Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  286 244585
Så jeg kan altså ikke bli vandt til å ta melatonin mener du? Trodde faren var at plutselig så får jeg ikke sove uten å ta melatonin.
Sitat av Grisedigg Vis innlegg
Så jeg kan altså ikke bli vandt til å ta melatonin mener du? Trodde faren var at plutselig så får jeg ikke sove uten å ta melatonin.
Vis hele sitatet...
Det er forskjell på vanedannende medikamenter og bruk av det, og misbruk av det. Nå har det seg slik at melatonin ikke er fysisk avhengighetskapende, men du kan merke at når du har gått på det lenge vil de første par nettene uten være litt lange, da det kan ta tid før du sovner og du kan våkne opp på natten. Selv har jeg oppholdspauser i helger da dette fører til bedre effekt av stoffet i ukene. Du kan med trygghet ta melatonin hver dag, men anbefaler deg å ikke ta det i helgene.
Noen formeninger om hvor stor andel av tiden det er greit å bruke Imovane/Zopiklon?
Jeg er bipolar 2, og sliter med søvn i både hypoman og depressiv fase. Psykiater har derfor skrevet ut Imovane til meg og sagt at jeg skal ta det med en gang jeg merker at jeg begynner å bli hypoman. Jeg har tatt 7.5 mg tre netter den siste uka og merker godt at det hjelper, det er en lettelse å få sove, og jeg blir ikke så rastløs og ukonsentrert om dagen, så formen nå er egentlig veldig fin.
Men hun sa ikke egentlig noe om hvor ofte/lenge jeg kan ta det, og jeg er bekymret for å bli avhengig.

Jeg har for øvrig ikke søvnvansker når jeg er "normal", og vil ikke ødelegge det. Vet at felleskatalogen sier at man skal bruke det maks 2-4 uker, men det står ikke noe om hvor lenge man burde gå imellom hver periode med bruk.

Jeg har tidligere hatt melatonin og syntes det også hjalp, ikke like idiotsikkert såklart, men melatonin og L-tryptophane på kveldstid hjelp. Kanskje jeg eventuelt skulle bedt om det i stedet/i tillegg, så kunne jeg spare imovanen til det virkelig trengs? Jeg sover ellers godt på små doser benzo også, trenger bare litt ro i kroppen, men det har jeg eksperimentert med på egenhånd...

Lurer på om noen har tanker om hvor stor andel av tiden, si i løpet av et år, det er ok å ta imovane?
Hvis du er under tett oppfølgning av lege eller psykiater så ville jeg ikke bekymret meg så mye for det. Det er nok et større problem at du bygger opp en toleranse over tid og at effekten kan bli dårligere.

Men hvorfor bruker du ikke melatonin lenger om det funket godt? Nå blir det riktignok ikke like lett å ta inn fra utlandet med de nye importreglene, men ser ikke for meg at du finner en lege i Norge som ikke skriver det ut på forespørsel.
Sitat av Deezire Vis innlegg
Hvis du er under tett oppfølgning av lege eller psykiater så ville jeg ikke bekymret meg så mye for det. Det er nok et større problem at du bygger opp en toleranse over tid og at effekten kan bli dårligere.

Men hvorfor bruker du ikke melatonin lenger om det funket godt? Nå blir det riktignok ikke like lett å ta inn fra utlandet med de nye importreglene, men ser ikke for meg at du finner en lege i Norge som ikke skriver det ut på forespørsel.
Vis hele sitatet...
Takk for svar!
Eneste grunn til at jeg ikke bruker melatonin lenger er at det blir stoppet i tollen, og jeg har rett og slett ikke husket å nevne det for lege. Vet dog ikke hvor bra det vil funke på meg nå, ettersom bipolaren min har svinget kraftig opp siden jeg brukte det sist, men det er jo verdt et forsøk. Men akkurat nå tror jeg at jeg trenger imovanen min, så kan vel bare bruke det uten for mye bekymring, er jo tross alt som du sier under oppfølging
▼ ... noen uker senere ... ▼
Noen tanker om hvordan det vil gå å drikke kaffe hele kvelden og så ta zopiklon? Klarer ikke å slutte å drikke kaffe nå, craver det så sykt og sitter faktisk her og koser meg med pensum, og kaffe er liksom obligatorisk.
Jeg er på zopiklon fast for en periode nå uansett, så spørsmålet er ikke hvorvidt jeg skal ta det, men om jeg burde gjøre en større innsats for å slutte å fylle på med kaffe nå
(har veldig høy koffeintoleranse, men det kan jo kødde med søvnen uansett)
Sitat av Celine Vis innlegg
Kjenner meg igjen i det du skriver, selv om jeg opplever det noe mindre ekstremt. Er nesten konstant sliten og å våkne om morgenen kjennes ut som å bli påkjørt av en lastebil...

Tenkte også at det kunne ha noe å gjøre med lite søvn i helger å gjøre, så har tatt det rolig en stund nå, uten at det har hjulpet. Er like trøtt og sovner som regel 3-4 ganger i løpet av dagen, både hjemme og på offentlige steder. Om jeg ikke blir forstyrret kan jeg fort sove 20 timer i strekk, flere dager etter hverandre. Har opplevd å være sliten i perioder før, men aldri så voldsomt og langvarig. Merkelige greier

