Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg burde formulere meg her men jeg gjør et forsøk likevel. Da jeg virkelig ser behovet for andre folk sine dømmende meninger i dette tilfellet.
Jeg er 21 år og har vært arbeidsøkende i ett år. Primært for å tilfredstille kravene jeg får fra NAV. Og nå har det jeg har fryktet mest skjedd.
Først må jeg fortelle litt om min bakgrunn. Jeg har hele livet hatt problemer med å stå opp tidlig på morgenen. Fraværet mitt var klassens størtste år etter år og jeg har bare lært meg å leve med det. I kombinasjon med en så så si konstant hasj-rus tilværelse har gjort den siste tiden min til et veldig stereotypisk karaktèr.
For de som ikke har gjettet det til nå. kan jeg bare med en gang si at jeg har blitt tilbudt en jobb..(ja for noen er dette scary shit)
Ikke en hvilken som helst jobb heller. Jeg gikk yrkesfaglig utdannelse på vidregående og skulle egentlig vært lærling, men stillingen jeg har fått tilbud om er som servicetekniker dvs. firmabil, veldig anstendig betalt. Og selfølgelig Er dette en jobb der man er på jobb klokka 7 om morgenen uansett hvor i landet det skulle være.
Problemet mitt er at jeg veldig har lyst på denne jobben. Men er dritredd for å vise meg som det B-menneske jeg er. Og på toppen av det hele så har jeg et eksem som er ganske uforenlig med noe av arbeidet de driver med. så jeg lurer på om det er noen her som har erfaringer med det?
Valget står mellom å ta seg en ordentlig jobb å gjøre som alle andre eller å bli i den alt for behagelige tilværelsen er betalt av dere skatteytere intill jeg finner en jobb som er litt mer egnet for mine behov.
Jeg ber dere bedrevitere om å virkelig fortelle meg hva jeg burde gjøre med livet mitt. Siden Jeg,aner ikke hva jeg skal gjøre. Og jeg har i til i morgen tidlig til å bestemme meg.
Jeg er 21 år og har vært arbeidsøkende i ett år. Primært for å tilfredstille kravene jeg får fra NAV. Og nå har det jeg har fryktet mest skjedd.
Først må jeg fortelle litt om min bakgrunn. Jeg har hele livet hatt problemer med å stå opp tidlig på morgenen. Fraværet mitt var klassens størtste år etter år og jeg har bare lært meg å leve med det. I kombinasjon med en så så si konstant hasj-rus tilværelse har gjort den siste tiden min til et veldig stereotypisk karaktèr.
For de som ikke har gjettet det til nå. kan jeg bare med en gang si at jeg har blitt tilbudt en jobb..(ja for noen er dette scary shit)
Ikke en hvilken som helst jobb heller. Jeg gikk yrkesfaglig utdannelse på vidregående og skulle egentlig vært lærling, men stillingen jeg har fått tilbud om er som servicetekniker dvs. firmabil, veldig anstendig betalt. Og selfølgelig Er dette en jobb der man er på jobb klokka 7 om morgenen uansett hvor i landet det skulle være.
Problemet mitt er at jeg veldig har lyst på denne jobben. Men er dritredd for å vise meg som det B-menneske jeg er. Og på toppen av det hele så har jeg et eksem som er ganske uforenlig med noe av arbeidet de driver med. så jeg lurer på om det er noen her som har erfaringer med det?
Valget står mellom å ta seg en ordentlig jobb å gjøre som alle andre eller å bli i den alt for behagelige tilværelsen er betalt av dere skatteytere intill jeg finner en jobb som er litt mer egnet for mine behov.
Jeg ber dere bedrevitere om å virkelig fortelle meg hva jeg burde gjøre med livet mitt. Siden Jeg,aner ikke hva jeg skal gjøre. Og jeg har i til i morgen tidlig til å bestemme meg.