Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  25 2788
Jeg har av en eller annen grunn grublet stort over et debattinnlegg jeg kom over i BT (Bergens Tidende): https://www.bt.no/btmeninger/debatt/...-slekters-gang
Den handler om hvordan fattigdom visstnok går i arv i Norge.
Har tatt kontakt med artikkelforfatter nå for å prøve å oppklare en del ting, så får forhåpentligvis en del svar om en stund. I mellomtiden er jeg imidlertid nysgjerrig på hva dere evt. tenker om et par ting.
Innlegget begynner med utsagn fra en samtale med ungdom som forfatteren skal ha hatt, der de sier at de tror de blir fattig for resten av livet og at man ikke kan "jobbe seg ut" av fattigdom lenger (av en eller annen ukjent grunn). Det med at disse ungdommene tror de vil bli fattig for resten av livet, håper jeg kanskje er en mer relativ ting. Altså at de ser for seg det å ikke være fattig som å eie stor enebolig, fritidseiendom, dyre kjøretøy osv osv. De sier også at andre ungdom ikke har råd til å være med på fritidsaktiviteter, og dette kan jeg mer forstå at kan stemme. Det var visst også noe med at foreldre ikke ville innrømme at de hadde dårlig råd, og dermed ikke søkte om mer hjelp og støtte.
Det høres i tillegg ut som forfatteren mener at stedet/bydelen i Bergen han er oppvokst på ikke er noe særlig og et belastet sted, siden han skriver om å komme seg bort derifra, at han selv klarte det og hvor dårlig rangert bydelen blir i kåringer. Blant annet: "Mang en gang har jeg stått på en standup-scene og tullet med at det er kun to måter å komme ut av Løvstakken på: flaks eller fengsel. Hadde jeg flaks? Var jeg en del av noen få, heldige fra Løvstakken som kom meg bort?".
Det står videre: "Noen av mine venner fra skolen bor fortsatt på Løvstakken, med egne barn. Andre av mine skolekamerater kom seg bort. Rent fysisk kanskje, men de kom seg ikke bort rent økonomisk. Mange av dem møtte jeg gjennom mine år i gatemagasinet Megafon" (se * nederst). Det er dette jeg har grublet aller mest på, altså at de ikke "kom seg bort" økonomisk. Hva tror dere kan være årsaken her? Kan det være rusproblemer eller noe annet? Jeg klarer på en måte ikke å se at det skulle være noe annet innlysende, føler ikke at man ville ha skrevet slik om det var sykdom som lå bak.
Han skriver også en del om hvordan ting kanskje var lettere før i tiden, i forhold til at man ikke trengte så høy utdannelse for så mye og kanskje at det var flere aktiviteter som ikke kostet noe, som alle som ville kunne bli med på.
I et avsnitt skriver han "Skal dagens barn og unge som vokser opp i fattige kår føle at de har like mange muligheter og verdi som andre barn, så må vi snakke mindre og handle mer". Jeg er litt usikker på hva han mener her, men å ikke få delta i fritidsaktiviteter kan vel være et eksempel på å ikke ha like muligheter i hvert fall.
Videre "Jeg har selv sett at fattigdom går i arv. Jeg har selv hatt tre generasjoner Megafon-selgere i utsalgslokalet vårt i Sverres gate." På hvilke måter kan fattigdom gå i arv? Går foreks rusproblematikk lett i arv? Med tre generasjoner skulle man vel tro det er snakk om samme familie? Evt. bare generasjoner som i aldersforskjell? Men er det sannsynlig at tre generasjoner i samme familie har blitt sterkt avhengige av tunge stoffer foreks?
Mot slutten står det: "Når jeg snakker med ungdom som tror at de kommer til å forbli fattige resten av livet, gjør det noe med meg. Med en alvorlig mine så sier de at de har funnet sin plass i livet. Nederst ved bordet." Dette høres ganske utrolig ut, hvordan kan de være så negative, her vil jeg nesten tro det er en liten overdrivelse eller?
Har altså grublet mangt og mye over denne debattartikkelen og vet ikke helt hvorfor, men det føles så negativt å tenke over de momentene som står der (spesielt om man tenker seg at folk fra et bestemt område eller slekt skal ha vanskelig for å "komme seg noen vei" i livet), det plager meg litt at jeg på en måte ikke får konkludert skikkelig og blir sittende som et spmtegn, kan dette virkelig stemme? Overskriften er jo "Slekt må ikke følge slekters gang" og vet ikke om teksten liksom prøver å fortelle litt mellom linjene det at de som vokser opp i familier med dårlig råd ofte ikke har det så bra, ikke får være med på så mange aktiviteter og at dette kan medvirke til foreks narkoavhengighet i ungdomsårene eller senere som voksen (også etter at man har flyttet hjemmefra, ref. at de kanskje "kom seg bort" fysisk), som igjen kan lede ut i fattigdom, men dette føles litt "far fetched". Liksom at de foreks lekte med nark. som ungdom, flyttet bort, fortsatte med dette på fritiden, men at det til slutt gikk galt. Nå kan det hende jeg henger meg opp i nark. og at dette ikke trenger å ha med det å gjøre, bare virker litt sånn.
Hva er deres tolkninger av teksten?