Trening og kosthold er alfa omega når det gjelder søvn, så skal stramme opp på den fronten. Ellers er vel ikke en tur til legen så dumt!
Vis hele sitatet...
Har nå fått konstatert at jeg har lavt stoffskifte. En lettelse i grunn, å ha noe konkret å legge forandringene på. At man ikke plutselig blir søvnig, lat og går opp i vekt uten grunn... Begynner på levaxin til uka.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Jeg har hatt ekstreme søvnproblemer i det siste. Jeg har de siste månedene ikke vært istand til å slappe av. Jeg er ikke redd eller deprimert, det har ikke skjedd noe spesielt. Jeg klarer bare ikke slappe av mer, har den klumpen i magen som om jeg har blitt tatt for noe hele tiden. Jeg kan vel sikkert leve med den, men det går heftig ut over søvnen min, og melatonintabletter just aint doing it. Tips? Trenger virkelig litt søvn. Må begynne å jobbe med shit jeg skal snart igjen.. Ikke gå rundt som en zombie med fucka døgnrytme på toksiske doser kaffe, snus. Takker for svar.
Sitat av Relevant Vis innlegg
Jeg har hatt ekstreme søvnproblemer i det siste. Jeg har de siste månedene ikke vært istand til å slappe av. Jeg er ikke redd eller deprimert, det har ikke skjedd noe spesielt. Jeg klarer bare ikke slappe av mer, har den klumpen i magen som om jeg har blitt tatt for noe hele tiden. Jeg kan vel sikkert leve med den, men det går heftig ut over søvnen min, og melatonintabletter just aint doing it. Tips? Trenger virkelig litt søvn. Må begynne å jobbe med shit jeg skal snart igjen.. Ikke gå rundt som en zombie med fucka døgnrytme på toksiske doser kaffe, snus. Takker for svar.
Vis hele sitatet...
http://www.nimh.nih.gov/health/topic...ad/index.shtml
Sitat av Relevant Vis innlegg
Jeg har de siste månedene ikke vært istand til å slappe av. Jeg er ikke redd eller deprimert, det har ikke skjedd noe spesielt. Jeg klarer bare ikke slappe av mer, har den klumpen i magen som om jeg har blitt tatt for noe hele tiden
Vis hele sitatet...
Den klumpen i magen har jeg og! Vil beskrive det som når noen sier at de må fortelle deg noe, og begynner innledningen, og du skjønner hva det er de skal si. Noe fælt, f eks at noen har dødd. Den terrorfølelsen man har i akkurat det øyeblikket. Bare at jeg kan i perider gå rundt med den følelsen konstant. Jeg synes det er helt forferdelig. Er heller ikke egentlig redd for noe. Og ja, det går ut over søvnen, selvfølgelig. Har du spurt lege om å få sovemedisin av noe slag? Jeg får imovane og seroquel, begge deler funker bra, det aller beste er egentlig xanor men det har jeg ikke fått mer resept på. De er jo restriktive med alt sånt, men når man bruker med forsiktighet så øker det livskvaliteten betraktelig å få sove.

Ellers er det selvfølgelig viktig med god søvnhygiene og faste rutiner også, men ingenting av det hjelper når den terrorangsten først sitter i kroppen, for meg
Sist endret av candela; 16. februar 2016 kl. 11:41.
Jeg kjenner meg godt igjen i det dere beskriver som terrorangst, har den følelsen konstant. I det siste har jeg sovet svært lite selv med Imovane 7,5 mg. Følelsen jeg har minner om en slags krampe og dirring i musklene, klump i magen og skiftning varme og kulde i kroppen. I dag var jeg hos legen og tok masse blodprøver for å finne ut hva det er.
Tidligere i livet har jeg hatt depresjon og angst, men dette er noe annet. Det mest sannsynlige er vel stoffskifte eller overgangsalder
Min sympati til alle som ikke får sove.
Klem fra Betty
ja, klump i magen, samtidig som en synkende/fallende følelse, og plutselige grøss igjennom kroppen. Skrekkelig. Men jeg har nydelig stoffskifte og er vel tredve år for ung til overgangsalder, så har ikke noe annet å tilskrive det enn høyt stressnivå relatert til bipolaren min.
For å svare på mitt eget spørsmål lenger opp så har jeg fått høre at jeg kan ta imovane ca 50% av tiden såfremt jeg fortsatt får effekt og ikke merker bivirkninger (men prøver i praksis å ta mindre)
▼ ... noen uker senere ... ▼
Jeg sliter veldig med søvn for tiden. Blir liggende våken i timesvis hver eneste natt, og føler meg som en zombie på dagen.

Når jeg prøver å sove kan jeg høre pulsen mye bedre enn til vanlig. I tillegg føles det ikke ut som jeg fysisk klarer å slappe av ordentlig. Jeg føler meg avslappet helt til jeg faktisk prøver å sove, men det er akkurat som musklene fortsatt er svakt spent (men ikke som med vanlig anspenthet). Av og til kan det plutselig rykke til i en muskel hvis jeg slapper av nok, noe som vekker meg til live igjen. Hvis jeg snur meg kjenner jeg hjertet banke ekstra godt, og det føles som jeg får et svakt adrenalinsjokk.

Noen av symptomene kan til tider minne om angst, men det kjennes ikke slik ut i det hele tatt. Jeg er psykisk trøtt og helt avslappet, og hver eneste kveld føles det på forhånd ut som jeg skal sove godt.

Jeg mediterer hver dag, så føler meg hverken stresset, engstelig eller anspent, så synes hele greia er ganske merkelig.

Har prøvd alle generelle tips i forhold til bedre søvn. Legger meg på samme tid hver dag, unngår skjerm før leggetid og trener uten at det hjelper. Det å være fysisk utslitt ser ikke ut til å hjelpe heller.

Noen som har opplevd lignende?
Sitat av Nydelig Vis innlegg
Jeg sliter veldig med søvn for tiden. Blir liggende våken i timesvis hver eneste natt, og føler meg som en zombie på dagen.

Når jeg prøver å sove kan jeg høre pulsen mye bedre enn til vanlig. I tillegg føles det ikke ut som jeg fysisk klarer å slappe av ordentlig. Jeg føler meg avslappet helt til jeg faktisk prøver å sove, men det er akkurat som musklene fortsatt er svakt spent (men ikke som med vanlig anspenthet). Av og til kan det plutselig rykke til i en muskel hvis jeg slapper av nok, noe som vekker meg til live igjen. Hvis jeg snur meg kjenner jeg hjertet banke ekstra godt, og det føles som jeg får et svakt adrenalinsjokk.

Noen av symptomene kan til tider minne om angst, men det kjennes ikke slik ut i det hele tatt. Jeg er psykisk trøtt og helt avslappet, og hver eneste kveld føles det på forhånd ut som jeg skal sove godt.

Jeg mediterer hver dag, så føler meg hverken stresset, engstelig eller anspent, så synes hele greia er ganske merkelig.

