TENK AT EN NARKOMAN REDDER LIVET TIL FLERE MENNESKER ENN LEGER GJØR HELE KARRIEREN!!!

men et spørsmål til de som har slutta ble dere noengang kvitt de psykiske problemene altså sosial angst paranoia tanke kjøret og tomhets følelsen osv osv etter dere slutta? sitter selv med sånne følelser og lurer på når det gir seg om du noen gang får jobba bort disse arrene?

Siste aktivitet: 5. november 2009 00:59

Speed er noe av det værste som finnes av rusmidler. Har aldri prøvd det, men herregud tenk litt etter. Kroppen din MÅ ha søvn. Hvis du ligger å speeder deg opp i 2 uker uten søvn og fortsetter slik så syns jeg virkelig synd på kroppen din.
Lite søvn fører til mere stress, stress fører til hjerteinfarkt eller blodpropp.
Hvorfor ikke bare røyke litt ganja ? Det finnes ikke bedre rus og det skader ikke kroppen like mye

Tror du er som i denne i historien første gang man prøver?
Det mentale dritten kommer etterhvert og man skjønner ikke hvor fucka man har blitt før man sitter dypt i det og det eneste som gjør det bra er amf. Dessuten gjør det livet mye mer spennende
Hvis jeg er nykter tør jeg ikke gå ut døra. Men med amf får jeg igjen selvfølelsen og er glad jeg lever det livet jeg gjør.
Ja det er mye kjipe sider. Men det er også så utrolig fett og mer action enn et "a4" liv.

Jeg kan godt forsvinne et par år tidligere fordi kroppen er ferdig brukt enn å leve i 80 år som f.eks baker eller vaktmester haha

Edit: Med all respekt for de nevnte yrkesgruppene

Jeg har aldri i livet mitt vurdert og prøve noe narkotisk stoff. Og det skal jeg holde meg langt unna.

Vis du ikke kan bevege deg utafor huset uten amf så har du et problem ass.
Du bør oppsøke hjelp. Men det er ditt liv

Men er det et liv du vil ha?
Hva tenker familien din om dette? Er det greit for dem?

Har du noen gang drukket alkohol? Isåfal har du vært innom ett av de farligste narkotiske stoffene vi har.

Farene ved for mye alkoholkonsum er kreft i levra, bryst og halsen.

Såkalt skrumplever.

Rett og slett dø. Det være seg av forgiftning, eller at man blir kvalt av sitt eget oppkast.

Du kan miste motorikkontrollen din, og falle og slå deg kraftig.

Dette er bare noen som jeg kommer på i farta, og det er garantert mye annet også, så det å si at alkohol ikke er farlig blir rett og slett feil.

Synes forøvrig du burde fått inn litt mer kunnskap om stoffet før du begynner å diskutere, du har åpenbart ikke mye peiling(henviser til sitatet over).

"Jeg skjønner ikke hva ungdommen tenker på når de sier ja takk til noe sånt dritt? seriøst, de må jo ikke tenke i det hele tatt. "

Jeg ser på meg selv som et relativt oppegående menneske, og jeg liker å droppe(svelge) litt amfetamin av og til.. Cluet er _beherskelse_. Så lenge man ikke sitter dag ut og dag inn og reparerer for nedturen fra dagen/uka før, går det bra i de aller fleste tilfellene. Så at vi som tar oss ei linje/dropper av denne "dritten" som du så fint kaller det ikke tenker i det hele tatt, synes jeg var en ganske dum ting å si.

Dø av alkohol? Det er ved enorme menger vel? det er forskjell på å drikke litt i helgene og drikke veldig mye hver dag

Har sett folke drikke så de må pumpes så mange ganger. Og ambulase folka er alltid glad vi ringer dem, for det er alltid like før de kan dø / bli skada for livet

Dø av alkohol? Det er ved enorme menger vel? det er forskjell på å drikke litt i helgene og drikke veldig mye hver dag

Du trenger bare å være veldig uheldig èn kveld.

Hei

Det som virkelig er farlig er å sette seg bak rattet å kjøre til jobb. Da snakker vi om å leke med døden. Det er utrolig mange som ender opp med et liv i rullestol. Det er ikke alt som kommer fram i div aviser. Så ender en opp med ett passivt liv med sunnås bønna

Max

Heisann!

