Hei, knapt prøvd stoff før MDMA 2 ganger å hasj ett par ganger. Uansett var på guttetur i Tsjekkia å sniffa mdma, comedownen sendte meg inn i en slags transe alt virket uvirkelig å noia to the limits. Anyways, noen uker etter turen slet mye med angst og, er en angstfult person fikk jeg ett angstanfall å følelsen å tankene om at alt ikke er virkelig er komt tilbake. Vert sånn i 2.5mnd helt sykt, virker normal å handler normalt. Er bare at alt føles falskt. Er 99% sikker at det er derealization/deperzenalization. Men uansett, andre opplevd ligndene å komt utav d ??? Vil helst ikke høre historier om folk som har hatt d i 20 år osv, trenger motivasjon for å komme meg gjennom dette.

Livet virker så rart, som vi er inni en simulssjon. Virker ikke som min egen kropp jeg er tilstede i osv.

Understreker at jeg går til dps, å er ikke psykotisk har di understrekt. Men di fokuserer kun på angst siden det er ett symptom med uvirkelighetfølelse osv osv...

takker på forhånd for svar

Ta dag for dag, spist godt og sunt, få deg mosjon! en treningsøkt hjelper meg ofte hvis jeg føler meg dårlig. snakk med venner og familie, ikke om mdma men bare vanlig. prøv å bygg deg ut av dårlige tanker og heller finn ting du har mulighet til å gjøre noe med!

Halla, har selv slitt med dette, men det er endelig helt over nå, etter lang tid. Har fått det flere ganger tidligere hvor det har vart 1-2 uker helt til siste gangen jeg fikk det, hvor jeg da slet med det i 1,5-2 år. Alle opplever det sikkert forskjellig men mitt tips er å ikke søke hjelp eller gå inn i systemet med mindre du føler deg totalt hjelpesløs og at du ikke klarer daglige oppgaver. Bare ride it out. Prøv å hold deg mest mulig unna rusmidler, også alkohol. Noe jeg brukte som hjalp veldig for angstanfallene var en urte som heter ashwagandha. Med litt googling kan du finne ut av hvor du får bestilt det.

Prøv å gå igjennom dagene som vanlig, selvom det er vanskelig så vil det gå over etterhvert. For all del kan det ta litt tid, men det kommer til å gå over. Vet ikke hvor gammel du er, men en tanke som motiverte meg var at jeg hadde levd 20 år som normal, og bare noen måneder i denne tilstanden så jeg visste at jeg kunne komme meg tilbake. Gå på skole, gå på jobb, gjør ting som du pleier selvom det kan være jævlig.

Hører kanskje rart ut å råde deg til å ikke søke hjelp men etter min oppfatning er dette en tilstand/sykdom det ikke er så mye kunnskap om innen psykiatrien og at det egentlig bare forsterker din egen følelse av at du faktisk er "syk" om du begynner å havne inn i det systemet. Gjerne blir du også satt på medikamenter som jeg egentlig ikke har noe spesiell tro på at kan kurere det. Det går over av seg selv. Men det kan ta tid. For meg så følte jeg at det kunne gå litt i bølger, hvor jeg i perioder begynte å føle meg litt normal igjen, helt til jeg fikk et anfall og havna rett tilbake i den depersonaliserte tilstanden. Hvis dette skjer deg så ikke vær redd, tror bare det er en del av helbredningsprosessen.

Det gikk hvertfall over for meg, og for å si det sånn, mengdene og antall forskjellige rusmidler som har vært inni min kropp er VELDIG mye større enn det du har fått i deg, så dette skal nok gå bra. Bare gi det tid

Hadde det selv pluss en haug med andre psykiske problemer etter en weed binge. Tok ca 2 år før jeg ble "helt" frisk, men ble gradvis bedre og bedre. Jeg har ingen kilder eller noe på dette, men skal visst ha noe med at hjernen din ikke tålte overloaden med seretonin og det sies da at det tar hjernen gjennomsnittlig 12 måneder for å normalisere seg igjen. Bare viktig å gjøre ting som gjør at du får normalisert seretonin, som å trene, spise sunt, ikke ha noe vitaminmangel, få godt med søvn, oppleve nye og morsomme ting, og ligg unna rusmidler! Hvis det ikke blir bedre etter en stund ville jeg vurdert å tatt en tur til legen, og startet med et SSRI preparat. Det reddet livet til en kompis av meg som havnet i samme situasjon.

