Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  54 9515
Dere som har prøvd å skyte heroin og klart å unngå å bli hekta, føler dere at dere har noe igjen for det? Vokst på opplevelsen, så å si?

For meg har tørsten etter rus kjørt meg ned på et nivå der jeg hadde konstant angst for alt og jeg må jo si at det er erfaringer som vil gagne meg videre i livet, men en slik tilstand trenger jo ikke nødvendigvis komme av rus.

Er det noen som har vært jævlig langt nede før de kjente på disse abstinensene og kan sammenligne en naturlig angst med den første nedturen på heroin?
Å ta ett av de farligste stoffene out there kan jo ikke gå sporløst gjennom personligheten.
Har selv ikke tatt heroin , men kjenner et par heroinister , og de ble total-avhengige etter første skuddet.
Jeg gikk på H i 7 mnd. Klarte å slutte med det. Jeg fant ut at blå valium er bra å bruke når man slutter. Men jeg kan si en ting, at dette er noe av det jævligste jeg har opplevd noen gang. Slutta i August, føler noen ganger suget, men det går bra nå. Kan virkelig anbefale alle å aldri prøve dette. For dette er sterkt både psykisk å fysiskt.

Av alle jeg kjenner som har begynt med H så er jeg den enste som har klart å slutte. Tror ikke at den livserfaringen du får er værdt risken.
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
jeg er rimelig liberal når det gjelder "rusmidler" ettersom jeg mener man er hersker over sin egen kropp, og "all erfaring er god erfaring".

selv om heroin er et fandens stoff, er det fullt mulig å få noe positivt ut av det, men mest sannsynlig få noe positivt ut av å slutte, enten det er å bli bevisst på hva man er kapabel til å overvinne, kjærlighet for deg selv og dine nærmeste, eller lignende.

that said, så er det mulig å få noe positivt ut av alle tenkelige vanskelige situasjoner, men jeg føler ikke det derfor er noe man nødvendigvis bør jakte på.

det er noen erfaringer man rett og slett ikke trenger om man er bevisst og sikker på seg selv, SELV om de muligens har bragt noe bra med seg.

edit: forferdelige formuleringer, begynner å bli sent. lar det stå likevel.
Sist endret av somnium; 5. desember 2009 kl. 02:27.
har ikke brukt heroin mer enn 30 ganger maks, å har alerede skyti 5 ganger å fikk en overdose den 5 gangen... etter det har jeg slutta å skyte nå röyker jeg bare, jeg er 18 år men jeg föler ikke i det hele tatt jeg har fått noen livserfaring av det??? eller er spörsmålet ditt til narkomane som har värt det i 10 år ellernoe sånt kansje?? da er dette helt feil sted å spörre tror jeg!xD
Dersom du virkelig hadde trodd heroin kunne gagnet deg ville du ikke søkt ekstern begrunnelse for handlingen. Jeg er sikker på at du har lest advarslene, men har du tenkt over budskapet bak?

Kilimanjaro gir livserfaring. En verdt å ha, anyway.
Heh, jeg burde nok understreka at jeg aldri ville vurdert heroin. Er ikke hypp på den erfaringen når prisen er så høy.. Det var nok litt seint på kvelden for min del og.

Kan det være at smerte etter denne jævlige opplevelsen får et slør av... noe forgjengelig... over seg?

Hutrer du sammen i fosterstilling bare av å tenke på det eller er det godfølelsen av rusen som sitter sterkest når du tenker tilbake på den tiden?

For min egen del, når det gjelds kola, er det definitivt suget jeg husker best.

Hvis et ærlig svar blir for sterkt for offentligheten er jeg like glad for en pm.

Sitat av somnium Vis innlegg
selv om heroin er et fandens stoff, er det fullt mulig å få noe positivt ut av det, men mest sannsynlig få noe positivt ut av å slutte, enten det er å bli bevisst på hva man er kapabel til å overvinne, kjærlighet for deg selv og dine nærmeste, eller lignende.
Vis hele sitatet...
Takk for et ærlig svar. Har selvfølgelig på brillene mine og leser "fullt mulig" som "mulig". Det bekrefta mine mistanker om at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.
Sitat av Dusjkabinett Vis innlegg
Å ta ett av de farligste stoffene out there kan jo ikke gå sporløst gjennom personligheten.
Har selv ikke tatt heroin , men kjenner et par heroinister , og de ble total-avhengige etter første skuddet.
Vis hele sitatet...
Det ligger nok noe dypere enn det gitt. Stoffet i seg selv er langt ifra et av de farligste stoffene der ute. Heroin er kun kjent for sine voldsomme abstinenser, men er på ingen måte det mest avhengighetsskapende stoffet.

Jeg tror det handler mye om forutsetningene for å rote deg bort heroinavhengighet, og livsstilen som følger med. Etter all skremselspropagandaen vi får servert i oppveksten om dette stoffet, skal du være ganske langt nede allerede om du roter deg borti et miljø hvor dette er vanlig! Enten det, eller du sliter generelt med avhengighet (noen er bare mer disponert for å bli avhengig av ting..)

Helt ren heroin gjør ikke skade på kroppen. Derimot er det hverdagen til en heroinist som gjør det største skaden.. Å sitte i en leilighet i to dager å skyte hero uten å spise mat, for så å dra makka for å få krefter til å gå ut å kjøpe mer, tærer ekstremt på kroppen.

Jeg har en teori om at det i hovedsak ikke er heroinen som gir den typiske "junker" sitt karakteristiske utseende, men heller amfetaminen og den ganske så usunne livsstilen.


For å holde meg til tema tror jeg ikke det er stoffet i seg selv som gir deg "erfaring", men det du har vært igjennom som setter deg i en situasjon hvor man tyr til heroin for å gjøre det godt igjen.

Etter å ha vært igjennom det å gi totalt faen i livet sitt, og føle at man ikke har noe å stå opp for annet enn heroin, for så å blir bedre og finne en mening med livet, tror jeg setter ting litt i perspektiv.
Kan heller svare deg på noe litt annet. Jeg har aldri prøvd heroin eller sykadelika(dog det ligger i fremtiden en gang). Men jeg har testet det meste annet. Jeg har røyka mye hasj, tatt endel kola, speed og extacy osv...

Jeg vil absolutt si at dette har gitt meg livserfaring. Dette ble stort sett tatt i ungdomsperioden 16-20. Jeg overdrev skjeldent, og ble ikke hekta på noe. Var dagrøyker, men ser ikke på det med samme øyne selv om jeg definetivt var ahengig.

Jeg er nå rusfri for alt foruten alkohol. Men jeg tror jeg har fått en verdifull erfaring. Jeg har hatt det mye morro, men også endel kjipe erfaringer. Mest av alt ser jeg frem til når min tenåring begyner med sånt. Og missforstå meg rett her, jeg VIL ikke at han/hun sal begynne med noe sånt, ei heller skal jeg oppfordre til det. Men er det noe jeg har læært er det at foreldre ikke har så mye makt over akkurat dette.

