Så og si alle steder hvor folk diskuterer film blir folk som Stanley Kubrick og Martin Scorsese hyllet. Jeg greier helt ærlig ikke skjønne hvorfor, The Shining var verken skummel eller spennende og Taxi Driver(the departed var dog fet) var bare dritkjedelig. Tror ikke jeg har sett en eneste film eldre enn 1980 som jeg faktisk har likt, og det samme gjelder de fleste jeg kjenner. Er liksom ikke veldig populært å sette på en film fra 60-tallet.

Jeg skjønner at folk som vokste opp med disse filmene fremdeles liker dem, men for oss 80 og 90-tallsbarn greier jeg virkelig ikke å skjønne det. Tar jeg helt feil om jeg påstår at mange bare overbeviser seg selv om at de liker filmene fordi de liksom er "gode filmer"?

Taxi Driver er jo ny. Hehe. Jeg forstod den heller ikke helt første gang jeg så den. Men den er brilliant!!!!

Jeg så Casablanca i juleferien. Nydelig film, men alle filmer etter det har jo kopiert denne numerous times. Been there done that. Men det var flott å se originalen på en måte, og absolutely nydelig film. Sett Scarface fra 1932 også, som er en relativt spennende film. Artig å se, men det blir jo en helt annen opplevelse. Neste gamle film jeg skal se Citizen Kane, gleder meg! Av mange ansett som verdens beste film.

Jeg kan ikke helt se hvordan du er interessert i film eller kunst ettersom du ikke liker disse filmene. Men det er vel smak og behag. Men jeg er første til å innrømme at man må være spesielt interessert for å nyte disse filmene, det passer vel ikke for alle.

12 angry men (tror den er fra 1957 eller 1958).

Utrolig god film i svart/hvitt. Det er uten tvil den beste filmen jeg har sett av de eldre filmene. Dialogene i filmen er helt geniale.

Du kan ikke si at filmer som kommer ut nå om dagen slår Gudfaren, Once upon a time in the west, The good the bad and the ugly osv.

Jeg råder deg til å se disse filmene først hvis du ikke har gjort det. Jeg tenkte selv før jeg skulle se Once upon a time in the west (blææh, film fra 60 tallet kan umulig være bra) men fy flate hvor feil jeg tok.

For ikke å snakke om Once Upon a Time in America! Epic (som i sjangeren og superlativet) gangsterfilm!

Ja, Sergio Leone som står bak den filmen, samme fyr som står bak The Good, The Bad and The Ugly, For a few dollars more, A Fistfull of dollars og Once upon a time in the west.

En må vurdere filmene ut fra året de er laget, og prøve å se hva de bidro med for å bringe filmteknikken videre, ellers blir det meningsløst. Dessuten speiler filmer fra f.eks. 40-tallet (eller 70-tallet for den saks skyld) den tidens samfunn og moral, og hvis vi bare ser filmene gjennom våre briller så fortoner det seg litt rart.

Dessuten, som Chronic420 skriver:Nettopp det er mye av problemet med å se gamle filmer som har blitt kjent for å være veldig bra. De bra poengene er kopiert så mange ganger, at når en endelig ser originalen så sitter en og kjeder seg, for dette har en jo sett før! Akkurat det var følelsen min første gangen jeg så Citizen Kane. Men hvis en tar seg tid til å lese litt om filmen så skjønner en hvor banebrytende den faktisk var i sin tid.

Er vell nye filmer som er oppskrytt 2,5 time med visuelle effekter er ikke bra! Eldre filmer har sjel!

Vel, transformers 2 med megan fox (tidenes mest oppskrytte drittkjerring) eller transformers på tegnefilm fra 80 og 90tallet? enkelt valg for å si det sånn..

Bra gamle filmer er ikke av disse du nevner. Taxi Driver er forsåvidt god men ja, kjedelig.
Det er western som var the shit fra 80-tallet og nedover. Trinity-filmene, med bud spencer og terrence hill..Daamn de må jeg se opp igjen. Clint Eastwood er en selvfølge.
Utenom det så har du rett, filmer var kjedelig før teknologien kunne sprite de opp litt

SpeleVinken du snakker om filmer som ble laget på 90-tallet....

Scorsese og Kubrick`s filmer var noe nytt på den tiden. De satte dagsorden og skapte debatt. Dessuten er filmene pionerer for hvordan film er den dag i dag.

F.eks Kubrick. "2001: en Romodyssè" var langt forut sin tid. Handlingen er satt i verdensrommet ,og det året før noen mennesker i det hele tatt hadde satt sin fot på månen. Spesialeffektene i filmen var så spektakulære og har satt en ganske god standard for hvordan du ser film i dag. Kubrick gjorde det folk trodde var umulig.

