Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  29 3593
Jeg sliter med veldig veldig mørke tanker, og har gjort det i et par ukers tid. I går skulle jeg til å pakke sekken å rømme hjemmefra fordi jeg ikke klarer livet her lengre. Hadde jeg hatt sterke nok piller hjemme hadde jeg nok overdosa. Har sagt ifra til lege at jeg sliter med selvskading, og at jeg trengte en tidligere time, men jeg har fremdeles kun time den 21. mars, som er alt for lenge til. Hva kan jeg si/ gjøre for å fremskynde dette?
Har du prøvd mental helse sin telefon ? De har nok noen forslag.

116 123

Er telefonnummeret deres.

Leser på nettet at ved akutt fare for selvmord er det 113. Og ring heller en gang for mye enn for lite.

Kjipt å lese at du har det slik, håper du prøver den telefonen eller finner annen god info
Sitat av Jerna Vis innlegg
Har du prøvd mental helse sin telefon ? De har nok noen forslag.

116 123

Er telefonnummeret deres.

Leser på nettet at ved akutt fare for selvmord er det 113. Og ring heller en gang for mye enn for lite.

Kjipt å lese at du har det slik, håper du prøver den telefonen eller finner annen god info
Vis hele sitatet...
Skal prøve å manne meg opp til å ringe de.
hvis du ringer legen, ber om hastetime og sier det samme som du skriver her så skal du garantert få time på dagen.
Hei! Du må ringe til legen din pånytt å si at dette gjelder liv og død og at du er i fare for å ta ditt eget liv. Du kan da få en krisetime med et psykisk helseteam.
Sitat av Iran666 Vis innlegg
hvis du ringer legen, ber om hastetime og sier det samme som du skriver her så skal du garantert få time på dagen.
Vis hele sitatet...
Hvordan kan du garantere det? Jeg har aldri fått time på dagen, jeg har bare fått beskjed om å møte opp om morgenen og vente og se om det blir ledig tid. Sjekket nettopp, og neste ledige time (ordinær) er 15. mars. Så du har nok en flink/populær lege.

Ok, jeg ser at grunnlaget for timen muligens kan endre resultatet.
Sitat av ivar_oslo Vis innlegg
Hvordan kan du garantere det? Jeg har aldri fått time på dagen, jeg har bare fått beskjed om å møte opp om morgenen og vente og se om det blir ledig tid. Sjekket nettopp, og neste ledige time (ordinær) er 15. mars. Så du har nok en flink/populær lege.

Ok, jeg ser at grunnlaget for timen muligens kan endre resultatet.
Vis hele sitatet...
Hvordan så du når neste mulige time er?
Ring 116 117 og si akkurat det du skriver her så blir du innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling i kveld
Sitat av ivar_oslo Vis innlegg
Hvordan kan du garantere det? Jeg har aldri fått time på dagen, jeg har bare fått beskjed om å møte opp om morgenen og vente og se om det blir ledig tid. Sjekket nettopp, og neste ledige time (ordinær) er 15. mars. Så du har nok en flink/populær lege.

Ok, jeg ser at grunnlaget for timen muligens kan endre resultatet.
Vis hele sitatet...
Om du ringer for en hastetime og du får beskjed om og møte opp og vente til de skviser deg inn er jo det anse som at du fikk en time den dagen.

Fastlegen er faktisk pliktig og yte øyeblikkelig hjelp innenfor kontortid hvis det er akutt. Tror sykemelding faller inn under dette også.

Dersom du har behov for øyeblikkelig hjelp, har du krav på time samme dag.
Vis hele sitatet...
https://www.lommelegen.no/annet/arti...t/69271080/amp

Men ring 113 om det er fare for liv. Eller 116 117 som andre skriver. De setter deg nok i kontakt med rett instans
Sist endret av bianchi_89; 13. februar 2022 kl. 23:54.
Tipper det til og med kan være straffbart eller i det minste kan få alvorlige konsekvenser
hvis legen din aviser deg når du sier du er suicidal.
Sitat av mordi123 Vis innlegg
Skal prøve å manne meg opp til å ringe de.
Vis hele sitatet...
Ta mot til deg å ring. Ingen skam i det.
Orker du ikke vente til i morgen så oppsøk legevakt.
Sitat av mordi123 Vis innlegg
Hvordan så du når neste mulige time er?
Vis hele sitatet...
www.helsenorge.no
Sitat av mordi123 Vis innlegg
Jeg sliter med veldig veldig mørke tanker, og har gjort det i et par ukers tid. I går skulle jeg til å pakke sekken å rømme hjemmefra fordi jeg ikke klarer livet her lengre. Hadde jeg hatt sterke nok piller hjemme hadde jeg nok overdosa. Har sagt ifra til lege at jeg sliter med selvskading, og at jeg trengte en tidligere time, men jeg har fremdeles kun time den 21. mars, som er alt for lenge til. Hva kan jeg si/ gjøre for å fremskynde dette?
Vis hele sitatet...

