Jeg er imot. Mye fordi om personen sitter i fengsel resten av livet er det mye verre straff. Og tenk om han en dag velger å gjøre noe produktivt der inne for oss her ute. Som og skrive en bok om medisin eller annet nyttig, kanskje til og med finne på en livreddene oppfinnelse. Morderen bør lide lenge, og han bør ha muligheten til å vise sin nytte for samfunnet igjen, eller bli brukt til noe, istedet for hans kjøtt og blod i graven som kun gjør naturen nytte til en liten grad.

Om en person tar fra en annen uskyldig retten til å leve, er den eneste verdige straff at personen bøter med det samme.
Jeg var før i mot dødsstraff, men etter samtaler med folk som har mistet en av sine nærmeste og en del refleksjon er det min konklusjon.

Min logiske retorikk sier meg at døden straffes med døden. Men min moral, etikk og verdisyn sier noe annet.
Ergo, grunnet at jeg bor i trygge lille Norge og med vestlig kultur, fordømmer jeg slikt. Jeg hadde muligens hatt en annen oppfatning om jeg hadde bodd å texas. Slikt som enkelte stater i usa har drevet henrettelse, kan jeg godta under tvil, siden jeg vet at dette er i en utrullingsfase. