Hei,
tenkte jeg skulle komme med en djerv påstand, som sannsynligvis vil virke kontroversiell og/eller støtende for mange - men som allikevel langt på vei er støttet opp av (det jeg anser som) bevis. Samtidig er vel dette debattert noe tidligere - men kanskje ikke så dyptpløyende som jeg skulle ønske.
Jeg søker med denne tråden å rette oppmerksomhet mot temaet, høre eventuelle motargumenter mot at scenariet skulle inntreffe - og starte en diskusjon om hvorvidt dette er en positiv eller negativ greie.
Min påstand: Norge er et muslimsk land innen 60-70 år.
Definisjon: Med 'muslimsk land' menes at Stortinget styres av et muslimsk flertall, og/eller at flertallet av populasjonen i Norge bekjenner seg til muslimsk religion og/eller sharia.
Argumenter for:
Resultatet? Uansett hva vi gjør og sier, så blir Norge - slik vi kjenner det - et muslimsk land. Spørsmålet er bare når.
Min påstand støttes opp av blant annet dette:
Så kommer det utfordrende spørsmålet: Hva mener vi om dette?
Personlig så mener jeg dette er en bra ting. Det høres kanskje rart ut, men jeg syntes det er en vakker og helt naturlig ting - at vi blir utradert. Dersom man har lest Charles Darwin, så vil man vite at den sterkeste rasen overlever; naturen er helt blind for menneskelige konstruksjoner som "nasjonalitet", "landegrenser" og "verdisett" - den tenker kun på å videreføre genene fra sterke, fruktbare individer.
Det at nordmenn ikke klarer å matche fødselsraten til muslimske kvinner og menn, skyldes først og fremst vår higen etter ego-tilfredsstillelse; vi skal få en god jobb, reise jorden rundt, treffe noen søte jenter - og så, hvis vi får tid, også få noen barn.
Problemet er at denne livsstilen er helt uforenelig med å videreføre "Norge" i sin eksisterende form; med alle de tingene vi liker og endog elsker ved Norge.
Det er uugåelig at vi egosentriske nordboere vil bli utradert av den - etter naturens mening - mye bedre muslimske befolkningen på jorden. De har retning, er determinerte og beslutsomme - og vår lille skute av et land, Norge, er på kollisjonskurs med naturen selv. Dette er ikke noe nytt fenomen; slike assimileringer har skjedd titusenvis av ganger i verdens historie, og vil utvilsomt skje nye titusenvis av ganger i fremtiden. Det er grunnen til at tyrkere ikke lenger kaller seg Ottomanere, og det er grunnen til at italiere ikke lenger kaller seg romere. Fordi verden, nasjoner og landegrenser er alltid i bevegelse - det er kun fordi vi lever så korte og ubetydelige liv at det virker som om ting er uforanderlige.
Avslutningsvis understreker jeg igjen at jeg faktisk syntes dette er en god ting; jeg er slett ingen fryktspredende, "hate-mongering" islam-hater - kun en beinhard realist. For i dette spørsmålet har vi kun oss selv å takke, og naturen har alltid rett.
Mitt ensomme håp er at det blir den fredselskende, moderate vingen av Islam som overlever oss; og ikke fundamentalistiske sharia-tilhengere. Fordi jeg er virkelig overbevist om at en del av våre verdier er til det beste for mennesket; lav fødselsrate eller ikke.
Kjør debatt
tenkte jeg skulle komme med en djerv påstand, som sannsynligvis vil virke kontroversiell og/eller støtende for mange - men som allikevel langt på vei er støttet opp av (det jeg anser som) bevis. Samtidig er vel dette debattert noe tidligere - men kanskje ikke så dyptpløyende som jeg skulle ønske.
Jeg søker med denne tråden å rette oppmerksomhet mot temaet, høre eventuelle motargumenter mot at scenariet skulle inntreffe - og starte en diskusjon om hvorvidt dette er en positiv eller negativ greie.