Mitt kjære elskede medmenneske. Jeg ser deg. Vi ser deg. Du har verdi. Du har betydning. Uten å kjenne ditt navn er jeg oppriktig glad i deg. Verden ER vanskelig, for alle sammen av oss, til tross for at det kan være vanskelig å se for de fleste av oss.
Alle mennesker, uanvhengig av bakgrunn, oppnåelse og det ytre som hver av oss kan se har det i bunn og grunn vanskelig, Dem som til tross har det godt har lært seg metoder og teknikker for riktig tankesett, tankemønstre og ikke minst - er i riktig sosial krets, har trygghet og kjærlighet rundt seg - noe vi alle kan akkumulere ved innsats, fokus, mål, tankesett og mest av alt - tid.
Vi er selvsagt annerledes alle sammen og opplever dermed alt ulikt, men det fins trolig ikke et eneste menneske som enten bevisst eller underbevisst ikke er preget av å leve på en slik måte at vi vet det er tøft, enten til tider eller hele veien. Heldigvis fins det både metoder, tankemønstre og måter å leve på som likevel gjør livet fantastisk - og betraktelig mer ønskelig enn å ikke leve.

Dersom man ikke har riktige omstendigheter i livet, omkrets og generell trygghet er man disponert for både livets utfordringer - men også demonene som lever blandt oss.
Vit vel; Du er også omringet av herlige sjeler, kjærlighet og trygghet. Du er ikke alene. Både riktig veiledning, tankesett og mentalitet vil lede deg videre i livet på en bedre sti - og du vil med tiden akkumulere deg både kunnskap og erfaring til din fordel. Ikke minst vil du få mulighet til å bygge en sosial krets, uansett hvor stor eller liten som du faktisk kan stole på, som kan dyrke alle dine gode egenskaper, hjelpe deg å innse din verdi, og få deg til å yte ditt sanne potentiale.

Hvor gammel er du?

"This too shall pass".

Hva du nå enn går i gjennom og allerede har opplevd - så vil tid og erfaring, vel så fremst egen innsats, og med tiden riktig mentalt perspektiv bli en nøkkelfaktor for deg videre.

Dersom det er slik som du har påpekt i tråden her at du ikke vet om du klarer å ta steget med å søke professjonell hjelp, som du forøvrig også uttrykker deg om er en utfordring der du står her og nå i livet; Kan jeg komme med et forslag med mål og intensjon i at du oppnår akkurat dette (lenger ned).

Jeg vet godt at i hetens øyeblikk er alt man kan se, makte og føle er selve flammene og kjenne på ilden (perspektiv), som kan gjøre det praktisk talt umulig å oppnå noe som helst uten ekstern bistand.


Jeg tenker som så at det var enklere for deg å poste dette her inne fordi du kunne forbli anonym, og at ubehaget av å innse og konfrontere hva nå enn situasjon du befinner deg i var for mye å ta tak i alene. Jeg påpeker igjen at du allerede med denne tråden har uttrykt at du ØNSKER å leve, men at du føler du ikke makter. Det betyr at du er sterk og viljeful - men har komplikasjoner som er for tung å bære alene.


Forslaget mitt er som følger dersom du ikke får til å ta steget ved å søke professjonell hjelp:

Hva med at du enten alene eller ved hjelp av andre her inne finner et anonymt medium å konversere på gjennom tale (anonym samtale - mye enklere enn tekst, og uendelig mer genuint, så kan begge parter delta interaktivt hvor man kan gråte, skrike og uttryke seg ærlig - og i hvert fall fra meg få upartisk, men konstruktiv tilbakemelding) - så kan jeg eller andre gjerne lytte på dine følelser, utfordringer eller opplevelser og komme med best mulig innslag uten at du inkriminerer deg selv.
Hovedmålet med dette potensielle forslaget er å lette trykket nok til at du klarer å gjennomføre et løp som leder deg mot professjonell hjelp som uten tvil kan forbedre din livssituasjon, enda om det tar tid vil vise seg å være vel verdt det.