Og når/hvis den siuasjonen kommer. Så føler jeg meg mye bedre rustet til og snakke/vise forståelse til min tennåring.
Sitat av Slapshox Vis innlegg
Det bekrefta mine mistanker om at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.
Vis hele sitatet...
At man kan få positiv livserfaring av f.eks. heroin betyr ikke på noen som helst måte at det gjør en sterkere. De negative virkningene kan gå de positive en høy gang, og da blir man så absolutt ikke noe "sterkere".
Husk ditt eget spørsmål.
Sitat av serop Vis innlegg
Jeg gikk på H i 7 mnd. Klarte å slutte med det. Jeg fant ut at blå valium er bra å bruke når man slutter. Men jeg kan si en ting, at dette er noe av det jævligste jeg har opplevd noen gang. Slutta i August, føler noen ganger suget, men det går bra nå. Kan virkelig anbefale alle å aldri prøve dette. For dette er sterkt både psykisk å fysiskt.

Av alle jeg kjenner som har begynt med H så er jeg den enste som har klart å slutte. Tror ikke at den livserfaringen du får er værdt risken.
Vis hele sitatet...
Vil bare gi ekstra kred for dette innlegget! Skulle ønske det var flere like fornuftige folk her inne.. bra serop!
Jeg klarer ikke å sammenligne en naturlig angst med nedturen på heroin, uansett hvor mye jeg forsøker å tenke meg hva du mener. Tørsten etter rus, heroin eller andre tyngre stoffer, gir "crave" - ikke angst! Hvor du får angsten fra skjønner jeg ikke. Jeg tror nok du sikter til "crave", som jeg med litt velvilje kan sammenligne med angst, men allikevel henger ikke spørsmålet ditt på greip for min del. Hva mener du egentlig?

Den første nedturen på heroin jeg hadde noensinne kan sammenlignes med en kjip svineinfluensa. Om jeg får noen livserfaringer på svineinfluensa? Vel, det spørs jo hva svineinfluensaen gjør med meg! Var jeg i risikosonen, slik enkelte er for heroin, ville selvsagt en svineinfluensa, lik en heroinnedtur, gi meg en ekstra livserfaring. En ekstra livserfaring ville jeg også fått hvis jeg nesten hadde blitt påkjørt av en fullasta skolebuss.

Den eneste livserfaringa en heroinist har i livet sitt, er "craven" etter mer heroin. Hvilken livserfaring er det? Det er en svineinfluensa som garantert tar livet ditt tilslutt - med eller uten vaksine! Det er livserfaringa til en sliten, gammel heroinist. Var dette svaret på spørsmålet ditt?
Hvorfor risikere at du kaster bort store deler av livet ditt bare fordi at du kan senere "skryte" av at du har mer livserfaring enn andre? Eller misforstår jeg nå?
Sitat av Muradi Vis innlegg
Hvorfor risikere at du kaster bort store deler av livet ditt bare fordi at du kan senere "skryte" av at du har mer livserfaring enn andre? Eller misforstår jeg nå?
Vis hele sitatet...
Enig, man sitter ikke på PCen og plutselig tenker "hmmm, kansje jeg burde prøve heroin for mer livserfaring?" sånn uten videre.
Sitat av Juicekongen Vis innlegg
Enig, man sitter ikke på PCen og plutselig tenker "hmmm, kansje jeg burde prøve heroin for mer livserfaring?" sånn uten videre.
Vis hele sitatet...
Det er jo ikke det det er snakk om i det hele tatt.
"Dere som har prøvd å skyte heroin og klart å unngå å bli hekta, føler dere at dere har noe igjen for det? Vokst på opplevelsen, så å si?"
Sitat av Dusjkabinett Vis innlegg
Det er jo ikke det det er snakk om i det hele tatt.
"Dere som har prøvd å skyte heroin og klart å unngå å bli hekta, føler dere at dere har noe igjen for det? Vokst på opplevelsen, så å si?"
Vis hele sitatet...
Jeg kan tenkte meg at det å være hekta på heroin for å så bekjempe avhengigheten kan gi en svært positiv erfaring. Men det jeg prøver å si er at du tar ikke å oppsøker heroin bare for å få den følelsen hvis man fra før av ikke har sammenknytning til heorin/andre rusmidler.
Sitat av Juicekongen Vis innlegg
Jeg kan tenkte meg at det å være hekta på heroin for å så bekjempe avhengigheten kan gi en svært positiv erfaring. .
Vis hele sitatet...
Jeg prater kun for meg selv, og veldig åpen for at andre har andre erfaringer.
Eneste erfaringene jeg har fått meg etter og brukt heroin over en periode på 8 år, er at det ga meg en rus som jeg elsker. Men det finnes noen men og!
-Så lenge det hadde vært gratis(kostet 5000 om dagen i perioder)
-Så lenge 70-80%(kanskje høyere) av Norges befolkning hadde kunnet se på deg som ett menneske, og ikke søppel
-Omtrent alle straighte og bønnerøyker, som snur ryggen sin til deg, fordi de verner seg selv, som jeg syns virker forståelig
-Så lenge en slipper noen gang og være nykter(En ting er de fysiske abstinensene som er Jævlig vonde, men den evige vissheten om hvor deilig det hadde vært og ruse seg igjen, er en eviglang plage)
-Bomskuddene, som kan gi deg absester(beklager hvis jeg skrev det feil), svære værkende kuler, som kanskje må kuttes opp med kniv, eller kanskje amputere ett bein eller noe.
-Treffe arterier istedetfor vener, som svir helt jævlig.
-Umulig og finne svar i noen vener, så en setter i musklene som blir etterhvert så stive at 30% av det du skyter inn renner ut. Store harde klumper i musklene.
-Masse venner som dør, mistet seneste for 2 uker siden, en av de peneste jentene en ser i livet
-Politiet som prøver og lage livet ennå værre
-etc, etc, etc

Ingenting av dette er heroinens feil direkte, men det følger ofte med en avhengighet til heroin.

Dette er fra jeg var fysisk hekta i noen år, det er jeg ikke lenger. Men jeg vil vel alltid elske og hate HEROIN!

Abefaler ingen og ta sjansen på å forelske seg i Heroin
Sist endret av dukjærenorge; 7. desember 2009 kl. 03:22.
Sitat av luni Vis innlegg
At man kan få positiv livserfaring av f.eks. heroin betyr ikke på noen som helst måte at det gjør en sterkere. De negative virkningene kan gå de positive en høy gang, og da blir man så absolutt ikke noe "sterkere".
Husk ditt eget spørsmål.
Vis hele sitatet...
Noe sier meg at du tenker på de positive virkningene som selve rusopplevelsen og da har du misforstått problemstillingen. Jeg tenker på de positive effektene av en langvarig kamp mot egen psyke. Husk at pent språk ikke gjør spekulasjonene dine noe mindre overflatiske. Begrunn eller gå videre.

Jeg klarer ikke å sammenligne en naturlig angst med nedturen på heroin, uansett hvor mye jeg forsøker å tenke meg hva du mener. Tørsten etter rus, heroin eller andre tyngre stoffer, gir "crave" - ikke angst! Hvor du får angsten fra skjønner jeg ikke. Jeg tror nok du sikter til "crave", som jeg med litt velvilje kan sammenligne med angst, men allikevel henger ikke spørsmålet ditt på greip for min del. Hva mener du egentlig?