(*Megafon er et tidligere magasin i Bergen som ble solgt av rusavhengige, vanskeligstilte, folk i økonomisk nød eller med psykiatrisk historie, som ikke hadde mulighet for å skaffe seg annen inntekt. Ref: https://megafon.no/about/)
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Folk med dårlig råd får dårligere forutsetninger i livet enn folk med god råd. Det gjør at folk/familier/"slektslinjer" som er fattige ofte forblir det.

Jeg er ikke 100% sikker på at jeg ser hvor du vil med tråden, innlegget er tunglest og det er ikke helt klart for meg hva du spør om.
Sist endret av robhol; 18. september 2022 kl. 19:56.
Sosioøkonomisk mobilitet er en greie som påvirket oss også idag, men det er mye bedre enn det var nå som vi har så gode utdanningsmuligheter for alle. Men det påvirket oss enda.

https://www.duo.uio.no/bitstream/han...e-25-06-16.pdf
Sitat av robhol Vis innlegg
Folk med dårlig råd får dårligere forutsetninger i livet enn folk med god råd. Det gjør at folk/familier/"slektslinjer" som er fattige ofte forblir det.

Jeg er ikke 100% sikker på at jeg ser hvor du vil med tråden, innlegget er tunglest og det er ikke helt klart for meg hva du spør om.
Vis hele sitatet...
Er klar over at det ble litt for tungt og langt ja, vurderte å dele inn i avsnitt også men følte ikke det passet.
Mener du her folk som er i jobb eller ikke? Eller at dårlig råd gir dårlige forutsetninger også for å komme i jobb? I så fall synes jeg det er vanskelig å forstå at familiens økonomi skal påvirke så mye. Vi har et skolesystem i Norge som gir "gratis" utdanning og mange utdanningsmuligheter (som påpeket over). Jeg har også litt vanskelig for å forstå dersom man kan betraktes som å være fattig ved å ha en helt "vanlig" jobb, men det spørs jo på definisjonen man har. Om man er foreks butikkmedarbeider hele livet, ville man ha betraktet det som å være fattig?
Som jeg skrev tror jeg kanskje ikke det at de ungdommene som var redd de ville bli fattig kan taes helt bokstavelig.
Når det står i innlegget om disse som "ikke kom seg bort" så høres det jo nesten ut som at enten så ble man boende på samme "fattigslige" sted eller så ble man værende fattig også om man flyttet. Igjen tenker jeg tilbake til dette om man har jobb eller ikke. Siden forfatter skriver at han møtte disse tidligere skolekameratene igjen i dette gatemagasinet han jobbet i og når man tar i betraktning hvem som solgte dette, altså de som ikke hadde mulighet for annen inntekt, virker det jo rimelig å anta at de ikke hadde jobb ellers. Og hva kan så grunnen til dette være igjen?
Så var det dette om at han påstår å ha sett fattigdom gå i arv, og de tre generasjonene med selgere. Dette synes jeg virker litt spesielt, om tre generasjoner skulle ende opp i slike vanskeligheter. Om det menes tre generasjoner som i tidsregning/sammenligning av alder, er det derimot mer forståelig.