Jeg tenkte det var på tide jeg skrev litt. Merker at serotoninet og dopaminet kjører på reservetanken, og da er det greit å skrive, for å få ut stress og følelser.

Skriver dette til advarsel (og informasjon) for dere som sitter og vurderer å teste "speed", også kjent som amfetamin (+++). Bruk av "speed" er et stadig voksende problem blant norsk ungdom. Siden stoffet er meget enkelt å få tak i for de fleste, og gjerne det narkotiske(kjemiske) stoffet som "krever" minst av førstegangsbrukeren, før den tøyer sine egne grenser, og sier "Ja, takk!".

"Speed" virker såklart spennende for den som aldri har prøvd det. Men til tross fra stadige advarsler, virker det ikke som flere tenker seg om to ganger, før de begir seg utpå.

De aller fleste her inne, som sitter med noen form for erfaring, nøler ikke før de poster en advarsel mot stoffet, så fort en tråd angående det dukker opp.

Og derfor synes jeg det er på tide jeg og skriver hva jeg syns. Og gjerne gir en liten pekepinn til de som sitter inne med noen form for nysgjerrighet rundt "speed".

Har ikke planer om å skrive noe spesielt om selve stoffet. Til det har vi sider som Erowid .

Det er nå blitt 13. februar. Siste datoen jeg husker å ha fått med meg, var 1. februar. Da så jeg på kalenderen, og sa til meg selv (eventuelt en person jeg var med): "Oi, har det blitt februar allerede?"

Idag har jeg tilbringt hele dagen i senga, med depressiv musikk i ørene og pils på nattbordet. I dag er nemlig dagen jeg gikk tom for "speed".

Jeg kan ikke huske sist jeg ikke var ruset. Og med tanke på tidsperspektivet jeg prøvde å "illustrere" innledningsvis så tyder det på at det var en stund siden.

I dag har jeg ødelagt:

• Fjernkontroll
• Stol
• Utallige lightere
• Askebeger
• Mobilen min (funker såvidt)
• Datamaskinen (tålte sammenstøtet)
• Dekoderen til parabolen
• DVD-spiller (ser ut til å ha overlevd)
• Dagen til familien min

Kort fortalt så er ikke humøret mitt på topp i dag, og temperamentet mitt preger vel det meste.

Dette er et resultat av at jeg daglig ruser meg på stoffer man (du, jeg og vi to) burde holde oss LANGT borte fra. De første gangene kan det alltids virke gøy og spennende. Men den følelsen man får av å ta det første gang, får man aldri igjen.

Jeg kan ikke lenger huske hvordan det var. Og de siste 9 månedene har jeg gått daglig rundt og lurt på om jeg ER ruset eller ei. Om jeg nå er normal eller ei. Om hvilken "versjon" av meg som er "normal". Fordi jeg husker ikke følelsen av å ikke være ruset, og samtidig glad.

Enkelt og greit: Meg på "speed" = min oppfattelse av normalt.

Fordi det er kun sånn jeg klarer å fungere normalt.

Uten "speed" sliter jeg på jobb. Tør ikke å oppholde meg på offentlige plasser (kjøpesentre, busser o.l) mer enn MAKSIMALT nødvendig. Og sosialt så er jeg et absolutt NULL uten amfetaminen min.

Dersom du fikk det for deg at jeg ruser meg for å gå ut å feste hver dag, så tok du feil der også. Det er sånn det gjerne er i begynnelsen. "Speed" er en sosial "aktivitet". Men det varer ikke lenge.
Jeg har det best, når jeg får sitte alene i stua mi, med musikk i ørene og bare tenke meg bort i "speed-verden".

Når jeg tenker meg om, så husker jeg ikke sist gang jeg spiste heller. Det må være over en uke siden, tror jeg.

Søvn blir det også dårlig med. Sov to timer her før helga en gang, men er ikke sikker på når. Og om jeg har sovet etterpå tør jeg heller ikke svare på.

Vet bare at jeg skal på jobb i morgen, og at dersom jeg ikke får skaffet noe "speed" før det, så går det ille. Ligger her på senga og drikker pils, for å bli ruset på en eller annen måte. Gjerne ikke det smarteste det heller med tanke på at klokka er 02:15 for øyeblikket, og det er natt til mandag.

Penger er det også tomt for, så jeg lurer virkelig på hvordan jeg skal få tak i den eventuelle "speeden". Men utfordringer kommer man jo alltids over.

