Jeg skal her prøve å skildre mitt forhold til kokain, som kun varte noen få måneder, men på sett og vis spant ut av kontroll. Dette er vel kanskje ikke nøyaktig en tripprapport, men kokain er et stoff hvor selve rusen gir veldig lite å skildre i seg selv, så hele opplevelsen blir relevant.
Alt som foregår i denne rapporten tar sted i latinamerika, ikke nærmere spesifisert. Det vil også være en del hull som ikke vil bli forklart i historien fordi jeg ikke vil at det skal være mulig å gjenkjenne meg ut fra det jeg skriver.
Jeg bodde i en relativt stor by svært preget av turisme. Fra dag en ble jeg tilbudt kokain og pot fra gatedealere, men takket alltid nei fordi det var noe shadye greier. Det tok flere måneder før jeg faktisk tok skrittet til å godta dette tilbudet jeg fikk slengt etter meg hvor enn jeg gikk. Dette blant annet fordi jeg hadde hørt fra en svenske at disse gatedealerne hadde som vane å rane deg om de fikk muligheten.
En kompis av meg fortalte hvordan han hadde kjøpt 5 gram kokain på en klubb og brukt opp all sammen på noen få dager. Jeg fortalte han at jeg var interessert, men at jeg forstod at kokain var et langtidsprosjekt. Etter erfaring med andre stimulanter visste jeg at med lett tilgang og bra pris var sannsynligvis dette noe jeg ville komme til å bruke for mye om jeg først fikk smaken på det. Jeg hadde ingen aning på det tidspunktet hvor spot on jeg var når jeg sa dette.
Mitt første møte var i en partygate. Jeg var kanskje 20 meter bak de jeg var sammen med, og gata var så jævla trang at de hadde ikke sjans til å se hva som skjedde. Jeg ble spurt av en dealer om jeg ville kjøpe kokain (som jeg ofte ble), og sa som alltid nei. Forskjellen var at denne mannen var pågående. Til slutt "ga jeg etter" og kjøpte en liten pose med rundt 0.5-0.7 gram for en pris jeg senere skulle oppdage at var svært overpriset. Da jeg var på vei til en klubb og ikke var særlig gira på å snorte noe på et dasslokk på dette tidspunktet bestemte jeg meg for å spise hele jævla posen. Min erfaring fra andre stimulanter er at snorting strengt tatt bare gjør onsetten raskere, men tar ikke veldig mye av rusen.
Så ned trakta gikk den. Tømte hele greia i kjeften og lot det ligge der inntil det var absorbert. Tenkte først at jeg skulle svelge bort med en drink så fort det kom i munnen, men jeg la merke til at det smakte ikke like høgg som kjemiske stoffer vanligvis gjør. Jeg ble nummen som faen i hele munnen.
Denne første gangen jeg tok det fikk jeg ikke erfart hvor vilt stoffet kokain faktisk er. Det var ikke før 30-40 minutter senere når jeg var på en klubb at jeg plutselig tenker uten å egentlig lagt merke til noen rusfølelse før det øyeblikket at jeg har det jævla bra. Følelsen er vanskelig å beskrive, men hodet mitt var krystallklart, til tross for mye alkohol i systemet. Jeg snakket med alle og danset mye. Den store forskjellen fra stoffer som amfetamin og mephedrone var at jeg satt ikke på kanten av stolen. Jeg var ikke ute og jaget stimulanse fra omgivelsene mine som jeg ofte gjør på stimulanter. Jeg satt tilbakelent og følte meg rett og slett sjef. Effekten varte betydelig lengre enn ved snorting og jeg fikk aldri noe sug etter mer når følelsen sakte gikk ut.
Det tok en uke eller to før jeg igjen kom i kontakt med stoffet. Jeg fikk ikke fiksa weed der jeg vanligvis gjorde det, så jeg bestemte meg for å finne en ny butikk som solgte det (ja, butikker solgte weed der under disk). Etter en stund blir jeg visket i øret om jeg ville kjøpe noe, og følger en mann inn i et rom bak en turistsjappe. Jeg var sammen med en kompis på dette tidspunktet som ikke visste noe om min tidligere erfaring med kokain. Mens vi er der inne og kjøper weeden vår, tar han først opp "feil" pose, og viser at han også har kokain. Jeg sier ingenting på dette tidspunktet, men kommer tilbake igjen når jeg og kompisen min hadde skilt lag. Det var fredag og jeg skulle ut senere.