Så er det dette på slutten med at det kan virke som disse ungdommene ikke har noe håp: "Med en alvorlig mine så sier de at de har funnet sin plass i livet. Nederst ved bordet." Om de går på skole og jobber alminnelig der, skulle de vel ikke tenke at det skulle være noe problem å få en normal gjsnittlig inntekt i fremtiden? Her tenker jeg igjen at de kanskje overdramatiserer og tenker litt "råflott" rundt det, som sagt i forhold til hvem de sammenligner seg mot, det er jo 16 åringer det her er snakk om.
Så lurer bare generelt på hva folk evt. tenker rundt disse tingene og det som står.
Men ser at mye av dette nok best kan besvares av forfatteren selv, så får høre hva han har å si også.
Sist endret av Friendman; 18. september 2022 kl. 21:31.
Sitat av Friendman Vis innlegg
det er vanskelig å forstå at familiens økonomi skal påvirke så mye.
Vis hele sitatet...
Hva er egentlig så vanskelig å forstå? Det er sånn. Og ikke ta denne personens ord for det, søk litt på nett:
Økonomiske problemer er "arvelig"
Dette er nok veldig komplekst i forhold til hva som er grunnen til at det er slik. Ja om vi har som utgangspunkt at det faktisk er slik.
Fattigdom skaper jo fort utenforskap, ingen penger til fotballsko, trening, reise på kamper osv. Andre barn fra ressurssterke hjem og fra familier med dypere lommer kan fikse det materielle. Kanskje kan de betale for privat undervisning om det viser seg at deres barn sliter faglig, eller de kan betale for konsultasjoner og utredninger i privat regi for fortgang.

Utover dette tror jeg at håpløshet over tid setter spor i sinnet. De sterkeste kan klare heve seg over dette, og kanskje benytte det til drivstoff for virkelig og nå sine mål, feks i utdanning og karriere og dermed unngå fattigdommen de selv vokste opp i. Sartere sjeler tror jeg knekkes underveis, stadig motstand, lite eller ingen hjelp og støtte fra foresatte. Ta feks studiestart etter videregående der alle rundt i stor grad flyter ut fra foreldre. Studentlivet er ikke like tungt for alle. Flytter du inn i egen leilighet, lykke til og betalt av far og mor og kan leie ut et soverom heller enn å sjonglere 2 ekstrajobber for husleie og mat. Da er kanskje sjansen bedre for at det blir en ok grad?

I en periode drev jeg med frivillig arbeid, iblant delte vi feks ut matposer. Sett mange knekte sjeler der det ikke finnes mye tro på morgendagen. Utifra historiene jeg plukket opp virket det som flertallet kom fra trange kår, hadde forsøkt finne veien ut av det og ikke lyktes. Flere av de var langt fra ressurssvake, de ivaretok barna sine, fulgte de opp, de bare klarte ikke "klassereisen". Og det var veldig mange som var fattige som ikke var rusmisbrukere.
Sist endret av _abc_; 18. september 2022 kl. 22:56.
Kan bruke meg selv, og en kompis som eksempel. Vi er like gamle, har samme utdanning, og jobb, men i forskjellige firmaer.

Jeg: kommer fra familie med foreldere med god utdannelse, og en sunn økonomi. Lærte tidlig hvordan man håndterer penger, og hvorfor en sunn økonomi er viktig. Når jeg var ferdig som lærling hadde jeg spart nok til egenandel til bolig, pluss at mine foreldre hadde spart tilsvarende som jeg fikk i gave som hjelp til bolig.