Man burde aldri lene seg på fremmede som man ikke vet noe om - for de er troligt ikke egnet til å hjelpe på en slik professjonell måte som gagner deg best. Som sagt - dette er kun et forslag for at du skal kunne lette et trykk slik at det ikke oppleves som en ekstrem utfordring/kamp å ta selve steget i å ta kontakt med utdannet helsevesen.

Muligens kan enten jeg eller andre her inne ta telefonen for deg og informere om saken din på dine vegne dersom du ikke klarer det selv - så er i hvert fall prosessen igangsatt.


Uansett- <3
Sitat av YouMeUs Vis innlegg
Mitt kjære elskede medmenneske. Jeg ser deg. Vi ser deg. Du har verdi. Du har betydning. Uten å kjenne ditt navn er jeg oppriktig glad i deg. Verden ER vanskelig, for alle sammen av oss, til tross for at det kan være vanskelig å se for de fleste av oss.
Alle mennesker, uanvhengig av bakgrunn, oppnåelse og det ytre som hver av oss kan se har det i bunn og grunn vanskelig, Dem som til tross har det godt har lært seg metoder og teknikker for riktig tankesett, tankemønstre og ikke minst - er i riktig sosial krets, har trygghet og kjærlighet rundt seg - noe vi alle kan akkumulere ved innsats, fokus, mål, tankesett og mest av alt - tid.
Vi er selvsagt annerledes alle sammen og opplever dermed alt ulikt, men det fins trolig ikke et eneste menneske som enten bevisst eller underbevisst ikke er preget av å leve på en slik måte at vi vet det er tøft, enten til tider eller hele veien. Heldigvis fins det både metoder, tankemønstre og måter å leve på som likevel gjør livet fantastisk - og betraktelig mer ønskelig enn å ikke leve.

Dersom man ikke har riktige omstendigheter i livet, omkrets og generell trygghet er man disponert for både livets utfordringer - men også demonene som lever blandt oss.
Vit vel; Du er også omringet av herlige sjeler, kjærlighet og trygghet. Du er ikke alene. Både riktig veiledning, tankesett og mentalitet vil lede deg videre i livet på en bedre sti - og du vil med tiden akkumulere deg både kunnskap og erfaring til din fordel. Ikke minst vil du få mulighet til å bygge en sosial krets, uansett hvor stor eller liten som du faktisk kan stole på, som kan dyrke alle dine gode egenskaper, hjelpe deg å innse din verdi, og få deg til å yte ditt sanne potentiale.

Hvor gammel er du?

"This too shall pass".

Hva du nå enn går i gjennom og allerede har opplevd - så vil tid og erfaring, vel så fremst egen innsats, og med tiden riktig mentalt perspektiv bli en nøkkelfaktor for deg videre.

Dersom det er slik som du har påpekt i tråden her at du ikke vet om du klarer å ta steget med å søke professjonell hjelp, som du forøvrig også uttrykker deg om er en utfordring der du står her og nå i livet; Kan jeg komme med et forslag med mål og intensjon i at du oppnår akkurat dette (lenger ned).

Jeg vet godt at i hetens øyeblikk er alt man kan se, makte og føle er selve flammene og kjenne på ilden (perspektiv), som kan gjøre det praktisk talt umulig å oppnå noe som helst uten ekstern bistand.


Jeg tenker som så at det var enklere for deg å poste dette her inne fordi du kunne forbli anonym, og at ubehaget av å innse og konfrontere hva nå enn situasjon du befinner deg i var for mye å ta tak i alene. Jeg påpeker igjen at du allerede med denne tråden har uttrykt at du ØNSKER å leve, men at du føler du ikke makter. Det betyr at du er sterk og viljeful - men har komplikasjoner som er for tung å bære alene.


Forslaget mitt er som følger dersom du ikke får til å ta steget ved å søke professjonell hjelp:

Hva med at du enten alene eller ved hjelp av andre her inne finner et anonymt medium å konversere på gjennom tale (anonym samtale - mye enklere enn tekst, og uendelig mer genuint, så kan begge parter delta interaktivt hvor man kan gråte, skrike og uttryke seg ærlig - og i hvert fall fra meg få upartisk, men konstruktiv tilbakemelding) - så kan jeg eller andre gjerne lytte på dine følelser, utfordringer eller opplevelser og komme med best mulig innslag uten at du inkriminerer deg selv.
Hovedmålet med dette potensielle forslaget er å lette trykket nok til at du klarer å gjennomføre et løp som leder deg mot professjonell hjelp som uten tvil kan forbedre din livssituasjon, enda om det tar tid vil vise seg å være vel verdt det.

