Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  52 12323
Kom på noe mens jeg sitter her den seine lørdagskvelden, hva tenker dere om døden? Trur dere på liv etter døden? er du redd for døden?

viss jeg skulle tenke at de va liv etter døden så måtte den mest logiske være at vi blir født på ny, kansje ikke som menneske men som andre dyr/vesenere og så blir vi mennesker igjen å alt bare gå rundt å rundt viss noen forstå hva jeg mener? er jeg helt på viddene?

jeg klarer ikke helt å tru på at vi kommer til himmelrike og får evig liv å at noen havner i helvete for dårlig oppførsel/synder,, de virker for meg bare så sinsykt ulogisk
Har du aldri opplevd at du tror du har vært der før eller at du har sett det før? Historien gjentar seg og muligens også livet.
HectorX's Avatar
Trådstarter
Sitat av Voodoome Vis innlegg
Har du aldri opplevd at du tror du har vært der før eller at du har sett det før? Historien gjentar seg og muligens også livet.
Vis hele sitatet...
De kalles dejavu
Det finnes ingen død.
Død er ikke det motsatte av liv men det motsatte av å bli født.
Du kan miste noe du har men aldri miste noe du er.
La oss sette oss ned, fundere over det,
at all materie er energi kodensert,
til en sakte vibrasjon som i oss alle bor,
at vi alle er en og samme bevissthet,
En tvist til, ja visst det, erfarer seg selv,
subjektivt, er hva den viser.
Finnes ingen død, livet er en drøm, vi er,
prosjektiler av fantasier i oss selv
Sist endret av Tvi||ing; 28. januar 2018 kl. 04:36.
Det er ingen som vet hva som skjer etter døden så vi kan ikke si noe sikkert om den. Kanskje det er det motsatte av fødsel, kanskje vi reinkarneres, men de som vet er alle død.
Sitat av SpiritLion Vis innlegg
Det finnes ingen død.
Død er ikke det motsatte av liv men det motsatte av å bli født.
Du kan miste noe du har men aldri miste noe du er.
Vis hele sitatet...
Vel, det var da veldig semantisk. Eller kanskje filosofisk, avhengig av hvordan man tolker det. Det gir ikke så veldig mye mening for meg. Død er fravær av liv, og liv er en tilstand. Som alle tilstander er liv midlertidig. Det man har valgt å kalle situasjonen som oppstår når liv opphører å eksistere et sted det tidligere har eksistert, er død. Død er altså en beskrivelse av av biologiske funksjoner som opphører, ingenting mer og ingenting mindre.

Eksistensielt tror jeg døden er slutten. Jeg ser ingen grunn til å tro at bevisstheten min er noe annet enn biologiske prosesser, så når de opphører forsvinner egoet mitt. Ikke har jeg behov for å tro noe annet heller, jeg liker tanken på at jeg en gang er helt ferdig. På en pervers måte gir det meg ro. De gangene jeg har vært nær ved å miste livet utartet følelsene mine seg likt hver gang, det starter med en altoppslukende frykt og ender i en aksept som best kan beskrives som fullstendig tilfredshet, enn så merkelig det høres ut. Denne tilfredsheten tok omtrent 10 (opplevde) minutter med intenst frykt før den oppsto. Så etter at jeg skjønte at jeg kommer til å overleve kom lettelsen. Man skulle kanskje tro at etter en slik tilfredshet med døden ville det ikke oppstå noen lettelse, men følelser er rare på den måten. I etterkant framstår det paradoksalt for meg, jeg elsker livet og har helt utrolig lyst til å fortsette så lenge jeg er frisk. Kanskje er det en forsvarsmekanisme? At hjernen ikke håndterer den intense frykten og rasjonaliserer? Hm. I alle situasjonene har overlevelsen vært betinget av min egen prestasjon, så kanskje tilfredsheten er en mekanisme som oppstår for å gi bedre rom for fysisk og psykisk prestasjon. Noen andre som har opplevd noe lignende?
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Nexuen Vis innlegg
Det er ingen som vet hva som skjer etter døden så vi kan ikke si noe sikkert om den. Kanskje det er det motsatte av fødsel, kanskje vi reinkarneres, men de som vet er alle død.
Vis hele sitatet...
Men vi kan ha ei fornuftig nullhypotese. Så langt er det ingenting som tilseier at noko spesielt skal skje - utover at ein døyr. T.d. har befolkinga systematisk auka, så om reinkarnasjon er reelt må nokon ha eit lager av ubrukte sjeler. Viare er det, trass stor interesse, ingen som nokon sinne har greid å underbygge eksistensen av sjeler.
Hvorfor fokuserer på noe du aldri vil få svar på, bortkastet tid. Vil alltid forbli en gåte til dagen det skjer

Kanskje vi alle er en drøm til en 6åring hjelp
Sitat av SpiritLion Vis innlegg
Det finnes ingen død.
Død er ikke det motsatte av liv men det motsatte av å bli født.
Du kan miste noe du har men aldri miste noe du er.
Vis hele sitatet...
Beg to differ. En kan veldig lett miste noe en er. Og det kan være nær umulig eller tilogmed helt umulig å finne tilbake til det. Feks jomfrudom. Eller personlighet. Selve jeget.

