Hei, jeg kan prøve. Dette kommer til å bli noe langt, men har prøvd å brutt det ned på en forståelig måte.
Hva er depresjon?
For at resten av det jeg forteller skal gi mening, vil jeg her omtale «depresjon» som resultatet av et
knippe symptomer/diagnosekriterier.
Hvorfor den enkelte havner i denne tilstanden er ikke alltid lett å vite, men rent biokjemisk ser en ofte en ubalanse i enkelte signalstoffer.
Her står serotonin sentralt. Enten er nivåene lave generelt, eller så tas det opp og brytes ned for fort til at kroppen kan bruke det.
Det er ved sistnevnte at en kan bruke en selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) for å motvirke konsekvensen av dette.
Hvordan serotonin relaterer til depresjon kalles for «serotonin-hypotesen».
Selv om det antagelig ikke er bare én faktor som ligger til grunne for noe så komplekst som stemningslidelser [
1].
Denne hypotesen er noe omdiskutert, men noe som støtter opp under den er hvordan mangel på den essensielle aminosyren
tryptofan medfører depresjons-liknende symptomer hos både dyr og menensker. Kroppen trenger L-tryptofan for å lage serotonin.
SSRI, som navnet antyder, skal hemme/forsinke opptaket av serotonin slik at det forblir i omløp lenge nok til å sette i gang forskjellige signalveier i kroppens maskineri. Funksjonen er også noe som kan observeres hos ikke-menneskelige dyr.
Serotonin
Et signalstoff og nevrotransmitter. Kalles noen ganger for «gledeshormonet».
Har en rekke funksjoner i hjernen og kroppen for øvrig, bl.a. regulering av humør, tarmbevegelse, sosial atferd, appetitt og fordøyelse, sexlyst, hukommelse, kommunikasjon mellom hjerneceller, kommunikasjon mellom hjerneceller og resten av kroppen, m.m..
Forstyrrelser i disse funksjonene er blant kjennetegnene på depresjon.
Serotonin og mange andre signalstoffer dannes i tarmen av eller ved hjelp av bakterier som bor der.
Alle mennesker har en unik tarmflora. Det har etter hvert vist seg at tarmhelse og sammensetningen av dine symbionter har skummelt mye å si for kroppen og hjernens generelle funksjonsevne.
Ting som skader tarmfloraen din kan derfor få ringvirkninger for resten av kroppens funksjonsnivå, inkludert psyke og generell atferd [
3][
4].
Serotonin er også forgjengeren til et annet hormon,
melatonin.
Dette hormonet er med på å kontrollere døgn- og søvnrytmen din. Forstyrrelser i serotonintilgjengelighet vil påvirke produksjon av melatonin, som igjen påvirker søvnrytmen din.
Dette er nok én av grunnene til at søvnforstyrrelser er svært vanlig blant deprimerte mennesker.
Lav eller manglende tilgjengelighet av serotonin er også knyttet til en rekke andre nevrologiske og nevropsykiske tilstander.
Slik som Parkinsons, Huntingtons, autisme, epilepsi, ALS, multippel sklerose, ADHD, migrene, bipolar lidelse og andre stemningslidelser, angstlidelser, etcetera.
Det er vel enklere å liste opp nevrologiske tilstander der serotonin/serotonin-reseptorer ikke er involvert [
5].
Adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin)
Hormoner og nevrotransmittere som først og fremst er viktig for stress-responsen («fight or flight»).
Det har også vist seg at noradrenalin (NE) spesifikt kan påvirke depresjon.
Dette skjer antagelig gjennom NE sin regulerende effekt på motivasjon, kognisjon og intellekt.
Disse er alle viktige for den generelle sosiale funksjonen, hvis tap er et av symptomene på depresjon [
6].
Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) har derfor som funksjon å hemme opptak av både serotonin og noradrenalin slik at begge rekker å «gjøre greia si» i kropp og sjel.
Bør du medisineres?
Det er 100% opp til deg, men du bør iallfall informere deg selv om mulighetene som finnes.
En av grunnene til at mange velger bort antidepressiva er jo fordi det ofte tar uker eller måneder før en vet om de faktisk har ønsket virkning.
Funksjonen av medikamenter er veldig individuelt, så nå håper jeg at det med tiden skal bli mulig å ta
en blodprøve for å vite hvilket preparat og dosering som kan passe for deg.
Selv tenker jeg at det også er veldig avhengig av
hvorfor en opplever depresjon.
Hvis det er en kjemisk ubalanse som primært er fysiologisk, vil medisin (ikke nødvendigvis SNRI/SSRI) absolutt være noe å vurdere.
Kanskje litt flåsete, men sammenlikn det gjerne med diabetes 1, som også er en tilstand der kroppen ikke produserer og omsetter et hormon på riktig måte.
Her vil mangel på medisinsk behandling ha dødelig utfall, men de fleste vil kunne leve noenlunde normale liv med.
Er det da et nederlag å få den behandlingen en behøver for å klare seg?
Er tilstanden utløst av et traume eller kronisk stress, vil mange oppleve å ha utbytte av terapi kombinert med forskjellige mestringsstrategier for å opprettholde god mentalhelse.
Mange jeg kjenner har brukt antidepressiva for å «komme seg ovenpå» til et nivå som gjør at de evner å begynne å ta tak i tilstanden på egenhånd.
Etter hvert som funksjonsnivået tar seg opp, kan de vurdere å trappe ned og slutte helt. Medisinsk behandling blir da et kjemisk spark i rævva for å hjelpe dem i gang med egenbehandling, ikke en permanent løsning.
Det er kanskje delte meninger her, men jeg mener ikke at SSRI/SNRI helt alene er en god løsning.
Uten gode rutiner for fysisk og mental helse utenfor dette, er det ikke rimelig å forvente at de skal løse alle dine problemer.
Depresjon er ofte et komplekst problem, med en kompleks løsning.
En annen måte å øke nivået av serotonin i kroppen på en «naturlig» måte kan f.eks. være å trene jevnlig og spise sunt.
Et bra kosthold kombinert med trening og nok søvn legger grunnlaget for en sunn hjerne.
Nei, du kurerer nok ikke depresjon med trening eller kosthold alene, men trening har vist seg å være svært positivt som et ledd i å bli bedre [
7].
Et balansert kosthold vil selvsagt gi kroppen den den trenger for å lage signalstoffene nevnt over. Og husk også hva jeg sa om tarmbakterier tidligere. Matvarer som inneholder såkalt
prebiotika kan være med på å forbedre den generelle tarmhelsen.
Lys er også noe som påvirker mange, særlig i mørketiden.
Lysperiode eller fravær av sollys kan bidra til en kombinasjon av slapphet, endret appetitt, søvnforstyrrelser og nedsatt humør som noen ganger bli kalt «vinterdepresjon» eller «sesongdepresjon».
Usikker på om dette er en faktisk diagnose i Norge, men diagnosemanualen i USA opererer med
seasonal affective disorder (SAD), som kanskje er et litt mer presist begrep.
Håper dette svarte på noen av spørsmålene dine.
Gi beskjed hvis du vil at jeg skal utbrodere på noe av dette.