Jeg kom til å tenkte på noe her en kveld forleden, om det er en mulighet for at langvarig bruk av facebook kan forandre en person sitt syn på andre mennesker og gjør at man tenker på andre av lavere verdi (enn man ville gjort om det var for 200 år siden). Altså at en tar folk for gitt fordi man har blitt så vandt til å "være med dem"/"se dem" på facebook. Jeg lurer også på om dette kan ta vekk store deler av gleden i å møte venner man ikke har sett på lenge (og evt fjerne behovet for å møte noen du nylig har sett på facebook)

merkelig det der..

Det er nok en sannhet i set du sier.
Jeg poster så lite som mulig om hva jeg driver med på Facebook. På den måten får jeg mer å snakke om med venner når jeg møter de personlig.

Ikke for min del. Facebook fjerner behovet for den ukentlige telefonsamtalen med venner som bor/studerer andre steder i landet for å høre hva som skjer og utallige sms frem og tilbake. Gleden ved å se dem igjen ved høytider og ferier er fortsatt like stor.

Sikkert en og en halv måned siden jeg logga inn på facebook websida, men har kanskje brukt chatten 3-4 ganger (via IM-program).

Jeg fordrar heller ikke tanken på at folk gjør seg helt avhengige av ei privat nettside som til de grader gjør inngrep i folks privatliv (egentlig gjør folk det selv, men Face tar naturligvis i mot med åpne armer).

Ja, for venner som egentlig ikke er venner, så er jeg enig. Alle venner og venninner fra f.eks. ungdomsskolen og videregående, som jeg nå ser ytterst sjeldent, vet jeg likevel alt om, og ser nye bilder av dem flere ganger i uken. Da blir det ikke like spesielt å treffe dem igjen, som det hadde vært hvis det var flere år siden sist. Ekte venner, derimot, er det selvsagt alltid like kjekt å treffe uansett.

Inngrepen i folks privatliv? Hva snakker du om? Det eneste man trenger å dele der er navnet sitt, og selv dèt trenger ikke være ekte.
Dessuten legger folk ut bilder av deg uavhengig om du er medlem på facebook eller ikke.

Forklar gjerne dypere hva du mener med "inngrepen i folks privatliv".

Syns ikke det er riktig jeg. Det er opp til en selv å bestemme om man vil ta det man skriver med andre på Facebook like seriøst som det man sier til andre i virkeligheten eller ikke.

Det er både positivt og negativt med sosiale medier. Man kan holde kontakt med gamle kjente osv, men samtidig, hvis man uten Facebook ikke hadde kontakt med dem, så var dem egentlig ikke en del av livet ditt i dag? Da er det jo like greit å klare seg uten, og ikke kaste bort tida si på det.

Jaja, folk får bestemme sjøl.

Tja, jeg er litt over 30 og har brukt facebook fra starten...

.. og vil heller si det er nøyaktig motsatt. Siden jeg en gang iblant kommenterer på statuser til barndomsvenner og andre jeg ikke har sett fysisk på 7-8 år (jeg flytter og reiser mye) er det helt greit å ta kontakt når man er i samme by for en gangs skyld.. fordi vi er ikke heelt ute av touch med livene til hverandre.

Facebook har ingen ting å si for mitt forhold til de jeg har nær. Jeg har ikke så veldig mange, men jeg har gode venner, og vi møtes like mye nå som vi gjorde før.

Så er det de 300 barndomsvennene, tidligere klassekameratene, tidligere kollegaer, gamle naboer og andre fjerne bekjente. De følger jeg nesten bare på facebook. Hadde det ikke vært for facebook ville jeg ikke ant hva de driver med nå om dagen. Synes det er ok å vite litt om hva som skjer med folk. Noen av dem har jeg tatt opp kontakten med og gått på byen med også, fordi vi fikk kontakt igjen på facebook.

Før i tiden, altså før facebook, så var det jo faktisk sånn at gamle bekjente bare forsvant og ble glemt.

Før hadde vi Blink og Nettby.. Noe jeg egentlig savner litt

Tenkte mer om en bruker facebook på en "ungdoms måte" altså logger inn på facebook å bare titter, hver eneste gang man åpner internett.

Dere som er unge vet jo ikke om noe annet enn at man holder kontakten over nettet (om det er Facebook, Nettby eller Blink er likegyldig). Jeg tror ikke det er hverandre dere tar for gitt, men at dere tar mulighetene på nettet for gitt. Det er ikke sånn at du hadde holdt kontakt med alle gamle klassekamerater selv om du ikke hadde facebook - tvert imot, du ville mistet de fleste av dem på veien, også noen du regner som veldig gode venner. Og etter 15 år hilser man kanskje ikke engang når man passerer hverandre på gata.

Når man går videre, begynner på nye skoler og nye arbeidsplasser, flytter, og gamle venner blir med tiden erstattet med nye venner, alle er travle i sitt eget liv, har man rett og slett ikke tid og mulighet til å holde på alle gamle vennskap. For meg var det sånn at mange barndomsvenner, skolevenner og andre som har betydd mye for meg forsvant ut av livet i mange år - og jeg setter stor pris på at jeg har funnet dem igjen, selv om det bare er på facebook. Det at jeg har en viss kontakt der, gjør også at jeg føler at vi kan ha noe å snakke om selv om vi ikke har sett hverandre på mange år om vi skulle slumpe til å treffes.

Og til slutt; jeg tror nok de fleste av oss, ikke bare ungdommer, logger inn og bare titter de aller fleste gangene. Jeg titter innom flere ganger hver dag. Jeg legger kanskje inn et bilde eller en statusoppdatering en gang i måneden eller sjeldnere. Folk som gnåler hele tiden er bare irriterende.

Merker jeg er blitt ganske lei av mine bekjente som bare poster det samme, uinteressante pisset hver eneste uke. Det er grenser for hvor mange instagrambilder av kaffekopper, organisk pasta og hipster-swag jeg kan takle Er ikke blitt noe mindre glad i mine ordentlige venner da.

Du kan jo spørre deg selv hva Facebook tjener penger på.

Facebook trenger ikke å vite navnet ditt, fordi de vet hvem du er, hvor du bor (og logger på fra), hvem du snakker med, hva du snakker om, døgnrytmen din, hvem du liker best etc. I tillegg tracker de nettsider du besøker (gitt at de har en 'Like'-knapp) og bruker denne informasjonen til å bygge en profil av hva slags person du er.

Faktisk så bygger de skygge-profiler av personer som ikke har registrert seg enda, gjerne basert på andres bruk av friend finder og - som du nevner - bilder som legges ut av andre. Facebook kjører automatisk ansiktsgjenkjenning på alle bilder som legges ut, og de er ofte svært ivrige etter å få vite hvem det er om det er noen ukjente. Ofte så kan FB f.eks. anta at siden bildet inneholdt to personer som var på samme FB-event og én ukjent person, så foregikk dette på eventet og spør derfor de inviterte om hvem dette kan være (kommer spørsmål på siden der reklamen er).

Akkurat nå brukes ikke denne informasjonen til noe annet enn målrettet markedsføring og forskning, men FB *eier* denne dataen og kan i prinsippet gjøre mye skade den dagen de trenger å selge seg ut.

Ser personlig ikke poenget med facebook. Skjønner mer de som bor i utlandet evt. ønsker kontakt med gamle kjente. Ønsker jeg kontakt med noen synes jeg det funker like så greit på gamle måten ved å ringe og møtes. Er nok ikke så ekstremt for folk flest, men synes en del tar det litt vel langt og er helt opphengt i å poste alt mulig tull og vas. Og antall tomler på et bilde avgjør humøret.