Kjenner flere som har vært selve definisjonen på positiv person. Som så har fått så mange slag i livet at de har mistet både fremtidstro og troen på at ting kan bli bedre. De var positive og nå er de grunnleggende negative. Fordi det de har sett, det de har opplevd har vist dem at det ikke finnes noen god grunn til å være optimist eller ha et optimistisk syn på livet generelt eller lyse fremtidsutsikter.

Noen av disse kan nok klassifiseres som psykiatriske tilfeller, og noen har nok også blitt det. Men selv om deres liv passer inn i skjemaet til en psykolog så betyr ikke det at psykologen har fasiten. Han har bare diagnosen.

For noen av disse så vil ikke all verdens terapi eller medisinering endre deres nye personlighet og de har dermed mistet noe de var - den positive personen. Nå har de blitt til en kynisk, negativ person som ser ting slik de er, uten rosa briller eller filter.
Sist endret av frtoretang; 28. januar 2018 kl. 19:52.
Hva skjer når du dreper en mygg? Hva skjer når katten din blir avlivet? Hva skjer når bestefaren din dør? Felles for alle tingene er at livet går videre. Når du dør er det GAME OVER.
All the way up
de biologiske funksjoner stopper, bevistheten opphører og jeg antar at det føles ganske likt ut som før jeg ble født- kan ikke huske at det var vondt eller ubehaglig

slik har jeg altså rasjonalisert døden.
Sist endret av semis; 28. januar 2018 kl. 21:33.
En klassiker, til glede for gamle og nye lesere: http://www.galactanet.com/oneoff/theegg_mod.html
Kanskje vi har trodd på liv etter døden i så mange år at det nå er mulig pga evolusjon? Neida, ingen vet hva som skjer etter døden, ikke noe vits å fundere over. Har ikke lyst til å dø fordi jeg vil oppleve mer, men har heller ikke noe i mot å dø. Har lyst til å dø fordi jeg vil oppleve hva som skjer når man dør, men har heller ikke noe i mot å leve.
Rett og slett vil jeg leve til jeg blir gammel og grå, for så å dø smilende. Ikke noe vits i å skynde seg mot noe som kan være enden av sin egen eksistens, hvis det er noen måte å forlenge livet ville jeg tatt sjansen, selv om det er en mulighet til å dø i forsøket.
Sitat av DrShroom Vis innlegg
Kom på noe mens jeg sitter her den seine lørdagskvelden, hva tenker dere om døden? Trur dere på liv etter døden? er du redd for døden?
Vis hele sitatet...
Jeg tror døden er game over, og godt er det. Jeg kan gjerne bli gammel før jeg dør, men håper virkelig det er over når jeg dør. Jeg er ikke redd for å dø, men håper den blir uten for mye fysisk smerte.

Sitat av DrShroom Vis innlegg
viss jeg skulle tenke at de va liv etter døden så måtte den mest logiske være at vi blir født på ny, kansje ikke som menneske men som andre dyr/vesenere og så blir vi mennesker igjen å alt bare gå rundt å rundt viss noen forstå hva jeg mener? er jeg helt på viddene?
Vis hele sitatet...
Kan jo være noen av atomene dine blir en del av noe annet levende, men det er det nærmeste jeg nærmer meg reinkarnasjon. Sola slukker tidsnok og liv her er lite sannsynlig

Sitat av DrShroom Vis innlegg
jeg klarer ikke helt å tru på at vi kommer til himmelrike og får evig liv å at noen havner i helvete for dårlig oppførsel/synder,, de virker for meg bare så sinsykt ulogisk
Vis hele sitatet...
Enig der ass.
Jeg vet ikke hva jeg tror som skjer etter døden, det er så mange teorier. Det jeg da Håper skjer, er jeg blir i ett med universet. Får svar på alle gåter og mysterier, at jeg ikke er en fast form, som kan ses eller tas på. Jeg håper jeg har bevissthet til en viss grad, men ikke tanker slik som et menneske har. Det verste som kan skje for min del, er å bli født på ny i en menneskekropp, eller dyrekropp. Uavhengig om jeg ikke er klar over mitt tidligere liv eller ikke.