Jeg kjøpte ett gram og tenkte det skulle holde. Jeg prøvde det først for meg selv mutters alene. Jeg har dratt ting opp i nesa før, så jeg visste hvordan det gjordes. Følelsen er vanskelig å beskrive om du ikke har erfaring med stimulanter, men om du har vet du sannsynligvis hvordan man ofte loker rundt og prøver å få ting til seg. Den store forskjellen med kokain var at du lot ting komme til deg istedenfor. Kanskje en litt rar forklaring, men håper folk klarer å skjønne noe av den likevel. Ting ble gjort automatisk. Jeg dro på butikken, rydda som en galning om jeg ikke hadde viktigere ting å foreta meg. På en måte som speed, på en måte ikke. Du leter ikke etter ting å gjøre som på speed, du gjør det som må gjøres. Du føler deg veldig viktig når du er på kokain, og du føler at din tid er veldig dyrebar. Du kaster derfor ikke bort tid til husarbeid etc. om det ikke er av nødvendighet, som når du skal ha gjester etc.
En ting jeg la merke til fra kveld nummer en med snorting var at når kokainen gikk tom, var kvelden over. Om du ikke kan fikse mer kokain, er det bare å gå hjem å legge seg. Jeg loket ofte gatelangs på kveldstid på utkikk etter en dealer jeg syntes så trygg nok ut til å gjøre en handel med om jeg hadde gått fri for kokain og butikken jeg etterhvert skulle handle mye kokain hos var stengt. Det skjedde ofte at jeg dro hjem tidlig når jeg var ute med andre om jeg gikk fri for kokain og ingen som var der hadde på seg. Om du har brukt i moderasjon og holdt deg under ett gram får du ikke noe særlig nedtur, du innser bare plutselig at beina dine faktisk er på jorda. Du drar ikke hjem fordi du blir deppa, men fordi at kontrasten mellom å være oppe eller nede ofte er ganske brutal. Når du har hatt det fantastisk morro, er det ikke kult å fortsette og være ute når ting bare er helt greit.
Etter denne kvelden ble det ganske rutine å ha en pose kokain i lommeboka når jeg skulle ut. Det ble mye moro. Jeg ble kjent med mange nye folk og det ble en del jenter, hvertfall på klubbene. Jeg skulle oppdage at det ble et stort praktisk problem å bruke kokain når du dro hjem med noen som ikke visste hva du holdte på med. Dessuten får man ofte en lei tendens til å gå fri for kokain mens du er på klubben, og det var sjeldent fett å være med en jente når moroa var over og beina dine var tilbake på jorda.
Jeg lærte også at kokain var ikke noe du kjøpte i bulk for å få lavere pris. Andre gang jeg handlet i butikken kjøpte jeg 4.5 gram på en gang og tenkte jeg var smart og sparte penger. To dager senere fant jeg ut at jeg måtte gå tilbake til å kjøpte små kvanta om gangen fordi det du har, bruker du opp.
Jeg klarte alltid å være svært diskré med bruken min, og ble aldri tatt av dørvakter, politi etc. En gang hadde jeg griseflaks. Jeg var på en bar og sto utenfor med en kompis da en pickup-truck fullastet med politi stoppet ved siden av oss. Henda opp i været, og ble ransaket av politi med henda mot panseret mens jeg ble siktet på av politi med mp5'er. Det syke var, og dette har jeg nesten problemer med å forstå at kunne være tilfeldig, var at EN ENESTE time tidligere, rett før jeg dro ut, i kokainnoia fant jeg ut at det var risky å ha kokain liggende i lommeboka mi fordi jeg visste at det var en sjanse for å bli ransaket. Jeg laget da et hullrom i shortsen min som kun var mulig å nå ved å ta av shortsen hvor jeg la posen. De sjekka lommeboka grundig hvor kokainen hadde lugget for bare en time siden. Jeg hadde hjertet i halsen som jeg aldri hadde hatt før. Når de ikke fant noe lot de meg gå videre. Aldri i hele mitt liv har jeg hatt et så kraftig adrenalinrush. Under vanlige omstendigheter hadde jeg sikkert pissa på meg, men jeg var jo tross alt på kokain.
