Fant denne omtalen av saken skrevet av en skeptiker.

http://skeptoid.com/episodes/4108

Tror du virkelig dette er små grønne menn eller poltergeist? Ingenting av det som angivelig ble funnet er av overnaturlig karakter. Det at dette skjedde i Sovjetunionen under den kalde krigen gjør vel ikke akkurat saken mer troverdig. Ligner egentlig litt på Roswell og Area 51 i USA. Er jo mange som mener det er bevis på at små grønne menn har landet.

Jeg var rundt 12 år, da jeg lå på rommet mitt for å sove. Døra til gangen stod åpen, og plutselig ser jeg en skikkeligse. HUN gikk innover på rommet mitt. Det så ut som om hun bar klesvask, på måten hun holdt hendene. Først trodde jeg det var mamma, så jeg prøvde å snakke til "skikkelsen". Men ingen svar. Og da den tilslutt forsvant gjennom veggen, ble jeg livredd og løp ned til mamma. Dagen etter byttet jeg rom, og har i ettertid aldri turt å være der på kveldstid.

Sett opp kamera/webcam foran safen en natt?
se på klippet neste dag og dø av redsel?

Hvorfor skal jeg filme det?

så andre kan tro på deg?

også kunne du delt den her

Jeg er generelt skeptisk til dette området, men jeg var ute for en hendelse for noen år siden som jeg ikke har funnet noen logisk forklaring på. Kansje noen her har en god forklaring på dette?

En dag for noen år siden kom jeg hjem fra skolen. Ingen skulle være hjemme og jeg måtte låse meg inn.

Da jeg kom inn og fikk satt meg ned i stua så hørte jeg klart og tydelig skritt og at noen gikk på tvers av hele loftsgangen. Jeg ropte men fikk ingen svar, etter å ha mannet meg litt opp så gikk jeg opp loftstrappen å kikket, men så ingen. Jeg ringte en kamerat å fikk han over, sammen gjennomsøkte vi hele loftet og øvstelofte før vi gjennomsøkte resten av huset uten å finne noe eller noen. Det var heller ingenting som tydet på at det hadde vært uvedkomne i huset.

En sak som får meg til å undres, var en gang for noen år siden hvor vi var 8 biler som krasjet i en bakke på vinterstid.
Jeg stod foran bilen og sjekket skadene etter å ha truffet fjellveggen, og når jeg snur meg ser jeg en bil på vei i mot meg og som kjører inn i fronten min mens jeg står der. Plutselig går jeg mot siden på bilen hennes og spør om det gikk greit med henne, og både hun og jeg husker at jeg stod foran bilen, som nå var godt trykket inn, men jeg var overhode ikke skadet.. Uforklarlige greier..

Ser på meg selv som en skeptiker, men har noen få historier som jeg ikke klarer å forklare med normal logikk.

Husker jeg passet ungen til søskenbarnet mitt, når jeg var rundt 16 år, hun var 4 år. Passet hun hjemme hos dem. i ett gammelt hus som dem hadde.
Kjøkkenet hadde to dører. Men den ene var veldig trang og vanskelig å lukke og åpne. hadde nettopp lagt jentungen, så skulle gi mat til bikkja å ta kvelden selv.
Så når jeg stod på kjøkkenet og fiksa hundematen så smalt den trange døra igjen bikkja blei kjempe redd(la seg faktisk under stuebordet)

tenkte det var ungen som hadde dyttet den igjen. men hun lå å sov i sengen sin. + hun hadde heller ikke klart å sende en trang dør igjen imo at hun var så lita
var heller ikke noe trekk i huset eller, siden dette skjedde rundt vinteren og alle vinduer og dører lukket.
Jeg blei sittende oppe til søskenbarnet mitt kom hjem.

Bikkja var en svær gutte Schæfer. Som også nektet å gå inn på det ene rommet i huset også. Men det kan jo være en naturlig grunn til det tho. Som sopp/andre lukter

Poenget jeg mistenker at slashdot forsøker å få frem er at historiene dine ikke berører nødvendigheten for noe overnaturlig, og derfor ikke åpner noe mer for overnaturlige fenomener enn hvilken som helst annen triviell historie – eller en mangel på historier, for den saks skyld.