Som person er jeg drevet av en ekstrem nysgjerrighet, og det jeg gleder meg mest til i hele verden, er å dø.
Jeg kommer da til å leve livet mitt på jorden til det fulle, og nyte hvert øyeblikk, men for min del har ikke livet på jorden noe særlig å by på.
Jeg tror på et liv etter døden, for de som velger å tro på Jesus - la oss kalle det himmelen siden dette allerede er et innarbeidet ord. Helvete ser jeg derimot for meg at er en tilværelse uten Gud, ikke nødvendigvis at du brenner og blir fysisk pint, men kanskje mer som tomhet. Og hvem vet, kanskje det ikke er så ille der, tross alt.

For på samme måte som folk flest ikke har noe spesielt behov for å tilbringe mye tid med Karsten, Janne eller Knut hvis man ikke kjenner verken Karsten eller Janne eller Knut, så kjenner kanskje ikke ikke-kristne noe stort behov for å tilbringe evigheten med Gud. Og det er jo sånn sett forståelig.

For min del har det dog skjedd store endringer i livet mitt som jeg velger å kreditere Jesus. Jeg føler jeg derfor har fått en relasjon til ham - kall det gjerne vennskap - og det er dette vennskapet som gjør at jeg ønsker å tilbringe evigheten i himmelen. På samme måte som jeg mer enn gjerne tilbringer tid med Karsten hvis jeg har en god relasjon til ham også, riktig nok her på jorden. Dette fordi jeg til tross for hvor hyggelig Karsten er og hvor mange kaffekopper han måtte spandere, tror det kun er gjennom Jesus man kan få evig liv. Jeg håper derimot at Karsten også blir kjent med Jesus, så vi kan fortsette å drikke kaffe i himmelen - med så mange bønner himmelen har mottatt må jo kaffen smake ekstra godt der.

Og hvis jeg den dagen jeg dør skjønner at Jesus sto bak tidenes hoax, så takker jeg for et (forhåpentligvis) langt og godt liv her på jorden, før jeg også tar til takke med tomhet
Sist endret av zorro; 29. januar 2018 kl. 11:50.
Nesten umulig å si noe sikkert om døden, bortsett fra at vi dør. Vil like vel tilføye at jeg ikke er redd for å dø, men mer redd for den eventuelle smerten jeg måtte ha før jeg dør.
Jeg håper med hele mitt hjerte at det ikke finnes et liv etter døden. Kan noen tenke seg en værre form for tortur enn å aldri ha muligheten til å slutte å eksistere? Tviler litt på at man sitter i himmelen og gliser når man feirer sin googolplexiske fødselsdag..
Jeg tenker at ingen ting forsvinner, men går bare over til en annen form. Og med tanke på evigheten, så må ting en eller annen gang falle på plass akkurat slik det er i dag. Og det tror jeg har skjedd uendelig med ganger før, og vil fortsette i all evighet.
HectorX's Avatar
Trådstarter
Sitat av Masclet Vis innlegg
Jeg tenker at ingen ting forsvinner, men går bare over til en annen form. Og med tanke på evigheten, så må ting en eller annen gang falle på plass akkurat slik det er i dag. Og det tror jeg har skjedd uendelig med ganger før, og vil fortsette i all evighet.
Vis hele sitatet...
Jeg har tenkt akoratt samme tanke! men de blir jo bare spekulasjoner

Sitat av En deling Vis innlegg
Jeg håper med hele mitt hjerte at det ikke finnes et liv etter døden. Kan noen tenke seg en værre form for tortur enn å aldri ha muligheten til å slutte å eksistere? Tviler litt på at man sitter i himmelen og gliser når man feirer sin googolplexiske fødselsdag..
Vis hele sitatet...
viss du skulle blitt født på ny, som et annet vesen eller menneske osv, å igjen ikke husker noe av ditt forgje liv så blir de vell ikke noe tortur? ånei, jeg trur ikke noen av oss kommer til en himmel å får evig liv, de måtte bare blitt veldig kjedelig til slutt. Men de mest logiske for meg iallefall måtte vært å bli født på ny uten at en har visst at en har hatt et liv eller to, osv før
Sist endret av HectorX; 29. januar 2018 kl. 17:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Folk burde heller fokusere litt mer på hvordan de bruker tiden før vi dør en på hva som skjer etterpå.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Sitat av Hodepute321 Vis innlegg
[…]det jeg gleder meg mest til i hele verden, er å dø.
Jeg kommer da til å leve livet mitt på jorden til det fulle, og nyte hvert øyeblikk, men for min del har ikke livet på jorden noe særlig å by på.
Vis hele sitatet...
Dette ser ut som en selvmotsigelse

Sitat av zorro Vis innlegg
Jeg tror på et liv etter døden, for de som velger å tro på Jesus […]
Vis hele sitatet...
Hvordan velger man å tro på noe?

