Jeg tror det er en del videregåendeskoleelever her på forumet så jeg tenkte jeg skulle lufte en ide som er i ferd med å bli aktuell her i Bergen fremover.

Hva tror dere om at prøver som teller på avsluttende karakter skal vurderes anonymt?

Det vil si at eleven har et elevnummer og at den som retter prøven ikke vet hvem det er sin. Faglæreren er fortsatt den som gir tilbakemeldinger og veileder eleven, men karakteren skal settes så objektivt som mulig for å unngå "trynefaktor".

Jeg tror dette er en god ide som kan gjøre forhold mellom lærer og elev bedre, fjerne stresset som i hvertfall jeg husket når jeg følte at jeg fikk en dårlige karakter fordi læreren ikke likte meg eller la usaklige argumenter til grunn for å gi meg en dårlig karakter.

Tviler på at det kommer til å skje, vil kreve mye mer ressurser å gjennomføre noe sånnt.
Det vil også føre til at du må vente på resultatene MYE lengre.

Men hadde de hatt det som kreves for å gjennomføre det så er det en god idee.

Det er ikke så vanskelig; er bare at man fører på et elevnummer i stedet for navn på prøven og så rettes de av lærerene i det faget i felleskap. Det fungerer utmerket på universiteter og høyskoler over hele landet.

Jeg tror heller prøvene kan komme tilbake raskere; vi husker jo alle at det var enkelte lærere som var ufattelig trege med å rette prøver, mens andre var kjappe. Et slikt system gjør at det blir mer forutsigbart når prøvene kommer tilbake.

Tror vi var litt forut vår tid på ungdomskolen. Vår eksamen ble rettet av noen folk i Bodø, og deres elever ble vurdert av våre lærere, muntlig ble vurdert av en annen lærer på en annen skole i Tromsø. Funket bra for oss ihvertfall.

Det er snakk om alle prøver, ikke bare eksamen.

En ulempe med anonym vurdering, er at lærerne mister muligheten til å gi ekstraoppfølging til de svakeste elevene.

Jeg fikk crappy karakterer gjennom hele ungdomsskolen (Under 3 i snitt) fordi lærerne mislikte meg, men på engelsk skriftligeksamen fikk jeg plutselig 5. Dette ble retta av en lærer på en anna skole, og fikk meg til å fatte at lærerne mine har vært skikkelige drittsekker. På videregående nå får jeg bare toppkarakterer, så hvordan de oppførte seg mot meg på ungdomsskolen er egentlig veldig irriterende :P

Var noen som hadde en slik teori på VGS hos oss, og det endte med at et par prøver ble utført med elevnummer som et prosjekt. Det endte med at så og si alle fikk ca. samme karakter som på tidligere prøver, men at noen av de med dårligst karakterer fikk enda dårligere karakterer. Antar læreren tidligere hadde vært litt beskyttende overfor noen av de som lå nær strykgrensa.

Om man skal ha anonym retting av prøver samtidig som man skal ha individuell oppfølging av elever og tilpasset undervisning betyr dette at det må foretas prøver som rettes, settes karakter på og som teller til standpunkt, men også at det må foretas prøver som rettes, settes karakter på og som ikke teller til standpunkt, for at læreren skal kunne tilpasse undervisning og hjelpe til. Faren for at elevene ikke vil ta sistnevnte prøver seriøst er ikke akkurat liten. Samtidig så er det muntlig aktivitet, lekseinnleveringer og et helhetsinntrykk som karakteren baseres på.

Det at eksamen er sentralgitt og rettes deretter er flott, men den andre måten å gjøre det på har også sin plass i skolesystemet. En anonymisert skole der alle bare er et nummer vil ganske enkelt aldri fungere, i alle fall ikke til elevenes beste. Man skal ikke utelukke at det fortsatt er plass til flere eksamenslignende prøver, gjerne spredd litt igjennom året.

Poenget med prøver er at lærerne skal se hvor mye av stoffet dere har lært.
Poenget med eksamen er for å se om lærerne deres gir dere for dårlige eller for gode karakterer i forhold til det dere virkelig kan.

I fag som matte og fysikk hvor det er rene fasittsvar er det som regel vrient å favorisere, med rene prosentandeler som koresponderer direkte til en gitt karakter, så der spiller det ikke så mye rolle om læreren vet hvem eleven er eller ei, siden man saklig kan gå gjennom prøven og sammenligne med andre hvis karakteren virker rar. De fleste lærere jeg har hatt har vært åpne på hvor mange poeng en enkeltoppgave er verdt og hvor stor uttelling man har fått.