Man burde aldri lene seg på fremmede som man ikke vet noe om - for de er troligt ikke egnet til å hjelpe på en slik professjonell måte som gagner deg best. Som sagt - dette er kun et forslag for at du skal kunne lette et trykk slik at det ikke oppleves som en ekstrem utfordring/kamp å ta selve steget i å ta kontakt med utdannet helsevesen.

Muligens kan enten jeg eller andre her inne ta telefonen for deg og informere om saken din på dine vegne dersom du ikke klarer det selv - så er i hvert fall prosessen igangsatt.


Uansett- <3
Vis hele sitatet...
Hei takk for tips og gode råd. Jeg kommer nok til å tinge å informere lege om at jeg har selvmordstanker i dag eller i morgen. Er og veldig redd for å bli behandla som en fange, kasta inn på et tom og sett på som gal. Jeg trenger bare hjelp, tanta mi er innlagt på tvang med schizofreni og hun får ikke en gang gå ut døra alene, og blir behandla som man ser på film med neddoping og null frihet. Min mor tar meg ikke så veldig på alvor heller, og skremmer meg heller med at jeg blir innlagt på lik måte som tanta mi. Kan godt snakke med noen anonymt, det var et godt forslag. Setter veldig stor pris på alle svar her.
Dra på legevakten, si at du ønsker å bli innlagt på psykiatrisk poliklinikk. Ganske behagelig å være der. Som en ferie. Hyggelig ansatte, av og til noen kule folk som er innlagt samtidig. I tillegg er rommene passe store og ganske fine. Maten er god. Ganske mye sosiale aktiviteter, som kan hjelpe på humøret om en føler seg litt ensom. Alt er i tillegg gratis.
Sitat av mordi123 Vis innlegg
Er og veldig redd for å bli behandla som en fange, kasta inn på et tom og sett på som gal.
Jeg trenger bare hjelp, tanta mi er innlagt på tvang med schizofreni og hun får ikke en gang gå ut døra alene,
og blir behandla som man ser på film med neddoping og null frihet.
Vis hele sitatet...
Dette er urealistisk og ikke noe du bør bekymre deg for.
Virkeligheten er nok mye nærmere slik @Håpløst2 beskriver den.

Du vil jo ikke bli tvangsinnlagt hvis du kommer å forklarer behovet ditt på en rasjonell måte.
Det vil nok kunne bli brukt tvang også noen ganger i slike tilfeller, men da er det jo hvis man er så forvirret/rusa/psykotisk at helsepersonell ikke når frem til deg samt at de vurderer det slik at hvis de slipper deg så står du i akutt fare.

Fra hva jeg har hørt er det en større bekymring at akutt psykiatrisk slipper folk for tidlig snarer en at de holder folk på tvang.
Sitat av YouMeUs Vis innlegg
Mitt kjære elskede medmenneske. Jeg ser deg. Vi ser deg. Du har verdi. Du har betydning. Uten å kjenne ditt navn er jeg oppriktig glad i deg. Verden ER vanskelig, for alle sammen av oss, til tross for at det kan være vanskelig å se for de fleste av oss.
Alle mennesker, uanvhengig av bakgrunn, oppnåelse og det ytre som hver av oss kan se har det i bunn og grunn vanskelig, Dem som til tross har det godt har lært seg metoder og teknikker for riktig tankesett, tankemønstre og ikke minst - er i riktig sosial krets, har trygghet og kjærlighet rundt seg - noe vi alle kan akkumulere ved innsats, fokus, mål, tankesett og mest av alt - tid.
Vi er selvsagt annerledes alle sammen og opplever dermed alt ulikt, men det fins trolig ikke et eneste menneske som enten bevisst eller underbevisst ikke er preget av å leve på en slik måte at vi vet det er tøft, enten til tider eller hele veien. Heldigvis fins det både metoder, tankemønstre og måter å leve på som likevel gjør livet fantastisk - og betraktelig mer ønskelig enn å ikke leve.

Dersom man ikke har riktige omstendigheter i livet, omkrets og generell trygghet er man disponert for både livets utfordringer - men også demonene som lever blandt oss.
Vit vel; Du er også omringet av herlige sjeler, kjærlighet og trygghet. Du er ikke alene. Både riktig veiledning, tankesett og mentalitet vil lede deg videre i livet på en bedre sti - og du vil med tiden akkumulere deg både kunnskap og erfaring til din fordel. Ikke minst vil du få mulighet til å bygge en sosial krets, uansett hvor stor eller liten som du faktisk kan stole på, som kan dyrke alle dine gode egenskaper, hjelpe deg å innse din verdi, og få deg til å yte ditt sanne potentiale.