Sitat av DrShroom Vis innlegg
jeg trur ikke noen av oss kommer til en himmel å får evig liv, de måtte bare blitt veldig kjedelig til slutt. Men de mest logiske for meg iallefall måtte vært å bli født på ny uten at en har visst at en har hatt et liv eller to, osv før
Vis hele sitatet...
Er det usannsynlig fordi det ville vært kjedelig?

Hvordan er det mest logisk?

Sitat av BAN Vis innlegg
Folk burde heller fokusere litt mer på hvordan de bruker tiden før vi dør en på hva som skjer etterpå.
Vis hele sitatet...
Tida vi tilbringer som døde er lengre enn livet, så om man er overbevist på at det kommer milliarder av år med bevissthet etterpå, gir det mening å investere livet i å gjøre disse så bra som mulig
Sist endret av Jonta; 29. januar 2018 kl. 22:23.
Har aldri vært redd for tanken på at jeg en dag kommer til å være borte, snarere tvert imot ettersom jeg er kronisk suicidal. Om jeg tror på et liv etter døden? tjaa.. vet ikke egentlig, jeg har hatt mange nær døden opplevelser deriblant en gang der hjertet mitt stoppet, dette var den ene gangen jeg kunne se meg selv ovenifra i tredje person.. men dette er sikkert fordi hjernen min ikke fikk nok oksygen.
Mentaliteten vil forandre seg med tiden, det er mange som ikke frykter døden i ung alder. Men når man ligger der, på gamlehjemmet syk og skral er det nok mange som vil føle frykt, da døden er nær. Jeg er helt overbevist om at det ikke finnes noe afterlife. Når man en gang dør vil det være som tilstanden før man ble til. Jeg undres over de som håper og tror på et liv etter døden, hvorfor skulle det finnes, menneske har ingen sjel.
Lvl 5 Taskenspiller
Jeg tenker litt likt semis, døden er fravær av liv, altså noe tilsvarende det som var før jeg ble født.
Begrepet "evighet" er uansett vanskelig å ta inn over seg...
Hvis man da dør, og kommer til neste fase, vil man da møte på en person som døde for 30.000 år siden og har vært der i så lang tid?
Vil man etter nye 30.000 år møte på de som lever og dør på den tiden?
Vil "evigheten" da være lengre for noen enn for andre?
Sitat av Jonta Vis innlegg
Dette ser ut som en selvmotsigelse
Vis hele sitatet...
La meg utdype.
Jeg som person er drevet av en ekstrem nysgjerrighet. Jeg er nysgjerrig på hvordan alt fungerer, det er ikke nøye hva, så lenge jeg har lært noe nytt og forstår et tema bedre.
I det dagligdagse liv er jeg som alle mennesker, jeg vil også ha det like artig, dra på kino, spise god mat, og nyte alt et menneske nyter.
Jeg skiller da mellom det dagligdagse liv og det lengre løp.
Jeg har satt meg noen mål i livet, som jeg skal gjennomføre. Hvis jeg av en eller annen grunn kommer i en situasjon som gjør at jeg ikke kan fullføre disse målene, så tar jeg livet mitt uten å blunke.
For det om jeg kan fortsette å leve og ha det artig, uten å gjennomføre målene mine, så er ikke det noe jeg vil. Jeg er ikke drevet av å ha det artig eller godt. Det er jo selvfølgelig bra å ha det godt, men det alene er ikke verdt å leve for. Da vil jeg heller gå videre til det neste liv, hva enn det måtte være.