Kompis: kommer fra en familie som aldri hadde så mye penger, og klarte heller ikke bruke de pengene de hadde smart, så han lærte aldri at eks. Sparing er smart. Når han ble ferdig som lærling hadde han spart ca 10k på 2,5 år, og foreldrene hadde ikke midler til å hjelpe han med å kjøpe bolig.

Det er ganske tydelig at mine foreldre gir meg en tydelig fordel, ikke bare i at de lærte meg hvordan bruke penger, men at de også kan støtte meg økonomisk.
Sist endret av Neipådeg; 18. september 2022 kl. 23:58.
Glemte en viktig del istad. Er hverdagen og oppveksten en stadig kamp kan det fort virke på både selvtillit, selvbilde og hvordan de ser på fremtiden. Barn som ikke blir skikkelig ivaretatt kan fort miste troen på at de har en skikkelig fremtid.

Husker ei mor vi delte ut mat til. 3 barn og barnefar som ga faen og stakk. Da hennes sønn fikk diagnosen adhd fant de det hos henne også. Hun var over 40 og trodde det alltid var hennes egen feil at hun ikke klarte holde jobben lenge. Selv jobber der hun blomstret i endte hun opp med og miste. Hun sa rett ut at det for sent for henne, hun så til at barna aldri manglet noe. Utrolig sterk dame, fattig på kroner, rik på hjerterom. Er mange som henne.
Barn av udugelige blir udugelige, så enkelt er det... De lærer aldri å ta smarte valg, og så blir det en ond sirkel...

Lite gjennomtenkt å få barn hvis det eneste barnet kommer til å arve er gjeld...
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av Montezuma Vis innlegg
Barn av udugelige blir udugelige, så enkelt er det... De lærer aldri å ta smarte valg, og så blir det en ond sirkel...

Lite gjennomtenkt å få barn hvis det eneste barnet kommer til å arve er gjeld...
Vis hele sitatet...
Hardtslående analyse.
Jeg har også grublet på dette, ofte. Grublet på hvorfor det er slik, og om det virkelig må være slik i dag.
Jeg kommer fra en typisk arbeiderklassefamilie der foreldrene mine hadde helt vanlige A4-jobber. Vi var en vanlig familie, gifte foreldre og en søskenflokk. Vi hadde ikke mye når jeg var liten husker jeg, men vi var på campingferie hver sommer, vi var med på fritidsaktiviteter og hadde det vi trengte og litt til. Jeg antar mine foreldre var flink med de pengene de hadde når vi var små. Etterhvert ble bolighuset nedbetalt og de har i dag god råd, reiser en del og koser seg med livet, begge nærmer deg pensjonsalderen og en av mine foreldre har vært ufør i flere år nå.
Jeg og mine søsken er alle høyskoleutdannede og har vanlige bachelorgrad-jobber, noen også mastergrad. Likevel er det stor forskjell på oss søsken, hvor jeg nok har kommet best ut av det økonomisk selv om jeg ikke tjener mer enn de andre. Noen av søskenflokken er direkte dårlig med penger, kanskje også delvis grunnet partnervalg som ikke er særlig fornuftige på det feltet.. (?)

Går vi enda en generasjon bakover var alle mine fire besteforeldre fra bondebakgrunn og uten annen utdanning enn såvidt noe grunnskole : yrkesskole.

Det er interessant st vi i søskenflokken har så ulik tilnærming til, og forståelse for privatøkonomi! Jeg mener jo at med dagens utdanningsmuligheter er det fullt mulig å komme seg ut av fattigdom i Norge, det er opp til individet i stor grad. Dog må noen fortelle dem at det er veien. Det er kanskje vanskelig hvis foreldrene ikke heller skjønner hvor viktig skolegang er?
Husker ungdomskjæresten min kom fra et hjem med skilte foreldre, bodde hos en mor med lav / ingen utdanning. De hadde nesten ikke råd til mat, og jeg husker hvordan det var tomt på mora sin konto de siste dagene før lønning og de levde på matskapet og frysern.
Husker hun fikk en strikket lue i julegave av sin mor det året, mens jeg fikk gaver til flere tusen kr av mine foreldre, hvor rart det føltes. Jeg syntes synd på henne da, selv om hun ga oppriktig uttrykk for glede over den lua. Hun fikk nesten ikke nye klær, men arvet en del av venninner og søskenbarn.