Jeg har opplevd det samme som deg, m. mer. Det beste du kan gjøre er å forsøke å ikke tenke så mye over det. Dersom en tenker på det hele tiden vil en blåse det opp i sitt eget hode og det vil være det eneste man merker og klarer å tenke på. Dersom du heller fokuserer på hva du faktisk driver med, og lever videre uten å fokusere så mye på det vil det nok gå over enda fortere. Du må akseptere at nå er det bare slik, livet kan være kjipt iblant men du får ikke gjort så mye med det, og det er heller ikke farlig. Det er bare at verden virker litt annerledes. Hvis du trenger noen støttende ord, så er dette veldig vanlig i rusmiljøer og det går stort sett alltid over. Alle jeg vet som har ruset seg nevneverdig har opplevd dette, i en eller annen form.

MDMA er et stoff som visse mennesker virkelig ikke tåler, meg inkludert. Det samme kan gjelde eksempelvis cannabis. For de som ikke har en kropp som tar imot slike stoffer bra, så er det best å bare holde seg unna selv om andre tåler det fint.

Dersom du googler litt vil du også finne masse historier om folk som har opplevd ca. det samme som deg, og du vil antakeligvis finne ekstremt få tilfeller av folk som påstår at de har vært syke i mange mange år av slikt.

Konklusjonen min er at du ikke bør tenke så mye på det, forsøk å lev vidre som vanlig, du kan fremdeles kanskje ha det gøy selv om alt virker snålt og annerledes. Jeg ønsker deg lykke til og alt vel, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg personlig tror dette kommer til å gå over innen noen måneder.

Takk for oppmuntrende ord relevant, ja jeg klarer nå å gjøre vanlige ting selvom det virker fucka det klarte jeg ikke i starten. Ble sykemeldt å lå hjemme hos mine foreldre voksne mannen (24 år) . men nå bare lever jeg med det, selvom d som sakt føles sjukt. Hvor lenge varte d for deg? tips? å hadde du også sjuke tanker om eksistens å om vi eller jeg faktisk finnes osv

Jeg har slitt med depersonalization i flere år (seriøst). Begynte å røyke hasj/cannabis når jeg var 16 år og har vært "bortført" i en drømmetilstand siden. Alt er tåkete, konsentrasjonen er dårlig, glemmer detaljer, og føler at jeg ikke eksisterer. Jeg blir snart 20 år og det har ikke blitt noe bedre, men jeg har ikke sluttet å røyke heller, så jeg kan takke meg selv.

Tips til deg. Rusmidler påvirker mennesker forskjellig. Hold deg unna Cannabis/MDMA/LSD/Shrooms, pga den tilstanden du er i nå. Jeg kan garantere deg at med en sunn livsstil og pause fra rus, så vil du bli "frisk/normal" igjen. Det er ganske skummelt, men du må holde ut. Hvis symptomene skulle forverre seg, eksempel at du tror at du ikke lever etc, skaff hjelp asap.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Uvirkelighet, paranoid, og mye angst. Jeg har slette mye med dette også da jeg fikk i meg et annet stoff. så du er virkelig ikke alene dette med uvirkelighetsfølelse er hardt! har selv hatt det i over 1 år, og det er såvidt noe igjen, det tar tid men jeg vet at det kommer til og gå over til slutt, både for deg og meg uansett om det kanskje virker håpløst så må man aldri gi opp håpet. Du må bare gjøre alt du kan i din makt for å bli helt frisk fortest mulig. Spise veldig sunt, trene, turer i natur og hold deg unna koffein,nikotin og rusmidler. Ta alt i din takt, det viktigste er at du kommer dit til slutt. Små steg hver dag, prøv og kom deg ut mye.

Pff alle har slike tanker, at hele livet er en simulasjon, ingenting er ekte, hvorfor gjøre noe som helst når vi bare skal dø, bare at under depersonalisjon virker alt ekstremt fjernt, spesielt deg selv. Var selv redd for min egen stemme en stund, hvor jeg trodde jeg var gal/schizo. Alt jeg gjorde for å fylle dagene var å høre på musikk & gå turer i skogen, var en komplett alien. Etter 2 år (ville sikkert gått over raskere men jeg røyka hver dag som en idiot) så gikk det gradvis over hvor jeg begynte og komme meg til en psykolog som hjalp ekstremt.