Hvor gammel er du?

"This too shall pass".

Hva du nå enn går i gjennom og allerede har opplevd - så vil tid og erfaring, vel så fremst egen innsats, og med tiden riktig mentalt perspektiv bli en nøkkelfaktor for deg videre.

Dersom det er slik som du har påpekt i tråden her at du ikke vet om du klarer å ta steget med å søke professjonell hjelp, som du forøvrig også uttrykker deg om er en utfordring der du står her og nå i livet; Kan jeg komme med et forslag med mål og intensjon i at du oppnår akkurat dette (lenger ned).

Jeg vet godt at i hetens øyeblikk er alt man kan se, makte og føle er selve flammene og kjenne på ilden (perspektiv), som kan gjøre det praktisk talt umulig å oppnå noe som helst uten ekstern bistand.


Jeg tenker som så at det var enklere for deg å poste dette her inne fordi du kunne forbli anonym, og at ubehaget av å innse og konfrontere hva nå enn situasjon du befinner deg i var for mye å ta tak i alene. Jeg påpeker igjen at du allerede med denne tråden har uttrykt at du ØNSKER å leve, men at du føler du ikke makter. Det betyr at du er sterk og viljeful - men har komplikasjoner som er for tung å bære alene.


Forslaget mitt er som følger dersom du ikke får til å ta steget ved å søke professjonell hjelp:

Hva med at du enten alene eller ved hjelp av andre her inne finner et anonymt medium å konversere på gjennom tale (anonym samtale - mye enklere enn tekst, og uendelig mer genuint, så kan begge parter delta interaktivt hvor man kan gråte, skrike og uttryke seg ærlig - og i hvert fall fra meg få upartisk, men konstruktiv tilbakemelding) - så kan jeg eller andre gjerne lytte på dine følelser, utfordringer eller opplevelser og komme med best mulig innslag uten at du inkriminerer deg selv.
Hovedmålet med dette potensielle forslaget er å lette trykket nok til at du klarer å gjennomføre et løp som leder deg mot professjonell hjelp som uten tvil kan forbedre din livssituasjon, enda om det tar tid vil vise seg å være vel verdt det.

Man burde aldri lene seg på fremmede som man ikke vet noe om - for de er troligt ikke egnet til å hjelpe på en slik professjonell måte som gagner deg best. Som sagt - dette er kun et forslag for at du skal kunne lette et trykk slik at det ikke oppleves som en ekstrem utfordring/kamp å ta selve steget i å ta kontakt med utdannet helsevesen.

Muligens kan enten jeg eller andre her inne ta telefonen for deg og informere om saken din på dine vegne dersom du ikke klarer det selv - så er i hvert fall prosessen igangsatt.


Uansett- <3
Vis hele sitatet...
Denne traff meg hardt.

Jeg sliter med slike tanker også OP. Jeg håper du klarer å ta kontakt, og få hjelp til å sortere alle de vanskelige og tøffe tankene. For det er dessverre slik at disse tankene ikke forsvinner av seg selv, eller at man er kapabel til å håndtere det på egenhånd. Unntak finnes nok, uten at jeg kan si noe mer om det.

Det finnes bedre tider, men det kreves mye for å komme dit. Man må besøke de vanskelige stedene før man kan forlate de.

Det måtte en alvorlig dødsulykke til før jeg fikk hjelp; da på et helt annet grunnlag enn hva jeg går i terapi for per dags dato. Vær snill med deg selv og ikke gjør som jeg gjorde.

Jeg håper at du klarer å ta kontakt og at du får den hjelpa du trenger. Det er tungt, det er jævlig, men alternativet er så uendelig mye verre.

Som foreslått i sitert post ovenfor, så stiller jeg gjerne opp en samtale om hva som helst på discord.
Sist endret av loppetrusa; 14. februar 2022 kl. 18:56.
Sitat av atom Vis innlegg
Denne traff meg hardt.

Jeg sliter med slike tanker også OP. Jeg håper du klarer å ta kontakt, og få hjelp til å sortere alle de vanskelige og tøffe tankene. For det er dessverre slik at disse tankene ikke forsvinner av seg selv, eller at man er kapabel til å håndtere det på egenhånd. Unntak finnes nok, uten at jeg kan si noe mer om det.

Det finnes bedre tider, men det kreves mye for å komme dit. Man må besøke de vanskelige stedene før man kan forlate de.

Det måtte en alvorlig dødsulykke til før jeg fikk hjelp; da på et helt annet grunnlag enn hva jeg går i terapi for per dags dato. Vær snill med deg selv og ikke gjør som jeg gjorde.