Hun rotet også med sin økonomi og sitt liv, til det punktet at det ble kjempeslitasje på vårt forhold da vi prøvde oss som samboere. Aner ikke hvor mange ganger hun startet på nytt grunnkurs på vgs og hoppet av, mens jeg måtte brødfø henne, hun satt hjemme og drakk Pepsi Max og røyka mens stipendet ble til studielån uten noe som helst utbytte. Jeg orka ikke dette til slutt.

I dag har hun visst hanglet seg gjennom et fagbrev og jobber 100% ser det ut til, men det er visst såvidt det går rundt. Alenemor, slik som hennes mor var.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette svaret, men det er noe som opptar meg og jeg tror det er både forskning og annet som kan svare bedre enn meg.
For å oppsummere synes jeg det ser ut til å være «arvelig», men det er absolutt ikke nødvendig at det er slik. Jeg kjenner dog eksempler på begge deler.
Sitat av robhol Vis innlegg
Hardtslående analyse.
Vis hele sitatet...
Enten dårlig forsøk på spøk eller bare et usmakelig menneske. Personen er Evt udugelig selv?
Tror de fleste blir værende i den klassen de er født inn i, men det er ikke umulig å bryte ut av den og det har det vel
egentlig aldri vært. Om det er lettere i dag vet jeg ikke, men mulighetene har vel blitt flere. Ble du født inn i en
gruvearbeider familie tidligere så ble du gruvearbeider, man dro ikke til London for å realisere seg selv eller tok et
fri år for å chille og satse på Insta.

Den viktigste faktoren til at det er flere muligheter i dag tror jeg ligger i utdannings systemet vårt.
Kommer man fra en, et norsk standard fattig familie, kan man likevel studere, bli lege og tjene fire ganger mer en foreldrene sine.
Husker de ble skrevet en del om Klassereisen her i Norge for noen å siden. Folk som da var tidlig i trettiårene og som plutselig skjønte
at de var blitt noe annet enn det de kom ifra.
Sist endret av vindaloo; 19. september 2022 kl. 19:15.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Tror de fleste blir værende i den klassen de er født inn i, men det er ikke umulig å bryte ut av den og det har det vel
egentlig aldri vært. Om det er lettere i dag vet jeg ikke, men mulighetene har vel blitt flere. Ble du født inn i en
gruvearbeider familie tidligere så ble du gruvearbeider, man dro ikke til London for å realisere seg selv eller tok et
fri år for å chille og satse på Insta.

Den viktigste faktoren til at det er flere muligheter i dag tror jeg ligger i utdannings systemet vårt.
Kommer man fra en, et norsk standard fattig familie, kan man likevel studere, bli lege og tjene fire ganger mer en foreldrene sine.
Husker de ble skrevet en del om Klassereisen her i Norge for noen å siden. Folk som da var tidlig i trettiårene og som plutselig skjønte
at de var blitt noe annet enn det de kom ifra.
Vis hele sitatet...

Ja dersom ikke "slitasjen" av fattigdom alt har satt sine dype spor og gruset alt av selvtillit og har skapt et elendig selvbilde. Jeg tenker det kun er de sterkeste av de fattige som ubekymret snur ryggen til sin "klasse og stand" og at de andre blir offer for miljø [vokse opp i fattigdom] mobbing, ikke bli inkludert pga fattigdom og stigmaet rundt fattigdom, latterliggjøring, hoderisting, og all dritten som indirekte henger som en våt klut rundt fattige.

Og jeg tror kanskje ikke det har blitt bedre? Tror det var vanligere med trang økonomi tidligere. Det er jo bare ca de tre siste tiår eller kanskje bare det siste at det helt vanlig at studenter bor i egen bolig.

