Jeg har gått til psykolog og samtaler en stund i forbindelse med rusbehandling. Nå har jeg havnet der at det jeg har åpnet meg opp om fyker rett ut av vinduet mtp taushetsplikt. Har havnet i en fakka situasjon hvor psyken skal vurderes, og dette kan få store konsekvenser.

Jeg har snakket mye om at jeg eier lite skyld, anger, samvittighet, empati, mangel på kontroll, impulsivitet, hevntanker. Har såklart snakket om andre ting og, men svært lite om hva som gjør meg glad, trist og sint.

Per nå står det at jeg har lite mimmik i ansiktet, og viser lite tegn til anger og empati. Det står også at jeg har vansker med å mestre sinne, og at jeg mangler impulskontroll, hensynsløs atferd og ikke evne til å se konsekvenser. Videre er jeg deprimert med angst osv osv, litt ptsd, litt paranoid og alt det pisset der.

Jeg skal ha en del samtaler til, og jeg lurer på, hvordan i Hælvete ror jeg dette i land. Jeg har åpnet meg idiotisk alt for faens mye. Hvordan kan jeg snu på dette, sakte men sikkert? Det står heldigvis ingenting om at jeg er manipulerende.

Hvordan kan jeg fake dette med følelser. Det klusser seg med det jeg sier og hva jeg viser med kroppsspråk. Jeg var god på dette før, men jeg har sluppet garden så mye at jeg har mistet det. I tillegg er det mye stress og press. Trenger teknikker for å bevare roen og få kontroll på dette her.

Følelseslivet mitt er jævlig grunt. Det er glede, tristhet og sinne. Disse kommer til utrykk, men jeg klarer ikke å snakke om dem. Jeg klarer bare å snakke om alt annet, og der, mellom linjene, glipper jeg av og til med trynet og klossete ord hva som gjør meg glad, trist og sint. Og det er ting som kan sende meg rett inn i kokko-kategorien.

Taushetsplikten er en jævla vits! God damn, første gang jeg har klart å åpne litt opp her, også brukes nå alt i mot meg.

Skal nevnes at jeg går på lamictal, og dette gjør jo ikke akkurat underverker på å opprettholde et bredt følelsesliv. Rusen har tulla skikkelig med huet mitt... Trodde det var regler for det der med å diagnosere folk som er ferske på rusfrihet?

Er du helt sikker på det, at du forstår deg selv og hva du må jobbe med? Tråden her gjør at jeg kanskje ikke helt føler du har full oversikt ennå.

Sanksjoner fra hvem? Hva eller hvem er det du ser for deg i fremtiden vil sørge for at det blir iverksatt sanksjoner mot deg.

Om du tenker at NAV får vite hva du sier til psykolog så får de ikke det. Nav får feks diagnose om det er viktig. Men nav er jo ikke ute etter å straffe deg på noe vis.

Forsøk å les innlegg #1 i denne tråden, også ser du om du klarer å besvare spørsmålene mine i dette innlegget samt forrige innlegg. Om det blir vanskelig eller umulig for deg så forsøk å tenke gjennom hvorfor det er vanskelig å svare på. Hva er du du føler du må skjule, og for hvem må du skjule det? Hva blir utfallet på kort sikt om du er ærlig? Og hva tror du utfallet blir på lang sikt om du er ærlig? Og hva skjer om du lyver og fornekter problemer til psykologen? Både på kort og lang sikt, hvordan vil det påvirke den mentale helse, og hva kan psykologen lære deg eller fortelle deg om du lyver eller fordreier sannheten?