Har prøvd alle generelle tips i forhold til bedre søvn. Legger meg på samme tid hver dag, unngår skjerm før leggetid og trener uten at det hjelper. Det å være fysisk utslitt ser ikke ut til å hjelpe heller.

Noen som har opplevd lignende?
Vis hele sitatet...
Tja, sånn hver dag i ca 10 år + -? Har også den greia med at jeg får sånne rykk i kroppen som vekker meg opp igjen, mildt sagt irriterende. Også det med at det føles ut som musklene spenner seg, spesiellt i armer og ben, ganske slitsomme greier når man er utmattet.

For noen år tilbake var det helt ekstreme tilstander, kunne da være våken i opp til 7 døgn uten å få sove, er veldig mange som synes synd på seg selv fordi de er plaget over å våkne veldig tidlig på morgenen uten å få sove igjen, men det å ikke klare sovne er verre.

Min kur mot dette er at jeg døgner i to døgn(våken 48t+) for å tvinge om søvnrytmen, da sover jeg ganske stabilt i 10 dager før jeg må døgne igjen. Ellers har du jo innsovningsmed. som imovane/stillnoct som er de mest effektive på feltet, og det er ingen ting galt med å benytte disse pillene om problemet blir for slitsomt/ille. Det gjelder bare å bruke disse pillene riktig så man ikke oppbygger tolleranse, men dette er vel noe de aller fleste er klar over.
Sitat av Oshugon Vis innlegg
Tja, sånn hver dag i ca 10 år + -? Har også den greia med at jeg får sånne rykk i kroppen som vekker meg opp igjen, mildt sagt irriterende. Også det med at det føles ut som musklene spenner seg, spesiellt i armer og ben, ganske slitsomme greier når man er utmattet.

For noen år tilbake var det helt ekstreme tilstander, kunne da være våken i opp til 7 døgn uten å få sove, er veldig mange som synes synd på seg selv fordi de er plaget over å våkne veldig tidlig på morgenen uten å få sove igjen, men det å ikke klare sovne er verre.

Min kur mot dette er at jeg døgner i to døgn(våken 48t+) for å tvinge om søvnrytmen, da sover jeg ganske stabilt i 10 dager før jeg må døgne igjen. Ellers har du jo innsovningsmed. som imovane/stillnoct som er de mest effektive på feltet, og det er ingen ting galt med å benytte disse pillene om problemet blir for slitsomt/ille. Det gjelder bare å bruke disse pillene riktig så man ikke oppbygger tolleranse, men dette er vel noe de aller fleste er klar over.
Vis hele sitatet...
Takk for svar. Den "kuren" din tror jeg ikke er noe for meg. Takler døgning dårlig, og jeg ser ikke ut til å sovne noe bedre neste natt om jeg ligger våken hele natta.

Har allerede fått imovane midlertidig av legen, men hater følelsen jeg får av de dagen etter. Føler meg så ekkel at jeg foretrekker å ligge våken...

Rart hvordan man kan gå fra å sove fint, til å plutselig få alvorlige søvnproblemer på bare noen dager. Er ingenting jeg har forandret på heller som jeg er klar over. Svært frustrerende når man ikke ser ut til å finne noen løsning på problemet heller. Synes svært synd på folk som deg som har slitt i over 10 år med dette, blir deppa og føler livskvaliteten synker betraktelig etter bare 3-4 uker jeg.
Sitat av Nydelig Vis innlegg
Takk for svar. Den "kuren" din tror jeg ikke er noe for meg. Takler døgning dårlig, og jeg ser ikke ut til å sovne noe bedre neste natt om jeg ligger våken hele natta.

Har allerede fått imovane midlertidig av legen, men hater følelsen jeg får av de dagen etter. Føler meg så ekkel at jeg foretrekker å ligge våken...

Rart hvordan man kan gå fra å sove fint, til å plutselig få alvorlige søvnproblemer på bare noen dager. Er ingenting jeg har forandret på heller som jeg er klar over. Svært frustrerende når man ikke ser ut til å finne noen løsning på problemet heller. Synes svært synd på folk som deg som har slitt i over 10 år med dette, blir deppa og føler livskvaliteten synker betraktelig etter bare 3-4 uker jeg.
Vis hele sitatet...
Håper for din del at det går over, elendig søvn fører raskt med seg mye annet dritt man gjerne skulle vært foruten...Rart at du reagerer sånn på imovanen, jeg kan ta 15mg 3 timer før jeg skal stå opp å føle meg helt fin;O Og takk for medfølelsen hehe), men kroppen har på en måte vendt seg til at jeg sover ganske lite, gjennomsnittlig 2,5-4 timer i hverdagene, kunne godt hatt en 2-3 timer ekstra.

Heldigvis er det lenge siden jeg har hatt de verste insomnia fasene, for det er virkelig et helvete, håper jeg slipper å ha det sånn igjen.
For de av dere som ikke legger dere på kveldene fordi depresjon/angst kommer rundt de tider, eller rett og slett fordi selvkontroll er noe dere mangler -> SleepCycle. Bruk den istedenfor vanlig vekkerklokke og nyt grafer som viser hvor dårlig du sover, hva landsgjennomsnittet ditt er i forhold til deg, og en intelligent vekkerklokke som forsøker å vekke deg når du ikke er i deepsleep. Bruker denne selv og det er etter min mening en essensiell app om man har søvnproblemer av noe slag. Sjekk det ut!
Sitat av Quasar Vis innlegg
For de av dere som ikke legger dere på kveldene fordi depresjon/angst kommer rundt de tider, eller rett og slett fordi selvkontroll er noe dere mangler -> SleepCycle. Bruk den istedenfor vanlig vekkerklokke og nyt grafer som viser hvor dårlig du sover, hva landsgjennomsnittet ditt er i forhold til deg, og en intelligent vekkerklokke som forsøker å vekke deg når du ikke er i deepsleep. Bruker denne selv og det er etter min mening en essensiell app om man har søvnproblemer av noe slag. Sjekk det ut!
Vis hele sitatet...
En jeg kjenner kjøpte en sånn klokke, med armbånd. Den målte faktiske EKG rytmer, telefonen tror du sover hvis det er helt stille og du ikke rører deg
Sitat av Nydelig Vis innlegg

Har allerede fått imovane midlertidig av legen, men hater følelsen jeg får av de dagen etter. Føler meg så ekkel at jeg foretrekker å ligge våken...
{...}
føler livskvaliteten synker betraktelig etter bare 3-4 uker jeg.
Vis hele sitatet...
He? Hvordan ekkel? Jeg føler meg fantastisk etter imovane. Sover så mye bedre.

