Hei, etter avsluttet døgnopphold i rusbehandling for ca 9 måneder siden har jeg nå sprukket for andre gang. Den første gangen jeg sprakk hadde jeg ikke en nubbesjanse til å klare å stoppe på egen hånd og var dermed helt avhengig ekstern hjelp i form av avrusning på RAM på Aker Sykehus,
Denne gangen trakk jeg i nødbremsen mye tidligere, ba om hjelp og bestilte fastlege-time før det utviklet seg til å bli fullstendig crazy igjen.
Til tross for at jeg nettopp har fått ny fastlege da den forrige gikk av med pensjon, kjenner hun godt til mitt rusproblem. Jeg har valgt å være helt åpen. Med årene har jeg gått fra primært være alkoholiker til å bli mer og mer narkoman og et typisk hverdagsmisbruk for meg nå i denne runden består av 4-6 halvlitere øl, 2-4 mg Xanax eller tilsvarende mengde av andre benzoer og ca et halvt gram heroin (nasalt inntak), eller tilsvarende mengde av andre opioider/opiater.
Grunnen til at jeg nevner inntaket mitt, er at formålet med fastlegen i morgen er å ikke havne på avrusning, men forhåpentligvis finne en nedtrappingsplan, Min fastlege ha tidligere jobbet innenfor rusfeltet, så jeg tror ikke hun prinsipielt er i mot nedtrapping utenfor institusjon.
Jeg prøvde selvfølgelig å trappe ned selv før jeg ba om hjelp, men gatas og mine kontakters utvalg av "medikamenter" er jo svært begrenset og ofte svært potente.
Det som bekymrer meg er om hun kommer til å bli med på nedtrapping på to forskjellige medikamentgrupper, altså benzodiazepiner og opioider samtidig og lurer på om noen her inne har erfaring med å gjøre dette i samarbeid med deres fastlege uten å måtte dra på avrusning?
Og, om så, måtte dere argumentere/kjempe hardt for å overbevise legen om at det var en god løsning og hvorfor der ville la seg gjennomføre?
Jeg føler det blir velig avgjørende hva jeg sier i morgen og hvordan jeg presenterer forslaget. Det finnes jo mange hjelpemidler og metoder i en slik prosess ,som kan gjøre at legen føler hun har kontroll. For eksempel hyppige urinprøver, henteordninger på apoteket hvor man bare får tilgang til dagens dose, flere legetimer, peth-test etc.
Alternativet mitt er at jeg istedenfor lyver for henne og sier at det kun er benzodiazepiner jeg har sprukket på, det er tross alt, etter min menig, de jævligste (og farligste) abstinensene jeg har opplevd. Så får jeg får jeg heller prøve å få tak i noe subutex, Oxy depot, temgesic tramadol, drikke mer alkohol etc, eller gå cold turkey med alt det innebærer av faenskap
Dette ble langt og kanskje jeg overtenker situasjonen for mye, min fastlege vet tross alt at jeg ønsker total rusfrihet, at jeg har vært ærlig med henne og at jeg har en voldsom motivasjon for å få til å leve rusfritt.
Som nevnt, hadde jeg satt veldig pris på noen betraktninger og meninger rundt problemstillingen, også fra dere som ikke har vært i en tilsvarende situasjon.
Jeg gleder meg til den dagen jeg eventuelt klarer å leve nykter og edru uten de kontinuerlige rustankene og uten de sinnsyke periodene hvor russuget er på det mest intense. Jeg må innrømme at det å være rusavhengig opplever jeg som meget slitsomt og til tider ensomt.
Takk til dere som gadd å lese dette, ønsker alle en god natt!
Denne gangen trakk jeg i nødbremsen mye tidligere, ba om hjelp og bestilte fastlege-time før det utviklet seg til å bli fullstendig crazy igjen.
Til tross for at jeg nettopp har fått ny fastlege da den forrige gikk av med pensjon, kjenner hun godt til mitt rusproblem. Jeg har valgt å være helt åpen. Med årene har jeg gått fra primært være alkoholiker til å bli mer og mer narkoman og et typisk hverdagsmisbruk for meg nå i denne runden består av 4-6 halvlitere øl, 2-4 mg Xanax eller tilsvarende mengde av andre benzoer og ca et halvt gram heroin (nasalt inntak), eller tilsvarende mengde av andre opioider/opiater.
Grunnen til at jeg nevner inntaket mitt, er at formålet med fastlegen i morgen er å ikke havne på avrusning, men forhåpentligvis finne en nedtrappingsplan, Min fastlege ha tidligere jobbet innenfor rusfeltet, så jeg tror ikke hun prinsipielt er i mot nedtrapping utenfor institusjon.
Jeg prøvde selvfølgelig å trappe ned selv før jeg ba om hjelp, men gatas og mine kontakters utvalg av "medikamenter" er jo svært begrenset og ofte svært potente.
Det som bekymrer meg er om hun kommer til å bli med på nedtrapping på to forskjellige medikamentgrupper, altså benzodiazepiner og opioider samtidig og lurer på om noen her inne har erfaring med å gjøre dette i samarbeid med deres fastlege uten å måtte dra på avrusning?
Og, om så, måtte dere argumentere/kjempe hardt for å overbevise legen om at det var en god løsning og hvorfor der ville la seg gjennomføre?
Jeg føler det blir velig avgjørende hva jeg sier i morgen og hvordan jeg presenterer forslaget. Det finnes jo mange hjelpemidler og metoder i en slik prosess ,som kan gjøre at legen føler hun har kontroll. For eksempel hyppige urinprøver, henteordninger på apoteket hvor man bare får tilgang til dagens dose, flere legetimer, peth-test etc.
Alternativet mitt er at jeg istedenfor lyver for henne og sier at det kun er benzodiazepiner jeg har sprukket på, det er tross alt, etter min menig, de jævligste (og farligste) abstinensene jeg har opplevd. Så får jeg får jeg heller prøve å få tak i noe subutex, Oxy depot, temgesic tramadol, drikke mer alkohol etc, eller gå cold turkey med alt det innebærer av faenskap
Dette ble langt og kanskje jeg overtenker situasjonen for mye, min fastlege vet tross alt at jeg ønsker total rusfrihet, at jeg har vært ærlig med henne og at jeg har en voldsom motivasjon for å få til å leve rusfritt.
Som nevnt, hadde jeg satt veldig pris på noen betraktninger og meninger rundt problemstillingen, også fra dere som ikke har vært i en tilsvarende situasjon.
Jeg gleder meg til den dagen jeg eventuelt klarer å leve nykter og edru uten de kontinuerlige rustankene og uten de sinnsyke periodene hvor russuget er på det mest intense. Jeg må innrømme at det å være rusavhengig opplever jeg som meget slitsomt og til tider ensomt.
Takk til dere som gadd å lese dette, ønsker alle en god natt!