For vanlige folks utgifter slik som avgift til idrettslag, utstyr til fritid og hobby, barnebursdag osv. er det aldri et tema om det finnes penger. For mange lever i en verden der slike ting droppes fordi det er enten det eller frokost og middag. Det er vel egentlig ikke underlig at slikt skaper ny fattigdom? Alt de barna kjenner er utenforskap og mindreverdighet.
Poverty isn't a lack of character; it's a lack of cash

"Ideas can and do change the world," says historian Rutger Bregman, sharing his case for a provocative one: guaranteed basic income. Learn more about the idea's 500-year history and a forgotten modern experiment where it actually worked -- and imagine how much energy and talent we would unleash if we got rid of poverty once and for all.
Vis hele sitatet...
Sist endret av Fulmen; 19. september 2022 kl. 20:41.
Det finnes mange veier, men man kan kun velge én.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Ja dersom ikke "slitasjen" av fattigdom alt har satt sine dype spor og gruset alt av selvtillit og har skapt et elendig selvbilde. Jeg tenker det kun er de sterkeste av de fattige som ubekymret snur ryggen til sin "klasse og stand" og at de andre blir offer for miljø [vokse opp i fattigdom] mobbing, ikke bli inkludert pga fattigdom og stigmaet rundt fattigdom, latterliggjøring, hoderisting, og all dritten som indirekte henger som en våt klut rundt fattige.
Vis hele sitatet...
Er det så ille?

Sitat av _abc_ Vis innlegg
For vanlige folks utgifter slik som avgift til idrettslag, utstyr til fritid og hobby, barnebursdag osv.
er det aldri et tema om det finnes penger. For mange lever i en verden der slike ting droppes fordi det er enten det
eller frokost og middag.
Vis hele sitatet...
Selv om det ikke alltid er slik i praksis så er grunntanken at tilbud og undervisningsopplegg gjennom skolen skal være gratis.
En mor som ikke har råd til å kjøpe alpinutstyr til klasseturen kan låne det (og mengde annet) på biblioteket.
Helt utenfor er man ikke.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Er det så ille?


Selv om det ikke alltid er slik i praksis så er grunntanken at tilbud og undervisningsopplegg gjennom skolen skal være gratis.
En mor som ikke har råd til å kjøpe alpinutstyr til klasseturen kan låne det (og mengde annet) på biblioteket.
Helt utenfor er man ikke.
Vis hele sitatet...
Detaljene kjenner jeg ikke rundt utlån, da jeg ikke har barn selv. Jeg forteller hva de som mottok matposer fortalte oss. Det var så mye nedrighet og elendighet de barna måtte tåle.

Hvordan tror du forresten det er om du stiller i alpinutstyr fra biblioteket på skoletur? Ski som ikke helt passer, farger som var in for flere sesonger siden. Og selv om biblioteket kanskje har ski, sko og staver har de neppe den riktige jakka, den kule lua og de riktige solbrillene? Vet du hva forresten hva slikt koster?

Tipper de kanskje tar EN skoletur i lånt utstyr og aldri igjen. Barn kan bli nådeløse om noen ikke "passer inn". Var ikke de barne upopulære før skoleturen blir de nok etter.

Hva sier man forresten til en 3 barnsmor på 40 ish som har gitt opp og komme ut av fattigdom? Livet er jo statistisk sett langt for henne. Og hun kunne fortsatt tatt utdannelse og skapt noe bedre. Det var bare ikke i henne.
Sist endret av _abc_; 19. september 2022 kl. 22:40. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Hvordan tror du forresten det er om du stiller i alpinutstyr fra biblioteket på skoletur? Ski som ikke helt passer, farger som var in for flere sesonger siden. Og selv om biblioteket kanskje har ski, sko og staver har de neppe den riktige jakka, den kule lua og de riktige solbrillene?
Vis hele sitatet...
Da jeg sa "er det så ille?" så var ikke det et spørsmål. Jeg har jobbet til sammen ca. 15år i skolen og jeg vet at det
ikke er så ensidig som du fremstiller det. I tillegg er gjenbruk generelt og bytte/låne grupper spesielt både vanlig og populært
og det snakkes åpent og ofte om at man bør holde gaver og arrangement ved f.eks bursdager på et nøkternt nivå.

