I 1969 var landet første mennesket på månen, på 60-tallet var romforskningen stort sett det eneste folk snakket om, det var fremtiden. De kunne ikke tenke seg en gang hvor langt utviklingen hadde kommet i år 2000. Men hvor langt har vi egentlig kommet? Trodde liksom vi skulle ha kommet lengere en det vi har i 2009, 40 år etter at vi gikk på månen? Er det bare meg, eller går det tregere en det burde på den fronten?

tenker du på at vi skulle ha vært på flere planeter?

Hva vet du egentlig om romforskning? Det handler ikke bare om å lage en rakett og skyte den ut i rommet. Romforskning innebærer en hel del eksperimenter på bl.a. organiske celler, og pc-en din er en konsekvens av romforskning.

Jeg tror vi har kommet lenger enn du aner på dette stadiet.

Kan være at det bare er vanskeligere ting som kommer etter å ha landet på månen? Skal være enig om at det virker som det går ganske sakte nå, men de holder nok en god del informasjon tilbake Er kanskje kommet lengre enn vi tror?
Men uansett, det er utrolig store avstander å sånt så ting tar tid, og ting skal være sikkert, og da tar det enda lenger tid

Syns selv de burde ha kommet litt lengre og det er fakta at de bremset ned forskiningen etter den kalde krigen, men det behøver ikke å si at vi ikke har kommet langt.
Vi vet utrolig mye om universet, mye mer en vi noen gang har gjort og vi har jo roboter på mars!

Jeg vet ikke egentlig ikke hva du mener med at vi burde ha komme lengre, snakker du om å sende folk lengre ut i rommet? for det er lettere sakt en gjort... husk at det tok ca 3 år til mars og det er den nærmeste planeten, det betyr at de astronautene som eventuelt skulle dratt til mars ikke hadde vært hjemme før etter 6 år!

Når det gjelder romturisme så blir det mulig å fly til verdensrommet i år, for de som har litt penger selvfølgelig, det vil koste 1 million dollar og da er du vektløs i rommet i 3 minutter.

Grunden til at vi ikke har kommet lengre er fordet romforskingen var veldig intens under den kalde krigen, det var fordet det var et kappløp mellom usa og russland for å vise hvem som var størst og best. Når usa landet på månen var kappløpet vunnet og forskningen dabbet av.

vi har kommet langt med store teleskoper både på bakken og fra satelitter, ut i fra teleskopene har vi lært mye om universet og sett mye nytt.
Men når det gjelder romskip og den delen der har vi ikke kommet like langt, har blir det meste av forskingen dedikert til romstasjoner som de kan gjøre forsøk i, i vekløs tillstand.
Om noen år skal vi ikke se bort i fra at vi også har satt en fot på mars.

En annen grund som er vært å nevne er at det ikke er så mange land som holde på med romforskning, det er usa, russland og kina som holder mest på med dette (usikker på om russland fremdeles er med i gamet)

Hadde det vært mange flere land som drev med romforskning og bygd romskip og raketter og sånt så hadde vi nok kommet en god del lengre.

Det er veeldig dyrt og du vinner ikke noe penger på det, bare kunnskap, derfor er det ikke så mange land som gidder å holde på med det. De landa som bidrar lager som regel en eller annen satelitt som de sender opp med rakettene til usa.

Litt småpirk, men jeg regner med at du mener ytterkanten av solsystemet?

sykofant: Har ikke India et romprogram da? Mener å huske at de skjøt sin første rakett ut i rommet for en stund siden.

Jo, det kan godt hende, nå som du sier det så mener jeg å huske at jeg har hørt det et sted.
Men poenget er at det er veldig få land som driver med dette.
Selv om det er 5 land til som jeg ikke vet om så er det fremdeles få som driver med det.

Jeg tror at romforskningen kan deles opp i flere deler enn hva folk tror. Blant annet har vi per dags dato fokus på hva rommet, andre planeter og sfærer kan hjelpe oss med i form av ressurser. Mange mener (inkl meg) at en stor del av romforskningen er gått over til hvordan rommet kan komme til oss, ikke omvendt. Mennesket prøver å teste ut økonomiske løsninger for å hente ut ressurser fra aktuelle områder nettopp fordi jorden trenger rommets hjelp. De siste årenes fokus på nanoteknologi vil nok komme til å bidra mye i form av nye, billige og tryggere måter å ferdes i rommet på. Hvorfor fokusere på nok en mann på månen når jorden trenger så mye hjelp til å stå på egne føtter?

Indeed! Vi burde vært langt ute i "space age" nå. Men som nevnt tidligere. Det er så mye, så mye vi ikke vet..

ca. 7 måneder tar det en vei.

Vi har kommet veldig langt, men bemannede besøk på andre planeter er veldig begrenset pga. kostnad, tid, farer og at det ikke er vits i.

