Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  26 1150
Hva tenker dere om det? Har flere kompiser som er skråsikre på at vi er helt alene i universet og at det må være umulig. Det eneste jeg kan si er at jeg er rimelig sikre på at vi ikke er alene, men i likhet med oss vet de helt sikkert ikke at vi også er her men at de også tror de er alene og jobber med bevise liv utenfor deres solsystem. Eller så kan det være mikroskopiske skapninger, det også hadde vært banebrytende. Mange tenker at man må finne intelligent liv, men til og med om vi hadde funnet en jævla mark, så hadde jo det vært bevis på liv andre steder enn jorda.
frees mind at night
robhol's Avatar
Det er utrolig usannsynlig for liv å oppstå. Riktig sol (type, størrelse, alder), riktig planet (type, størrelse, avstand til solen), riktige lokale forhold, og dette er bare noen få av mange momenter som alle må klaffe. Drake-likningen er et forsøk på å synse litt strukturert rundt dette.

Problemet er bare at uansett hvor usannsynlig det er, vet vi at det har skjedd minst én gang. Da kan det skje igjen, og universet er som kjent et stort sted. Derfor er det veldig mange sjanser for at det veldig usannsynlige skal kunne skje likevel.

Problemet med det, er at det ikke nødvendigvis skjer i nærheten av oss, eller til rett tid, slik at vi i praksis er like "alene" som om de andre aldri hadde eksistert.

Og det "problemet" har jeg det egentlig helt greit med. Enten hadde romvesnene fucket oss, eller vi hadde fucket dem - sånn er vi bare som art, og jeg tipper andre former for liv er like cutthroat. Da virker det like greit å bare holde seg til seg selv.
De har identifisert hævver av planeter som har samme distanse til stjerne og er samme type planet som jorden, husker ikkr hva det heter.

Jeg ville satsa alt jeg hadde på at det finnes flere intelligente sivilisasjoner som enten har vært eller er. Jeg tror også at sivilisasjoner utsletter seg selv før de kommer langt nok til å «kontakte» oss. Det som er funny med denne tråden er at det finnes ikke noe fasit
Så stort som universet er, mener jeg det er usannsynlig at vi er alene.
Et bevis på at vi er alene, skulle vi få det, hadde nesten ikke vært til å leve med.
Trådstarter
39 4
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Et bevis på at vi er alene, skulle vi få det, hadde nesten ikke vært til å leve med.
Vis hele sitatet...
Enig. Jævlig ekkel tanke.
frees mind at night
robhol's Avatar
Kan jeg spørre hva som er så ekkelt med tanken på å være "alene"? Jeg synes for så vidt resten av menneskeheten ikke alltid er flott selskap i skapelsen, men jeg er også kynisk nok til at jeg tror eksistensen av "romvesener", særlig intelligente, fort kunne vært enda verre.

Hva om de drar en Krikkit og vil ha universet for seg selv? Eller finner ut at vi kan manipuleres, undertrykkes eller ødelegges for ett eller annet formål? Vi er flinke nok til det selv.
universetet er utrolig stort så stort at det er vanskelig å fatte eller bekripe det, det kan også være mulig at universet er uendelig stort. Det er bare så mange kombinasjoner av atomer du kan få til og visst det er uendelig stort universet og atomer bare kan settes sammen på en begrensa metode viser til meg at det mest sannsynlig det er liv utenfor vår lille planet. Dette betyr også at det kanskje eksistere paralelle univers der ut siden visst alt er uendelig stort så kommer du til en plass hvor forholda er helt like som her, siden alt også i bunn og en grunn er en kjemisk reaksjon det som også skjer inni hjernen vår vil tankene, ideene og kursen historien ta være helt likt som på vår planet.

Liv som oppstår da kan være helt forskjellige fra oss, tenk deg silikon basert livs form eller liv som er basert på amoniakk. Kanskje det er en gull basert livs form der ute.

Bjørnedyr foreksempel kan overlever å bli kjølt ned -150 grader, enorme mengder radioaktiviet og de kan også overleve i et vakum. De kan også gå inn i et koma lignede tilstand og være deaktiverte i 10år. Godt mulig at vår livs form stammer fra disse små dyrene.
Trådstarter
39 4
Sitat av robhol Vis innlegg
Kan jeg spørre hva som er så ekkelt med tanken på å være "alene"? Jeg synes for så vidt resten av menneskeheten ikke alltid er flott selskap i skapelsen, men jeg er også kynisk nok til at jeg tror eksistensen av "romvesener", særlig intelligente, fort kunne vært enda verre.