I fag som norsk kan jeg så og si garantere at læreren vil kjenne igjen elevene ganske fort, uansett er en del av vurderingen å faktisk se an hva eleven er i stand til å produsere. Det er faktisk forskjell på at en gutt og en jente skriver om kjønnsroller og det er en forskjell på at en innvandrer og en etnisk norsk gutt skriver om integrering. Mange sånne nyanser gjør det viktig å se personen bak verket - et av hovedpoengene i litteraturkritikk, som også læres i norskfaget, men i utgangspunktet tror jeg folk på ungdomsskole/videregående enten er avslørende i forhold til hvem de er, eller utvikler en karakteristisk stil ettersom tiden går.

Ikke det at jeg tror ideen er dum, men jeg mener at i mange fag har det ikke så mye fore. Min erfaring er også at det ofte er en ganske innbilt sak at læreren favoriserer, mange som føler seg forfulgt uten å ha så voldsomt mye grunnlag... Ikke at jeg anklager noen i tråden her for det, men det er nok mange som enkelt skylder på at læreren ikke liker dem heller enn å konfrontere seg selv med egne feil og mangler under skolegangen. Å kunne ta kritikk er noe som må læres og mange lærer det aldri.

Å anonymisere elevene vil ikke være noe bra idé synes jeg. Det vil være vanskeligere for læreren å hjelpe eleven, og for eleven å hjelpe seg selv, i å forstå hva som ble gjort feil og hvorfor. Med alle restriksjonene som skolene er ilagt fra før av for å unngå å bli saksøkt for pedofili, barnemishandling og diverse annet, er det ingen grunn å ta enda et steg for å dehumanisere lærerens rolle.

Dette er en utrolig bra ide. Har samme problem som trådstarteren og jeg håper at alle skoler får en slik ordning.

lærerne hata meg azz, fikk bare treeere. Men husker en gang jeg hadde vikar så eide jeg og fikk sekser. jeg er for det forslaget, håper alle byner med det!

Nei, kan ikke skjønne at du bare fikk 3ere -_-

Anyways, jeg er mot forslaget. De fleste lærere på videregående (som jeg har vært borti) klarer å være nøytrale i sin bedømming. Jeg ser ingen grunn til å gå bort i fra det nåværende systemet, og sier meg enig i de fleste andre argumentene i tråden (som er mot dette).

Anonymisering er ikkje berre positivt, for delar av tingen med ei prøve er at læraren får sjå kor DU er plassert kunnskapsmessig, og legge opp undervisninga for deg etter det du kan. Så eg er ikkje udelt positiv til dette, sidan svake elever fort kan bruke dette for å unngå læraren si merksemd på at det er dei som er svake... og fell endå meir utanfor.

En bedre løsning ville vel strengt tatt vært å bare sørget for at ferdig rette prøver blir sett over av nøytrale lærere med jevne mellomrom, en slags random stikkprøve for å sjekke at læreren er objektiv og nøytral i retting og karaktersetting. Om en slik kontroll var realitet ville jo også lærerene vært mer nøytrale i frykt for å bli tatt.

Skjønner poenget ditt, men det finnes mange idiotlærere (og da spesielt i vgs.) som lar personlige meninger om elevene komme i veien for rettferdig karaktersetting. Problemet her blir jo da å skulle finne en god løsning på veiledningsproblemet anonyme prøver medfører seg.

Jeg jobber som mattelærer på en VGS i oslo, og kan vel bare si en ting:

Sånn pissprat om anynomisering høres ut som en god måte å få de siste gode lærerene til å slutte. Veldig mange foreldre og elever er særs godt oppdaterte på regelverket, og klagenemdene er besatt av politekere og pedagoger. Vi bruker latterlig mye tid på å dokumentere alt elevene gjør, annmerkninger, prøver etc.. når det å sette karakterer for det meste er latterlig enkelt.

Lærere vil faktisk det beste for elevene. De vil sette gode karakter, og i det store og det hele så faller det eleven til gode de gangene vi får litt slingringsmonn..

Jeg er for denne ordningen. Jeg er en av de som faktisk har hatt en god porsjon lærere, som har basert mye av det jeg har gjort på trynefaktor. Merkelig at jeg bare får lave karakterer av mine respektive lærere, men så fort en annen lærer / vikar skal vurdere arbeidet mitt, får jeg toppkarakterer. Matte er jeg ikke noe geni i, så der hadde jeg nok ikke fått noe særlig til karakter uansett.. Engelsk, naturfag og alle de andre derimot..