Området som sokner til skolen vil også ofte ha en noenlunde lik demografi. I et klasserom på Stovner er det i ikke så mange
med alpinpakker til 10-15k og i hvert fall ikke mange nok til at de kan være breiale, men du vil finne flere med utsyr kjøpt
på loppemarked eller som er lånt.

Sitat av _abc_ Vis innlegg
Vet du hva forresten hva slikt koster?
Vis hele sitatet...
Ja.

Sitat av _abc_ Vis innlegg
Hva sier man til en 3 barnsmor på 40 ish som har gitt opp og komme ut av fattigdom?
Vis hele sitatet...
Skal jeg svare på det?
Sist endret av vindaloo; 19. september 2022 kl. 23:03.
Nei som sagt har jeg ikke barn, og jeg aner hvor brutal barnas verden er idag. Det er dog positivt om det er vanlig at det settes fokus på slikt i skolen. Jeg er likevel ikke helt sikker på om hverken lærer eller foreldre er klar over alt som skjer i skoletiden. At noen på et foreldremøte stemmer for at "alle skal med" betyr ikke det at slik blir det. Kanskje blir det bare bedre skjult?

Hehe nei det var egentlig ikke rette til deg det siste. Var vel et sukk over folks skjebne? Jeg har sett folk bli skadet midtveis i livet, kvestet slik at de ikke kan fortsette i jobb og likevel kjempe seg tilbake, via opptrening, ny utdanning og til sist ut av rullestol. Det var en jernvilje i bunn der. Og 3 barnsmoren hun hadde virkelig resignert og fant ingen vei ut av dritten. Jeg har jo ikke noe svar jeg heller, for da hadde jeg jo gitt henne det og livet ville smilt til henne idag. Det er jo noen år siden jeg var frivillig, så ja hadde jeg kunnet motivere eller skape den gnisten hun manglet ville sikkert fremtidens hennes sett annerledes ut. Alt jeg gjorde var egentlig bare å lytte og være medmenneske og hendet ut matposer.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Alt jeg gjorde var egentlig bare å lytte og være medmenneske og hendet ut matposer.
Vis hele sitatet...
Jeg pleier å si takk, men jeg kan jo takke igjen siden ofte henter poser. Takk!
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Detaljene kjenner jeg ikke rundt utlån, da jeg ikke har barn selv. Jeg forteller hva de som mottok matposer fortalte oss. Det var så mye nedrighet og elendighet de barna måtte tåle.

Hvordan tror du forresten det er om du stiller i alpinutstyr fra biblioteket på skoletur? Ski som ikke helt passer, farger som var in for flere sesonger siden. Og selv om biblioteket kanskje har ski, sko og staver har de neppe den riktige jakka, den kule lua og de riktige solbrillene? Vet du hva forresten hva slikt koster?

Tipper de kanskje tar EN skoletur i lånt utstyr og aldri igjen. Barn kan bli nådeløse om noen ikke "passer inn". Var ikke de barne upopulære før skoleturen blir de nok etter.

Hva sier man forresten til en 3 barnsmor på 40 ish som har gitt opp og komme ut av fattigdom? Livet er jo statistisk sett langt for henne. Og hun kunne fortsatt tatt utdannelse og skapt noe bedre. Det var bare ikke i henne.
Vis hele sitatet...
Det er vel heller ikke så kult om det hadde vært motsatt, om de i matkøen reklamerte for hvordan ting egentlig går ganske greit, vi har det ok, fint med strømstøtte osv.
Man underdriver ikke sin egen lidelse i sånne køer skkurat
Folk som kommer fra familier med.god økonomi har betydelig bedre forutsetninger i Norge, selv om det er betydelig bedre her enn mange andre steder i verden og har mye større muligheter for å få til ting selv om du kommer fra en familie med dårlig økonomi.