I "a clockwork orange" er basert på boken med samme navn og setter endel spørsmålstegn ved samfunnet, Om godhet og psykologisk affekter rundt dette. Samtidig er dette en kunstfilm som handler om aggresjon og sex..og det på en måte som ikke var var vanlig på søttitallet i det hele tatt.



De filmene fra 60-70 tallet som du syns er kjipe har vært med på å legge grunnlaget for all film du ser i dag. Greit at kvaliteten ikke er HD eller at fargene er litt ugreie. Du skjønner ikke hvorfor de er så populære av den enkle grunn at du ikke vet bedre.

endel av disse filmene har temaer som var ganske nedhysja av samfunnet, spesielt på den delen som gikk på psyikisk helse. Hvis du har sett Gjøkeredet så skjønner du kanskje at den speiler hvordan helsevernet var på den tiden og setter store spørsmålstegn ved USA`s behandling av psykisk syke. Lobotomering f.eks.

I dag er det ganske ytringsfriheten ganske bred men på den tiden der var det ganske stort å stille spørsmålstegn ved hvordan verdens mektigste stat bedriver helsepolitikken sin.

Høres ut som om noen har påstått at all vin som er gammel er god. Slik er det da ikke.

Hvis noen lurer på hvorfor Martin Scorsese og Stanley Kubrick er hyllet er det vel bare å se filmene deres. Ingen tvinger deg til å like dem, men det er vanskelig å nekte for at de står bak mye god film.

Helt kort? Ja, jeg tror du tar helt feil.

Personlig trur jeg ungdommer i dag er vandt med fart og spenning, derfor er en helt vanlig action film drit bra for dem.
(Jeg er en av dem)

Viss dem ser gammle filmer, som eldre liker for dens meninger og temaer, vil ungdommen synes dette er kjedlig.
Jeg er glad i filmer med litt handling, men en treig film, med bare drama og diskusjoner synes jeg blir ganske kjedlig.

Du må ofte se filmer utifra den tiden de ble laget. Filmer som i dag er kjedelige og kanskje dagligdagse kan tidligere ha vært grensesprengende og tabu.

OP, det høres ut som du lider av å være medlem av the instant gratification generation. mange av dagens unge skjønner ikke poenget med spenning og oppbygging; de skjønner ikke hvordan man kan plassere seg i skoene til noen andre, og leve seg inn i deres situasjon; de vil bare bli underholdt konstant.

det er vel egentlig ikke noe galt i dette heller. noen foretrekker å sitte på reddit over å se russiske tretimers sci-fi-klassikere. slik er det bare.

forøvrig lages det fortsatt mange "trege" filmer nå til dags. de er ofte å foretrekke over cheap thrills action lulz. iallfall for noen av oss.

Veldig enig i mye som blir sagt her. Sergio Leone-filmene er noe helt for seg selv. Når jeg tenker gamle filmer er det av en eller annen grunn alltid filmer fra 60-tallet og tidligere jeg har i bakhodet, selv om 70-tallet og 80-tallet faktisk begynner å bli ganske "gammelt" med årene.

Syntes ikke de gamle klassikerne jeg har sett har vært overvurdert på noen måte. En del gamle Bogart-filmer er jo helt fantastiske: The Maltese Falcon, Casablanca, The Treasure of Sierra Madre, The Big Sleep etc. For å ikke glemme Hitchcock; da særlig filmer som Rear Window, Rope, Shadow of a Doubt, Saboteur.

Kan også gå helt tilbake til 20-tallet for å finne filmer som er bedre en mye av det som Hollywood spyr ut i dag, for eksempel Das Cabinet des Dr. Caligari fra 1920 er en meget god og interessant film.

Men ja, det finnes vel overvurderte filmer fra de fleste tidsperioder, selv om jeg føler det kommer stadig fler filmer som blir laget og markedsført med utrolig store summer, men som likevel er sjelløse og dårlige. Fint eksempel fra CountDrugula lenger oppe i tråden her: 2,5 timer med visuelle effekter og "mind blowing" action-sekvenser gjør ikke en film god.

Det finnes mange ulike måter å tilnærme seg film på, og det virker som om OP er en av dem som ser på film som underholdning og ikke stort mer. Underholdning er da gjerne en passiv opplevelse som ikke krever mye fra seeren. Det er ikke noe galt med dette, men det ekskluderer veldig mange filmer ved at man er vant til et høyt nivå på det filmtekniske når man vokser opp i dag. Da kommer nok eldre filmer til kort.

Selv liker jeg eldre filmer. Dr Caligari's Cabinet er nevnt (kan sees gratis på nett da den er gammel nok til å være public domain). Sergio Leones filmer overgår det aller meste de typisk lager i dag, selv når det gjelder spenning. Så har vi The Bridge on the River Kwai, Double Indemnity, Citizen Kane, Casablanca, Til Siste Åndedrag, første Star Wars-trilogi, Stalker, Gudfaren, The Birds, og mange flere. Alle verdt å se etter min mening.