Jeg håper at du klarer å ta kontakt og at du får den hjelpa du trenger. Det er tungt, det er jævlig, men alternativet er så uendelig mye verre.

Som foreslått i sitert post ovenfor, så stiller jeg gjerne opp en samtale om hva som helst på discord.
Vis hele sitatet...
Skal ringe legen i morgen tidlig, men om jeg ikke klarer det så takker Ja til å prate litt på discord. Kommer til å oppdatere denne tråden om hvordan det gikk.
Jeg vet ikke om jeg vet hvordan du har det.

Jeg har flere ganger tenkt på selvmord i den grad at jeg har lurt på om det ville "hjulpet". Hatt det kronisk kjipt og tenkt mye på det. Vurdert og vurdert, vet ikke om jeg vil påstå at det har blitt vurdert som et reelt alternativ.
Har alltid konkludert med at ting vil bli bedre, enda lettere om jeg selv går inn for det.
Og det har jeg greid. For så å drite meg ut igjen og få det kjipt. For så å dra meg opp av hullet igjen.

Du er tøffere enn du tror, og hvis du tenker litt på hva et komfortabelt liv er for deg og hvordan og hvor forholdsvis fort du kan oppnå det hvis du prøver så innser du (mange hvertfall) at ting ikke er håpløse.

La meg spørre om noen kjappe ting selvom du sa du ikke oppdaterer tråden mer:

Hva bruker du dagene dine på? Jobb, hobbyer, venner/venninner, rus, selvskading, drikking, festing? Hva gjør du?

Om du ruser deg, hva bruker du og hvor ofte/mye?

Hvordan er kostholdet ditt?

Trener du eller er i noen form for aktivitet daglig/regelmessig?

Har du alvorlig psykisk sykdom?

Sover du nok og har et stabilt mønster når det kommer til søvnrutiner?

Er du sosial? Det har mye å si, for både meg og veldig mange andre.
Om det er lenge siden sist kan deg virke skremmende, men en hverdag preget av konstruktive handlinger (jobb) og fritid med venner og venninner kan være så utrolig mye mer meningsfullt enn man tror.
Merket selv enorm forskjell på velværen min fra en situasjon uten jobb + rus + usunne relasjoner til en hverdag med arbeid jeg trives med, mindre/null rus og sunne, fine relasjoner med gode mennesker.

Alle spørsmålene over er relevante for hvordan et menneske har det og man kan basert på et samlet sett med svar fort anta med høy grad av sikkerhet om en person har det bra eller ikke.

Viktig PS: Søk hjelp for tankene dine, jeg mener ikke å si at du skal fikse det på egenhånd. Jeg trengte også masse hjelp på forskjellige måter.
Men om du trives i livet ditt er faktisk til syvende og sist opp til deg, og du må arbeide litt for det Og det både greier du og kommer til å trives med etterhvert!

Lykke til TS.
Sist endret av krystallkongen; 14. februar 2022 kl. 21:31.
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Jeg vet ikke om jeg vet hvordan du har det.

Jeg har flere ganger tenkt på selvmord i den grad at jeg har lurt på om det ville "hjulpet". Hatt det kronisk kjipt og tenkt mye på det. Vurdert og vurdert, vet ikke om jeg vil påstå at det har blitt vurdert som et reelt alternativ.
Har alltid konkludert med at ting vil bli bedre, enda lettere om jeg selv går inn for det.
Og det har jeg greid. For så å drite meg ut igjen og få det kjipt. For så å dra meg opp av hullet igjen.

Du er tøffere enn du tror, og hvis du tenker litt på hva et komfortabelt liv er for deg og hvordan og hvor forholdsvis fort du kan oppnå det hvis du prøver så innser du (mange hvertfall) at ting ikke er håpløse.

La meg spørre om noen kjappe ting selvom du sa du ikke oppdaterer tråden mer:

Hva bruker du dagene dine på? Jobb, hobbyer, venner/venninner, rus, selvskading, drikking, festing? Hva gjør du?

Om du ruser deg, hva bruker du og hvor ofte/mye?

Hvordan er kostholdet ditt?

Trener du eller er i noen form for aktivitet daglig/regelmessig?

Har du alvorlig psykisk sykdom?

Sover du nok og har et stabilt mønster når det kommer til søvnrutiner?