Du kunne like godt skrevet at du holdt på å glemme å ta med bilnøklene ut, men så kom du på det akkurat når du skulle gå ut døra. Eller at fjernkontrollen til TVen lå akkurat der du la den sist. Historiene dine kunne med andre ord blitt erstattet med hvilken som helst triviell og irrelevant historie – eller fjernes fra argumentet i sin helhet – uten å endre sannsynligheten for at overnaturlige fenomener skal eksistere. De bidrar altså ikke til å besvare spørsmålet du forsøker å belyse, og hele utgangspunktet for tråden er en non sequitur og følgelig argumentasjonsmessig innholdsløst.

Ikke mestrer å få svar på, eller ikke har fått svar på enda? Vitenskap er vel så mye metodikk som en ansamling av kunnskap, så å si at vitenskapen ikke klarer å få svar på noe krever i det minste en presisering av hva du sikter til.

Jeg må også få poengtere at vitenskapen ikke er anti-overnaturlig på noe vis. Vitenskapen er derimot anti-dårlig-metodikk. Vitenskapen er, i prinsipp, fullstendig åpen for fenomener som telepati, krystallhealing, spøkelser og liknende, men den er ikke åpen for at man kan konkludere med at dette er reelle fenomener på bakgrunn av løse påstander og anekdoter om enkelthendelser. Den typen påståtte fenomener som går for å være overnaturlige er i prinsipp like enkle å bevise som naturlige fenomener, men ingen har noensinne klart å gjøre det – det er nettopp derfor det kalles overnaturlig. Og når millioner av mennesker sier de bor i hjemsøkte hus, mestrer telepati, kan snakke med døde, kan kurere alvorlig sykdom med pene steiner osv, og absolutt ingen har klart å vise dette i kontrollerte former, så er det like irrasjonelt å tro på disse fenomenene som det er å tro på fjøsnisser. Ingen av delene er fullstendig motbevist, men de er usannsynliggjort i ekstremt stor grad.

Nei, på ingen måte. Det er utallige fenomener som vi mangler en god forklaringsmodell for. Mørk materie og mørk energi er to velkjente eksempler. Det gjøres ikke narr av ting som vi ikke per i dag har en inngående og logisk forklaring på, men det gjøres narr av ville konklusjoner som tas på totalt sviktende grunnlag. Man gjør for eksempel ikke narr av at lysekronen snurret, men man gjør narr av konklusjoner om at dette må være døde mennesker som vandrer rundt i en ikke-materiell form, men som likevel kan interagere med den materielle verden. De aller fleste har opplevd hendelser de ikke kan forklare, men ikke alle av oss konkluderer trangsynt og arrogant med at "ettersom jeg ikke klarer å forklare dette med den kunnskapen jeg innehar om denne situasjonen og naturlovene som kan spille inn, så finnes det ikke en naturlig forklaring".

De episodene har fått mye kritikk. Ikke på grunn av temaet de tar opp, men på grunn av forskningen som ligger bak og konklusjonene som ble trukket fra den. For å snu på flisa, vis meg én fagfellevurdert forskningsrapport om nær-døden-opplevelser som på solid vis konkluderer med at fenomenet ikke kun kan være et resultat av uvanlig hjerneaktivitet.

Kan jeg få spørre hvilken "vitenskap" du mener er et alternativ til den "vestlige vitenskapen" og hvordan denne er bedre?

Der var du, ventet på en velformulert og fyldig post fra deg. Ikke nødvendig å være synsk for å se den komme ;-).

Jeg tror i grunn min forrige post i denne tråden konkluderer mitt syn på dette så godt som det lar seg gjøre. Skal jeg begynne å kaste ball med deg også så blir vi aldri ferdig og kommer til å rase enda mer vekk fra topic som er : Historier/opplevelser som for den enkelte kan ha blitt opplevd som overnaturlig/unaturlig.