Så nei, jeg vil ikke si det er en selvmotsigelse. Nysgjerrigheten min er det som driver meg, og hva er mer spennende å finne ut av enn hva som skjer etter døden?
Døden varer lenge, heldigvis
Jeg velger å snu litt på det. Døden er det som gir livet mening. Å vite at en skal dø en dag driver oss. Du kan nesten si det som at døden er meningen med livet. Mener å huske at jeg hørte den tankerekken først fra Neil deGrasse.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Sitat av Hodepute321 Vis innlegg
Jeg har satt meg noen mål i livet, som jeg skal gjennomføre. Hvis jeg av en eller annen grunn kommer i en situasjon som gjør at jeg ikke kan fullføre disse målene, så tar jeg livet mitt uten å blunke.
Vis hele sitatet...
- Hvilke mål?
- Hvordan/hvorfor valgte du dem?
- Hva er din minimum betenkningstid før selvmord?
- Hva er den maksimale tiden du aksepterer at du må leve med kunnskapen om at du kan gjennomføre <100% av målene dine, før du begår selvmord?
- Vet de rundt deg om planene dine?
- Hvor mye har du informert deg om etterlatte etter selvmord?

hva er mer spennende å finne ut av enn hva som skjer etter døden?
Vis hele sitatet...
- Hvilke scenarier ser du for deg etter døden?
- Hvilke sannsynligheter tillegger du dem?

Sitat av shady_America Vis innlegg
Døden varer lenge, heldigvis
Vis hele sitatet...
Hvorfor heldigvis?
Sitat av T3095 Vis innlegg
Jeg velger å snu litt på det. Døden er det som gir livet mening. Å vite at en skal dø en dag driver oss. Du kan nesten si det som at døden er meningen med livet. Mener å huske at jeg hørte den tankerekken først fra Neil deGrasse.
Vis hele sitatet...
Sitat av Eliezer Yudkowski
You know, given human nature, if people got hit on the head by a baseball bat every week, pretty soon they would invent reasons why getting hit on the head with a baseball bat was a good thing. But if you took someone who wasn't being hit on the head with a baseball bat, and you asked them if they wanted it, they would say no. I think that if you took someone who was immortal, and asked them if they wanted to die for benefit X, they would say no.
Vis hele sitatet...
Fra How to Seem (and Be) Deep.

Hvordan gir døden livet ditt mening?
▼ ... over en uke senere ... ▼
Livet etter å ha blitt truffet av lyn føles som et helvete, alt er snudd på hodet. Jeg overlevde, men hjernen føles som eggerøre. Jeg tenker ofte at det hadde vært bedre å dø, for hvem ønsker å leve et helt liv i smerter?
Jeg har innsett av livet handler om smerte, det er hvor flinke vi er til å leve med den som definerer oss som personer. Noen har så mye smerte at livet blir en lang prøvelse, men hvem gir vel opp? Vi har en mulighet, men jeg tror ikke døden er endelig. Alt gjentar seg, også livet. Døden tror jeg er som et langt vakuum, heldigvis uten smerte selv om det kan oppleves smertefullt å vente en evighet til man starter på nytt.
Sitat av Jonta Vis innlegg
Hvordan gir døden livet ditt mening?
Vis hele sitatet...
Det er kanskje ikke døden som gir livet mening, men det at man vet at "dette er min slutt" gir en definitivt en hast med å finne den. Dersom man vet livet har slutt, kan man ikke hvile og håpe på at tro eller underkastelse til en entitet gir en evig liv - dette er alt jeg har. Dette er i alle fall alt jeg vet jeg har. (dette er for øvrig også et kristent argument for å være munk, og hengi sitt liv til jesus, men vi lar det ligge)

Videre kommer spørsmålet - ønsker man egentlig et "etterliv"? For min del svarer jeg klinkende klart NEI. Først og fremst fordi det er som Hitchens sa det; noe Nord Koreansk, bare mer djevelsk over det hele - du kan dø, men du slipper fortsatt ikke unna, du aldri få fred. Utifra vestlig tradisjon (kristen og jødisk) tradisjon brenner jeg i helvete, og mer eller mindre det samme iflg. islamsk lære.

Da møter jeg spørsmålet; hvorfor skal jeg, som en person som ikke utøver vold, voldtar, presser mine syn på andre, og generelt prøver å lese bøker for å opplyses; plages til evig tid fordi jeg ikke trodde på riktig entitet.

Absurditeten bør være åpenbar innen nå; enhver allmektig skaper verdt å tilbe bør verdsette at man prøve å hjelpe sine medmennesker og universet man lever i, og gjør så godt man kan. Hvorvidt man er døpt, sverget man er kristen/muslim/jøde/hindu/buddhist/i-dont-give-a-fuck, eller andre ritualer, bør være irrelevant.
Sitat av Xasma Vis innlegg
Det er kanskje ikke døden som gir livet mening, men det at man vet at "dette er min slutt" gir en definitivt en hast med å finne den. Dersom man vet livet har slutt, kan man ikke hvile og håpe på at tro eller underkastelse til en entitet gir en evig liv - dette er alt jeg har. Dette er i alle fall alt jeg vet jeg har. (dette er for øvrig også et kristent argument for å være munk, og hengi sitt liv til jesus, men vi lar det ligge)

Videre kommer spørsmålet - ønsker man egentlig et "etterliv"? For min del svarer jeg klinkende klart NEI. Først og fremst fordi det er som Hitchens sa det; noe Nord Koreansk, bare mer djevelsk over det hele - du kan dø, men du slipper fortsatt ikke unna, du aldri få fred. Utifra vestlig tradisjon (kristen og jødisk) tradisjon brenner jeg i helvete, og mer eller mindre det samme iflg. islamsk lære.