En familie med dårlig økonomi må f.eks. gjerne jobbe en del overtid og har derfor kanskje mindre overskudd til å følge opp barna på skolen og hjelpe med lekser. Dette kan påvirke ungens utdanning. I tillegg vil jo foreldre med god råd også kunne hjelpe med midler under videre utdanning og kanskje med kjøpt av bolig relativt tidlig i livet som er en utrolig stor fordel i dagens samfunn.
I Norge har vi heldigvis sosial mobilitet som betyr at ethvert individ har muligheter for og skifte tilhørighet fra en gruppe til en annen gruppe i samfunnet, da feks fattig til økonomisk velfungerende.

Med begrepet menes om du er født inn i en fattig familie så hat du fortsatt muligheter for selv og ikke bli fattig.

Det er selvfølgelig sikkert vanskelig for noen med f.eks ressurssvake foreldre intellektuelt og økonomisk å klare og bli økonomisk velfungerende selv. Enn hva det er for noen som "kun" har foreldre som er ressurssvak økonomisk.
Sist endret av Conan; 20. september 2022 kl. 13:12.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Hvordan tror du forresten det er om du stiller i alpinutstyr fra biblioteket på skoletur? Ski som ikke helt passer, farger som var in for flere sesonger siden. Og selv om biblioteket kanskje har ski, sko og staver har de neppe den riktige jakka, den kule lua og de riktige solbrillene?
Vis hele sitatet...
Dette med å ikke ha de "riktige" tingene er nok et større problem for rikinger og Preben som fikk ski til "bare" 8k
er antagelig mer skuffet enn NoName som ikke fikk.
For neste dag er NoName ute i bakken bak blokken og bruker de gamle skiene sammen med kompiser som også har gamle ski, mens da Fredrik spurte Preben om de skulle ta en tur bakken hadde Preben vondt i magen.

Det jeg vil frem til er samhold.
Jeg har ikke vokst opp fattig, men heller ikke rik, brukte ikke mye penger på klær og hadde en "alternativ" stil. Likevel
gikk jeg med hodet høyt bla. fordi jeg gikk sammen med andre som meg.
Sitat av Majao Gibensis Vis innlegg
Det er vel heller ikke så kult om det hadde vært motsatt, om de i matkøen reklamerte for hvordan ting egentlig går ganske greit, vi har det ok, fint med strømstøtte osv.
Man underdriver ikke sin egen lidelse i sånne køer skkurat
Vis hele sitatet...
Tja. Det var jo ikke jeg som initierte disse samtalene, jeg bare lyttet når de trengte nettopp det. Jeg kunne jo heller ikke gjøre noe mer, ikke er jeg terapeut og ikke setter jeg noen politisk dagsorden. Helt ærlig tviler jeg på at de som ventilerte overdrev, for en kunne både se og føle smerten de bar.

Jeg var jo selv i en helt annen situasjon da, ordnet økonomi, romslig inntekt og behagelig utgiftsnivå. Da jeg ble ufør endret jo hverdagen seg noe, men jeg er jo ikke knekt som menneske slik mange av disse var. Og for disse tror jeg må kjennes forferdelig ut, de har null tro på morgendagen kan bli noe bedre. Kunne de blitt hjulpet tidligere, før "lyset sluknet"? Og hvordan hjelp ville virke? Det er definitivt noe en kan undres seg over, det tallet på barnefattigdom klarer vi vist ikke endre, da blir det viktig at de barna kan løftes ut av fattigdom slik at ikke det bare repeterer seg. Generasjon etter generasjon. Vi som vokste opp i møblerte hjem tror jeg egentlig ikke helt forstår hverdagen til de som lite og ingenting har.
Sist endret av _abc_; 20. september 2022 kl. 16:09. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.