Den første nedturen på heroin jeg hadde noensinne kan sammenlignes med en kjip svineinfluensa. Om jeg får noen livserfaringer på svineinfluensa? Vel, det spørs jo hva svineinfluensaen gjør med meg! Var jeg i risikosonen, slik enkelte er for heroin, ville selvsagt en svineinfluensa, lik en heroinnedtur, gi meg en ekstra livserfaring. En ekstra livserfaring ville jeg også fått hvis jeg nesten hadde blitt påkjørt av en fullasta skolebuss.

Den eneste livserfaringa en heroinist har i livet sitt, er "craven" etter mer heroin. Hvilken livserfaring er det? Det er en svineinfluensa som garantert tar livet ditt tilslutt - med eller uten vaksine! Det er livserfaringa til en sliten, gammel heroinist. Var dette svaret på spørsmålet ditt?
Vis hele sitatet...
Det var i alle fall et svar fra en erfaren heroinist og det settes pris på.

Crave er en form for angst; det man frykter er en verden uten heroin og det vil gi en form for verdensangst for de utsatte. Den kan godt sammenlignes med dødsangst, som er en helt irrasjonell frykt som bobler opp uten sammenheng med situasjonen. I og med at sterke psyker kan båssette angsten de opplever under abstinenser som nettopp det er de ikke i faresonen for psykisk forfall hvis de klarer å stå i mot suget. Det blir et ferdig kapittel med start og slutt som er lettere å føle på senere.

Jeg har bare opplevd crave på kola og mine ører og øyne forteller meg at heroinen har sterkere påvirkningskraft. Kapittelet er lengre. Å heve seg fra en slik opplevelse vil gi et mer distansert forhold til din egen psykes påvirkningskraft over "deg", som igjen er til stor nytte i livets sammensurium av komplekse følelser. Livserfaring er kanskje et keitete ord for dette. Psykisk toleranse er et bedre begrep.

Mitt spørsmål, etter litt refleksjon, er om de abstinensene Ett skudd gir deg er sterke nok til å sette alle tidligere angstopplevelser i skyggen. Er det noen herionister som har såpass med hukommelse for følelser, som også har kjent på det verste den naturlige angsten har å by på, at de klarer å sammenligne?
Sist endret av Slapshox; 7. desember 2009 kl. 14:18. Grunn: Plettete
Humm
Rus virker så forskjellig på fra menneske til menneske, har sporadisk røyka eller snorta heroin, prøvde og skyte for 2 måneder siden, det var godt, men og bli avhengig av det nei takk aldri i livet, det får bli en sjelden gang. Livserfaring = 0 det er bare tull, er for min del vant til og ruse meg av og til, glad i rus, en ekte rusromantiker, det var det en stor seier når jeg slutta og røyka bønner som jeg hadde gjort i 18 år da var jeg stein hele tiden. Opiumsrusen er jo veldig avslappende, men livsfarlig og uhyre vaneskappende, aldri glemme det.
Jeg er en rastløs sjel og syns livet er kjedelig, så av og til så sprekker jeg litt, 1 til 2 ganger i måneden toppen.
Nå derimot har jeg meldt meg på fallskjernhopperkurs, med tanke på og begynne med basehopping, det er bra dop det ! Det er livserfaring og naturopplevelser !, Heroin får deg bare til og føle deg bra en kveld, det er kun negativt, bortkastet tid ingen kvalitets livserfaring og få ut av det, med mindre man trenger og bevise ett eller annet ovenfor seg selv, eller en skal absolutt ha prøvd alt og liker å eksperimentere med farlige ting, gjøre ting som er litt på kanten liksom. Så, må man så må man men aldri glem at veien utenfor stupet er kort og der har man ingen fallskjerm.
å ligge å dø i en rotten leilighet gir deg faen ikke livserfaring.. manmaid substances gir deg bare helvete.
Personlig synes jeg denne røde tråden som blir trukket mellom rus og livserfaring / lærdom er helt bak mål.
Selvfølgelig, om du går ute barbent til føttene er blå og verker, så danner du deg livserfaring og lærdom som forteller deg at du kanskje bør ta på sko neste gang, akkurat som at du lærer at det første skuddet kanskje ikke var så lurt når du sitter der og noier nykter med abstinenser fra helvete. Kanskje du også lærer at du ikke ble avhengig første gangen?

Hvis dette er den lærdommen og livserfaringa man får ut av det, så er den ikke mer verdt enn da jeg lærte at jeg liker solsikkefrø i brødet mitt.
Personlig er jeg hvertfall av den mening at man lærer særdeles lite av CEVs, OEVs, maskinalver, opptur, nedtur, abstinenser og det som er.
Jeg har tro på større selvinnsikt med de rette stoffer i de rette settinger, men kan ikke si jeg har blit6t noe mer opplyst etter slike turer selv.
Sitat av somnium Vis innlegg
jeg er rimelig liberal når det gjelder "rusmidler" ettersom jeg mener man er hersker over sin egen kropp, og "all erfaring er god erfaring".

selv om heroin er et fandens stoff, er det fullt mulig å få noe positivt ut av det, men mest sannsynlig få noe positivt ut av å slutte, enten det er å bli bevisst på hva man er kapabel til å overvinne, kjærlighet for deg selv og dine nærmeste, eller lignende.

that said, så er det mulig å få noe positivt ut av alle tenkelige vanskelige situasjoner, men jeg føler ikke det derfor er noe man nødvendigvis bør jakte på.

det er noen erfaringer man rett og slett ikke trenger om man er bevisst og sikker på seg selv, SELV om de muligens har bragt noe bra med seg.

edit: forferdelige formuleringer, begynner å bli sent. lar det stå likevel.
Vis hele sitatet...
"fullt mulig å få noe positivt ut av det" ER DU HELT SVIDD I NØTTEN ELLER!?!?!? Du kan ikke ha noe peiling i det hele tatt hva du snakker om!! INGEN FUCKINGS positiv ting kan komme av å prøve/bruke heroin! Og det snakker jeg av erfaring. Begynte å skyte det når jeg var 16år, og har vært hekta en del år nå, så jeg VET hva jeg snakker om. Heroin er noe dritt, og bringer bare jævelskap med seg. Tipper du aldri har prøvd det engang. Så slutt å uttal deg om ting du TYDELIG ikke har noe peiling på!!
Løk!
Sitat av FrankYang Vis innlegg
"fullt mulig å få noe positivt ut av det" ER DU HELT SVIDD I NØTTEN ELLER!?!?!? Du kan ikke ha noe peiling i det hele tatt hva du snakker om!! INGEN FUCKINGS positiv ting kan komme av å prøve/bruke heroin! Og det snakker jeg av erfaring. Begynte å skyte det når jeg var 16år, og har vært hekta en del år nå, så jeg VET hva jeg snakker om. Heroin er noe dritt, og bringer bare jævelskap med seg. Tipper du aldri har prøvd det engang. Så slutt å uttal deg om ting du TYDELIG ikke har noe peiling på!!
Løk!
Vis hele sitatet...
Ta deg en bolle, og spar oss for alle utropstegnene og de svære bokstavene. Det fremmer ikke poenget ditt, hvis det er det du tror.