Da møter jeg spørsmålet; hvorfor skal jeg, som en person som ikke utøver vold, voldtar, presser mine syn på andre, og generelt prøver å lese bøker for å opplyses; plages til evig tid fordi jeg ikke trodde på riktig entitet.

Absurditeten bør være åpenbar innen nå; enhver allmektig skaper verdt å tilbe bør verdsette at man prøve å hjelpe sine medmennesker og universet man lever i, og gjør så godt man kan. Hvorvidt man er døpt, sverget man er kristen/muslim/jøde/hindu/buddhist/i-dont-give-a-fuck, eller andre ritualer, bør være irrelevant.
Vis hele sitatet...
Du har et veldig bra poeng i det du sier der, meen viss du skulle blitt ja jeg sier "Skulle" fordi det forblir kun spekulasjoner men, født på ny og ikke vist at du hadde et liv før du ble født, at du blir en ny person/dyr hva de en måtte være så vil du jo aldri føle på at du aldri slipper unna denne såkalte verden vi alle eksisterer i fordi du ikke vett/husker ditt forgje liv..
Sitat av DrShroom Vis innlegg
Kom på noe mens jeg sitter her den seine lørdagskvelden, hva tenker dere om døden? Trur dere på liv etter døden? er du redd for døden?

viss jeg skulle tenke at de va liv etter døden så måtte den mest logiske være at vi blir født på ny, kansje ikke som menneske men som andre dyr/vesenere og så blir vi mennesker igjen å alt bare gå rundt å rundt viss noen forstå hva jeg mener? er jeg helt på viddene?

jeg klarer ikke helt å tru på at vi kommer til himmelrike og får evig liv å at noen havner i helvete for dårlig oppførsel/synder,, de virker for meg bare så sinsykt ulogisk
Vis hele sitatet...
Jeg klarer ikke å se at det skal være "logisk" at vi blir født på ny. Alt vi vet i dag tilsier at vi bare dør, og det er slutten. På bevisstheten i det minste. Kroppen går jo over i andre former.
Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Jeg klarer ikke å se at det skal være "logisk" at vi blir født på ny. Alt vi vet i dag tilsier at vi bare dør, og det er slutten. På bevisstheten i det minste. Kroppen går jo over i andre former.
Vis hele sitatet...
Men hvor forsvinner bevisstheten? hvor kommer den fra?
Jeg tenker at bevisstheten er noe hjernen utvikler over tid, basert på de opplevelsene man har gjennom oppvekst og videre i livet.
Dør hjernen dør bevisstheten.
Tror ikke det skjer noe mer spennende enn "ingenting" når jeg dør.
Du får en DMT trip, hvor kroppen din utløser den naturlige dmten du har i hjernen, og ser for meg at bevisstheten blir igjen her i denne fantastiske verdnen, sammen med millioner av andre bevisstheter. Foruten om denne gratis trippen, råtner vi vel bare bort..
Sitat av DrShroom Vis innlegg
Men hvor forsvinner bevisstheten? hvor kommer den fra?
Vis hele sitatet...
Hvorfor er bevissthet noe spesielt? Den eneste årsaken til at du opplever bevissthet som noe spektakulært er fordi du ikke vet om noe annet. Du er en bevissthet, og følgelig vil alle konklusjoner du foretar deg være basert på din egenopplevde versjon av virkeligheten. Videre følger slutningen at individer, hvis tankestrøm stammer fra et opplevd ego, ikke kan forstå hvordan det er å ikke eksistere. Derfra er det lett å forstå hvorfor man tillegger bevissthet så mye verdi.

