Hvis "alt" annet enn deg, rent hypotetisk stoppet opp, ville ikke du også da stoppet opp? Hvis "alt" sto stille(tid), ville det ikke også da ikke være igjen noen naturlover som virket på deg? Hvis ingen av de ytre påvirkningene, som normalt virker på deg ikke fungerer lenger, ville ikke du da også stå stille i "tid"/"alt" ?

Hvis du på et eller annet vis klarer å få tyngdekraften til å oppheve for nettopp deg, kanskje du ville falt igjennom på samme måten.

- forutsett at hvis man går ut ifra at naturlover i det hele tatt behøver "tid" for å virke.

Tiden for deg vil gå, men alt annet står stille. Beveger du deg i luft, vil du ikke kunne puste. Du vil enten sette deg fast i atomer og dø av oksygenmangel eller bli spiddet og dø. Aka: Dø eller dø.
Bakken står iro. Alt er steinhardt og du får ikke til å bevege en eneste gjenstand.
Det vil forresten være bekkmørkt, iskaldt og fullstendig stillhet.

Så flere måter å dø på, hvilken er mest sannsynlig at man dør først av? (dør gjør man uansett)
Dø av oksygenmangel
Dø av å bli spiddet av atomer
Dø av kulde


Edit: dersom alt er 0K, men tiden ikke står stille: Du dør av kulde.
Å falle gjennom jorda er ikke et alternativ

Dette er å missbruke denne ligningen. For den gjelder når masse GÅR OVER til energi og motsatt! Slik som atombomben "Little Boy", som datt over Hiroshima, ble ca. 0,6 g masse omgjort til energi.

Ellers så har forsøk vist, at når en kjøler ned materie til (godt) under 1^o K, så får en ei slags "suppe", som har noen merkelige egenskaper. Og 0^o K er etter det jeg vet bare mulig i teorien, da det alltid vil komme energi fra et sted!

Ellers så er det faktisk objekter ute i universet, som nesten har egenskaper du tenkte på, altså alt tomrommet mellom atomkjernene og elektronene er borte. Dette er nøytronstjerner, som er stjerner som har kollapset til ei kule med samme tetthet som nøytroner. For å ta en sammenligning, det blir nesten som å komprimere sola til størrelsen av noen få km i diameter. Men den har fortsatt den samme massen som sola. Her er gravitasjonen (tyngekraften) så sterk, at et objekt med en masse på 3-4 g, vil lage en smell som bomben i Hiroshima, når den treffer overflaten, i ren kinetisk energi. Altså den samme type energi du får, når du f.eks. slipper noe i gulvet, og får en smell og litt varme (tingen og/eller gulvet kan også ryke).
Ellers kan du ikke stå på en nøytronstjerne, da gravitasjonen der er så sterk, at at du hadde blitt revet fra hverandre, og blitt gnidd i et jevnt lag utover stjernen.

Men en nøytronstjerne kan ikke være tyngre enn ca. 4-4,5 solmasser. Hvis den er tyngre, klarer heller ikke nøytronene å motstå gravitasjonstrykket, og den kollapser til et sort hull.
Sorte hull er så komprimert, at hendelseshorisonten hadde vært på størrelse med en klinkekule (1,3 cm mener jeg å huske), ved et objekt med masse som jorda. Kan også nevne at det er funnet kjempesvære sorte hull i sentrum på nesten alle galakser, vi har lett i. Sorte hull fra døde stjerner pleier å ha en vekt på ca. 5-50(-100) solmasser. Mens de i sentrum i galaksene er på mange tusen til mange milliarder solmasser. Den i sentrum av vår galakse (melkeveien) er på 4-4,5 millioner solmasser. Mens hullet i sentrum på galaksen M87 er på vel 3 milliarder solmasser. Det er også funnet et sort hull på over 17 milliarder solmasser. Men ta det helt med ro, for oss er disse helt ufarlig!

Vil også nevne at etter det jeg vet, så er det bare når du reiser i lysets hastighet (noe som er totalt umulig), eller du er akkurat på hendelseshorisonten på et sort hull (perverst ekstreme gravitasjonsfelt) tiden står stille. Og er du så nære et sort hull, får du ikke sagt noe om hendelsen til noen!

Er det Superfluid du mener?
For da er det snakk om helium og ikke hvilket som helst materie som blir kjølt ned, og superfluid har flere snodige egenskaper.

Legger ved en liten snutt på drøye fire minutter om superfluid, for de som er interessert.