I ettertid er det jomfruturene på kokain jeg ser tilbake på med gode minner. Etterhvert opparbeidet jeg meg en toleranse, og brukte vel rundt 1.5 gram til 2 gram i uka. Ofte på ukedager også. Til og med den nummende følelsen forsvant etterhvert. Jeg begynte å bruke mer når jeg dro ut, og jeg fikk etter hvert oppleve at denne euforien kokain ga meg var en dyr rus, og da mener jeg ikke bare for lommeboka.
Benzodiapiner ble løsningen. Xanor og en type som ikke markedsføres i Norge ved navn Ativan ble etter hvert måten jeg kom ned på. Alt jeg måtte gjøre var å spørre legen, så skrev han ut hva enn jeg spurte om. Rus(mis)bruket mitt spant ut av kontroll. Enten var jeg oppe på kokain, eller nede på benzodiapiner. Ofte begge samtidig som var en rus som var mye mer rundt i kantene uten de svært skarpe oppturene og nedturene. Jeg brukte ikke kokain hver dag på noe tidspunkt, men det var ikke langt fra. En liner eller to på kveldstid mens jeg bare loka på pc'en ble etterhvert noe jeg ikke så på som merkelig. Greia var at jeg sov som en baby en time etter siste linje, så det var ikke noe som ødela den daglige rutinen min nevneverdig.
Jeg har også overdosert ved et par anledninger hvor jeg har fått kraftig hjertebank og synet mitt har blitt kornete. Jeg fant etterhvert ut at løsningen for meg om jeg overdoserte var å gå å legge seg. Jeg sovna alltid uten problemer.
Det er mye som skulle blitt nevnt som ikke ble det i denne tråden, og sikkert mye som ble nevnt som ikke trengte å bli nevnt. I ettertid har jeg blandede følelser om hele denne opplevelsen. Jeg har tatt kokain med millionærer, gutter på springbreak og gode venner. Jeg savner det til tider, men det er ikke noe jeg har planer om å oppsøke i Norge. Det var en dyr erfaring, men jeg tror det er en erfaring jeg hadde kjøpt før eller senere uansett.
Alt som foregår i denne rapporten tar sted i latinamerika, ikke nærmere spesifisert. Det vil også være en del hull som ikke vil bli forklart i historien fordi jeg ikke vil at det skal være mulig å gjenkjenne meg ut fra det jeg skriver.
Jeg bodde i en relativt stor by svært preget av turisme. Fra dag en ble jeg tilbudt kokain og pot fra gatedealere, men takket alltid nei fordi det var noe shadye greier. Det tok flere måneder før jeg faktisk tok skrittet til å godta dette tilbudet jeg fikk slengt etter meg hvor enn jeg gikk. Dette blant annet fordi jeg hadde hørt fra en svenske at disse gatedealerne hadde som vane å rane deg om de fikk muligheten.
En kompis av meg fortalte hvordan han hadde kjøpt 5 gram kokain på en klubb og brukt opp all sammen på noen få dager. Jeg fortalte han at jeg var interessert, men at jeg forstod at kokain var et langtidsprosjekt. Etter erfaring med andre stimulanter visste jeg at med lett tilgang og bra pris var sannsynligvis dette noe jeg ville komme til å bruke for mye om jeg først fikk smaken på det. Jeg hadde ingen aning på det tidspunktet hvor spot on jeg var når jeg sa dette.
Mitt første møte var i en partygate. Jeg var kanskje 20 meter bak de jeg var sammen med, og gata var så jævla trang at de hadde ikke sjans til å se hva som skjedde. Jeg ble spurt av en dealer om jeg ville kjøpe kokain (som jeg ofte ble), og sa som alltid nei. Forskjellen var at denne mannen var pågående. Til slutt "ga jeg etter" og kjøpte en liten pose med rundt 0.5-0.7 gram for en pris jeg senere skulle oppdage at var svært overpriset. Da jeg var på vei til en klubb og ikke var særlig gira på å snorte noe på et dasslokk på dette tidspunktet bestemte jeg meg for å spise hele jævla posen. Min erfaring fra andre stimulanter er at snorting strengt tatt bare gjør onsetten raskere, men tar ikke veldig mye av rusen.