All vitenskap peker mot at evolusjonsbiologi simpelthen er en iboende egenskap i komplekse systemer. Gitt riktig rammebetingelser og nok tid vil ethvert system i stand til å støtte livsformer utvikle seg over tid, hvor naturlig seleksjon vil føre til at organismene blir mer og mer komplekse. Akkurat når bevissthet oppstår er umulig å forutsi, men slutningen vi kan trekke er at det på et punkt når et kompleksitetsnivå som tillater det å gjøre bevisste handlinger for å sikre sin egen overlevelse. Med andre ord: Bevissthet oppstår når et system blir i stand til å tenke over sin egen eksistens, enten intuitivt eller bevisst, avhengig av hvilken vilkårlig definisjon man bruker av begrepet bevissthet.

Følgelig er det ikke noe behov for bevissthet til å forsvinne noe sted, det kan simpelthen opphøre å eksistere. Alle systemer beveger seg mot en tilstand av entropi, og dermed vil energien som en gang utgjorde bevisstheten din etterhvert overføres til en annen form. Når de komplekse biologiske prosessene som utgjør deg som individ opphører å eksistere, opphører også din opplevelse av ego.

Med dette sagt, hvordan man velger å forklare eksistens og død er fullstendig individuelt. Hvis du ønsker å tro på reinkarnasjon eller et liv etter døden, så står du fritt til å gjøre det. Men ikke argumenter logisk for det, all den tid det ikke er en logisk slutning. Hvis man velger å tro på noe som ikke kan bevises med fornuft, så er det ingen vits å diskutere det med andre mennesker med intensjon om å overbevise dem, det er aldri fruktbart.
Sitat av DrShroom Vis innlegg
Du har et veldig bra poeng i det du sier der, meen viss du skulle blitt ja jeg sier "Skulle" fordi det forblir kun spekulasjoner men, født på ny og ikke vist at du hadde et liv før du ble født, at du blir en ny person/dyr hva de en måtte være så vil du jo aldri føle på at du aldri slipper unna denne såkalte verden vi alle eksisterer i fordi du ikke vett/husker ditt forgje liv..
Vis hele sitatet...
Dersom man ikke vet om sitt forrige liv, eller neste, er det hele irrelevant. Det eneste man får utav slikt er en "trøst" i at man aldri dør, man går over i en annen livsform. Man får gjerne tro det, men det har ingen innvirkning på det eneste man vet man har, dette livet. Ergo ville jeg ikke brukt alt for mye tid på det.

Religioner og troen om etterliv er i stor grad basert på vår frykt for å dø, frykten for at det vi gjør er irrelevant og at vi klamrer oss til at vi en eller annen gang kan være lykkelige etter å ha strevet i så mange år. Men jeg liker å snu på det - det at vi mennesker kommer sammen og gjør så godt vi kan, og tar vare på hverandre er oppløftende. Det mangler ikke på eksempler av at det feiler, men de aller fleste har en familie eller nære venner man kan dele ting med, uansett hvor ille det skulle bli. For min del er dette nok, og når min dag for å dø kommer, har jeg ingen problemer med at alt er over. Jeg har diskutert med de som er smartere enn meg, lest bøker av de som er veldig mye smartere, og jeg har delt kjærlighet med venner og familie, hva mer kan man egentlig ønske seg?

Unektelig høres jeg nå ut som en hippie, men som en vis bruker på freakforum en gang sa "jammen yolo da".
Sitat av DrShroom Vis innlegg
Men hvor forsvinner bevisstheten? hvor kommer den fra?
Vis hele sitatet...
Bevisstheten forsvinner ingen steder. Bevissheten er bare elektriske impulser i hjernen. Når de stopper, er det ingen bevissthet lenger.
Jeg tenker at jeg skal prøve å unngå den ved å bli cryonically preserved
Sitat av Picard Vis innlegg
Jeg tenker at jeg skal prøve å unngå den ved å bli cryonically preserved
Vis hele sitatet...
er ikke det ganske dyrt da? men cryonically preserved høres utrolig interessant ut!
Jeg tenker at så lenge det er utenfor min nåværende erfaring, bevissthet og intelligens så har det ingenting å si hva jeg måtte tro og mene.
Jeg velger å tro derimot at det er noe alle mennesker kan finne ut av ved å bli kvitt egoet sitt ergo en helt annen form for bevissthet må til for å finne svaret som ikke har med tanker, følelser og "Jeg er kroppen min", så lenge det er virkeligheten man lever så kan man gå rundt i sirkel uten å komme noe vei.

Med andre ord når man ikke assosieres med føle, se og tenke(ego), men vende blikket innover, sitter helt i ro uten én eneste tanke i flere timer og dager (noe som krever vanvittig mye smerte og utholdenhet, som svært få mennesker er kapable til(nåla i høystaken) da tror jeg at man kan få svar på det spørsmålet du lurte på og enda flere.
Queen of Blades
Jonta's Avatar
DonorCrew
Sitat av Patricia Vis innlegg
Jeg velger å tro […]
Vis hele sitatet...
Så du kan bestemme deg for hva du skal tro

Hvordan gjør du det?