Selvsagt er ikke alle lærere sånne som forsurer livet ditt (De er faktisk i mindretall), men tro meg, de eksisterer.

Agree. Dette kan selvsagt variere i stor grad fra skole til skole, og fra fylke til fylke, men alle lærere jeg har erfart vil jeg si gir noenlunde rettferdige (fortjente?) karakterer.

Noen lærere sier selv at de er litt strenge, men det er i og for seg ok. I norsk i fjor fikk jeg hele tiden 5 og 5- av læreren min. Hun sa selv at hun var streng, og at alle som fikk 5 kunne prestere opp i mot en 6er paa eksamen. Vel, eksamen kom, og jeg fikk 6.

Det blir (som tidligere nevnt) vanskelig aa følge opp elever som sliter, dersom alle besvarelser er anonyme.

For at det i det hele tatt skal vurderes må dette være et stort problem, noe jeg tviler sterkt er tilfelle. Noen unntak er det selvsagt, men en bedre måte å løse dette på er å bedre nivået på utdannede lærere. En slik innføring som det snakkes om her hadde ført til enda mer byråkrati og ekstra arbeid for allerede overarbeidede lærere.

Hvis det derimot er et reelt problem (må eventuellt dokumenteres med seriøse studier og undersøkelser) så hadde vel det beste hadde vel vært å fått lærere som ikke kjenner elevene til å rette prøvene, for så å la faglæreren se over dem for å få et innblikk i hvordan elevene ligger an.

Tja, du, og flere av de andre i tråden her, har flere ganger følt seg forskjellsbehandlet. Det er overhodet ikke det samme som at dere har blitt forskjellsbehandlet. Jeg merker meg iallefall at ser du på andre og tredje-klasse på VGS, når folk begynner å bli litt voksne og få et snev av selv-innsikt så er det generelt veldig mye mindre mjauing og klaging over at læreren forskjellsbehandler.

Det sagt, så selv mellom mattelærere er det ganske stor forskjell på hvordan man retter. Hvor stor grad man legger vekt på riktig løsningsmetode, hvor stor vekt man legger vekt på aritmetiske ferdigheter, eller hvor stor vekt du legger på riktig svar. Endel old-school lærere bruker jo faktisk bare galt/riktig, og gidder ikke engang sjekke etter følgefeil. Det er overhodet ikke forbausendes at man får forskjellige resultater fra forskjellige lærere.
Det kan jeg skrive under på. Er ingen tvil om at elever man liker får mer slack. Jeg sier iallefall fra til elevene mine om at smisk virker. Det er jo aldri noe man gjør bevisst, men de elevene jeg faktisk liker å prate med ender faktisk opp med flere hint om hva de burde lese på, hvordan de burde jobbe og andre ting som får mye å si for karakteren. Ingenting av det jeg sier er hemmelig, og jeg svarer jo hvem som helst... men når jeg prater med folk så detter det jo ting ut av munnen min

Håper det ikke er med pedagogikk-utdanning du ber om her. Mengden pedagogikk-utdanning ser ut til å være motsatt korrelert med evnen til å undervise. Min egen erfaring, og det jeg har hørt av elevene mine underbygger iallefall det. Jeg tror å senke de formelle kravene til lærere (fjerne pedagogikk-helvete spesifikt) og la rektorene få friere spillerom til å ansette de menneskene de vil er rette veien å gå jeg. Er massevis av folk i yrkeslivet som hadde blitt glimrende lærere, men å forlange at de skal sette seg et helt år på skolebenken for å lære pedagogikk er jo fullstendig pønsj.

Har samme problem i Biologi!

I ALLE fag får jeg 6, men i biologi klager han på at jeg skriver for dårlig norsk. HALLO ? Jeg får 5 i norsk skriftelig og 6 i norsk muntelig.

Han tror det siden jeg er en utlending. Litt rasistisk.

Da har du en virkelig inkompetent norsklærer.

Sorry! Det gikk altfor fort.

"skriftlig og muntlig"

- Jeg er trøtt, går og legger meg.