Bare fordi du ikke har opplevd noe positivt selv, og klart å fucke opp livet ditt, så betyr det ikke at ingen noen sinne kan få, eller har fått noe positivt ut av heroin. Verden er ikke like firkantet og svart/hvit som virkelighetsoppfatningen din skjønner du, og livet ditt er på ingen måte representativt for alle andre menneskers opplevelser og livserfaringer.
Sist endret av mentalmelt; 18. desember 2009 kl. 21:37.
Sitat av mentalmelt Vis innlegg
Ta deg en bolle, og spar oss for alle utropstegnene og de svære bokstavene. Det fremmer ikke poenget ditt, hvis det er det du tror.

Bare fordi du ikke har opplevd noe positivt selv, og klart å fucke opp livet ditt, så betyr det ikke at ingen noen sinne kan få, eller har fått noe positivt ut av heroin. Verden er ikke like firkantet og svart/hvit som virkelighetsoppfatningen din skjønner du, og livet ditt er på ingen måte representativt for alle andre menneskers opplevelser og livserfaringer.
Vis hele sitatet...
Okei. Så hvor lenge har du brukt heroin, siden du "tydelig vet så mye om det"?
Eller hvor lenge har du jobbet med heroinmisbrukere? Eller hvor mange heroinmisbrukere kjenner du, og har snakket mye med om dette? Hmm..?
Tror du jeg KUN snakker ut i fra mine egne erfaringer? Jeg har vært i "miljøet" en god stund, og har mange venner som også har det, og har enda flere bekjente som har det. Jeg kjenner mange som har komt seg ut fra det også, og mange som har jobbet med misbrukere i mange mange år. Og jeg kan garantere deg at ALLE de vil være enig med meg! Så ut i fra hva er det du baserer uttalelsen din fra? Tror faktisk ikke du heller har noen ANELSE på hva du snakker om. Rett meg hvis jeg tar feil, vennligst.

Og forresten, hva vet du om min virkelighetsoppfatning???
Sist endret av FrankYang; 18. desember 2009 kl. 21:55.
Jeg vet jo bare hva du skriver her på forumet, noe som så langt ikke vitner om særlig stor grad av refleksjon og innsikt i mine øyne. Jeg har aldri brukt heroin selv, kun opium, noe som i praksis gir samme ruseffekt, dog langt mildere enn hvis man injiserer heroin. Jeg kjenner både brukere og misbrukere av heroin, og vet godt hvor omfattende problemer dette stoffet fører med seg for svært mange mennesker. En av mine beste venner er avhengig av det, og jeg har ikke oversikt over hvor mye tid og energi jeg har brukt i forsøk på å hjelpe han.

Men jeg vet også at det finnes mennesker som kan bruke heroin uten å bli misbrukere, noe du åpenbart ikke har kjennskap til. Jeg gidder ikke å legge skjul på at det finnes slike individer bare for å skremme folk fra å prøve stoffet. Disse menneskenes livserfaring er også en del av historien, selv om deres historie kanskje ikke er like viktig å få fram.

Å henvise til alle som har jobbet med rusmisbrukere er ikke spesielt relevant når vi snakker om en type mennesker som faktisk ikke misbruker stoffet. Det er ikke alle som faller ned i den klassiske junkietilværelsen selv om de har eksperimentert med heroin, så jeg vil ha meg frabedt at du skal generalisere slik over alle menneskers livserfaringer bare fordi du og vennene dine har endt opp i et belastet miljø.


Hvis du vil utvide horisonten din litt, så kan du jo begynne med å lese den tråden her, og få med deg spesielt xtapolapocetl sine innlegg.
http://www.freakforum.nu/forum/showthread.php?t=72330
Sist endret av mentalmelt; 18. desember 2009 kl. 22:50. Grunn: link
Sitat av mentalmelt Vis innlegg
Jeg vet jo bare hva du skriver her på forumet, noe som så langt ikke vitner om særlig stor grad av refleksjon og innsikt i mine øyne. Jeg har aldri brukt heroin selv, kun opium, noe som i praksis gir samme ruseffekt, dog langt mildere enn hvis man injiserer heroin. Jeg kjenner både brukere og misbrukere av heroin, og vet godt hvor omfattende problemer dette stoffet fører med seg for svært mange mennesker. En av mine beste venner er avhengig av det, og jeg har ikke oversikt over hvor mye tid og energi jeg har brukt i forsøk på å hjelpe han.

Men jeg vet også at det finnes mennesker som kan bruke heroin uten å bli misbrukere, noe du åpenbart ikke har kjennskap til. Jeg gidder ikke å legge skjul på at det finnes slike individer bare for å skremme folk fra å prøve stoffet. Disse menneskenes livserfaring er også en del av historien, selv om deres historie kanskje ikke er like viktig å få fram.

Å henvise til alle som har jobbet med rusmisbrukere er ikke spesielt relevant når vi snakker om en type mennesker som faktisk ikke misbruker stoffet. Det er ikke alle som faller ned i den klassiske junkietilværelsen selv om de har eksperimentert med heroin, så jeg vil ha meg frabedt at du skal generalisere slik over alle menneskers livserfaringer bare fordi du og vennene dine har endt opp i et belastet miljø.


Hvis du vil utvide horisonten din litt, så kan du jo begynne med å lese den tråden her, og få med deg spesielt xtapolapocetl sine innlegg.
http://www.freakforum.nu/forum/showthread.php?t=72330
Vis hele sitatet...
Jeg enig med det meste du sier/mener, Men ikke glem at masse mennesker som jobber med rus/mis/brukere har selv vært det. Og de er dyktige, men det er mye søppel blandt den gjengen og.

Tips til deg mentalmelt som mulig er litt kynisk(Og helst ikke følg rådet);
En heroinjunkie vil ikke slutte, før de ber om det. Spør du dem svarer ca 90 % at de vil ut av det, men det blir sjelden noe av før de ber om hjelp, desverre!
Men da er jo ventetidene på 5-6 md(vet om garantien på 3 md, men den funker ikke i praksis)
Sitat av dukjærenorge Vis innlegg
Jeg enig med det meste du sier/mener, Men ikke glem at masse mennesker som jobber med rus/mis/brukere har selv vært det. Og de er dyktige, men det er mye søppel blandt den gjengen og.
Vis hele sitatet...
Jeg tror du misforsto poenget mitt. Det jeg forsøkte å si er at de som jobber med rusmisbrukere kan mene så mangt om misbruk, uten at disse meningene er relevante i forhold til individer som er i stand til å eksperimentere med heroin på en forsvarlig måte. Altså brukere, ikke misbrukere/narkomane.