Så ned trakta gikk den. Tømte hele greia i kjeften og lot det ligge der inntil det var absorbert. Tenkte først at jeg skulle svelge bort med en drink så fort det kom i munnen, men jeg la merke til at det smakte ikke like høgg som kjemiske stoffer vanligvis gjør. Jeg ble nummen som faen i hele munnen.
Denne første gangen jeg tok det fikk jeg ikke erfart hvor vilt stoffet kokain faktisk er. Det var ikke før 30-40 minutter senere når jeg var på en klubb at jeg plutselig tenker uten å egentlig lagt merke til noen rusfølelse før det øyeblikket at jeg har det jævla bra. Følelsen er vanskelig å beskrive, men hodet mitt var krystallklart, til tross for mye alkohol i systemet. Jeg snakket med alle og danset mye. Den store forskjellen fra stoffer som amfetamin og mephedrone var at jeg satt ikke på kanten av stolen. Jeg var ikke ute og jaget stimulanse fra omgivelsene mine som jeg ofte gjør på stimulanter. Jeg satt tilbakelent og følte meg rett og slett sjef. Effekten varte betydelig lengre enn ved snorting og jeg fikk aldri noe sug etter mer når følelsen sakte gikk ut.
Det tok en uke eller to før jeg igjen kom i kontakt med stoffet. Jeg fikk ikke fiksa weed der jeg vanligvis gjorde det, så jeg bestemte meg for å finne en ny butikk som solgte det (ja, butikker solgte weed der under disk). Etter en stund blir jeg visket i øret om jeg ville kjøpe noe, og følger en mann inn i et rom bak en turistsjappe. Jeg var sammen med en kompis på dette tidspunktet som ikke visste noe om min tidligere erfaring med kokain. Mens vi er der inne og kjøper weeden vår, tar han først opp "feil" pose, og viser at han også har kokain. Jeg sier ingenting på dette tidspunktet, men kommer tilbake igjen når jeg og kompisen min hadde skilt lag. Det var fredag og jeg skulle ut senere.
Jeg kjøpte ett gram og tenkte det skulle holde. Jeg prøvde det først for meg selv mutters alene. Jeg har dratt ting opp i nesa før, så jeg visste hvordan det gjordes. Følelsen er vanskelig å beskrive om du ikke har erfaring med stimulanter, men om du har vet du sannsynligvis hvordan man ofte loker rundt og prøver å få ting til seg. Den store forskjellen med kokain var at du lot ting komme til deg istedenfor. Kanskje en litt rar forklaring, men håper folk klarer å skjønne noe av den likevel. Ting ble gjort automatisk. Jeg dro på butikken, rydda som en galning om jeg ikke hadde viktigere ting å foreta meg. På en måte som speed, på en måte ikke. Du leter ikke etter ting å gjøre som på speed, du gjør det som må gjøres. Du føler deg veldig viktig når du er på kokain, og du føler at din tid er veldig dyrebar. Du kaster derfor ikke bort tid til husarbeid etc. om det ikke er av nødvendighet, som når du skal ha gjester etc.
En ting jeg la merke til fra kveld nummer en med snorting var at når kokainen gikk tom, var kvelden over. Om du ikke kan fikse mer kokain, er det bare å gå hjem å legge seg. Jeg loket ofte gatelangs på kveldstid på utkikk etter en dealer jeg syntes så trygg nok ut til å gjøre en handel med om jeg hadde gått fri for kokain og butikken jeg etterhvert skulle handle mye kokain hos var stengt. Det skjedde ofte at jeg dro hjem tidlig når jeg var ute med andre om jeg gikk fri for kokain og ingen som var der hadde på seg. Om du har brukt i moderasjon og holdt deg under ett gram får du ikke noe særlig nedtur, du innser bare plutselig at beina dine faktisk er på jorda. Du drar ikke hjem fordi du blir deppa, men fordi at kontrasten mellom å være oppe eller nede ofte er ganske brutal. Når du har hatt det fantastisk morro, er det ikke kult å fortsette og være ute når ting bare er helt greit.
