ikke. Vi har måttet vaske og rydde parkene de har sovet i etter at de har tigget penger fra oss. Det finners veldig, veldig mange mennesker i verden som virkelig, virkelig fortjener hjelp. Sigøynerene er ikke blant dem.
Når man er i utlandet bør man kjøpe flest mulig ting fra fattigst mulig mennesker. Den 50-årige dama som sitter med et pledd og selger underbukser på gata: kjøp 5! Bestefaren som står og selger slips? Kjøp 10. Dette er lut fattige mennesker, som forsøker så godt de kan å overleve på en ærlig måte. De forsøker å gjøre verden bedre, selv om de kanskje hadde tjent mer penger på å krype foran vestlige turister. Vi bør belønne dem for ærligheten. Vi bør belønne dem for selv-respekten. Om å kjøpe ting fra dem, for deretter å kaste det er det som trengs: gjør det. De fortjener virkelig all hjelp de kan få.
Det aller beste med å hjelpe ærlige og redelige mennesker er at det er veldig stor sannsynlighet for at de kommer til å bruke pengene ærlig og redelig. Mat til seg selv og familien, utdanning og muligheter for ungene sine. Dette er ting vi burde respektere.
Ærlige og redelige mennesker bør hjelpes.
Sist endret av DumDiDum; 26. januar 2013 kl. 11:26.