Ja til synkende livskvalitet. Jeg er avhengig av at hjernen er smart og gjør jobben sin skikkelig, it's what I do, og for hver natt uten søvn er det egentlig én ødelagt arbeidsdag.

Akkurat hvordan ekkel mener du av imovane? Det finnes jo mange søvnpreparater, vallergan, atarax, seroquel, men alle de har lenger halveringstid og gir kjip hangover på meg. Circadin er fint, men virker som det egentlig bare gis for turnusarbeidere. Prøvd stilnoct? Kortere halveringstid og funker hvis innsovning er problemet. Funker ikke på meg da alt er vanskelig; innsovning, sover for lett, oppvåkninger om natta, og for tidlig oppvåkning. Stod opp 0415 i dag.......
ZMA og L-tryptophan før leggetid er også verdt et forsøk.
Sitat av 420master Vis innlegg
En jeg kjenner kjøpte en sånn klokke, med armbånd. Den målte faktiske EKG rytmer, telefonen tror du sover hvis det er helt stille og du ikke rører deg
Vis hele sitatet...
Interessant. Har klokken alarm? Link til nevnt klokke?
Lurer litt på hva du mener Candela, Circadin får du slengt etter deg, trenger ikke være turnusarbeider for å få det helt lovlig fra lege i Norge. Det må være pes å prøve å importere det når preparatet er så lett tilgjengelig her hjemme.
Jeg har brukt Imovane i flere år, har hatt korte perioder uten, men nå bruker jeg det daglig. Likevel sliter jeg med å sove, legens forslag er å ta Remeron i tillegg til Imovane. Dette har jeg prøvd, har tatt doser fra 15mg og ned til ca 3,25mg. Jeg sover lenger sammenhengende, men drømmene mine blir helt psyko. Jeg drømmer om ekstrem vold, katastrofer krig og massevis av blod. Unormale drømmer og mareritt kan være bivirkninger av Remeron, men jeg hadde ikke forventet det på så små doser. Er det andre som har lignende erfaringer? Er det en ide å prøve Serequel eller lignende?
En ting er dårlig søvn, en annen ting er så levende drømmer at jeg tror det har skjedd i virkeligheten.
Jeg har ikke lyst til å ta medisiner som øker apetitten, det gjør i alle fall Remeron.
Ønsker alle en fin lørdag.
Klem fra Betty
▼ ... over en uke senere ... ▼
Er på dag 3 av søvnrestriksjon nå, spennende å se hvordan det fungerer.
Kort forklart skal jeg sove kun 5,5 time hver natt, fra eksakt samme tidspunkt hver dag, helg som hverdag. Man skal da etter en tid sove bedre de 5,5 timene pga man blir så trøtt etter hvert. Dersom man har hatt en god søvnuke kan man øke tiden med 15 min.
Sitat av 420master Vis innlegg
En jeg kjenner kjøpte en sånn klokke, med armbånd. Den målte faktiske EKG rytmer, telefonen tror du sover hvis det er helt stille og du ikke rører deg
Vis hele sitatet...
Vel, den måler nok pulsen din, men du får ikke gjennomført en elektrokardiograf ved å måle puls ved håndleddet. Den er nok tilnærmet like nøyaktig som en elektrokardiograf mtp. hjertefrekvens, men en EKG innebærer elektriske signaler fra forskjellige deler av hjertet, slik at du kan danne deg et bilde av nøyaktig hvordan hjertet slår, ikke bare hvor raskt. Følte bare for å få det ut.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Etter årevis med stress om å holde en bra døgnrytme, fant jeg rett og slett ut selv at jeg er et såkalt "nattemenneske". Så i stedet for å kjempe mot det, så lot jeg det gå sinn naturlige gang. Fikk mindre problemer av det da. Trikset mitt nå (slik som faktisk akkurat nå, siden jeg skal på arbeid tidlig i morgen (om noen få timer) så lar jeg heller bare kroppen være våken/sove 1-2 timer. Føler meg ganske opplagt frem til ettermiddag når jeg skal hjem. Da braker helvete løs. Det jeg gjør da, er å ta meg et par timer (maks!) på benken. Pleier faktisk å være ganske trøtt til kvelds igjen som regel, og sovner kanskje rundt tolv/et tiden. Så justerer den seg gradvis til den nye uken. Er faktisk ganske tidlig våken til mandags morgen igjen, så daler det bare nedover mot helgen igjen, men da får jeg sovet meg skikkelig ut og klar for en ny uke (vis jeg ikke fester). Tror det har noe med vintertid og sommertid. Går i zombietilstand hele vinteren og er full av energi på sommertid. Tror mange sliter akkurat der, når det gjelder værsyke.

Så hovedtipset mitt til de som kjemper imot døgnrytmen sin er;

- La den være slik den er og la den gå sin gang
- Sett pris på fritiden din og slapp av når du faktisk trenger det!
- Jobb/skole/andre ting driter i hva kroppen din trenger til hvilken tid, så tilpass heller deg selv til hva dagen krever fra deg
- Har du døgnet i 1 uke i strekk uten søvn, sliter du ikke med døgnrytme men insomnia! Gå til en lege å få god tilrettelegging! Ikke press deg videre! Søvn er like viktig som vann!
- Vis du har sovet lite eller døgnet, spis middelmådig på foremiddag og drikk MASSE vann! Ta heller et godt måltid til tidlig kveld etterfulgt av en lang og varm dusj.
- Legg deg ikke før etter 21:00!
- Bruk PC eller lignende i sengen om du vett du ikke får sove uansett! Bruk tiden du har til produktivitet. (Man kjenner seg selv best)

Funker fint for meg. Til og med i militæret hvor man må stå opp tidlig la jeg meg sent. Kroppen tar seg av resten om den er trøtt nok. Men som sagt; Mørket er det mest naturlige å sove i, selv om man ikke alltid har lyst...
prater bare piss
HelloInsomnia's Avatar
Google god søvnhygiene, har du ikke en sykdom som tilsier at du ikke klarer å sove så er det for mange bare det som skal til!