Er du sosial? Det har mye å si, for både meg og veldig mange andre.
Om det er lenge siden sist kan deg virke skremmende, men en hverdag preget av konstruktive handlinger (jobb) og fritid med venner og venninner kan være så utrolig mye mer meningsfullt enn man tror.
Merket selv enorm forskjell på velværen min fra en situasjon uten jobb + rus + usunne relasjoner til en hverdag med arbeid jeg trives med, mindre/null rus og sunne, fine relasjoner med gode mennesker.

Alle spørsmålene over er relevante for hvordan et menneske har det og man kan basert på et samlet sett med svar fort anta med høy grad av sikkerhet om en person har det bra eller ikke.

Viktig PS: Søk hjelp for tankene dine, jeg mener ikke å si at du skal fikse det på egenhånd. Jeg trengte også masse hjelp på forskjellige måter.
Men om du trives i livet ditt er faktisk til syvende og sist opp til deg, og du må arbeide litt for det Og det både greier du og kommer til å trives med etterhvert!

Lykke til TS.
Vis hele sitatet...
Først og fremst, spørsmålene:

Jobber ikke men driver å ser etter jobb. Fikk for mye fravær på vgs så har friår akkurat nå, og venter på å få begynt på vg1 på nytt til høsten. Gjør ikke mye om dagene, går tur med hunden, handler mat, spiser, sover midt på dagen, trener på kvelden, spiser, kutter meg, og legger meg. Repeat. Har noen venner men føler meg veldig ensom.

Ruser meg ikke men brukte anabole i et års tid. Tror jeg har veldig lave Testo nivåer på grunn av dette, har ikke morgenbrød og har null libido. Men det får jeg ikke behandling for uansett.

Ja trener mye styrke og har som mål å konkurrere i 2023 i bodybuilding.

Ja har allerede en angstdiagnose og skal utredes for depresjon og ptsd men det er ekstremt lang ventetid, har ikke time før om to måneder.

Nei sliter veldig med søvn men får sovemedisin for det. Får ikke noe sterke saker ved risiko for overdose.

Nei er veldig introvert og har ikke fullført vg1 enda, og er 20 år. Vet ikke hvor jeg kan finne kompiser på egen alder, de vennene jeg har er de jeg trener med og de er 16-18 år.
Dette var ikke noe hyggelig lesing, TS, men likevel, kudos som klarer å sette ord på hva du føler og går gjennom akkurat nå. Det er ikke enkelt, og er en bragd i seg selv. Jeg ser du skriver at du kutter deg, null libido, og det ser ut til at det ikke skjer så mye i livet ditt for øyeblikket mtp. jobb, venner etc. Det er ikke greit å ha det slik, men vit at du ikke er alene. Jeg jobber på akutt-psykiatrisk avdeling, og fra det lille man får av info så ser det ut som et opphold på et sykehus er det du trenger nå.

Det du skriver ovenfor ved at du er redd for å bli låst inne, tvangsmedisinert og "sett på som gal" stemmer ikke med virkeligheten - heldigvis. Jeg tenker også at moren din ikke fremstår som en troverdig kilde. Min anbefaling er å ringe legevakten og fortelle det du skriver her. Du blir nødt til å ha en samtale med lege, og hvis du synes det er vanskelig å snakke høyt om hvordan du har det, så kan du skrive det ned. Stikkord holder også.

Masse lykke til. Det blir bedre, det lover jeg deg.
Hva var det som fikk deg til å ville pakke sekken, og rømme hjemmefra?
Sitat av Montezuma Vis innlegg
Hva var det som fikk deg til å ville pakke sekken, og rømme hjemmefra?
Vis hele sitatet...
Fikk bare nok. Føler at ingenting er bra nok, har blitt høylytt ledd av på gata, og sliter veldig med utseendet mitt generelt sett. Fikk også nettopp beskjed om at jeg kun har 88 i iq, og det dro meg enda lengre ned. Jeg er konstant engstelig for ting som er veldig urealistisk, som at jeg blir slått ned på gata eller kidnappa. Ble kasta egg på av noen ungdommer rundt samme tid i fjor også mens de ledde av meg, det hjalp ikke særlig. Føler egentlig at ingenting jeg gjør er bra nok. Har gjeld, mye gjeld og jeg er kun 20. klarte ikke å fullføre vgs, det trakk meg enda lengre ned. Skal prøve igjen til høsten. Morfar er kjendis, og har veldig høye forventninger, prøver å trøste meg med at han heller hadde ikke bra karakterer på vgs, så fant jeg karakterkortet hans og der var det kun 6ere. Søstra mi er det perfekte barnet, hun har fått til alt hun har begitt seg ut på. Hun er stjerneelev og alle liker henne, jeg er stikk motsatt.