Hva om de drar en Krikkit og vil ha universet for seg selv? Eller finner ut at vi kan manipuleres, undertrykkes eller ødelegges for ett eller annet formål? Vi er flinke nok til det selv.
Vis hele sitatet...
Det er mer tanken på et potensielt uendelig univers som konstant ekspanderer hvor vi er den eneste intelligente livsformen som er litt ekkel. Så mange planeter, galakser og solsystem og tross det har vi null bevis for at vi ikke er alene.
Sitat av robhol Vis innlegg
Kan jeg spørre hva som er så ekkelt med tanken på å være "alene"? Jeg synes for så vidt resten av menneskeheten ikke alltid er flott selskap i skapelsen, men jeg er også kynisk nok til at jeg tror eksistensen av "romvesener", særlig intelligente, fort kunne vært enda verre.

Hva om de drar en Krikkit og vil ha universet for seg selv? Eller finner ut at vi kan manipuleres, undertrykkes eller ødelegges for ett eller annet formål? Vi er flinke nok til det selv.
Vis hele sitatet...
Jeg er helt enig i at vi lager leven med hverandre og skjønner selvfølgelig at andre livsformer kan være like ille eller
enda verre, men nå, før et bevis på at vi er alene, er det i hvert fall mulig tenke at det finnes noe annet.
frees mind at night
robhol's Avatar
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Jeg er helt enig i at vi lager leven med hverandre og skjønner selvfølgelig at andre livsformer kan være like ille eller
enda verre, men nå, før et bevis på at vi er alene, er det i hvert fall mulig tenke at det finnes noe annet.
Vis hele sitatet...
Jeg skjønner ikke helt hva du mener, hele tråden handler jo om den muligheten, og mitt innlegg også.

Spørsmålet er om det nødvendigvis er verre å være alene, og hvorfor. Med tanke på at en fremmed sivilisasjon (enten på eller utenfor Jorden) ikke automatisk mener deg vel, synes jeg det er minst like mye trygghet i isolasjon. Innenfor rimelige grenser, så klart.

Jeg sier ikke at jeg ville demonstrert mot Pioneer-utskytningen eller er hardcore fan av isolasjonisme generelt, jeg bare anser det ikke helt automatisk som en god idé å avertere.
Jeg tipper at liv er bortimot uunngåelig så lenge forholdene ligger til rette for det.
Jeg er helt sikker på at der finnes liv andre plasser enn på jorda. Sannsynligheten for at det kun er her er veldig liten. Kanskje ikke i vårt solsystem, men universet er altfor stort til at det ikke skal finnes liv andre plasser.
Sitat av robhol Vis innlegg
Det er utrolig usannsynlig for liv å oppstå. Riktig sol (type, størrelse, alder), riktig planet (type, størrelse, avstand til solen), riktige lokale forhold, og dette er bare noen få av mange momenter som alle må klaffe. Drake-likningen er et forsøk på å synse litt strukturert rundt dette.

Problemet er bare at uansett hvor usannsynlig det er, vet vi at det har skjedd minst én gang. Da kan det skje igjen, og universet er som kjent et stort sted. Derfor er det veldig mange sjanser for at det veldig usannsynlige skal kunne skje likevel.

Problemet med det, er at det ikke nødvendigvis skjer i nærheten av oss, eller til rett tid, slik at vi i praksis er like "alene" som om de andre aldri hadde eksistert.

Og det "problemet" har jeg det egentlig helt greit med. Enten hadde romvesnene fucket oss, eller vi hadde fucket dem - sånn er vi bare som art, og jeg tipper andre former for liv er like cutthroat. Da virker det like greit å bare holde seg til seg selv.
Vis hele sitatet...
Er det virkelig så usannsynlig?
Selv her på jorden finner du liv innkapslet i is, det er liv i kokende vann og bakterier som overlever ute i rommet.

https://snl.no/ekstremofile_organismer
https://forskning.no/astronomi-bakte...rommet/1731599
https://gemini.no/2016/04/bjornedyr-...og-i-havdypet/
Flere begrenser liv til det som vi kjenner til, det kan finnes livsformer der ute som vi ikke klarer se for oss. Livet her har utviklet seg etter forholdene på denne kloden, det kan ha skjedd andre plasser også uten de samme kriteriene vi har for liv.

