Litt farlig sti dette, trenger du noen og prate med så er jeg her jeg
Man er utrolig flink til og lyve for seg selv desverre...
Sitat av
Anonym bruker
I går gjorde jeg noe jævlig dumt. Var hektet på opiater før men har holdt meg unna i 14 år.
Men i går greit jeg på draget. Jeg hadde noe heroin liggende som jeg tok fra stashet til samboeren min som hadde et tilbakefall for en stund siden. Vet ikke helt hvorfor jeg samlet på det, planen var å hive det. Jeg visste egentlig at det var en dårlig ide og ha det liggende.
Så igår sitter jeg i en jævlig følelsesladd situasjon der jeg bare kjenner at jeg må vekk, jeg orker ikke å kjenne på alle følelsene . Så da henter jeg frem heroinen og røyker den. Røyker helt til jeg blir så stein at jeg sitter å dupper. Kjenner for første gang på lenge at jeg klarer å puste med magen. Jeg husker plutselig hvorfor heroin er så jævlig digg, selv bare med å røyke det ( pleide å skyte) roen, nummenheten...SHIT!!!!
Nå er jeg livredd for å miste kontrollen igjen. Har enda litt mer liggende men klarer ikke å kaste det... Vet jeg burde, men tar meg selv i å planlegge..og si til meg selv at jeg bare skal bruke opp det jeg har nå og at det skal gå bra..
Vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden, måtte bare lufte hodet. Er livredd for at jeg nå har drete meg totalt ut og kommer til å grisehekte meg igjen
Noen ganger kommer desverre livet iveien. Hvis du forstår meg rett. Men ikke gi opp! Min innboks er åpen, ta en prat, kanskje hjelper det, kanskje ikke. Men verdt et forsøk? ønsker ihvertfall å si at noen er her for deg. Så du er ikke alene
Sitat av
Anonym bruker
I går gjorde jeg noe jævlig dumt. Var hektet på opiater før men har holdt meg unna i 14 år.
Men i går greit jeg på draget. Jeg hadde noe heroin liggende som jeg tok fra stashet til samboeren min som hadde et tilbakefall for en stund siden. Vet ikke helt hvorfor jeg samlet på det, planen var å hive det. Jeg visste egentlig at det var en dårlig ide og ha det liggende.
Så igår sitter jeg i en jævlig følelsesladd situasjon der jeg bare kjenner at jeg må vekk, jeg orker ikke å kjenne på alle følelsene . Så da henter jeg frem heroinen og røyker den. Røyker helt til jeg blir så stein at jeg sitter å dupper. Kjenner for første gang på lenge at jeg klarer å puste med magen. Jeg husker plutselig hvorfor heroin er så jævlig digg, selv bare med å røyke det ( pleide å skyte) roen, nummenheten...SHIT!!!!
Nå er jeg livredd for å miste kontrollen igjen. Har enda litt mer liggende men klarer ikke å kaste det... Vet jeg burde, men tar meg selv i å planlegge..og si til meg selv at jeg bare skal bruke opp det jeg har nå og at det skal gå bra..
Vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden, måtte bare lufte hodet. Er livredd for at jeg nå har drete meg totalt ut og kommer til å grisehekte meg igjen
Som den "ungdommen" jeg er så svarte jeg på mitt eget innlegg?? Men innboks er åpen og trenger du noen og chatte litt med så ikke nøl, stor forskjell på en knekk og tilbakefall. Jeg er ihvertfall tilgjengelig hvis du trenger og bare snakke litt...
Uff... Noen må ta meg i et kurs i svar, svarer jeg fortsatt meg selv? Eller ser TS at jeg responderer? mvh Håpløs
Sitat av
Alkoholiker
Litt farlig sti dette, trenger du noen og prate med så er jeg her jeg
Man er utrolig flink til og lyve for seg selv desverre...
Noen ganger kommer desverre livet iveien. Hvis du forstår meg rett. Men ikke gi opp! Min innboks er åpen, ta en prat, kanskje hjelper det, kanskje ikke. Men verdt et forsøk? ønsker ihvertfall å si at noen er her for deg. Så du er ikke alene
Som den "ungdommen" jeg er så svarte jeg på mitt eget innlegg?? Men innboks er åpen og trenger du noen og chatte litt med så ikke nøl, stor forskjell på en knekk og tilbakefall. Jeg er ihvertfall tilgjengelig hvis du trenger og bare snakke litt...