Hvordan velger du hva det er du velger å tro?
Sitat av Jonta Vis innlegg
Så du kan bestemme deg for hva du skal tro

Hvordan gjør du det?

Hvordan velger du hva det er du velger å tro?
Vis hele sitatet...
Det er jo det som er et paradoks fordi dette er egoet som snakker.

Grunnen derimot at jeg har bestemt meg for å tro det er fordi jeg har erfart i store trekk at det ligger noe dypere inni meg.. altså det er to "Jeg" det er "Jeg tenker" "Jeg føler" "Jeg kan dokumentere" "Jeg kan spille panfløte" etc. også er det observatøren som observerer nevnte.

Dette er noe som ikke kan forklares med ord, men må erfares selv.

La komme det som kommer, la gå det som går. Se hva som blir igjen (tanker)

Det skal nevnes at jeg har meditert 1-3 ganger daglig i over ett år som gjør at jeg mener dette.
Sist endret av Valadar; 20. februar 2018 kl. 13:23.
Jeg tenker ikke noe spess om det egt, jeg tror ikke at det kommer til å skje noe særlig stort.
Sitat av Patricia Vis innlegg
Med andre ord når man ikke assosieres med føle, se og tenke(ego), men vende blikket innover, sitter helt i ro uten én eneste tanke i flere timer og dager (noe som krever vanvittig mye smerte og utholdenhet, som svært få mennesker er kapable til(nåla i høystaken) da tror jeg at man kan få svar på det spørsmålet du lurte på og enda flere.
Vis hele sitatet...
Man får ikke svar på noe som helst ved å ikke tenke. For å få svar må man gjøre undersøkelser. Og det har forskere gjort på mange områder, og alt de har funnet så langt viser at det ikke er noe mer etter døden.
Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Man får ikke svar på noe som helst ved å ikke tenke. For å få svar må man gjøre undersøkelser. Og det har forskere gjort på mange områder, og alt de har funnet så langt viser at det ikke er noe mer etter døden.
Vis hele sitatet...
The truth is eluding you my friend.

Som Patricia sier, dette er ikke noe man kan skjønne som et konsept. Da tanker og konseptualisering er det stikk motsatte av hva du prøver å se her.

Så du kan ikke sette deg i tenkestolen og dra tannhjulene i gang for å få svar, fordi igjen - tanker er nettopp hva som ligger mellom deg og evnen til å se sannheten.
Når man entrer den rette tilstanden på det rette tidspunktet, som for øvrig er som Patricia sier, en tankeløs tilstand vil sannheten komme til deg, helt uten tenking. Du vil rett og slett kjenne den.
Og denne sannheten vil aldri kunne "pakkes inn" i ord eller tanker.
Sitat av SpiritLion Vis innlegg
Når man entrer den rette tilstanden på det rette tidspunktet, som for øvrig er som Patricia sier, en tankeløs tilstand vil sannheten komme til deg, helt uten tenking. Du vil rett og slett kjenne den.
Vis hele sitatet...
Hva gjør at denne tilstanden gir en sannhet, og at tilstander hvor man tenker ikke gir sannhet? Og hvordan er du i en posisjon til å påstå hva som er sannhet og ikke? Du bare "kjenner det"?
Sitat av hemmeligegreier Vis innlegg
Man får ikke svar på noe som helst ved å ikke tenke. For å få svar må man gjøre undersøkelser. Og det har forskere gjort på mange områder, og alt de har funnet så langt viser at det ikke er noe mer etter døden.
Vis hele sitatet...
Det er bare tegn på at det ligger for høyt for deg det jeg skrev, og du ikke har erfart det enda, noe som er en ærlig sak.

Det er nettopp det som er litt av cluet, ikke tenke, men kun eksistere i stillhet! Og oppleve selv at det er flere former for bevissthet og intelligens, og denne formen kan ikke oppnåes ved å bruke hjernen, det er enda mer subtilt.

Forskere kan da ikke finne det svaret fordi dem er for opptatt med å se ut og ikke inn.

Også får man ta det som man vil, men da tror jeg at man kan få svar på hva som skjer etter at egoet dør og hva som skjedde før man ble født.

Derfor er det også et tapt prosjekt å diskutere det, så jeg beklager for det.

De som kan sitte i stillhet i flere timer med 100% fokus forstår det veldig godt. Det er derfor man må erfare det selv.