I tillegg er jeg utrolig irritert på nesen min, som ser ut til å ha sluttet å fungere. Jeg gråter og blør nesten hver gang jeg "snorter" en strek. Det tar meg opp i mot 10 minutter før den intense smerten har roet seg.
Og her for et par uker siden, så greide jeg ikke lukte ren salmiak som ei kjerring drev å vaska et gulv med. Lovende...

Så nå "dropper" jeg "speeden" i Rizla papir. Det vil si at jeg svelger driten, og venter ekstra lenge på virkning. Hadde jeg hatt litt varme i kroppen, og kunne sett blodårene mine, så hadde jeg "skutt" den. Men av ymse grunner, så lar jeg den tanken ligge.

Så mine kjære sjeler:
Dersom dette høres ut som en fristende livsstil, så vennligst gi meg beskjed før du kaster deg utpå den. Slik at jeg kan sende deg et brev hvor det står: "Ikke si at JEG ikke advarte deg hvertfall."

Utforsk heller psykedeliske stoffer, og ikke la disse sentralstimulerende greiene øedelegge livet deres sakte men sikkert.

Til dere som nå tenker: "Hvorfor i alle dager gadd han fyren skrive alt dette her?"
Hadde jeg ikke fått ut noen tanker på en eller annen måte, så aner jeg ikke hva jeg hadde gjort. For jeg er snart tom for pils.

Til opplysning så har jeg søkt hjelp for lenge siden, og venter svar fra PUT i april regner jeg med.

Fortsatt god natt, og god mental helse!


Hilsen han som stadig sliter, men ALDRI gir opp


DonVito

Ja, det har jeg aldri sagt noe om. Jeg kommenterte bare det du sa. At alkohol var ufarlig.

Mange flotte innlegg her.
Har selv brukt xanor (benzoprep.) i litt over 10 år. Var det eneste som virkelig funka mot angst. Hadde da først prøvd "lykkepiller" uten god effekt.
Fikk dette av psykiater under behandling og har fått det på resept siden.
Kunne gå på så liten dose uten problemer ble det sagt den gangen.
Virket som det var lite bivirkninger,men de kommer etter hvert!
Hukommelsesvikt,lærevansker,tretthet,kon sentrasjonproblemer,humørsvingnin-ger,svetting osv.
Når xanor "går ut av" kroppen eller du prøver å slutte får du JÆVLIG mye angst og andre abstinenser etter lengre tids bruk!
Veldig avhengighetsskapende og et HELVETE å slutte med etter lengre tids bruk. 10 ganger verre enn heroin sier de som har prøvd det.
Gikk selv på en smell nå drøyt 10 år etter jeg begynte med xanor.
Følte jeg hadde 2 valg: enten å øke dosen og bli "ødelagt"= "narkoman" eller å slutte. Jeg valgte det siste!
Brukte et halvt år på nedtrapping av 2mg xanor med MYYE abstinenser.
Har vært uten benzodiazepiner (xanor) i et halvt år nå. Har fremdeles abstinenser! Legen sier ca. 1mnd. med abstinenser pr år med xanor. For min del blir det ca 1 år med abstinenser!
De fleste vil nok trenge experthjelp i en slik nedtrapping! Og andre medikamenter mot abstinensene.
Ønsker ikke å komme med skremselspropaganda,men for meg er dette virkeligheten.
Håper noen tenker seg godt om før de begynner og ikke gjør samme feilen som meg!
Xanor lager STØRRE problemer enn den fikser over tid!!!
Andre som har erfaring med dette?

Tror du er som i denne i historien første gang man prøver?
Det mentale dritten kommer etterhvert og man skjønner ikke hvor fucka man har blitt før man sitter dypt i det og det eneste som gjør det bra er amf. Dessuten gjør det livet mye mer spennende
Hvis jeg er nykter tør jeg ikke gå ut døra. Men med amf får jeg igjen selvfølelsen og er glad jeg lever det livet jeg gjør.
Ja det er mye kjipe sider. Men det er også så utrolig fett og mer action enn et "a4" liv.

Jeg kan godt forsvinne et par år tidligere fordi kroppen er ferdig brukt enn å leve i 80 år som f.eks baker eller vaktmester haha

Edit: Med all respekt for de nevnte yrkesgruppene