Har tatt LSD en håndfull ganger. Alle gangene utenom én var mikrodoser.
Den ene gangen jeg tok en ordentlig dose (halvannen lapp) var det samtidig som jeg sniffet noen striper med Coke og drakk pils med en veldig god kompis. Han hadde tatt typ fem sukkerbiter og koste seg hele turen sin.
Vi ble enige om å skille veier for å "nyte" trippen hver for oss.
Syren begynte å funke da jeg satt på kollektiv på vei hjem, og folk så veldig, veldig merkelige og trollete ut. Koste meg foreløpig og nøt musikken på hodetelefonene.
Lysene i byen var enormt underholdende å kikke på, og lysene på biler som kjørte forbi hadde tracere. Det var mektig interessant
Kom meg hjem, syren ble bare mer og mer merkbar. Det samme gjaldt nedstemtheten da siste stripe med snø forlot systemet. Begynte å bli ganske stressa og forvirret.
De neste mange, mange timene var bare et virrvarr av faenskap.
Trodde jeg hadde mistet vettet fullstendig, tall og allmenn kunnskap ble et helt fremmed konsept og jeg fikk en helvetes angst. Befant meg i en loop av frykt for at jeg aldri ville bli meg selv igjen. Mange timer.
Ble nok ikke bedre av at jeg strittet i mot!
Tenkte også enormt mye på alle de idiotiske valgene jeg har tatt i litt liv ifht. rus. Og tanken på sniffingen av Coke tidligere på dagen var dritekkel.
Følte meg så utrolig råtten og skitten, avvekslet av mer noia for at tilstanden ville vise seg å være permanent.
Den dag i dag er det fortsatt en av mine verste rusopplevelser.
Grusomt!
Kan ikke tenke meg mange komboer som er verre.