Sliter du med at tankene dine racer mot deg når du legger deg? Sett deg i en stol ved siden av senga dine og la tankene dine race til du blir trøtt, prøv igjen og legg deg, sovner du ikke på 20 min så repeter. Lær deg selv at senga di er til å sove! Gå ute mye om dagen og lær den interne klokka di med sol.

Ikke ha noe ligge stilling i en sofa eller seng etter klokka 19.00.

Sliter du med hypnogia hallisuasjoner så svar kroppen sine signaler og klø der kroppen din sier klø.

Sover du med musikk så fokuser heller på en rytme i sangen isteden for hele sangen.

Sett opp et lite rituale før du skal sove, får du ikke sove bare gjør ritualet igjen.

HVIS du får sove uten sovepiller for guds skyld ikke begynn på sovepiller bare fordi du ikke orker å jobbe med søvnen din, husk at søvn er naturlig og alle skal klare å sove! Jeg kunne ønsket jeg gjorde annerledes.

Hvis noen lurer så kan dere gjerne fortelle meg problemet dere har med å sove, så skal jeg svare så godt jeg kan for at dere skal kunne få noe innsikt i problemet deres!
Søvnproblemer sitter foe mange i hodet. Det kan bli en evig ond sirkel hvor man faktisk kan ende opp med å bli redd for å legge seg, slik som undertegnede. Det er virkelig et problem som går utover livskvaliteten. Jeg endte opp med å måtte ta min første sykemelding på mine da 12 år med arbeidserfaring. En jobb med daglig psykisk og fysisk vold mot oss personale. Jeg hadde primær ansvar for en autistisk dame med alvorlige atferdsproblemer og psykiske problemer. Dette tok jeg med meg hjem i månedsvis og det preget tankene mine omtrent hele tiden; Hvordan gjøre hverdagen bedre for henne osv.

Med allerede store søvnproblemer ble det bare verre og jeg kunne ligge på et gjennomsnitt på 1-2 timer søvn i en uke, mens jeg i tillegg jobbet full turnus. På et tidspunkt hvor jeg ble forvirret på kjøretur med en av brukerne skjønte jeg at jeg hadde presset meg for langt. Søvnproblemer er for mange litt uforståelig, for hos de fleste er dette en velkommen tid og noe de har null problem med.

For oss andre er det en stressende tid, men det viktigste for meg var og la tankene fly, akseptere at det er vanskelig å sove. Aksepter alt, se på det som noe du ikke får gjort noe med der og da, og forbered deg på en kanskje litt tung dag som følger.

Jeg vil uansett anbefale alle som sliter med søvn og oppsøke lege og fortelle om problemet. Søvn er viktig, og mangel på det kan føre til andre sykdommer. Ta det seriøst. Skaff hjelp
prater bare piss
HelloInsomnia's Avatar
Jeg er redd for å sove? Vet ikke for hva, men det er noe som freaker meg ut. Når jeg er på badet for å gjøre meg klar til å sove så får jeg en uhyrlig hjertebank. Hjelper å sove med lyset på, så jeg kan se litt rundt meg men så er jeg også redd for dette Pga de hypnogagia halliuasasjonene jeg enkelt får. Opplever noen dette?

Har vært fri fra medikamenter en stund nå, og vil holde det slik ut sommerferien... Isåfall, tips fra dere som har opplevd dette? Skjedde når jeg fikk depersonalisering BTW.


(Redd for å gå i lucid om kvelden når jeg skal sove, men har alltid lyst når jeg står opp. Wierd af"
Sitat av HelloInsomnia Vis innlegg
Jeg er redd for å sove? Vet ikke for hva, men det er noe som freaker meg ut. Når jeg er på badet for å gjøre meg klar til å sove så får jeg en uhyrlig hjertebank. Hjelper å sove med lyset på, så jeg kan se litt rundt meg men så er jeg også redd for dette Pga de hypnogagia halliuasasjonene jeg enkelt får. Opplever noen dette?

Har vært fri fra medikamenter en stund nå, og vil holde det slik ut sommerferien... Isåfall, tips fra dere som har opplevd dette? Skjedde når jeg fikk depersonalisering BTW.


(Redd for å gå i lucid om kvelden når jeg skal sove, men har alltid lyst når jeg står opp. Wierd af"
Vis hele sitatet...
Jeg har like erfaringer som deg. Angsttilstander kommer gjerne om kvelden da hjernekjemien vår forandres. Derfor en kan føle at en er mye mer modig om morgenen enn når man legger seg. Jeg har også hatt mye haliiser rett før og etter jeg har sovet. Noe som hjelper meg er å ligge å høre på et talkshow eller noe i en spilleliste på youtube. Sovner fort, og en ligger å koser seg til det skjer.
Jeg opplevde det samme da jeg gikk igjennom DR og DP, fikk veldig angst om kveldene. Var liksom ikke direkte redd for at noe skule skje, det var ikke fysiske symptomer men heller at jeg var forberedt på det verste til enhver tid. Klamme hender, høy puls, mye adrenalin og følelsen av at noe kom til å skje, noe fælt. Det som hjalp for meg var å ligge og se serie/film, gjerne en hel episode for å så sette den på replay, slå av skjermen og demp volumet noe, for å så se for meg hva som skjer på serien når jeg hører de forskjellige dialogene/lydene. Da kan du også la skjermen stå på for å skape litt belysning i rommet slik at du slipper å ha nattlampen på

Edit; Skriveleif
Sist endret av SoppVandreren; 14. april 2016 kl. 03:27.
prater bare piss
HelloInsomnia's Avatar
Som en midlertidig løsning så har jeg unngått å gå på badet og legge meg i min egen seng, og heller se TV i stua. Netflix/friends og vente til jeg slukner også når jeg da våkner av meg selv så går jeg rett til sengs og sover ut om jeg får lagt meg da. Ikke alltid jeg sovner igjen, men de aller fleste gangene. Men syns det her er slitsomt og vil legge meg i min egen seng, men det er som om jeg forbinde rommet mitt med søvnløshet og jeg klarer ikke å bryte ut av den syklusen. Ender opp med at jeg toppen får 5 timer søvn før jeg starter på jobb, har blitt vandt til lite søvn over lengre tid og føler ikke dette plager meg noe særlig. Men det er den frustrasjonen at når jeg er på jobb, så tenker jeg hvor deilig det hadde vært å lagt seg men så blir det kveld og "phobiaen" om jeg kan kalle det kicker inn.