Det trenger ikke være noe som ligner på oss, verken i form av intelligens eller biologi. kanskje noe som ikke trenger oksygen eller vann. Noe som trenger Metan for å puste, noe som ikke puster i det hele tatt.

Om Alan Guth sin teori om kosmisk inflasjon har noe hold i virkeligheten, så er hele universet idag på størrelse med Pluto, mens det vi kan se bare er like stort som en lyspære i forholdt. Selv om vi skal holde oss til noe som ligner, så har alle byggeklossene for det som eksisterer idag kommet fra verdensrommet, det har mest sannsynlig skjedd andre plasser i et univers som ekspanderer raskere en lysets hastighet ut i det uendelige.

https://www.youtube.com/watch?v=Iy7NzjCmUf0
Det var en periode jeg var relativt interessert i akkurat dette, men jeg har kommet til konklusjonen at det ikke er så kjempeviktig for meg at det potensielt finnes livsformer på andre planeter, på den andre siden av universet. Hva så om det finnes noe form for mikroorganismer andre steder?
Alt utenfor vår "Local Group" er også helt irrelevant fordi vi vil aldri klare noen sinne og komme oss ut av dette området.
Jeg mener at det er sannsynligvis liv ute i rommet, men om det finnes intelligent liv er vanskelig å si. Det kan være at vi er et av de tidligste intelligente liv i universet.

På jorden tok det 5 milliarder år før det oppstod intelligent liv. Universet er bare 13,7 milliarder år gammel. Det tok en stund før de første stjernene ble født. Deretter var det disse stjernene som produserte de tyngre grunnstoffene (som livet trengte), så imploderte/eksploderte disse stjernene og lagde nye stjernesystem - med disse "nye" grunnstoffene.

Deretter er det evolusjonen som må jobbe (hvis det er normalt å ha evolusjon). Hvis jeg ikke husker feil, så tok det 1 milliard år før encellede organismer utviklet til flercellede organismer. Det er da det skjøt fart i evolusjonen. Hvis livet skulle være basert på andre tyngre grunnstoff i et kjøligere miljø, er det ikke utenkelig at evolusjonen går enda saktere. Da er de avhengig av en stjerne som lever lenger enn 5-10 milliarder år.

Og ikke minst, intelligens - er det vanlig å utvikle intelligens? Av 8,7 milliarder arter på jorden er det bare 1 art som klarer å reise til månen.
frees mind at night
robhol's Avatar
Sitat av Rosander Vis innlegg
Er det virkelig så usannsynlig?
Selv her på jorden finner du liv innkapslet i is, det er liv i kokende vann og bakterier som overlever ute i rommet.

https://snl.no/ekstremofile_organismer
https://forskning.no/astronomi-bakte...rommet/1731599
https://gemini.no/2016/04/bjornedyr-...og-i-havdypet/
Vis hele sitatet...
For alt vi vet, ja? Så vidt jeg vet, oppsto liv bare én gang. At det har spredd seg til alle kriker og kroker og overlevd all denne tiden er jo imponerende, det bare sier ikke noe om hvor sannsynlig den enkelthendelsen var.
Sant nok, men at livet oppsto omtrent umiddelbart etter at det var mulig sier sitt. Og gitt størrelsen på universet kan man i praksis dele ting inn i to kategorier: Umulig eller vanlig.
frees mind at night
robhol's Avatar
Umiddelbart etter at det var mulig? Hva baserer du det på?
Ekstremt naivt å tro vi er de eneste i universet.
Nå mener mange at liv kan ha oppstått 3.7-4.2Gyr siden, jeg kaller det "umiddelbart" med tanke på jordas alder (4,5Gyr).


Vi kan faktisk ikke vite om det var liv før "vårt", selv om det er lite trolig.
Fulmen - jeg synes det er merkelig hvis det var liv før vårt, (vet ikke helt hva du mener med "vårt") at det ikke er funnet fossiler av det. Er det ikke så at det er funnet fossiler med 10 sifferet antall år. og at opphavet vårt er nettopp fra disse fossilene. Eller tar jeg feil... tror ikke det.
Hvis det er vanskelig å forstå at simpel kjemi kan resultere i komplekse organismer, så google Conway's game of life, hvis dere ikke allerede kjenner til det. Det er en simulering der ruter i et rutenett opererer etter noen få enkle regler. Hver rute kan være farget (levende) eller tom (død). En levende rute dør hvis den har færre enn to eller flere enn tre levende naboruter. En død rute blir levende hvis den har et visst antall levende naboruter. Ut fra dette dannes det uforutsigbare populasjoner/mønstre. Noen står i ro og blir stabile, noen blinker/bølger i et lite eller stort antall varianter i rekkefølge som gjentar seg, noen glir eller "kravler" over skjermen. Noen konfigurasjoner replikerer seg selv og utrydder foreldregenerasjonen. Av og til kan simuleringen være helt kaotisk kjempelenge før mønstre oppstår.