Alltid hatt problemer med å forestille meg hvor mye et lysår er. Nå har jeg funnet ut en god sammenlikning ihvertfall; det tar fire lysminutter til månen.

i dag er vi 99% sikker på at det finnes liv på andre planeter i en eller annen form. tror vi har beviset på liv innen 10 år. det er ikke dårlig det.

fail, er ganske sikker på at det tar lyset 8 minutter å dra fra sola til jorda. og avstanden fra månen til jorda er ikke halvparten av avstanden fra jorda til månen.

do your math boi

Hæ?

Et lysår er den avstanden lyset tilbakelegger på 1 år. Et lysminutt er avstanden på 1 minutt.

Lyset fra solen bruker ca 8 minutt til jorden.

Lyset bruker betraktelig mindre tid fra jorden til månen.

Lyset bruker ca. 1 sekund fra månen til Jorda

Mhm, er du sikker på det?
en ful visket til meg at det tok 3 år, har du noen kilder på at det tar 7 månder ?

det blir jo uansett en lang tur da

horfor ikke lage en romstajson under bakken på månen? jeg mener den har jo mye mindre gravitasjon enn jorden så det ville spart mye energi ved oppskyting og miljø xD

Det forskes jo på å lage rombaser på månen hvor en kan utvinne drivstoff fra under overflaten.

Problemet med muskelsvinn er jo også en faktor på romstasjoner, og der løser de det med trening. Hvorfor kan man ikke gjøre det samme på vei til Mars?

en måte å løse det på er å ha roterende rom i romstasjonen, når rommet roterer så skapes det Tyngdekraft for de som oppholder seg i rommet.
Da kan astronautene oppholde seg i dette rommet i noen timer hver dag og vis dem i tillegg trener så er problemet løst...

http://en.wikipedia.org/wiki/Centrif...dations_Module

Lengste sammenhengende besøk i værdensrommet er på litt over 400 dager, og den rekorden har stått i 14 år...

Kan ikke dette problemet løses med Artificial Gravity? Hvordan reagerer kroppen på det over tid? Blir kanskje ikke være veldig driftstoffvennlig å ha en konstant roterende permanent romstasjon.

http://en.wikipedia.org/wiki/Artificial_gravity

Begger er rett. Korteste rute til mars tar mellomg 6-7 måneder. mens det kan sikkert ta opp til 3 år å ta lengste vei. NASA har sendt sonder som har brukt 7 måneder, og dem har sendt sonder som har brukt 1,6 år.

Dette kommer an på hvor jorda og mars ligger i omløpsbanen sin, så det er logisk å sende ting til mars når jorda og mars ligger så nære hverandre som mulig. Problemet er bare at de vil ta år for planetene er like nært igjen, som igjen gjør at enten på astronautene vente til de er nært, eller ta en lengre rute. Det kan fort ta 3 år eller mer totalt i tur-retur.

Laget en lite illustrasjon i paint, for de som ikke sku helt forstå

http://bildr.no/thumb/410749.jpeg

Kroppen reagerer vel på det som med vanlig tyngdekraft?

Drivstoff tror jeg ikke du trenger å tenke så mye på, de bruker solceller til å få energi. så lenge ikke solen brenner opp skal det nok gå greit

Som forutsetter at solcellene klarer å trekke nok energi til å drive denne sentrifugen (og resten av skipets systemer?).

Det er jo ingen luftmotsand eller gravitasjon som demper sentrifugen. Det eneste problemet er vel friksjonen i delene som holder skipet sammet, men energimengden til å overkomme det trenger vel ikke være enorm?

Det samme tenkte jeg...

Ang energien fra solcellene så tror jeg ikke det er så veldig stort problem, i verste fall så kan man alltids montere et ekstra panel...

Kroppen reagerer ikke noe forskjellig på et aksellert system og tyngdekraft fordi det ikke er noen teoretisk forskjellig måte å beskrive den på mekanisk

Å ha rotasjon vil ikke kreve spesielt med drivstoff hvis det konstrueres riktig, da vil kun neglisjérbar mekanisk friksjon føre til energitap under rotasjonen.

