Ikke for å være en gledesdreper, men både damiana og passionflower har vist seg å være ganske hjeleløst for min del. Kjøpte 2 pakker á tredve gram forige gang jeg var i Berlin, en med passionflower og en med damiana. Begge deler var kjøpt helt lovlig i en headshop som tilfeldigvis solgte disse. Tingene ble ikke testet før vi en dag kom drita full tilbake til hotellet etter en fuktig kveld på den lokale puben, da bestemte vi oss for at ja, damiana var noe vi måtte teste en gang for alle.
Fant fram mitt splitter nye chillum og hostet oss vei gjennom en fylling. Faen så skeve vi ble, måtte bare gå å legge oss. Da vi testet stoffet dagen etterpå gav det oss ingenting. Passionflower, som var en urt jeg hadde sett frem til å prøve, gav meg heller ingenting. Jeg prøvde å lage te av damiana når jeg kom tilbake til Norge, jeg prøvde å lage te av passionflower; ingenting. Jeg prøvde å røyke på nytt; ingenting. Jeg prøvde å la stoffene ligge en stund, for så å prøve igjen noen uker senere; ingenting. Hvorfor ble vi så forbannet skev den første gangen vi prøvde? Det er ikke godt å si, kanskje vi ikke ble så veldig skev alikevell, kanskje plantens evne til å fungere som en maoi-inhabitor gjor det mulig for oss å forsterke den synkende alkoholrusen, noe som sjokerte oss og til slutt lurte oss til å tro det var noe annet enn det var.
Ikke vet jeg, begge deler var interessant nok å prøve, og tar jeg ikke helt feil ligger det enda en god del av urtene igjen i klasserommet mitt
. Vel, kanskje vi bare kjøpte dårlig shit, ikke vet jeg. Kanskje vi ikke trodde nok på effekten de andre gangene. Kanskje kanskje kanskje. Schizoma, som også var med til Berlin, var litt smartere når det gjaldt å kjøpe urter, han kjøpte nemlig en såkalt "Goa te", en teblanding av forskjellige urterr. Jeg sverger; jeg har sjelden blitt så skev som jeg har blitt de gangene jeg har drukket goa te.
Damiana og passionflower er forresten reseptpliktige hvis jeg ikke tar helt feil.