Og du klarer bedre enn de eksemplene med bilnøkkel og fjernkontroll. Mine historier er ikke de mest oppsiktsvekkende, det var mest for å få ballen til å rulle. Men de er allikevel opplevelser som har gitt meg en følelse av at det er noe mer.

Hensikten med eksemplene med bilnøkkel og fjernkontroll var å vise nettopp det at historiene dine ikke tilfører noe som helst til spørsmålet om hvorvidt det finnes noe overnaturlig. De var altså trivielle og hverdagslige med overlegg. Hvis du bruker rasjonaliteten din vil du altså se at følelsen av at "det er noe mer" som følge av opplevelsene er en feilslutning. Det vil si, hendelsene er ikke et gyldig konklusjonsgrunnlag for at det kanskje "finnes noe mer". Jeg forstår at du ønsker å lage en tråd hvor alle kan dele liknende opplevelser, men du er samtidig nødt til å finne deg i at de logiske bristene dine og deres påpekes og settes fokus på – akkurat som i alle andre diskusjoner.

Smart du. Poenget her er vel at han vil forsøke og forklare hva som har skjedd, feks ved å filme det, men du er overbevist om at dette er noe "overnaturlig" og trenger ikke ytterligere forklarig. Da er det lite man kan gjøre for å hjelpe deg med å komme til fornuft...

Men jeg synes igrunn denne tråden har skeiva ut for lenge siden...
Jeg trodde poenget her var/skulle være artige historier om mystiske opplevelser som freakerne har hatt, så kunne man se om det kan etterprøves logisk etterpå.. isj!

Så absolutt, dog ikke et hinder for å komme tilbake på sporet :-). Noen andre med en god historie, eller kommentar til noen av de historiene som er kommet? :-)

Yourghoststories.com
http://www.ghoststories.ws/
http://www.trueghosttales.com/

Og så mange fler at jeg ikke hadde klart å poste alle..
Som nevnt før så er dette et diskusjonsforum. Og du kan dermed forvente at det kommer innvendinger. Og som du ser så finnes det MANGE sider som er til for og dele overnaturlige historier.

Som nevnt før så er dette et diskusjonsforum. Og du kan dermed forvente at det kommer innvendinger. Og som du ser så finnes det MANGE sider som er til for og dele overnaturlige historier.[/quote]

Det er sant nok det, men hadde vært ok å kunne ha hvertfall en tråd uten at slashdot og provo skal finne naurlige forklaringer på historiene som blir skrevet.

Eneste grunnen jeg trykker på disse trådene er nettopp fordi jeg liker å lese gode skeptiske argumentasjoner.

Jeg tror ikke, jeg er åpen for muligheten at flere ting som i dag anses for å være overnaturlige eksisterer og at de trolig en dag også vil få sin tilhørende vitenskapelige forklaring.

Mystiske ting er mer enn spøkelser :-). Verdenen slik vi kjenner den er så absolutt full av spennende og fantastiske ting! Det hindrer meg ikke å være åpen for at det finnes ting her vi ikke har fullt så mye kjennskap til :-).

Og jeg finner det spennende med litt overnaturlige/unaturlige greier, sånn uansett on det er ekte eller ikke. Hvorfor? Hvorfor ikke :-).

Herregud, hva er vitsen med å kverrulere, og spekulere i hva folk har sagt/ ikke sagt? Bare del historier og spekuler heller i mulige grunner til at ting har skjedd, og bidra til en ren tråd?

Jeg ser ofte skygger, som danner seg når det ikke er lys til stede, som snakker til meg, i en negativ tone. Jeg er helt sikker på at jeg ser disse skyggene, siden de dukker opp mellom 5 og 10 ganger i uken, som oftest når jeg er ute å går kveldsturer, eller sitter å slapper av med en god bok på rommet mitt. Kan ikke akkurat si at det skremmer meg, eller at eg blir redd, men det er jo litt creepy da

Hvis du ikke troller her så bør du la deg undersøke av en psykolog. Det er ikke normalt å høre stemmer i løse luften. Det er et typisk symptom på schizofreni.