Sitat av dukjærenorge Vis innlegg
Tips til deg mentalmelt som mulig er litt kynisk(Og helst ikke følg rådet);
En heroinjunkie vil ikke slutte, før de ber om det. Spør du dem svarer ca 90 % at de vil ut av det, men det blir sjelden noe av før de ber om hjelp, desverre!
Men da er jo ventetidene på 5-6 md(vet om garantien på 3 md, men den funker ikke i praksis)
Vis hele sitatet...
Jeg skjønner ikke helt hva tipset ditt er..
Sitat av mentalmelt Vis innlegg
Jeg vet jo bare hva du skriver her på forumet, noe som så langt ikke vitner om særlig stor grad av refleksjon og innsikt i mine øyne. Jeg har aldri brukt heroin selv, kun opium, noe som i praksis gir samme ruseffekt, dog langt mildere enn hvis man injiserer heroin. Jeg kjenner både brukere og misbrukere av heroin, og vet godt hvor omfattende problemer dette stoffet fører med seg for svært mange mennesker. En av mine beste venner er avhengig av det, og jeg har ikke oversikt over hvor mye tid og energi jeg har brukt i forsøk på å hjelpe han.

Men jeg vet også at det finnes mennesker som kan bruke heroin uten å bli misbrukere, noe du åpenbart ikke har kjennskap til. Jeg gidder ikke å legge skjul på at det finnes slike individer bare for å skremme folk fra å prøve stoffet. Disse menneskenes livserfaring er også en del av historien, selv om deres historie kanskje ikke er like viktig å få fram.

Å henvise til alle som har jobbet med rusmisbrukere er ikke spesielt relevant når vi snakker om en type mennesker som faktisk ikke misbruker stoffet. Det er ikke alle som faller ned i den klassiske junkietilværelsen selv om de har eksperimentert med heroin, så jeg vil ha meg frabedt at du skal generalisere slik over alle menneskers livserfaringer bare fordi du og vennene dine har endt opp i et belastet miljø.


Hvis du vil utvide horisonten din litt, så kan du jo begynne med å lese den tråden her, og få med deg spesielt xtapolapocetl sine innlegg.
http://www.freakforum.nu/forum/showthread.php?t=72330
Vis hele sitatet...
Hva får deg til å tro at jeg ikke kjenner noen som bruker heroin som ikke er tung misbruker? Det var ikke engang det det var snakk om. Det begynte med at jeg ville bare få frem at det umulig kan komme noe positivt ut av å bruke/prøve/misbruke heroin. Og hvis du syns at hvis noen klarer kun å bruke heroin av og til er positivt, syns ikke jeg at du har så veldig stor refleksjon og innsikt. Vet ikke om det var det som var poenget ditt i det hele tatt, men det var ihvertfall det posten min dreide seg om.

Og nå orker jeg ikke diskutere mer så dette blir det siste jeg poster på denne tråden, og kommer ikke til å lese mer på den heller for ærlig talt blir jeg bare irritert. Men jeg vil hvertfall bare si dette: Jeg vil tippe at du bor i en av de mindre byene(altså ikke Oslo eller Bergen) der "miljøet" ikke er så veldig utbredt. Og nå driver du og kanskje noen av kompisene dine og eksperimenterer med det ene og det andre kanskje, og røyker litt opium eller heroin i ny og ne, og tror at alt er bra, og dette går fint, og dere har peiling på hva dere gjør, og opium/heroin er ikke så farlig som alle skal ha det til, og det går faktisk an å få noe positivt ut av det og bla bla bla... Men jeg tipper at om noen år så sitter du og de "vennene dine som bruker, men ikke er misbruker" der med nålen i armen og er grisehektet, og kommer garantert til å mene nøyaktig det samme som meg. INGENTING positivt kan komme av bruk/misbruk av heroin/opium.
Multi-dysfunksjonell
somnium's Avatar
Sitat av FrankYang Vis innlegg
Hva får deg til å tro at jeg ikke kjenner noen som bruker heroin som ikke er tung misbruker? Det var ikke engang det det var snakk om. Det begynte med at jeg ville bare få frem at det umulig kan komme noe positivt ut av å bruke/prøve/misbruke heroin. Og hvis du syns at hvis noen klarer kun å bruke heroin av og til er positivt, syns ikke jeg at du har så veldig stor refleksjon og innsikt. Vet ikke om det var det som var poenget ditt i det hele tatt, men det var ihvertfall det posten min dreide seg om.

Og nå orker jeg ikke diskutere mer så dette blir det siste jeg poster på denne tråden, og kommer ikke til å lese mer på den heller for ærlig talt blir jeg bare irritert. Men jeg vil hvertfall bare si dette: Jeg vil tippe at du bor i en av de mindre byene(altså ikke Oslo eller Bergen) der "miljøet" ikke er så veldig utbredt. Og nå driver du og kanskje noen av kompisene dine og eksperimenterer med det ene og det andre kanskje, og røyker litt opium eller heroin i ny og ne, og tror at alt er bra, og dette går fint, og dere har peiling på hva dere gjør, og opium/heroin er ikke så farlig som alle skal ha det til, og det går faktisk an å få noe positivt ut av det og bla bla bla... Men jeg tipper at om noen år så sitter du og de "vennene dine som bruker, men ikke er misbruker" der med nålen i armen og er grisehektet, og kommer garantert til å mene nøyaktig det samme som meg. INGENTING positivt kan komme av bruk/misbruk av heroin/opium.
Vis hele sitatet...
flott at du diskuterer som en 12åring. "jeg har rett, dermed basta, mer orker jeg ikke si om den saken, og nå drar jeg!"

om du hadde hatt vett til å lese hele tråden min og, ser du at jeg påpeker det er mest sannynlig det kommer noe positivt ut av et eventuelt opphør med stoffet, ikke i tidspunktet der man er misbruker.

om du ikke har noe annet fornuftig å si i fremtidige tråder anbefaler jeg deg å ikke skrive noe som helst.
du leser tydeligvis bare det du ønsker, og du er overhodet ikke interessert i en diskusjon, du er interessert i å snakke nedlatende til andre og hyle frem dine egne selvsentrerte og ugjennomtenkte synspunkter.

når man påstår noe er umulig, er det og greit å argumentere hvorfor dette skal være så umulig som du påstår.
Sitat av FrankYang Vis innlegg
Hva får deg til å tro at jeg ikke kjenner noen som bruker heroin som ikke er tung misbruker? Det var ikke engang det det var snakk om. Det begynte med at jeg ville bare få frem at det umulig kan komme noe positivt ut av å bruke/prøve/misbruke heroin. Og hvis du syns at hvis noen klarer kun å bruke heroin av og til er positivt, syns ikke jeg at du har så veldig stor refleksjon og innsikt. Vet ikke om det var det som var poenget ditt i det hele tatt, men det var ihvertfall det posten min dreide seg om.