Hele opplevelsen er bisarr fordi har tidligere hatt tvangstanker at selv et lite lys som jeg ikke kunne se, fikk meg til å ikke kunne få sovet. Men suddenly så klarer jeg å sovne med både lyd og lys, og MÅ ha noe som forstyrrer tankene mine.

Kjedelig at søvn er så naturlig, men for enkelte mennesker er det en veldig slitsom jobb og prosess.

Soppvandrerne, kunne du gå tilbake til dine normale søvn rutiner etter angsten/dp var over? Eller må du ha noe i bakgrunnen din nå for å kunne falle i søvn?

Takker for alle svar.
Sist endret av HelloInsomnia; 14. april 2016 kl. 04:39. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Nå har jeg snart gått 7 uker på søvnrestriksjon, oppe i 7 timer nå så begynner å hjelpe, men mye trøtt og sliten.

De andre på kurset hadde et litt annet problem enn meg, dvs de sov lite, våknet mye og fikk ikke sove igjen. For de fleste av de har søvnrestriksjon hjulpet betraktelig. Kan være en idé å teste ut for dere som sliter med søvnen?
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Lurer litt på hva du mener Candela, Circadin får du slengt etter deg, trenger ikke være turnusarbeider for å få det helt lovlig fra lege i Norge. Det må være pes å prøve å importere det når preparatet er så lett tilgjengelig her hjemme.
Jeg har brukt Imovane i flere år, har hatt korte perioder uten, men nå bruker jeg det daglig. Likevel sliter jeg med å sove, legens forslag er å ta Remeron i tillegg til Imovane. Dette har jeg prøvd, har tatt doser fra 15mg og ned til ca 3,25mg. Jeg sover lenger sammenhengende, men drømmene mine blir helt psyko. Jeg drømmer om ekstrem vold, katastrofer krig og massevis av blod. Unormale drømmer og mareritt kan være bivirkninger av Remeron, men jeg hadde ikke forventet det på så små doser. Er det andre som har lignende erfaringer? Er det en ide å prøve Serequel eller lignende?
En ting er dårlig søvn, en annen ting er så levende drømmer at jeg tror det har skjedd i virkeligheten.
Jeg har ikke lyst til å ta medisiner som øker apetitten, det gjør i alle fall Remeron.
Ønsker alle en fin lørdag.
Klem fra Betty
Vis hele sitatet...
Hm, JEG får ikke Circadin kastet etter meg, får derimot Seroquel (25mg) i fleng, og ganske mye Imovane (opp til 20x7.5 mg per mnd, men tar mindre enn det).

Seroquel: Sover veldig godt, perfekt etter stimulanter. Har ikke merket snåle drømmer, og bare av og til økt appetitt. Vet ikke om det er direkte sammenheng engang. Drawbacks: Jeg må vanligvis sove 9 t før jeg er opplagt igjen, mot 8t umedisinert. Og så er det uansett ikke meningen (for meg, i hvert fall) å ta Seroquel hver natt, siden trøttheten egentlig er en bivirkning som vil reduseres ved fast bruk.

Imovane: Sover veldig godt, men funker ikke etter stimulanter, blir bare liggende og ture. Ellers nydelig søvn, og våkner super fresh og opplagt etter 7t, mot 8t umedisinert. Eneste drawback: Er bekymret for avhengighet eller tap av effekt, tør derfor ikke å ta det så ofte. Men er min favoritt, i tillegg er det mye enklere å time sovning og våkning med imovane enn med seroquel.

Har tenkt å nevne Circadin for legen igjen, men er for nå veldig fornøyd med disse to. Som JEG får kastet etter meg
Nå har jeg ikke tatt Imovane siden 21.mars, tok små doser med Remeron i en periode, men har sluttet med det også etter verre bivirkninger. Jeg fikk selvmordstanker og opplevde at min nærmeste var i mot meg, at han var en fiende. Jeg følte meg helt verdiløs og at familien min ville ha det bedre uten meg. Dette resulterte også i at jeg av og til ble fryktelig kranglete og det var helt umulig å prate meg til fornuft. Denne oppførselen er svært langt i fra slik jeg er til vanlig, så jeg satte den i sammenheng med Remeron. Etter at jeg sluttet oppfører jeg meg normalt og episodene med krangling er opphørt. Det er skremmende at hjernen blir så påvirket av en liten dose av et legemiddel.
Søvnen er det så som så med nå når jeg ikke bruker noe som helst av legemiddler, men jeg klarer å fungere på denne måten nå i alle fall.
Lykke til alle dere som sliter, og fortsett med å dele gode råd.
Klem fra Betty
▼ ... noen uker senere ... ▼
Jeg er generelt ganske søvnforstyrra og har vært det hele livet. Har problemer med å sovne i perioder, og gjerne problemer med å fortsette å sove mer enn noen få timer. Våkner ofte av mareritt med hjertebank og angst. Det har vært ekstremt i perioder, invalidiserende, men nå om dagen mener jeg at søvnen min funker tilfredstillende for meg å være.