Etter denne kvelden ble det ganske rutine å ha en pose kokain i lommeboka når jeg skulle ut. Det ble mye moro. Jeg ble kjent med mange nye folk og det ble en del jenter, hvertfall på klubbene. Jeg skulle oppdage at det ble et stort praktisk problem å bruke kokain når du dro hjem med noen som ikke visste hva du holdte på med. Dessuten får man ofte en lei tendens til å gå fri for kokain mens du er på klubben, og det var sjeldent fett å være med en jente når moroa var over og beina dine var tilbake på jorda.
Jeg lærte også at kokain var ikke noe du kjøpte i bulk for å få lavere pris. Andre gang jeg handlet i butikken kjøpte jeg 4.5 gram på en gang og tenkte jeg var smart og sparte penger. To dager senere fant jeg ut at jeg måtte gå tilbake til å kjøpte små kvanta om gangen fordi det du har, bruker du opp.
Jeg klarte alltid å være svært diskré med bruken min, og ble aldri tatt av dørvakter, politi etc. En gang hadde jeg griseflaks. Jeg var på en bar og sto utenfor med en kompis da en pickup-truck fullastet med politi stoppet ved siden av oss. Henda opp i været, og ble ransaket av politi med henda mot panseret mens jeg ble siktet på av politi med mp5'er. Det syke var, og dette har jeg nesten problemer med å forstå at kunne være tilfeldig, var at EN ENESTE time tidligere, rett før jeg dro ut, i kokainnoia fant jeg ut at det var risky å ha kokain liggende i lommeboka mi fordi jeg visste at det var en sjanse for å bli ransaket. Jeg laget da et hullrom i shortsen min som kun var mulig å nå ved å ta av shortsen hvor jeg la posen. De sjekka lommeboka grundig hvor kokainen hadde lugget for bare en time siden. Jeg hadde hjertet i halsen som jeg aldri hadde hatt før. Når de ikke fant noe lot de meg gå videre. Aldri i hele mitt liv har jeg hatt et så kraftig adrenalinrush. Under vanlige omstendigheter hadde jeg sikkert pissa på meg, men jeg var jo tross alt på kokain.
I ettertid er det jomfruturene på kokain jeg ser tilbake på med gode minner. Etterhvert opparbeidet jeg meg en toleranse, og brukte vel rundt 1.5 gram til 2 gram i uka. Ofte på ukedager også. Til og med den nummende følelsen forsvant etterhvert. Jeg begynte å bruke mer når jeg dro ut, og jeg fikk etter hvert oppleve at denne euforien kokain ga meg var en dyr rus, og da mener jeg ikke bare for lommeboka.
Benzodiapiner ble løsningen. Xanor og en type som ikke markedsføres i Norge ved navn Ativan ble etter hvert måten jeg kom ned på. Alt jeg måtte gjøre var å spørre legen, så skrev han ut hva enn jeg spurte om. Rus(mis)bruket mitt spant ut av kontroll. Enten var jeg oppe på kokain, eller nede på benzodiapiner. Ofte begge samtidig som var en rus som var mye mer rundt i kantene uten de svært skarpe oppturene og nedturene. Jeg brukte ikke kokain hver dag på noe tidspunkt, men det var ikke langt fra. En liner eller to på kveldstid mens jeg bare loka på pc'en ble etterhvert noe jeg ikke så på som merkelig. Greia var at jeg sov som en baby en time etter siste linje, så det var ikke noe som ødela den daglige rutinen min nevneverdig.
Jeg har også overdosert ved et par anledninger hvor jeg har fått kraftig hjertebank og synet mitt har blitt kornete. Jeg fant etterhvert ut at løsningen for meg om jeg overdoserte var å gå å legge seg. Jeg sovna alltid uten problemer.
Det er mye som skulle blitt nevnt som ikke ble det i denne tråden, og sikkert mye som ble nevnt som ikke trengte å bli nevnt. I ettertid har jeg blandede følelser om hele denne opplevelsen. Jeg har tatt kokain med millionærer, gutter på springbreak og gode venner. Jeg savner det til tider, men det er ikke noe jeg har planer om å oppsøke i Norge. Det var en dyr erfaring, men jeg tror det er en erfaring jeg hadde kjøpt før eller senere uansett.