Liv innebærer informasjon som replikerer seg selv, og det skal tydeligvis ikke noe avansert system til for at det kan skje. Har du replikasjon og variasjon, så vil få evolusjon. Det er fascinerende å se hvor vakre og tilsynelatende planlagte noen av mønstrene blir, og hvor organisk det ser ut.

Not-so-fun fact: John Conway døde av korona.
Vi har ingen måte å vite hvor stort universet er, det observerbare universet er mest sannsynlig bare en bitteliten del av det. Vi kan se ca. 46 milliarder lysår i alle retninger rundt oss, slik jeg forstår det kommer det av at stråling fra disse objektene utenfor det observerbare universet ikke har rukket å nå oss i løpet av tiden universet har eksistert.

Hvis universet er uendelig, som noen påstår, vil ikke det si at det finnes uendelig med versjoner av oss rundt omkring i universet, kanskje vi sitter her på freakforum å gjør akkurat det samme som vi gjør nå en annen plass. Ganske trippy å tenke på.

Uansett, Peter Ward and Donald Brownlee ga ut en bok som heter Rare Earth: Why Complex Life is Uncommon in the Universe (Rare Earth hypothesis) De argumenterer for at det er ekstremt lite sannsynlig at det finnes liv andre plasser i universet. For at liv skal oppstå må forholdene være helt perfekte, noe som skjer svært sjeldent, eller aldri. Den delen av universet vi ser er fremdeles jævlig stor, så hvis vi ikke finner liv innenfor dette området hvorfor skal det være det andre steder utenfor.

Mindfucker meg selv helt borti her.
Sist endret av Vibes; 1 uke siden kl. 03:53.
Sitat av Vibes Vis innlegg
Vi kan se ca. 46 milliarder lysår i alle retninger rundt oss, slik jeg forstår det kommer det av at stråling fra disse objektene utenfor det observerbare universet ikke har rukket å nå oss i løpet av tiden universet har eksistert.
Vis hele sitatet...
Det kommer av det også, men det skulle tilsi at vi bare så 13,8 milliarder lysår i hver retning, siden det er den antatte alderen til universet. Men i tillegg til at disse lyskildene kan bevege seg bort fra oss, så utvider også rommet mellom alle objektene seg. Så lys fra en stjerne som er 13 mrd lysår unna oss nå, har ikke brukt 13 mrd år på å nå oss.

Den delen av universet vi ser er fremdeles jævlig stor, så hvis vi ikke finner liv innenfor dette området hvorfor skal det være det andre steder utenfor.
Vis hele sitatet...
Vi har jo ikke muligheten til å finne eventuelt liv i hele det observerbare universet, vi kan ikke reise ut dit. Universet utvider seg stadig så selv om vi reiste med lysets hastighet og hadde uendelig med tid, så er det aller, aller meste av det observerbare universet permanent utenfor rekkevidde for oss. Lyset/strålingen som når oss er jo også til dels veldig gammel, så det er ikke nåtidens univers vi observerer.
Sist endret av *pi; 1 uke siden kl. 09:51.
Sitat av Vibes Vis innlegg
Hvis universet er uendelig, som noen påstår, vil ikke det si at det finnes uendelig med versjoner av oss rundt omkring i universet, kanskje vi sitter her på freakforum å gjør akkurat det samme som vi gjør nå en annen plass. Ganske trippy å tenke på.
Vis hele sitatet...
Når noe beveger seg mot uendelig, så vil sjangsen for at noe endelig kan skje også bevege seg mot uendelig. Så, i et uendelig univers så er det undelig mange av en bestemt hendelse. For eksempel liv på en planet.

Dog, om sjangsen for at liv på en planet skal oppstå i utgangspunktet er uendelig liten i et uendelig univers, så blir sjangsen for at dette skal skje endelig. Og den endelige mengden kan fint være èn.