Jeg fikk nylig et brev av politiet hvor de sier at de skal ha en DNA-test av meg. Dette ser jeg på som både krenkende og nedverdigende - jeg har aldri vært innblandet i noen voldsak, heller ikke vinningskriminalitet. På under 30 dager har politiet hatt 4 - fire - razziaer hjemme hos meg, og gjort så jeg nærmest har blitt kastet ut av min huseier. Jeg har aldri distribuert noen form for ulovlig rusmiddel, ei heller blitt tatt med mer enn brukerdose av diverse rusmidler.

Det at politiet nå stopper meg på gaten, for så å dra meg med hjem fordi de mistenker at jeg er ruset, for deretter å muligens finne rusmidler til en gateverdi av under 1 000 kr, kun til eget bruk, gjentatte ganger i seg selv er nok for meg til å ikke lengre ville gå utenfor huset så lenge det ikke er rushtid. Nå som de i tillegg krever en DNA-prøve av meg ville jeg gjerne hørt med dere som muligens kan noe angående dette - på hvilket grunnlag kan de ta dette? De har hverken sendt meg notis om at jeg er siktet i noen sak, eller gitt meg annen begrunnelse. For min del føles dette rett og slett ut som om de er ute etter meg - og det at de faktisk spaner mye rundt i området kun på utkikk etter meg og min samboer kun for å stoppe oss og høre hvordan det går med oss, og i 50% av tilfellene bli med hjem fordi rusen henger litt igjen fra gårsdagen synes jeg rett og slett er uhørt. Jeg har ikke hatt noen kontakt med politiet tidligere, forutenom én sak i fjor sommer hvor jeg ble tatt med 0,3gram marijuana, og de har i tillegg omtalt meg etter etternavn til min samboer, noe jeg antar kan stamme av at min far (nå 6 år rusfri og nyutdannet på høyskolen med master) tidligere har hatt "noen" intriger med politiet. Atpåtil har politiet blitt informert og notert seg hver bidige gang at jeg skal inn på langtidsbehandling for mitt først nå nylige mer alvorlige rusproblem. (Aldri rørt opiater i hele mitt liv)

Er det noen som kan hjelpe meg litt i denne saken - jeg er en utrolig paranoid sjel, som er utrolig glad i å legge igjen så få spor av meg som overhodet mulig, selv over internett. Jeg vil gjerne vite på hvilket grunnlag, og hva som skal til, for at politiet skal kunne ta en DNA-prøve av meg.

Mvh,
Smålig irritert og mulig redd for å sette foten sin inn på stasjonen etter gjentatte ubehagelige opphold den siste måneden

Etter å ha lest over posten kan jeg virkelig lese uroen min. Jeg går og forsøker på litt meditasjon, eventuelt finne noen annen beroligende stimulerende aktivitet.

Synes forsåvidt det er viktig å nevne at det kun er 2 uker til jeg skal inn på langtidsbehandling, og jeg søkte meg inn så raskt det ble til noe mer enn lek og moro. Skal snakke med min psykolog om et forsøk på å få meg inn på hasteliste på grunn av denne paranoiaen politiet gir meg, en student med sart sjel som meg har faktisk ikke råd til alt dette, som forsåvidt er det minste problemet når jeg har hatt problemer med angst siden tidenes morgen.

Beklager virkelig skrivemåten min. Jeg selv føler uroen gjennom skjermen. På tide med litt meditasjon. På forhånd takk for alle svar.

Etter å ha lest meg nærmere rundt dette, blir jeg bare mer og mer mistenkelig. Aller først er det interessant i seg selv å lese straffeprosessloven § 158, men det å deretter ta en titt på et tidligere brev skrevet av Datatilsynet pirret min nysgjerrighet enda mer. Her ser jeg utrolig lite medhold til hvorfor jeg skal tas en test av. La meg direkte sitere brevet, fra start til slutt:

"Beslutning om DNA personprøve til etterforskningsregisteret

I medhold av straffeprosessloven § 158 første ledd besluttes det innhentet biologisk materiale (spytt eller celleprøve fra munnhulen) fra:

Fornavn Etternavn, f. 26.02.2014
Adresse 42, 2020 NORGE

som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av et straffbart forhold som kan medføre frihetsstraff. Overtredelsen gir grunnlag for å kunne registrere siktede i DNA-registeret (etterforskningsregisteret).


Fylke politidistrikt, dato

Fornavn Etternavn
Politiadvokat

Står i brevet du har fått at du er mistenkt i en sak som gir fengsel. Helt normalt av dem å ta en DNA prøve av deg, har du ingenting å skjule skjønner jeg ikke hvorfor du føler deg krenket. Du vil jo kanskje bli frikjent da om du ikke er innblandet?

"Politiet kan ta DNA-prøve av alle som blir pågrepet, mistenkt for å ha begått en straffbar handling som kan medføre fengselsstraff"

Enig, men hvis den meningen er en åpenbar logisk feilslutning, men folk likevel velger å tviholde på meningen uavhengig av hvor mye informasjon de blir møtt med - da er det faktisk lov å kalle dem dumme, ignorante og uvitende. 'Har du intet å skjule har du heller intet å frykte' er et slik argument. Det er feil. Det er tuftet på feilaktige premisser og følger en tvilsom utledning frem til en vanvittig konklusjon som benyttes til å rettferdiggjøre systematiske overgrep.
Like fordømt dukker argumentet opp hver jævla gang personvern diskuteres. Så, la oss heller snu på spørsmålet: hvorfor er privatliv en menneskerett?

Men, hvordan skal man kunne stole på at de som samler inn prøven faktisk sletter den? Uavhengig av hvorvidt prøven faktisk blir destruert (det blir de ikke btw, kilde), så vil man aldri kunne bevise at det ikke finnes kopier. Den eneste sikkerheten man har er et løfte avgitt av en notorisk løgnaktig entitet. Jeg vil forresten si det så sterkt at jo mer noen er interessert i å samle inn opplysninger om individer, jo mindre skikket er de til å besitte informasjonen.

Hehe, hvor gammel tror du jeg er?
Uansett, du må gjerne argumentere for hvorfor jeg tar feil. På hvilken måte er argumentet "har du intet å skjule har du intet å frykte" ikke fraktalt feil?