Vil forresten anbefale folk å titte på filmen Sunshine - den gjør en god del ting riktig i forhold til langsiktige romreiser (de unngår dog tyngdekraftspørsmålet pga. budsjettrammene) og det har et informativt kommentarspor fra en flink fysiker på DVD-en.

filmen er under nedlasting

tenkte litt mer på denne sentrefuge modulen og en sprø tanke slo meg.
Hvorfor ikke bare drive hele greia med en sykkel?
Da får jo astronautene sin viktige trening og tyngdekraft i ett, pluss at dem ikke trenger å tenke på energi.

litt slitsomt å måtte ha en sykke bemannet døgnet rundt for tyngdekraft? For det er vel like viktig med tyngdekraft når man sover, som når man er våken? Ser ideen din, men litt upraktisk kanskje.:P

Det er jo ikke verdens dummeste løsning vist man i tillegg har en motor som tar over når ingen sykler.

trenger ikke noe motor... de trenger ikke tyngdekraft hele tiden bare et vist antall timer pr dag og et vist antall timer med treningn, så det blir ikke noe problem når de sover...
Kombinerer man de 2 tingen så slår du 2 fluer i en smekk, kanskje 3 vis du tenker på energi sparing, men men.. det var bare en sprø tanke

Men vil man greie å rotere den ved hjelp av en sykkel da? må jo være et enorm girsystem for at noen i det heletatt skal greie å trø rundt. Selv om det er vektløst, så må man jo flytte massen på x antall tonn?

du glemmer en ting... i rommet er det vektløs. altså, på jorden klarer du ikke å vrikke på et tonn, men i verdensrommet kan du lett løfte et tonn eller kaste det eller hva du vil siden det er vektløs i rommet.

Wilhelmsen: F=m*a. Når di kraft på objektet er einaste krafta vil du sette et tonn i bevegelse - rett nok vil du bevege deg meir om du ikkje har ein større masse å spenne ifra mot, men et menneske i vektløs tilstand, med et fast holdepunkt er i teorien i stand til å sette ein svært tung masse i bevegelse - sakte.

Ja, å da er spørsmålet om du vil få kraft nok fra en sykkel til at det er effektivt nok er vel egentlig det jeg vil fram til? er ikke alltid like flink å formulere meg. Men om man må tråkke for harde livet, bare for å oppnå 0.1 rpm er det ikke praktisk. Over tid vil du klare å aksellerere til ønsket rpm. Men du vil mest sannsynlig trenge hjelpemotorer til å holde stødig fart, og motorer for å bremse ned om du overskyter ønsket rpm. Ikke like greit å bare koble sykler til dynamoer da?

slashdot kan svare deg på det, han er god med sånne ting.
Men det blir like tungt å tråkke vis du bruker dynamoer, vis det ikke er fler som sykkler.
Eller tar jeg feil?

Vis dynnamoen ikke er belastet så er det veldig lite motstand i den ja... men jo mere bellastning jo større motstand blir det.
Siden man trenger minimalt med strøm siden det ikke er noe motstand som du sier så burde det vel gå greit å tråkke den rundt eller?
Som sakt, sykkel ideen var ikke helt seriøs, men mere teoretisk får å se om det hadde gått.

Sykkel med dynamo er teknisk sett mindre effektivt. Energibevaringsloven, gutter...

Ja helt teoretisk kunne det vel gått. Men med null motstand mente jeg elektromagneter i rommet, i motsetning til feks. monorails på jorda. som bruker enorme mengder strøm på å holde toget svevende noen cm over skinnen og magnetene. I rommet trenger du ikke å bruke strøm på å holde det svevende, så du kan fokusere all strøm på framdrift. og når du først har fått ønsket rotasjon, bruker du enda mindre strøm på å holde det gående. skal du trå manuelt må du fortsatt trø enormt mye for å sette all massen i bevegelse, og du må muligens ha hjelpemotorer og bremser og utstyr som uansett bruker strøm. så hvorfor ikke bare byne med å lage ekstra strøm helt fra starten av istedet?

Feil, det blir tungt å tråkke opp til en viss fart, akkurat som med elektromotorer.
Når du når farten du er ute etter kan du slappe av litt og roe ned tråkkinga.
Rommet du er i blir jo som et svinghjul som drar seg selv rund.
Hvorfor skal du ha strøm til bremsene når du kan bruke hydraulikk som ikke krever strøm.

Jo, du kan like gjerne lage det med strøm, men nå var tanken å spare strøm....

Ja du kan ha bremser som drives hydraulisk, å det blir såklart enklere å opprettholde farten når du først har kommet igang. men tror du ikke rotasjonen blir litt vel uregelmessig om man skal holde på å tråkke hele tiden, og i tillegg bremse ned med hydrauliske bremser? om du plutselig bremser litt for mye, så må du igjen tråkke deg opp i fart. Vil aldri klare å holde en nøyaktig rotasjon på 4rpm feks. Elektromagneter funker begge veier, så man trenger ikke ekstra motorer for for å opprettholde rotasjon når mannskapet er opptatt eller sover. Bare svak tilgjengelig strøm som du laddet i batteriene tidligere den dagen når du sykla:P
Jeg skjønner meningen med å spare strøm men om man en gang i framtiden når en gravititetsmodul blir realistisk så finnes det sikkert bedre superledere for strøm, og effektive dynamoer du kan tråkke igang sammen med gode batterier. Derav gratis strøm og trening.