Uff... Noen må ta meg i et kurs i svar, svarer jeg fortsatt meg selv? Eller ser TS at jeg responderer? mvh Håpløs
Sitat av
Anonym bruker
I går gjorde jeg noe jævlig dumt. Var hektet på opiater før men har holdt meg unna i 14 år.
Men i går greit jeg på draget. Jeg hadde noe heroin liggende som jeg tok fra stashet til samboeren min som hadde et tilbakefall for en stund siden. Vet ikke helt hvorfor jeg samlet på det, planen var å hive det. Jeg visste egentlig at det var en dårlig ide og ha det liggende.
Så igår sitter jeg i en jævlig følelsesladd situasjon der jeg bare kjenner at jeg må vekk, jeg orker ikke å kjenne på alle følelsene . Så da henter jeg frem heroinen og røyker den. Røyker helt til jeg blir så stein at jeg sitter å dupper. Kjenner for første gang på lenge at jeg klarer å puste med magen. Jeg husker plutselig hvorfor heroin er så jævlig digg, selv bare med å røyke det ( pleide å skyte) roen, nummenheten...SHIT!!!!
Nå er jeg livredd for å miste kontrollen igjen. Har enda litt mer liggende men klarer ikke å kaste det... Vet jeg burde, men tar meg selv i å planlegge..og si til meg selv at jeg bare skal bruke opp det jeg har nå og at det skal gå bra..
Vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden, måtte bare lufte hodet. Er livredd for at jeg nå har drete meg totalt ut og kommer til å grisehekte meg igjen
Sitat av
Anonym bruker
Har bestemt meg får å søke hjelp for jeg har mistet helt kontrollen.
Klarte å hoppe av minusen men hektet meg på sobrilen. Klarte over en lang periode though å ligge på kun 15 mg sobril pr dag, var ærlig med legen om at jeg hadde tatt dette hver dag, sa seff ingenting om heroinen eller de ekstra benzoene jeg hadde tatt innimellom.
Legen var grei og ga meg en nedtrappings plan som skulle få meg av sobrilen ila 2 uker. Jeg var på dette punktet ganske motivert. Har alltid vært livredd for å hekte meg på benzo for jeg har hørt alle skrekk historiene om hvor jævlig abstinensene er. Så jeg ville bare av. Jeg husker ikke helt hva som skjedde, det begynner å bli noen mnd siden, men jeg ender opp med å øke istedenfor ( med ekstra piller kjøpt i Brugata, ksalol) Jeg klarer bare ikke å trappe ned, er så livredd for å bli dårlig at jeg får helt angst bare av tanken på å trappe ned. Legen min ringer meg og spør hvordan det går med nedtrappingen. Jeg griner hysterisk og sier at det ikke går så bra. Vi blir til slutt enige om at jeg må ned i 10 mg men at jeg kan stå på det en periode.
Men de 10 mg er bare en dråpe i havet. Alt har eskalert jævlig de siste mnd. Jeg er nå oppe i 1 mg xanax og 30-50 mg Sobril. I tillegg så klarte jeg også ila desember å hekte meg på subutex.
Jeg ga jo egentlig opp heroinen, for jeg syns ikke rusen gav meg så mye lenger, ihvertfall ikke med å sniffe og røyke. Og injisere var uaktuelt og jeg var livredd for å hekte meg. Så kommer jeg over noe subutex og tar dette et par ganger og uke, liker egentlig ikke rusen, jeg blir halvspeedet i hodet av det, får sinnsyke humørsvingninger og når rusen dabber av sitter jeg bare og griner og har lyst å dø. Og hver gang jeg tar bestemmer jeg meg for at nå er det nok. Jeg skal faen ikke ta dette dritet mer, jeg mener hvorfor stappe i seg et rusmiddel som gjør meg mer ustabil og gir meg mer angst??Nei, takke meg til benzoene. Men allikevel ender jeg opp med å ta det, hver dag, etter tre-fire dager på vet jeg jo at jeg kommer til å bli dårlig viss jeg går av... Og jeg er jo billig i drift, i begynnelsen kan jeg dele 1 mg, dele den i seks og få en "fin" rus av det. Nå er jeg oppi 0,5 mg pr dag..fremdeles billig i drift. En 8 mg har vart meg hele julen.