For å svare på spørsmålet ditt: jeg synes ikke gamle filmer er overvurderte. Jeg tror ikke at dem som ikke liker dem forsøker å skjule dette. Om vi derimot sammenligner dem med filmene som lages i dag, så vil det være lett å se ulikheter og hvor det er ulikheter er det ulike meninger og oppfatninger. Da kan man si at de ikke bør vurderes på lik linje. Du vil så klart ikke gjøre dette. Du vil se Transformers og The Bridge on the River Kwai samme kveld i 2012 og vurdere hvilken du likte best. Det er lov, men jeg kan ærlig svare sistnevnte.

I enkelte tilfeller vil man kunne vurdere gamle filmer opp mot nye, f.eks. remakes, eller filmer som There Will Be Blood mot Citizen Kane og gi en rettferdig vurdering av hva som er den beste filmen, sett i dag. Men selv om man velger førstnevnte betyr det ikke at det ikke lenger er rom for Citizen Kane, for noen andre kommer til å velge den.

For å svare på spørsmålet ditt: Nei jeg synes ikke gamle filmer er overvurdert. Selv elsker jeg mange gamle filmer.

Jeg kan forstå at Staley Kunbicks 2001: Spacy oddysey kan være veldig kjedelig, og dette er ikke en film som folk vil synes er direkte bra i dag. Da det som gjorde filmen da, nå er utdatert.

Men filmer som "12 angry men" er tidløse. De tar opp et viktig tema, har gode dialoger og bra skuespill. Klippingen er også bra.

The shining er jo en B film, og grunnen til at de fleste liker denne er p.g.a. den genialt gode skuespillet til Jack Nicholson. Det er sjeldent du ser noen spille så bra, og være så gal på film. Perfekt person til rollen.

Kort fortalt må du ikke være så opptatt av masse action og gode spesial effekter. Men heller fokusere på godt skuespill og god handling for å like gamle filmer. Det er en helt annen sjel i slike filmer, og et helt annet fokus. Personlig er jeg ikke så fan av mye nye filmer. (Det kommer jo noen veldig gode innimellom). Føler de nye filmene fokuserer alt for mye på effekter og action. Ting som for meg ikke er så viktig for å ha en god film.

Den er kanskje hverken eller, sammenlignet med overdosene av disse som blir stappet oppi filmer idag, men den har noen helt herlig scener:


Og YT:traileren? Omnomnom! På den tiden var det forøvrig slik at MPAA aldri «tillot» en trailer for alle, om den hadde blod i seg. Så Kubrick overbeviste dem om at «neinei, det er ikke blod. Det er vann med rust i!» Kilde.Prøv Shichinin no Samurai (1954).Å ja. Det er en film som det har kommet en unødvendig remake av (hurra, nå har vi farger. …), og en russisk tolkning også. Sistnevnte er verdt det. Men se originalen først.

Nei jeg syns ikke eldre filmer er overvurdert. Ikke alle "klassikerne" er like viktige for meg men,det er ikke der med sagt at de er dårlige.

Noen filmer slår godt an med den "tids ånden" de er laget i. Disse filmene blir ofte stor der og da men er ikke fult så viktige for etter tiden. Spør deg selv hvor mange av de filmene som kommer i våre dager vil bli husket om 10 ti 20 år?

Gode filmer lever lenger fordi de evner å fortelle en historier som når ut til mange uavhengig når filmen er produsert og hvordan filmtekniske midler som er tatt i bruk.

Ett godt eksempel på det kan kanskje være "The Artist" en film som vant en masse Oskarer i år og som er en stumfilm.
Men, tiden vil vise om det blir en "klassiker" om den holder tidens tann.

Men det som teller er det man sitter igjen med selv etter å ha sett en film som er viktig. Ut i fra dette bygger du din egnen film smak. Opplever ofte at hypen rundt film i dag er viktigere enn selve produktet eller historien. Men, så har jeg også sett film i en god del år.

Tror faktisk den eneste gamle filmen jeg har sett er, "Mary Poppins", og den har jeg alltid funnet dritkjedelig.

Nå er jeg usikker på hvordan den filmen er i forhold til andre, men jeg må si at jeg fortsatt sitter med en dårlig følelse angående nostalgiske filmer.

Både gamle og nye filmer har jo sine gullkorn. Det er bare at nå er det mye lettere å lage film, derfor kommer det ut mye drit sammen med gullkorna.

Kort svar; Nei, jeg syntes ikke det.
Er du helt sikker på at du syntes det, eller tar du litt for kjappe sluttninger?