"A person diagnosed with schizophrenia may experience hallucinations most reported are hearing voices), delusions (often bizarre or persecutory in nature), and disorganized thinking and speech."
http://en.wikipedia.org/wiki/Schizophrenia

finnes en nettside som heter www.paranormal.no.
kan hende det blir mer suksess å dele historiene sine om new-age/paranormalitet der uten å oppleve skeptisk motargumentasjon på dette forumet. For de som ikke tåler/ønsker det. Bare en tanke...

Jeg skjønner jo selvsagt at demoner og poltergeister er interessant på et fiksjonalisert plan, jeg har da konsumert min andel populærkultur. Det er likevel en prinsipiell forskjell mellom det å finne noe interessant på film og det å la den interessen påvirke virkelighetsoppfattelsen sin.

Jeg sliter litt med å skjønne hva du faktisk legger i at du er "åpen for det". Betyr det at du er åpen for at drager eksisterer? Er du åpen for at det eksisterer et flyvende spaghettimonster? Er du åpen for at hele slekta di egentlig er genmanipulerte lemen? Hvor setter du grensa for hva man kan tro på?

Godt spørsmål det siste der, og jeg tror i grunn ikke jeg kan komme med noe konkret svar. Jeg kan komme med eksempler men det tror jeg ikke vi kommer noe lengre med her. Jeg ser ikke for meg hverken drager eller flyvende spaghettimonster, selv om det hadde vært aldri så tøft. Universet er idiotisk stort så hvem vet; kanskje det ligger en verden der ute der flyvende spaghettimonster hersker. En ting vet jeg dog, jeg hadde ikke sett en film om flyvende spaghettimonster... så kanskje det er der grensa går. Hva som oppfattes som interessant og ikke. Ikke mye å bygge vitenskap på, heller ikke mye å bygge overtro på i grunn... Jeg er vel kanskje mer filosofisk av meg rundt det hele enn jeg er "vitenskapsmann" eller overtroisk. Litt midt i mellom, har alltid vært en Ole Brum (ja takk begge deler). Funker for meg.

Jeg liker en verden der "alt er mulig", det betyr ikke at jeg tror alt er mulig (langt i fra). Det finnes de som er betydelig mer skeptiske enn meg (slashdot, Provo, Semjuel, etc) og de som er betydelig mer overtroiske enn meg. Godt er det, hadde vært kjedelig om alle var av samme oppfatning. Folk får følge det som gjør at de føler seg levende, om de så får kick av å jakte spøkelser eller å utforske konkret og bevist vitenskap. Noen får kick av å skrive lange velformulerte innlegg som er tilnærmet umulig å leve opp til/svare på, og noen får kick av å utfordre tabuer ;-).

Dette ble off-topic... men jeg tror jeg må gi aeon_illuminati rett: Tråden har gått helt skeis. Familien min består for øvrig av genmanipulerte gremlins.

Klart det finnes ting vi ikke har så mye kjennskap til. Men det er stor forskjell på dette og å være åpen for helt konkrete hypoteser om overnaturlige fenomener, som alle har blitt usannsynliggjort ned på dodraugnivå. Klassiske overnaturlige fenomener man hører om på daglig basis er det ingen grunn til å være åpen for, ettersom det etter praktisk talt uendelig mange forsøk aldri har blitt dokumentert at de faktisk forekommer som noe annet enn misforståtte trivialiteter. Å være åpen for disse fenomenene er å være fryktelig trangsynt – stikk i strid med hvordan du selv forsøker å fremstille det – ettersom du er nødt til å lukke øynene for en verden av bevismateriale som peker mot at de ikke er virkelige.

Ser du ingen verdi i å ha en virkelighetsnær forståelse av verden rundt deg? Det tror jeg du gjør, og noe annet ville vel vært ganske bekymringsverdig.