Men cluet nå er at jeg ikke får noe som helst god følelse igjen av noe av det jeg putter i meg, jo jeg blir frisk, og føler meg bra i Max 2-3 timer, men så blir alt bare jævlig igjen. Jeg sliter med en altoppslukende skam som holder på å dytte meg over kanten. Tenk at jeg kunne miste kontrollen igjen??? Og nei jeg er ikke helt på trynet som jeg en gang var, men så har målet mitt aldri vært å bli bånnruset eller helt ute som jeg holdt på i tyve årene. Målet mitt var bare å få en pause fra angsten og depresjonen, men nå har jeg bare påført meg selv mer av dette pluss skammen som holder på å spise meg levende.
Cluet er at jeg har bestemt meg for å søke meg hjelp, men jeg gruer meg sånn til konsekvensene, til å måtte fortelle de jeg er glad i hva som har skjedd. Til å bli fratatt lappen, spesielt når jeg bor laangt utpå landet og jeg er fullstendig avhengig av bil.
Og sist men ikke minst, den største grunnen til at jeg må ha hjelp. Ungen min på 12 som jeg er aleine med. H*n er den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt orker å ta opp denne kampen igjen, men også grunnen til at jeg vurderer å bare sette meg en O.D fordi skammen over å ha utsatt ungen min for dette er så stor at jeg nesten ikke fikser det. Jeg har alltid dømt mødre som har rust seg sååå jævlig og tenkt at det aldri kunne bli meg, og h*n har vært grunnen til at jeg har holdt med rusfri gjennom mye shit de årene jeg har vært nøktern før dette. Men denne gangen var det ikke nok, og jeg fikser nesten ikke tanken på sviket og traumene jeg nå kommer til å påføre han.
Men jeg må ihvertfall få meg noe hjelp, så h*n ikke mistet moren sin til rus også.
Settet i gang prosessen ila neste eller uken etter. Jeg må først å fremst krype til korset å fortelle familien det. Ordne med "barnevakt " slik at jeg kan gå til legen min å komme clean der og få noe hjelp, jeg må minimum ha avrusning om ikke noen mnd i behandling.
Jeg bare gruer meg så jævlig til å gå igjennom dette igjen. Abstinensene, angsten, depresjonen, mangel på søvn. Og nå skal jeg ikke bare av opiater men benzo også....grøss og gru. Hvordan i helvete skal jeg klare dette?
Jeg har mest lyst å ta den feige løsningen altså...sette meg en O.D så alt bare kan være over. Har hatt noen heftige O.D er før i gamle dager og det som er på andre siden er bare godt og varmt og lyst. Men jeg kan bare ikke utsette barnet mitt for det.
Jeg føler meg som verdens værste menneske som ikke fortjener å leve akkurat nå.
Wish me luck alle sammen.
I wish u luck.... Men det er ikke det du trenger. Forståelse en skulder en prat å mye støtte. Sobril, valium, steso/vival, xanor . Dette er noe som har fulgt meg hele livet. Alkohol var en ting, men nervene etter måtte også styres, så den sirkelen nedover var uungåelig. Men mot alle odds (som flere her hevdet så ville jeg ikke greie meg ). Jeg brukte Subutex ganske lenge (gate/vennekjøp). Det fikk meg ut av et alkohelvete og jeg var disiplinert nok til aldri å gå over 2mg daglig. Mine barn som ditt var i mine øyne verdt alt av forsøk. Jeg trappet sakte (veldig) over tid og har idag ktr, eget hus, bil og tett å god kontakt med fam. Lett?Nei! men langt fra umulig min venn. så din beste venn er ditt barn som motivasjon og det faktum at det går ann å kutte. Hvis noen sier annet er det BS, det er litt opp og ned, depresjoner har det vært men ikke uoverkommelig. Stå på
Sist endret av Freeatlast; 3. januar 2021 kl. 06:05.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.