Men så bor jeg sammen med en snorker, og hver natt våkner jeg 6-8 ganger og må få ham over på siden før jeg kan sove videre. Dessverre våkner jeg litt etter litt, slik at dette ødelegger ganske mye av søvnen hver natt. Jeg er litt fortvila og gjør snart hva som helst for å få sove en natt uten å bli forstyrret. Det hender jeg sniker meg opp i stua og sover på sofaen når det er ekstra ille, og det blir han litt irritert over, men har ikke sagt så mye på det. Men så har jeg foreslått at jeg kan sove et annet sted mer permanent fordi sofaen ikke er så komfortabel, og det sier han blankt nei til. Han mener at det er meg det er noe galt med. Jeg sover for lett, våkner av "alt" og bør gå til legen og få meg sovepiller, sier han. Jeg vet godt at jeg sikkert er krevende å sove sammen med, men jeg synes ikke det er noen god løsning. Han er helt umulig å snakke med om dette, beskylder meg for å ha en slags skjult agenda og blir rett og slett skikkelig rasende og bitter. Han tror ikke på at det handler om snorking, og mener at det er noe annet som jeg ikke vil si, og at jeg er syk i stoffskiftet og hodet og hvis jeg ikke får sove er det bare derfor. Går rett i angrep, rett og slett.

Jeg vil ikke ha sovetabletter. Jeg spiser dem bare sånn man ikke skal uansett. Vet ikke hva jeg skal gjøre og følte for å klage litt.
Du har i alle fall sympati fra meg Susa, det høres ut som en håpløs situasjon. Jeg lurer på om det ligger noe annet bak når han reagerer slik. Er han usikker på deg eller forholdet deres? Dersom alt er greit mellom dere skulle han ikke reagert på denne måten. Kanskje han ikke klarer å se det objektivt, at du også trenger å sove, og da må det ordnes rent praktisk. Det er jo fullt mulig å ha et godt sexliv selv om dere har adskilte soverom. Kanskje han er redd for at det blir slutt på kveldskosen?
Heldigvis sover vi sammen selv om mannen min snorker litt av og til. På samme måte som deg har jeg også hatt ulike søvnproblemer i lang tid. Nå bruker jeg ikke noen legemiddler og sover annenhver natt. Uansett så sover jeg maks tre timer sammenhengende.
Beklager, nå var det jo deg Susa dette skulle handle om. Du må prøve å snakke med han og få han til å forstå at dette er et praktisk problem som må løses, ikke et angrep på han som person. Kanskje dette kan være slutten på forholdet, dersom han er så umoden og lite empatisk er det muligens ikke en du vill bli gammel sammen med.
Klem fra Betty
prater bare piss
HelloInsomnia's Avatar
Til susa, typen din virker veldig usikker på seg selv og svært lite moden. Vet om mange som sover i adskilte rom, og har et veldig fint forhold. Selv jeg sliter med å sove med andre mennesker, men da bruker jeg å fortelle dette i starten av et forhold. Det eneste du kan gjøre er å forsikre han at du ikke har noen andre intensjoner enn å sove godt om nattaen. Har du prøvd ørepropper? Kan være særdeles ubehagelig men worth a try. Prøv også chamomille te med honning om kvelden, kan hende det funker.
Susa, det er HAN som bør dra til legen, ikke du etter hva du har fortalt her. Det finnes mange midler mot snorking. Be han gå til legen.
Sist endret av Relevant; 1. juni 2016 kl. 22:44.
Om du har problemer med stoffskiftet etter sykdom, så har du vel heller mer enn mindre behov for god søvn. Han høres totalt urimelig ut. Det er litt kjipt å ikke kunne sove sammen, men vil tro at å være konstant sliten er mer ødeleggende for nærheten.
Som de andre her sier er det nok heller han enn du som burde ta en tur til legen, eventuelt er det en god miks av at du sover lett og han snorker. Typen din virker veldig usikker på forholdet deres og barnslig, det er ingen måte å reagere med anklageleser og aggresjon når man tar opp et så uskyldig og enkelt (Samt viktig) problem. Han kan dra til legen og få en avtale hvor de lager et "munnstykke" han kan putte i munnen om natten som skal forhindre snorking. Husker dessverre ikke hva disse heter da jeg tilfeldigvis leste om det for flere år siden, men regner med at du finner ut mer ved å søke "Snorke munnstykke" eller noe i den gaten. Ha dog i bakhodet at disse mest sannsynlig er ubehagelig å bruke, så ha litt medlidenhet med typen om han ikke orker å bruke de hver natt.

Fortsett med å holde deg unna medisinene =)
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Du har i alle fall sympati fra meg Susa, det høres ut som en håpløs situasjon. Jeg lurer på om det ligger noe annet bak når han reagerer slik. Er han usikker på deg eller forholdet deres? Dersom alt er greit mellom dere skulle han ikke reagert på denne måten. Kanskje han ikke klarer å se det objektivt, at du også trenger å sove, og da må det ordnes rent praktisk. Det er jo fullt mulig å ha et godt sexliv selv om dere har adskilte soverom. Kanskje han er redd for at det blir slutt på kveldskosen?
Vis hele sitatet...
Jeg tror nok han opplever det som en trussel at jeg antyder at jeg vil sove et annet sted enn sammen med ham, at det er en måte jeg trekker meg unna på. Han har ikke noen spesiell grunn til å være usikker på meg, men jeg får alltid klager på at jeg er hemmelighetsfull, så det henger vel sammen på en måte.

Det er ikke ofte jeg snakker om snorkingen fordi han blir så sint. Føler han bruker den rotete søvnhistorien min som et våpen. Jeg har ptsd og har hatt høyt stoffskifte en del, og har aldri vært flink til å sove, så det er nok å ta av. Når han har skremt meg fra å snakke om det, er han blid og fornøyd igjen, så da fortsetter vi bare på samme måten som om ingen ting har skjedd.

I dag morges slapp jeg et par mugne kommentarer for første gang på flere måneder fordi natten i natt var verre enn vanlig, og da var helvetet løs med en gang. Så nå snakker vi ikke mer om det og skal snart legge oss igjen.