Er jo en fascinerende historie på linje med historien om de chilenske gruvarbeiderne, men jeg knytter ikke dette til noe overnaturlig. Om du heller ikke gjør det, men ser det på samme måte som meg, som en interessant historie, så er jo det selvsagt positivt

Hva vet du egentlig om min virkelighetsoppfatning? Du får det til å høres ut som om jeg er helt oppi skyene når det kommer til slike ting som dette (ikke noe galt med det for de som skulle være det). Hadde du truffet meg så hadde du fort sett at jeg er rimelig så virkelighetsnær, men du trekker automatisk slutninger om at jeg er fanatiker bare fordi jeg er åpen for ting du ikke er åpen for. Jeg forsvarer ikke tro om spøkelser og hvem vet hva, det er ikke noe jeg tror på i en grad der jeg føler for noe behov for å forsvare det; jeg forsvarer min og andre sin frihet til å føle, tro og være åpne for det de vil uten å bli latterliggjort.

Jeg kan respektere at du følger din vitenskap, er du virkelig ikke i stand til å respektere og leve med at noen ikke gjør det? Jeg kan ta feil, kanskje vi allerede har kartlagt alt som eksisterer i en så stor grad at vi helt kan utelukke samtlige overnaturlige fenomener. Er du så trygg på det du i dag vet at du med sikkerhet kan si at samtlige overnaturlige fenomener er pølsevev?

Eit snøskred (reelt eller innbilt) kan vere meir enn nok til å skremme personer til å forlate eit telt nær nakne. At nokon har kle fra andre kan jo tyde på at dei var på veg tilbake til teltet, det same peikar det at dei vart funne med avstand frå kvarandre. Ingenting i det du skriv er jo kritikk av Brian Dunning sin glimrande gjennomgang av saka. Så her verkar det som du insisterer på å halde på det paranormale trass i ein god del som peiker på at du neppe treng det for å forklare hendinga - og du bryt suverent med prinsippet bak Occams Razor, som strengt tatt er ei viareføring av logikk.

Det kan nok være nok til å skremme _noen_ personer til å forlate ett telt nær nakne. Men her snakker vi om 9 personer, hvor de fleste skal ha vært erfarne ski-turgåere. En av dem jobbet forøvrig som guide, og var med på turen pga. dette. Det skal ha vært -20-30 grader celsius i området, få folk ville sprunget ut ukledd i slike temperaturer. Om det nå var slik at de ble utsatt for ett snøskred så ser det isåfall ut som at de har hatt litt tid på seg til å komme seg unna, fotspor tatt i betraktning.

Jeg synes selv denne siden www.aquiziam.com/dyatlov_pass_answers.html er en del bedre enn Brian Dunning sin artikkel. Det var vel også denne Balderac linket til.
Den tar jo også å eliminerer en del av sensasjonalismen i en del av artiklene om denne ulykken. Av en eller annen grunn kommer jeg ikke inn på den nå da, men google cache funker.

Jeg synes teorien om at det kan ha vært ett infralyd-fenomen som sto bak, er ganske interessant! Og nei, dette er ikke noe "overnaturlig" ;-)

Må vel legge til at dette kan være skapt av f.eks. ett snøskred, så jeg ikke blir arrestert her ^^.
Men jeg skiller på det å ha blitt redd fordi man tror det kommer ett snøskred/at man er finner ut at det faktisk kommer ett snøskred, og det å bli utsatt for den følelsen man kan få av infralyd. Så i så måte kan det ha vært ett snøskred (litt lengre unna) som har skylden i at de sprang ut nært nakne.

Jeg tror du har mistet tråden her. Du har flere ganger, både implisitt og eksplisitt, hevdet at du er åpen for overnaturlige fenomener fordi de er spennende. Jeg svarte da på ditt utsagn angående hvorfor man skal basere åpenheten for et fenomen på hvor spennende det er og ikke hvor sannsynlig det er, hvor du skrev "Hvorfor? Hvorfor ikke :-).". Mitt tilsvar på "hvorfor ikke" poengterer at å ha en mest mulig virkelighetsnær forståelse av virkeligheten har en verdi i seg selv, og at du sannsynligvis deler denne oppfatningen.