Jeg innser at jeg i likhet med flere her inne også tror (som alle gamle før meg) at det er noe galt med evnen til å konsentrere seg helt og holdent om en film, blant dagens unge. Det er vel ulike faner, apps og whatnot. Nei, jeg vetikke engang om det er tilfelle, men mange av dagens filmer markedsført mot ungdommen vitner om dette.

Mange av filmene som blir nevnt her er ganske karakterdrevet, som igjen krever en viss vilje til forståelse av seeren. Det er viktig å huske på at den historien en film prøver å fortelle i stor grad avgjøres av din evne til å forstå og fokusere på virkemidlene.

Jeg forstår at dette er ett spørsmål du tar opp, da jeg selv har spurt meg om det samme, men syntes filmene du nevner er veldig lite representerende for problemet. (Det er selvfølgelig subjektivt, men jeg syntes både "the Shining" og "Taxi Driver" er tidløse klassikere. "The Third man" derimot er en film jeg ikke skjønte meg på, så jeg sliter til tider litt med det samme.)
Det å kunne lære seg å se film med ett åpent sinn er vel det beste tipset jeg kan gi deg. Det er det jeg prøver å lære meg, og syntes at film opplevelsene mine blir bedre og bedre.

Det er også mulig du er uvant, kansje også uvillig for en viss måte å lage film på, som egentlig ikke er forbeholdt fortiden.
"The assassination of Jesse James (osv)" og "Moon" er to ganske nye filmer som har veldig klassisk fortellerteknikk og cinematografi ved seg.
avslutter med ett knippe filmtips fra en eldre årgang:
"The Gold Rush" 1925 (Utrolig å se følelser presentert så klart uten ord)
"Platoon" 1986 (Den mest moderne (i lys av dagens film) fortellingen om Vietnam. Ett god soundtrack og Oliver Stone på høyden av karrieren.
"Dr Strangelove (osv)" 1964. (imponerende blikk på atomtrusselen, som holder seg aktuell (Og hysterisk morsom) idag)
"Do the right thing" 1989 (en av Spike Lee's beste, sammfunnskritikk fra brooklyn)
"Rosemary's Baby" 1968 (En av de skumleste filmene jeg har sett. På samme måte som Exorsisten bidrar bare alderen på filmen til den guffne stemningen)

Prøver å ungå å gjenta nevnte filmer. Men de tidligere nevnte er virkelig gode filmer alle sammen.
Prøv å kvitte deg med alle distraksjoner og sette deg ned med den som høres med interessant ut for deg, så kan du jo ta en ny vurdering.

Noen av dem, ja.
F.eks. disse filmene som blir regnet som såkalte klassikere:

A Clockwork Orange

Scarface .

På IMDB kan man se at ratingen til Scarface ligger på 8.2/10.
Dette syns jeg er fullstendig håpløst og mistenker derfor at filmen er såpass populær fordi Tony Montana i Scarface har fått kultstatus.
For all del, det er et par episke scener i filmen, men det at Tony Montana dytter trynet sitt ned i en haug av kokain rettferdiggjør ikke scoren på IMDB i mine øyne.
Jeg syns filmen er temmelig kjedelig og definitivt veldig oppskrytt.

Så "Vanishing Point" her om dagen. Sinnsykt digg film fra 1971, som jeg vil anbefale.

Helt enig, Scarface er dødskjedelig. MEN! A clockwork orange ligger på topp 5 av mine favorittfilmer. Den er jo sånn passe genial.

Enig med den der faktisk. Jeg foretrekker klassikerne enn det nye som blir lagd nå om dagen men Scarface var en kjedelig film med en eller to konge scener.
Clockwork orange er jo en fantastisk film, en kult film.

Anbefaler http://www.imdb.com/title/tt0050212/
Rå krigsfilm.

Er enig at 8.2 ikke rettferdiggjør en slik film, men jeg syntes ikke den er kjedelig. Syntes det mest åpenbare problemet er flyten i filmen, mange av scenene blir overflødige, og tempoet bytter stadig.
Jeg har alltid satt pris på den glorete tilnærmingen til filmen i farger, kostymer lokasjoner osv. Det er virkelig 80'tallet with a vengeance.

Det jeg syntes er merkelig med Scarface er at folk faktisk LIKER Tony Montana, jeg har aldri fattet dette.. Du har nettop sett en virkelig kjip fyr, en drittsekk gå rundt og lage kvalm i tre timer.. Så vil du være som ham?

Vet ikke om denne er nevnt, men jeg er svært glad i The Bridge on the River Kwai fra 1957.

Ellers liker jeg godt The Eagle has Landed fra 1976, kan jo også nevne Where Eagles Dare fra 1967.

Ellers er det få ting som er som en gammel god western film, som feks (nevnt tidligere) Once Upon a Time in the West fra 1968