Og nå orker jeg ikke diskutere mer så dette blir det siste jeg poster på denne tråden, og kommer ikke til å lese mer på den heller for ærlig talt blir jeg bare irritert. Men jeg vil hvertfall bare si dette: Jeg vil tippe at du bor i en av de mindre byene(altså ikke Oslo eller Bergen) der "miljøet" ikke er så veldig utbredt. Og nå driver du og kanskje noen av kompisene dine og eksperimenterer med det ene og det andre kanskje, og røyker litt opium eller heroin i ny og ne, og tror at alt er bra, og dette går fint, og dere har peiling på hva dere gjør, og opium/heroin er ikke så farlig som alle skal ha det til, og det går faktisk an å få noe positivt ut av det og bla bla bla... Men jeg tipper at om noen år så sitter du og de "vennene dine som bruker, men ikke er misbruker" der med nålen i armen og er grisehektet, og kommer garantert til å mene nøyaktig det samme som meg. INGENTING positivt kan komme av bruk/misbruk av heroin/opium.
Vis hele sitatet...

Du bruker jo som argument for påstanden din om at ingen kan få noe positivt ut av heroin, at du og vennene dine som er eller har vært misbrukere, ikke har opplevd noe positivt. Derfor påpeker jeg at ikke alle som har prøvd heroin har opplevd den samme jævelskapen som deg, og derfor har hatt helt andre forutsetninger for å kunne oppleve positive ting enn det du og dine venner har hatt. Jeg kjenner jo selv flere som har positive erfaringer med heroin, så påstanden din om at ingen har det slik er rett og slett blank løgn.

Så må du gjerne spekulere så mye du vil i hvor jeg kommer fra, men jeg kan ihvertfall opplyse deg om at jeg har vokst opp i Oslo, og har bodd her mesteparten av livet mitt. At du antyder at jeg og vennene mine kommer til å sitte her med nåla i armen om noen år tar jeg som nok et bevis på hvor ignorant og generaliserende holdning du har til bruk av rusmidler, og til andre menneskers erfaringer generelt. Jeg har som nevnt per i dag én god venn som er narkoman, resten av omgangskretsen min er sunne mennesker i helt normale livssituasjoner. Personlig så ruser jeg meg ikke mer enn et par ganger i måneden (inkludert bruk av alkohol), og tyngre stoffer som for eksempel opium rører jeg svært sjelden. Av rusmidler har jeg i hovedsak interessert meg for psykedelika, noe jeg også svært sjelden setter av tid til lengre. Å utvikle rusproblemer er rett og slett ikke en aktuell problemstilling for min del, så vennligst slutt å overfør dine egne tragiske livserfaringer over på meg og mine venner.

At du ikke ønsker å diskutere mer, eller i det hele tatt lese mer i denne tråden kan jeg godt forstå, for du har ikke akkurat vist at du evner å argumentere for de grunnløse påstandene dine.
Sist endret av mentalmelt; 19. desember 2009 kl. 04:07. Grunn: la inn quote
Kan noen komme med en tenkelig positiv livserfaring fra heroin? Jeg finner ikke på noen...
Sist endret av Lachrymology; 19. desember 2009 kl. 01:54.
Vel, jeg har som sagt ikke prøvd heroin selv, men med opium, som gir en svært lik ruseffekt, så har jeg hatt noen veldig positive opplevelser sammen med en jente jeg er glad i. Opplevelser som førte oss nærmere hverandre, og som helt klart har hatt en positiv innvirkning på livet mitt. Å dele slike opplevelser med noen man er glad i bidrar ikke bare til å knytte et sterkere bånd mellom individer, men kan også fungere som en påminner om hvor godt livet kan være, og dermed stimulere generell livsglede.

Nå er dette naturligvis ikke en standard opplevelse for de fleste heroinister, men det er mulig å ha slike opplevelser også, så å påstå at slikt ikke forekommer er ikke bare generaliserende, men direkte feil.
Sist endret av mentalmelt; 19. desember 2009 kl. 02:05.
Om det gir livserfaring? Ja.
Om det er verdt det? Nei.

Alt gir erfaring, spørsmålet er om dette er erfaring du kunne klart deg uten med hjelp av sunn fornuft.

(Beklager til de som kan bli truffet av det utsagnet, jeg selv kan og har blitt truffet av et slikt utsagn, det er kanskje mer et personlig behov og skrive det for og presse meg selv på gjordet.. samma det, god natt..)
Slike historier og perspektiver kan kanskje virke provoserende på enkelte mennesker, men jeg gidder ihvertfall ikke å holde kjeft eller lyve for å opprettholde en falsk og generaliserende virkelighetsoppfatning, bare fordi enkelte eks-narkomane og bekymrede tanter har et tilnærmet fundametalistisk syn på saker som dette.
Sitat av Slapshox Vis innlegg
Noe sier meg at du tenker på de positive virkningene som selve rusopplevelsen og da har du misforstått problemstillingen. Jeg tenker på de positive effektene av en langvarig kamp mot egen psyke. Husk at pent språk ikke gjør spekulasjonene dine noe mindre overflatiske. Begrunn eller gå videre.
Vis hele sitatet...
Øøøh, nei. Jeg tenkte selvfølgelig ikke på selve rusopplevelsen. Skal du late som du er så dum så gidder jeg ikke å utbrodere hvilke negative følger heroinbruk kan få for psyken i forhold til eventuelle opplevelser og innsyn man kan få av å benytte heroin.

Det som ikke dreper en tror du gjør en sterkere, på bakgrunn av én historie. Hurra, hvilken refleksjonsevne! Jeg elsker dine begrunnelser.
Ble ikke hektet på første skudd men har jo gått over en barriere, om å faktisk skyte herion. Mye lettere og gjøre det igjen, og da er ikke veien lang før du er grisehektet.
Sitat av Bollo Vis innlegg
Ble ikke hektet på første skudd men har jo gått over en barriere, om å faktisk skyte herion. Mye lettere og gjøre det igjen, og da er ikke veien lang før du er grisehektet.
Vis hele sitatet...
Hvis man lar seg styre blindt av slike barrierer og ikke er i stand til å ta veloverveide avgjørelser basert på en cost-benefit analyse, har man et problem.

Jeg kjørte en gang bil i ruset tilstand. Det gikk helt fint. Ingen ble skadet. allikevel er det ikke slik at jeg, basert på denne erfaringen, tror det er trygt å kjøre bil i ruset tilstand. Jeg vet jo at det er ekstremt risikabelt, og i ettertid ser jeg at cost-faktoren langt overskrider benefit-faktoren. Utfallet blir negativt, og jeg bestemmer meg derfor for ikke å gjøre det samme igjen.