Så, hva vet jeg om din virkelighetsoppfatning? Jevnt over fint lite. Men jeg vet hva du har skrevet i denne tråden, og det er kun det jeg kommenterer. Jeg har ikke påstått eller antydet at du er fanatiker, men jeg har påstått at argumentasjonen din ikke holder vann.

Det er ingenting som heter "din vitenskap". Jeg respekterer rasjonalitet og fornuft, og synes ikke åpenbar irrasjonalitet og trangsynthet er et grunnlag for respekt. Samtidig mener jeg det er skadelig både på individ- og samfunnsnivå, og forbeholder meg retten til å kritisere denslags akkurat når jeg vil.

For det første spørs det på hva du definerer som overnaturlige fenomener. Tradisjonelle overnaturlige fenomener som synskhet, telepati, kommunikasjon med døde, krystallhealing osv. er like mye pølsevev som fjøsnisser, huldra, tannfeen og julenissen.

For det andre konkluderer du galt når du tror at vi må ha kartlagt alt som eksisterer i stor grad for å kunne utelukke konkrete paranormale hypoteser. Vi trenger ikke å ha kartlagt noe som helst for å kunne utelukke for eksempel telepati eller telekinese. Det holder å teste tilstrekkelig mange som hevder de er telepatiske, og universet for øvrig kan være en kunnskapsmessig tåkedal uten at det virker inn på riktigheten av konklusjonen om telepati.

Selv om mange filosofer krangler om dette tror jeg godt vi kan være enig i at via sansene våre kan vi ha en objektiv virkelighetsoppfatning. Hvis det regner uten kan jeg objektivt si at vann faller fra himmelen. Det er ikke en subjektiv oppfatning.

Derimot noe som bare du ser er en subjektiv oppfatning, og dermed svært usikker. Og den kan og burde trekkes i tvil.

Jo, enkelte ting er objektivt, som for eksempel fysiske fenomener. Dei er målbare, og alle som nyttar same metodikk vil måle det same. Da er det altså ikkje avhengig av den som måler, men målemetodikk.

Selvfølgelig er det en subjektiv oppfatning. Du vet sikkert at det finnes mennesker som hallusinerer. Det er umulig å bevise at dine sanseopplevelser av regn ikke også er hallusinasjoner.

Det at alle har de samme hallusinasjonene, er ikke bevis på at de reflekterer en objektiv virkelighet.

Du forutsetter her at målingen faktisk finner sted. Det er en forutsetning jeg ikke er enig i at er bevist. Man kan drømme at man foretar en "objektiv" måling. Det at alle har den samme drømmen, gjør ikke drømmen sann.

Da beveger du deg over i det eg kaller flisespikkeri innan filosofien. Nei, vi kan ikkje motbevise det, men når tilstrekkeleg mange konvergerer om et punkt, som t.d. ei måling, eller at det regner ute, så kan vi med ei viss sikkherhet sei at det er ei objektiv oppfatning av verden.

Alt anna blir i samanhengen uinteressant filosofi og flisespikkeri.

Det er flisespikkeri, men det er likevel interessant. Fordi her bruker du nemlig nøyaktig samme argumentasjon som de som tror på spøkelser.

"Jeg så et spøkelse, du så et spøkelse, han så et spøkelse i går, og jeg har en tvilsom fetter på gjøvik som har en kompis som tissa i buksa når han var nede i kjelleren for å hente mer øl, altså finnes det spøkelser."

Dette er igrunnen bare en mer folkelig formulering av at "tilstrekkeleg mange konvergerer om eit punkt, som t.d. ei måling".

Hvorfor denne argumentasjonen er gyldig som bevis når den støtter deres egne synspunkt, men ikke gyldig når den støtter andres synspunkt, er for meg uforståelig. Det at mange er enige om at det er sånn, er ikke et bevis.

Ok, TS, her har du min historie:
For rundt 3 år siden så jeg menneskeskikkelser over alt. Helt til jeg fokuserte på de, og så at det bare var noen esker, busker, ei jakke - ting - som, fra der jeg sto, hadde konturene av et menneske.

Etter en stund ble det slitsomt, fordi jeg alltid måtte forsikre meg om at det ikke var folk der. På jobb kunne det være kunder, tyver eller noe i mellom. Hjemme kunne det være familie eller tyver.