Ikke noe dere kan gjøre med dette selvfølgelig, men fint å få bekreftet at jeg ikke er helt urimelig.
Det er ikke slik at du ikke er flink til å sove. Det er ikke som om du bare kan skjerpe deg akkurat. Det er et problem for deg først og fremst, og det er skikkelig dårlig gjort av ham å vri det over på at det er du som mislykkes og det går ut over ham. Håper ikke du begynner å tro på det selv. Du virker som en litt for oppegående person til det, men jeg vet av erfaring hvordan lite søvn over tid kan bryte ned psyken. Man tror jo man er gal til slutt.
Du er syk, og han viser ingen støtte. Han føler seg nok litt snytt av at du vil legge deg et annet sted. På en måte igjen virker det helt ærlig som om det er litt forskjellig maktforhold i forholdet deres. Snakk med han, dette vil fjerne de vonde følelsene han kanskje har om at du ikke klarer å sove med han. Si det rett fra sjela, du får ikke sove, det bryter deg ned og ødelegger mye for deg. Si at du gjør ditt beste, men om det bråker så mye på natten må han få fikset det, eller er det ikke mulig at du kan sove på samme rom.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
Trådstarter DonorCrew
Kan legge til en liten anekdote: Foreldrene til frøkna gikk begge igjennom utredning for søvnapné etter mye krangling om snorking og dårlig søvn, de fant ut at de ikke pustet oppmot minuttet på det værste. Slik snorking ødelegger kvaliteten på søvnen til den det gjelder også, selv om han kanskje ikke er så klar over det.
Begge to bruker nå slike masker for å hjelpe på pusten (ikke alle må gå så drastisk til verks), siden resultatene av lengre søvnapné ikke er noe særlig:
Ved pustestopp våkner man ofte helt eller delvis opp av søvnen, og enkelte hiver etter pusten i oppvåkningsfasen. OSA-pasienten er derfor ofte dagtidstrett og utmattet, og har økt risiko for trafikkulykker, arbeidsulykker og sykdommer som høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt.
Vis hele sitatet...
Spill helsekortet, dette er en seriøs greie, søvn er noe av det viktigste i livet vårt.

Helsenorge: Snorking og søvnapné
Du er en sterk flott jente Susa, så hvorfor skal du ikke ha det greit på hjemmebane?
Typen din må enten gå i seg selv og ta tak i snorkingen, eller sove et annet sted.
Jeg sover veldig dårlig selv mens mannen min har verdens beste sovehjerte.
Hver morgen spør han meg om hvordan natten har vært, har jeg fått sove, er alt ok, har han snorket...?
I et forhold bør en være opptatt av hvordan partneren har det, ikke bare seg selv.
Klem fra Betty
▼ ... over en måned senere ... ▼
Nylig leste jeg litt om meditasjon og grovt sagt handler det om å slappe helt av i kroppen og prøve å ikke tenke på noen ting, ved hjelp av å holde fokuset på kun en tanke. For eksempel kun tenke/fokusere på pusten. Hver gang tankene går ver på noe annet så prøv å gå tilbake til å tenke på pustinga. Når jeg sliter med å sove så prøver jeg å gjøre dette og da klarer jeg komme i en tilstand der jeg nesten mister følelsen i kroppen men er fortsatt klar i hodet. Er det begynnelsen på lucid dreaming? Er det noe som i meditasjons faget?
Håper noen har noen tanker om dette.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Er det kun jeg som får ekstremt rare søvnparalyse-aktige opplevelser hver natt ca? Får ca 40-50 søvnparalyser hver natt og hver gang er det samme hallusinasjon, noen stikker en skarp kniv opp i 2ern min. Det er mildt sagt ubehagelig, ikke fordi det er skummelt men fordi det føles fysisk vondt ut. Jeg er ofte utmattet på dagen og kan gjerne sove 12 timer, i tillegg til 5 timer på dagen, og jeg mistenker at det er pga konstante oppvåkninger.

Jeg vet at det teknisk sett ikke er noen fixes på søvnparalyser, men er det noen som har fått til noe for å fikse det? Jeg hører liksom om folk som har opplevd søvnparalyse èn gang ila livet, mens jeg har 40-50 av de i løpet av en natt/dagslur.
Sitat av Dongerino Vis innlegg
Er det kun jeg som får ekstremt rare søvnparalyse-aktige opplevelser hver natt ca? Får ca 40-50 søvnparalyser hver natt og hver gang er det samme hallusinasjon, noen stikker en skarp kniv opp i 2ern min. Det er mildt sagt ubehagelig, ikke fordi det er skummelt men fordi det føles fysisk vondt ut. Jeg er ofte utmattet på dagen og kan gjerne sove 12 timer, i tillegg til 5 timer på dagen, og jeg mistenker at det er pga konstante oppvåkninger.

Jeg vet at det teknisk sett ikke er noen fixes på søvnparalyser, men er det noen som har fått til noe for å fikse det? Jeg hører liksom om folk som har opplevd søvnparalyse èn gang ila livet, mens jeg har 40-50 av de i løpet av en natt/dagslur.
Vis hele sitatet...
Har du sjekket at det ikke er noe fysisk galt med deg som gir disse smertene? Har man smerter kan man jo fort konstruere drømmer som passer inn. Da jeg hadde nyrebekkenbetennelse drømte jeg f.eks. hele natten at jeg hadde brukket ryggen.

Ellers lurer jeg jo litt på hvorfor akkurat den hallusinasjonen gjentar seg. Har du noen ide selv?
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Sitat av Susa Vis innlegg
Har du sjekket at det ikke er noe fysisk galt med deg som gir disse smertene? Har man smerter kan man jo fort konstruere drømmer som passer inn. Da jeg hadde nyrebekkenbetennelse drømte jeg f.eks. hele natten at jeg hadde brukket ryggen.

Ellers lurer jeg jo litt på hvorfor akkurat den hallusinasjonen gjentar seg. Har du noen ide selv?
Vis hele sitatet...
Tror ikke det er noe fysisk galt nei. Får aldri lignende smerter når jeg er våken. Det er som regel i 2ern, men det hender også at jeg føler at jeg blir knivstukket i nederdelen av ryggen.

Nei, jeg aner ikke. Jeg har lurt på om jeg faktisk har blitt voldtatt i søvne og at det var derfor det var så virkelig, men det er 99,999% usikkert. Jeg har som jeg vet aldri blitt misbrukt, men mtp drømmene mine virker det nesten sånn.
Dongerine: Høres slitsomt ut. Du kan snakke med legen om det og be om å forsøke en SSRI. Disse brukes noen ganger mot søvnparalyse fordi de minsker REM-søvn, kan være verd et forsøk.