På samme måte vet man at heroin er ekstremt avhengighetsskapende, og kan derfor avstå fra å gjøre heroinbruk til en vane, selv om det gikk fint første gang man prøvde.
Sitat av Nelathi Vis innlegg
å ligge å dø i en rotten leilighet gir deg faen ikke livserfaring.. manmaid substances gir deg bare helvete.
Vis hele sitatet...
Syntetiske rusmidler kan være like farlige eller ufarlige som planter og sopper som vokser opp fra jorden.
▼ ... over et år senere ... ▼
Sitat av zorba Vis innlegg
Humm
Rus virker så forskjellig på fra menneske til menneske, har sporadisk røyka eller snorta heroin, prøvde og skyte for 2 måneder siden, det var godt, men og bli avhengig av det nei takk aldri i livet, det får bli en sjelden gang. Livserfaring = 0 det er bare tull, er for min del vant til og ruse meg av og til, glad i rus, en ekte rusromantiker, det var det en stor seier når jeg slutta og røyka bønner som jeg hadde gjort i 18 år da var jeg stein hele tiden. Opiumsrusen er jo veldig avslappende, men livsfarlig og uhyre vaneskappende, aldri glemme det.
Jeg er en rastløs sjel og syns livet er kjedelig, så av og til så sprekker jeg litt, 1 til 2 ganger i måneden toppen.
Nå derimot har jeg meldt meg på fallskjernhopperkurs, med tanke på og begynne med basehopping, det er bra dop det ! Det er livserfaring og naturopplevelser !, Heroin får deg bare til og føle deg bra en kveld, det er kun negativt, bortkastet tid ingen kvalitets livserfaring og få ut av det, med mindre man trenger og bevise ett eller annet ovenfor seg selv, eller en skal absolutt ha prøvd alt og liker å eksperimentere med farlige ting, gjøre ting som er litt på kanten liksom. Så, må man så må man men aldri glem at veien utenfor stupet er kort og der har man ingen fallskjerm.
Vis hele sitatet...

Til alle dere som vil tukle med nåla,
dette skrev jeg for ja nesten 2 år siden husker ikke helt. Tøff i trynet var jeg, fallskjermhopping ble det aldri noe av. Løy til meg selv trodde at jeg skulle slutte dagen etter hver dag, blei hekta. Greide og slutte med Heroin for ett år siden, da begynte jeg og skyte pepper og røyke bønner for og komme over abstinensene, ville bare skyte noe, nå sliter jeg med og komme av peppern, men jeg skal klare det.

Og skyte heroin gir ingen livserfaring, det er bare en ulykkelig destruktiv følelse, det er forferdelig å ville seg selv så vondt, hver gang man trykker inn pumpa så kan man dø og man fortsetter allikevel. Har slitt med tvangshandliger, angst osv. hele livet mitt. Barndommen min var bare utrolig trist og jeg har aldri hatt det bra eller vært lykkelig, bare helvete og plutselig stod jeg på plata.
Jeg er i jobb nå, får cipralex og går i terapi, må bare komme meg av det helvetes makka kjøret. Kanskje jeg kan få det godt en gang jeg og, jeg har halve livet igjen og leve.

I kongeriket norge har vi en ruspolitikk fra steinalderen, man blir sett ned på hvis man er narkoman, vi vil hive ut tiggerne, bare gå på ski og late som ingenting. Fornektelsen er enorm og nulltoleranse er en syk ide. De fleste jeg vet om ruser seg fordi angsten og det helvetes livet de har fått tredd ned over huet er for vanskelig å takle. Så lenge man ikke gjør noe med de underliggende problemene så kan man ikke bli rusfri. Hjernen er ett organ som kan repareres, men man trenger forståelse og kjærlighet, ikke taushet og fornektelse.
Alt handler om kjærlighet.

Ser dere en stakkar som selger =Oslo, smil til han, kjøp bladet og ønsk han lykke til det betyr mer enn dere tror.

ALDRI rør sprøyter det er bare rake veien inn i helvete, jeg er heldig og har kommet langt, nå skal jeg klare å bli rusfri, fordi jeg har skjønt at jeg og kan bli lykkelig.

Ville bare si dette,

lykke til til alle slitere varme tanker herifra
Det er er trist å se at noen har blitt avhengig av heroin. Det er ikke tilfelle for oss alle, jeg bruker selv heroin 4-5 ganger i året. Gjort det i rundt 9 år. Det er snakk om å ta forhåndsregeler og være forsiktig. Har selv aldri satt nåla, men røyket. Det kreves god kontroll.
Kommer ann på hva du mener med livserfaring Jeg tror da heller du vil få mer livserfaring av å bruke pengene dine på å reise, gjøre arbeid gjennom røde kors ol. enn å bruke pengene dine på heroin. Mens samtidig har du erfaring om rus og mestringsstrategier du kan f.eks bruke til å lede andre vekk fra det samme helvete du selv har kommet vekk fra? Om man kommer seg ut og vekk, da har man en erfaring mange andre ikke har. Du kan enten velge å leve med det i skjul, eller du kan bruke erfaringen din konstruktivt.

Sitat av Lachrymology Vis innlegg
Kan noen komme med en tenkelig positiv livserfaring fra heroin? Jeg finner ikke på noen...
Vis hele sitatet...
At du kommer deg UT av misbruket og kan hjelpe andre å komme seg vekk? Gå på konferanser, holde foredrag, skrive artikler? Ha et synspunkt innenfra og ut? det er ikke mange som jobber innenfor rusfeltet som har _det_ perspektivet, de ser utenfra og inn. Bruk din lærdom konstruktivt og jobb med å begrave det negative, til fordel for hvordan du kan bruke det til positive handlinger.

Leser noen skriver det KUN er negative ting med heroin/bruk/misbruk), da tenker jeg du også mener morfin og andre opioider? Vel hadde ikke dem vært til hadde vi hatt en verden full av smerter. Det er en positiv ting å bruke disse ved f.eks ved palliativ behandling hos terminale pasienter, smertelindring hos folk som trenger det etter ekstreme ulykker, kreft, operasjoner osv.
Heroin og amfetamin gjorde at jeg greide og overkomme noen av mine største problemer her i livet, angst og tvangshandlinger forsvant alt var bare rus, sånn sett har det hjulpet meg, ga bare faen i alt.
Det som er trist er at man vil seg selv så vondt. Hvorfor prøver man nesten og ta livet sitt ?, man må liksom bare helt ned i dritten for og komme seg ut igjen. Når ingenting annet betyr noe for deg da er du fortvilet og desperat, dette er kun trist.
At det kan brukes medisinsk og til andre åndelige opplevelser helt klart, fint det. Men og skyte gateheroin med kanyler du har brukt 10 ganger allerede, det er en livserfaring som jeg helst hadde vært foruten.
Så klart^^ Nå er det ikke heroinen som er problemet, det er måten å skaffe seg det på, kanylene, pengene, kriminaliteten og all den dritten. Hadde man vært foruten den tror jeg heroinbrukere hadde klart seg langt bedre. Ikke at jeg støtter heroinbruk! Men jeg tror måten det håndteres på, samt andre narkotiske stoffer, er det som er det værste med hele prosessen.

Men jeg har opplevd motgang, gangske mye, ikke noe med narkotika misbruk. Og jeg føler jeg har en erfaring jeg kan bruke til nytte i framtiden for å hjelpe andre. Om du skulle valgt en terapaut. Ville du hatt en som har gått gjennom det samme/lignende eller en plettfri med hodet i boka?
Sitat av Cherie Vis innlegg
Men jeg har opplevd motgang, gangske mye, ikke noe med narkotika misbruk. Og jeg føler jeg har en erfaring jeg kan bruke til nytte i framtiden for å hjelpe andre. Om du skulle valgt en terapaut. Ville du hatt en som har gått gjennom det samme/lignende eller en plettfri med hodet i boka?
Vis hele sitatet...
Morsom at du spør om det Norsk psykiatri er ikke akkurat noe og skryte av, jeg har levd ett liv hvor jeg har brukt mesteparten av tiden min til skjulte tvangshandlinger. Dette er genetisk, det er en hjerneskade som kan "repareres", dette kombinert med omsorgsvikt og en bedriten barndom så har man egentlig hatt det ganske heavy i livet. Jeg er nesten 40 og heroin og kanyler var bare ett kulminerende punkt i livet mitt, alt gikk bare til helvete, kunne ikke bli verre enn det for og si det sånn.