Update: sendte fastlege en melding i dag, sa ikke direkte at jeg har selvmordstanker men at jeg har veldig mørke tanker, og sliter med selvskading. Venter fortsatt på svar og håper jeg får det innen i morgen.
Sist endret av mordi123; 15. februar 2022 kl. 21:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av mordi123 Vis innlegg
Update: sendte fastlege en melding i dag, sa ikke direkte at jeg har selvmordstanker men at jeg har veldig mørke tanker, og sliter med selvskading. Venter fortsatt på svar og håper jeg får det innen i morgen.
Vis hele sitatet...
Jeg hadde heller ringt enn å sende melding med noe som haster. Jeg har fått legetimer på dagen (nærmest på minuttet) for mindre enn det du strever med her, til og med hos legekontor der jeg ikke hadde fastlege. Litt tilfeldig er det nok, de har jo naturligvis bare så mange ansatte og så mye tid, men ringer du tidlig på dagen burde det være mulig å få en time samme dag. Sender du melding tar det tid nesten uansett.

Du kan også få time hos legevakt om ting som dette, og de kommer ikke til å hive deg på et lukket rom.
Selvskading, er det noe nytt du har begynt med?
Ikke ideelt å kutte opp armene når man driver med kroppsbygging?
Arrene går aldri bort...
Og selvmordstankene er de nye?
Sist endret av Montezuma; 15. februar 2022 kl. 22:29.
Sitat av Montezuma Vis innlegg
Selvskading, er det noe nytt du har begynt med?
Og selvmordstankene?
Vis hele sitatet...
Nei drev med det for et år siden også, men sa aldri noe til psykolog. Først nå har jeg begynt igjen, har fortalt det til lege. Selvmordstankene er noe nytt derimot.
Hva med dagen i dag? Har du hatt et øyeblikk som var fint, eller ålreit, eller bare tolererbart?
Du har ikke skole for tiden, det betyr at du har tid og anledning til å ta deg en frivillig tur på psykiatrisk avdeling.
Det vil ikke bli brukt tvang mot deg, du vil ikke bli låst inne, men vil derimot få daglig oppfølging, og distanse fra din vanlige hverdag...
Har du pratet med noen om dette? Foreldre?
Bare det at du åpna deg litt her et en meget god begynnelse, og langt mer "søke hjelp"-adferd enn mange andre som har suicidale tanker ❤

Snakker av erfaring.

Nå er det relativt normalt å ha *tanker* om å ta livet sitt - men det en evt. lege blir å spørre om er om du har *planer* om å ta livet ditt - for det er hvis man har konkrete planer at det kjapt kan bli aktuelt med et korttidsopphold på psykiatrisk.
Og med høy sannsynlighet trenger det også.

Erfaring.

Jeg skal verken komme med råd, spørsmål - eller "synse" så mye, annet enn å si "god begynnelse, og du har mer baller enn meg som pusher 40" =)

Selv har jeg suicidale tanker ofte nok - siden livet som nihilist kan være ganske så meningsløst, ha ha h.... ok, prøvde seg på galgenhumor - passet kanskje ikke helt inn nå

Derimot har jeg ikke planer - og mitt ene selvmordsforsøk som 20-something gjorde at jeg landet på "bare livet får lov til å ta livet av meg - noe annet blir uaktuelt", så jeg kan leve med periode-depresjoner og en og anna tanke i kategorien "hadde det ikke vært bedre med ingenting enn å bare mistrives da...?"

-

fordi like etter de suicidale tankene mine kommer, så kommer det en streng stemme som "nah-ah, hvem sin jobb er det å gi livet ditt mening...? Akkurat, da gjør du ALT du kan for å ikke mistrives..."

Og igjen - dette var utelukkende meg&mitt, deler mest for at det skal være lett å relatere.

Og jah, grunnen til at disse hjelpetelefonene pg forumene er såpass fine å åpne seg på, er litt fordi man har den "bufferen" som en skjerm er - men også litt fordi at venner, og særlig familie har en tendens til å bli livredde hvis de hører barnet sitt si noe i den retninga.

Erfaring.

Kjenner at jeg veier orda mine ekstra mye nå så det ikke skal virke så "mene, synse, komme med råd, eller "løse" ting for TS, så jeg avrunder der med et stort ;




(Ikke fordi det er noe galt med råd, meninger, synsing e.l. - men fordi alle andre allerede har tatt seg av den jobben ypperlig)
Oppdatering: fikk hastetime hos psykiatrisk på legekontoret, om ca en uke.