Min påstand: Norge er et muslimsk land innen 60-70 år.
Definisjon: Med 'muslimsk land' menes at Stortinget styres av et muslimsk flertall, og/eller at flertallet av populasjonen i Norge bekjenner seg til muslimsk religion og/eller sharia.
Argumenter for:
- Fødselsraten for nordmenn i Norge er på bare 2,1-2,2 barn per par. Blant par som er eller har innvandrerbakgrunn, så er dette tallet langt høyere (cirka 4, mener jeg å ha hørt). Uansett nøyaktig tall, så vil den norske populasjonen helt uungåelig (over tid) assimileres inn i den nye, muslimske populasjonen. Dette gjelder forøvrig ikke bare i Norge, men i verden generelt; muslimske land har mye høyere fødselsrate enn vestlige land - og vil derfor over tid, om det ikke skjer noe drastisk, vokse seg større enn den vestlige verden.
- Uten at jeg har noe konkret tall å vise til, så tror jeg en stor andel av innvanderne til Norge ikke integreres nok i det Norske samfunnet (slik f.eks tilfellet er med Somalske kvinner - hvor flertallet holdes totalt utenfor det Norske samfunnet). Dette medfører at de fortsetter å "sokne" til sitt hjemland - fremfor å bli en del av det norske samfunnet, og således tar til seg vårt nordiske verdisett.
- Parallellt med dette, så fortsetter innvandringen til Norge - og bidrar således til å øke de to førstnevnte faktorene.
Resultatet? Uansett hva vi gjør og sier, så blir Norge - slik vi kjenner det - et muslimsk land. Spørsmålet er bare når.
Min påstand støttes opp av blant annet dette:
Så kommer det utfordrende spørsmålet: Hva mener vi om dette?
Personlig så mener jeg dette er en bra ting. Det høres kanskje rart ut, men jeg syntes det er en vakker og helt naturlig ting - at vi blir utradert. Dersom man har lest Charles Darwin, så vil man vite at den sterkeste rasen overlever; naturen er helt blind for menneskelige konstruksjoner som "nasjonalitet", "landegrenser" og "verdisett" - den tenker kun på å videreføre genene fra sterke, fruktbare individer.
Det at nordmenn ikke klarer å matche fødselsraten til muslimske kvinner og menn, skyldes først og fremst vår higen etter ego-tilfredsstillelse; vi skal få en god jobb, reise jorden rundt, treffe noen søte jenter - og så, hvis vi får tid, også få noen barn.
Problemet er at denne livsstilen er helt uforenelig med å videreføre "Norge" i sin eksisterende form; med alle de tingene vi liker og endog elsker ved Norge.
Det er uugåelig at vi egosentriske nordboere vil bli utradert av den - etter naturens mening - mye bedre muslimske befolkningen på jorden. De har retning, er determinerte og beslutsomme - og vår lille skute av et land, Norge, er på kollisjonskurs med naturen selv. Dette er ikke noe nytt fenomen; slike assimileringer har skjedd titusenvis av ganger i verdens historie, og vil utvilsomt skje nye titusenvis av ganger i fremtiden. Det er grunnen til at tyrkere ikke lenger kaller seg Ottomanere, og det er grunnen til at italiere ikke lenger kaller seg romere. Fordi verden, nasjoner og landegrenser er alltid i bevegelse - det er kun fordi vi lever så korte og ubetydelige liv at det virker som om ting er uforanderlige.
Avslutningsvis understreker jeg igjen at jeg faktisk syntes dette er en god ting; jeg er slett ingen fryktspredende, "hate-mongering" islam-hater - kun en beinhard realist. For i dette spørsmålet har vi kun oss selv å takke, og naturen har alltid rett.
Mitt ensomme håp er at det blir den fredselskende, moderate vingen av Islam som overlever oss; og ikke fundamentalistiske sharia-tilhengere. Fordi jeg er virkelig overbevist om at en del av våre verdier er til det beste for mennesket; lav fødselsrate eller ikke.
Kjør debatt