Jeg fikk først en psykiater som jeg traff bare hver 4de uke, han glemte alt jeg sa til han, tydeligvis veldig opptatt av og krysse av på hva slags selvskading osv på ett skjema, (de er veldig opptatt av selvmord og de vil helst se blod, før det er det liten hjelp å få. Dette er politisk bestemt og representerer dessverre tankegangen her til lands.

Noen tok tak i ting for meg og maste og maste så fikk jeg en ny som jeg traff i forrige uke, hun er ikke ferdig utdannet psykiater og hadde ingen erfaring eller forståelse, når det gjaldt mitt problem.
Føler meg som en forsøkskanin og blir ikke tatt på alvor. Hun så bare en fyr som misbrukte narkotika og dette var hennes fokus. "Slutt med det der så skal jeg hjelpe deg", uvennlig og brysk var hun. Veldig vanskelig syns jeg og utlevere mine mørkeste sider til en sånn person.
Slutter jeg på pepper nå faller jeg bare sammen, det gjør at jeg fikser dagliglivet og holder meg i jobb, veldig viktig for meg. Jeg har skjønt at jo mer jeg stresser med og slutte jo verre blir det, må bare ta det med ro og ville hardt, bare ikke bli sint hvis jeg ikke greier det, trappe ned ta det med ro tenke langsiktig.
Skal treffe henne i morgen skal fortelle deg mer da.

Den som har hjulpet meg mest er en gestalt terapeut som driver med avspennings massasje, hun har hatt det like yævlig som meg og vet hva jeg prater om. Det er viktig med god kjemi og gode råd og ikke minst å føle seg velkommen, ikke føle at man er ett problem for da blir man jo det.

Oi dette var langt...

God natt
Dette er kanskje litt offtopic, men mange sier at dolcontin er mye mer avhengighetsskapende en heroin og at abstinensene er værre. Noen som vet hvorfor det er sånn?
Jag testa att snorta horse i Asien en gång.
Och att röka Jonk i Gbg en gång.
Annars har jag aldrig rört heroin. Kan gärna tänka mig att göra det igen, men håller det till någon gång om året max.

Nu var ju Spörsmålet om de som skutit det. Och det har jag aldrig gjort, och kommer aldrig att göra. kanske skulle kunna göra det med oxycontin eller morfin i ampullform (men troligast aldrig). men så länge horset är tillverkat olagligt och jag inte vet hur starkt det är skulle jag aldrig få för mig att testa
Generelt er psykologer og psykiatere inkompitente fordi de har lest alt i en bok, de har ikke kjent det virkelige, de har ikke kjent hva en psyk person føler, de kan bare gjette seg fram gjennom fagbøker. Jeg har av den grunn boikottet alt slikt, da det har vært mer enn byrde enn hjelp og faktisk snakke med en person som ikke har noe peiling. Det gikk over en terskel et sted, jeg sa jeg av og til brukte å drikke to pils for å få roet tankene (fordi jeg trodde jeg kunne få sovemedisin av den grunn) og pga. de to pilsene ble jeg henvist til rusteam uten at jeg visste det. DER gikk den røde tråden alt for langt, og jeg klarer meg bedre selv. De to pilsene skal ikke den damen ta fra meg gitt.

Så erfaring er viktig synes jeg. Jeg hadde kunnet åpnet meg mer for en person som kunne relatere til meg og mitt. Derfor snakker jeg ikke med noen psyk utdannede folk, jeg snakker med folk jeg kjenner som vet hvordan det er.

Ja jeg vet, OFF topic.
Men erfaring er erfaring. En ex misbruker kan sikkert hjelpe en misbruker bedre enn en clean avholds.
Pils er godt !
helt enig med deg, det er noe annet og snakke med en som forstår, jeg gadd ikke gå tilbake til hun studenten. Hadde ikke lyst til og føle at jeg var til bry, har det mye bedre uten.
Heroin gir ingen livserfaring bare masse livsproblemer. enkelt å greit.

selvom det er veldig inviduelt vil den eneste erfaringen du får være å gå på trynet på alle måter. Få kommer seg på beina igjen
Rus har fått meg til å ha det helt ubeskrivelig sinnsykt kjipt med meg selv før, spesielt hasj, den gav meg angst, den fikk meg til å ta meg til hodet og spørre med selv "er dette en god rus, er dette et liv, hvorfor er det ingen som elsker meg, hvorfor er det ingen som ser meg?" Jeg fant en tube med lim eller lynol eller hva det var og tenkte "få meg ut av meg selv" og prøvde å bli ruset på det, først tenkte jeg "merker ingenting" så eksploderte hodet mitt, og jeg klarte ikke stå på beina og det peip som bare faen i ørene. Alle menneskene var fjerne, de var borte, jeg tenkte at det å ikke ha noen sperringer var positivt i begynnelsen, men nå har det blitt en vanesak, at ingenting er nok, jeg kan ikke være a4, det er en besettelse.

Rus har fått meg til å ha det helt ubeskrivelig sinnsykt kult, spiller biljard på et utested, kommer i prat med noen, de hakker opp en svær liner med amfetamin til meg, jeg blir rolig, flink, smilende, pågående men samtidig avbalansert. Sammen med alkoholen, så gir jeg faen, på en snill måte og jeg ender opp med å føle at en jente liker meg, og jeg har rett, og det føles som om to mennesker ikke kan kan elske hverandre så intenst. Musikk klinger i ørene mine, jeg hører hver note, hver vibb og kroppen blir kåt på verden. Jeg skriver en novelle, og hvert ord, hvert poeng er fullendt til perfeksjon. Også spille piano, det iser i kroppen, musikken kommer fra hodet, ikke fra fingrene. Synger i en tunnel, og stemmen min er den vakreste i verden, og jeg vil ikke dø, jeg vil leve, jeg kan ikke tenke meg hvordan det er på bånn, aldri i livet.

Rus er bra, i kjipe tider og i gode tider, den har fått meg til å kjenne meg selv, hva jeg er i stand til, og hvor lavt en kan synke, til et punkt der døden virker befriende. Den har fått meg til å smake på utålelig angst, isolasjon og skam.

Jeg tenker i all seriøsitet på hvordan jeg kommer til å se tilbake på ungdomstida, og jeg vil ikke angre på at jeg har ruset meg, at jeg har sett disse menneskene, disse tingene, følt disse opplevelsene og gått i gatene og følt at hodet mitt nesten eksploderer fordi alle inntrykkene er for mye.

Vi bor i Norge, hvor ellers skal vi få det rushet vi trenger, for å føle at vi lever?