De personene jeg så, var så klare at jeg aldri tenkte at det sikkert bare er en ting, selv om det alltid var det.

Utmattet på jobb en dag, ble jeg konfrontert med en kunde som faktisk driver ut onde ånder fra hus! Hun har ikke få kunder heller..
Hun spurte meg om det var noe i veien, og jeg fortalte at jeg "ser mennesker overalt, mennesker som ikke er der", og hun nikket som om det var den største selvfølgelighet. Så fortalte hun meg at "jeg hadde en evne blablabla".

Den natten hadde jeg mareritt. Med mare og det hele, som er en forholdsvis vanlig drøm - altså, mange har hatt en variant av den samme drømmen.
På nytt ble jeg konfrontert av kunden, uoppfordret fra min side. Jeg fortalte om marerittet, og hun svarte at "nå er alt over ".

Etter det så jeg ingen mennesker lengre, jeg så tingene. Hurra!


Så til fakta:
-Nå i senere tid hender det at jeg ser mennesker der ting ligner på mennesker. Det ligner jo på mennesker!
-Kunden tror på slike ting, og vet selvfølgelig alt om det. Evner? Det er ikke noe spesiell evne å ha fantasi.
-Og selvfølgelig ser jeg sliten ut på jobb, jeg er jo på jobb! Det er stress, og jeg blir sliten. HVER dag kommer det noen bort til meg og spør om jeg akkurat har våknet.
-Mareritt er helt normalt. Det er bare en drøm.
-Dette var en periode jeg var en smule paranoid, og det hjalp nok til slik at jeg så mennesker, ikke ting.
-Alt har en logisk forklaring, derfor er det en særdeles kjedelig historie. Iallfall da det ikke hendte noe interessant!
Skulle jeg fortalt en historie som fikk folk engasjert, ville tatt den med en homofil tyrker på 2,5*1,5 meter, noe ufrivillig intim-romanse, og forferdelig kjapp løping. DET er en historie, det!

Den store forskjellen er at spøkelseshistorier ikke kan reproduseres. Men hver gnag det regner i Bergen er alle som bor i Bergen enige om at det regner - hver gang. Man kan også måle regnet, sett ut et glass, er ikke vanskelig å være enig om at det har blitt fylt med vann som et resultat av regnværet.

Si at jeg reiser til antarktis og påstår at jeg har sett en enhjørning der. Det vitenskaplige miljø vil ikke avfeie det, men kreve beviser. Dette kan jeg gjøre ved for eksempel å ta et bilde. Hvis da andre forskere kan reise ned dit å finne rdenne enhjørningen kan man objektivt si at enhjørninger eksisterer.

Med spøkelser kan man ikke dette. At folk ser spøkelser er bare et resultat av påvirkning fra popkultur. Hvorfor så ikke grekerne spøkelser? Hvorfor beskriver ikke romerne spøkelser? Hvis spøkelser finnes så tror jeg ikke det bare er de siste hundre årene de har eksistert.

En annen ting som er viktig er å tenke på hvorfor det nesten utelukkende er folk som tror på denslags som ser spøkelser. Man kan gjerne påstå at vitenskapsfolk ikke vil innrømme hva de ser og derfor ser dem det ikke. Men faktum er at den personen som kan bevise eksistensen av spøkelser har en Nobelpris og evig berømmelse i vente, hvem ville vel ikke gått for dette?

Jeg vil også gå litt inn på det du snakker om at man aldri vet sikkert hva som oppleves. Altså det som Descartes beskriver - man skal tvile på alt. Problemet med Descartes er at han forutsetter at Gud finnes. Så om man skal tro på denne filosofiske retningen må man altså tro på gud.

Dette er i stor grad en svært unyttig måte å tilegne seg viten på. Rasjonalistene mener jo at vi kan finne ny viten ved å bare tenke. Man trenger altså ikke undersøke noe som helst. Man har en viten gitt fra en ytre kilde(gud) og dette er vi sikre på.