Jeg sutra litt til læreren min ang. en Engelsk-stil på VGS, der jeg hadde prøvd meg på en kreativ angrepsvinkel på problemstillingen. Jeg har aldri følt at læreren likte meg, eller at han er en fantastisk god lærer, men han håndterte det på en fantastisk måte synes jeg. Vi snakka om at jeg hadde bomma, og jeg mente at besvarelsen bare var kreativ og "think out of the box", men han forklarte meg at jeg rett og slett hadde bommet brutalt, og derfor fikk en dårlig karakter. Språket var bra. Han spurte om jeg ville at han skulle gi den til en annen lærer, for en individuell vurdering, noe jeg takket ja til, i håp om at skrivemåten ble godkjent. Det ble den ikke, men jeg er enig i vurderingen i ettertid.

Jeg var privatist i noen fag, og hadde derfor endel ekstra å gjøre i eksamenstidene. Jeg ga også litt faen i lekser og innleveringer, noe som sammenlagt resulterte i at karakterene i faget var veldig varierende, men gjennomsnittlig ikke veldig fantastiske. Læreren sa han ville ha en samtale med meg ang. dette, og der kom vi frem til at jeg kunne mye bedre enn jeg viste, men at han ikke kan gi meg bra karakter uten at jeg beviser at jeg fortjener det. Pga. samtalen ble karakteren vippet opp, men jeg vet at jeg kunne gjort bedre om jeg hadde jobbet.

Nå er ikke dette helt like eksempler, men dere kan prøve å gå til læreren og be om en uavhengig vurdering av en viktig prøve. Om han ikke vil det, gå enten til en annen lærer eller rektor å be om det samme. Husk å oppføre dere fint og være saklige. Generelt er jeg fornøyd med karaktersettingen i de fleste tilfellene, men jeg har opplevd forskjellsbehandling. Elevrådet kan også være en vei å gå

En anonym vurdering er vel i og for seg ikke så negativt. MEN det er unødvendig bruk av ressurser.

Er det ikke mye enklere å bare si seg enig med den gamle tulling, og en 5'er isteden for en 3'er fordi han ikke liker deg? Du må uansett tolerere at det er drittsekker der ute i arbeidslivet, hvorfor ikke begynne å lære om det også mens du fremdeles er på et sted lagd for å lære?

Ga santiago KP i stedet for å quote. Ikke det at det var så helt bort i natten, men jeg har noen innvendinger.

Nå må det sies at denne tråden apellerer til elever som har, eller tror de har, blitt forskjellsbehandlet.
Og det kan føles betryggende å svare anonymt, som igjen kangi økt selvfølelse under testen. Men det har egentlig rellativt lite å si. Lærere har faktisk ganske gode ferdigheter mht til å kjenne igjen sine egne elever.

Med andre ord vil jeg si at det i de fleste tilfeller er en falsk form for trygghet.

Regner med at du ikke har blitt undervist på et universitet av en proffesor som åpenbart aldri har hatt pedagogikk. Pedagogikk er utrolig viktig.
Imidlertidig tenkte jeg ikke på å øke mengden pedagogikk i lærerundervisningen. Andre tiltak som jeg tror hadde hjulpet er økning av lønn til lærere i grunnskolen og flere lærere pr. elev. Hadde dette blitt innfridd, tror jeg det kunne ført til et bedre forhold mellom elev og lærer - noe som igjen hadde ført til en mindre grad av forskjellsbehandling.

Hei, som du kanskje skjønner underviser jeg på en videregående skole.. så jeg har nok tilbringt nok tid på universet med variende forelesere, ja. Tviler på at en eneste av dem hadde noe som helst form for pedagogikk-utdanning.

Du gjør en antagelse her som, etter min fullstendig 100% subjektive oppfatning, er riv ruskendes gal dog... nemlig at det er noen som helst sammenheng mellom hvor god foreleser/lærer man er og mengden pedagogikk-utdannelse. Pedagogikken legger stor vekt på hvordan individet lærer, hvordan man tilrettelegger for individet og hvordan man forstår elevene sine.. alt sammen er hyggelig, men normalt oppegående mennesker trenger ikke undervise lenge før de skjønner hvor bortkasta og ugjennomførlig det er.

God forståelse av gruppepsykologi, manipulasjon (den gode typen), beherskelse av eget kroppspråk og god nok fagbeherskelse til at man kan komme med anekdoter, morsomme vinklinger og interessante poeng derimot er dødsviktig. Ingen av disse lærer du på pedagogikk-studiet.. og i fraværet av et nyttig pedagogikk-studie står vi igjen med nøyaktig en ting; personlig egnethet... som jeg synes rektorer på skolene burde få lov til å vektlegge framfor byråkratiske krav.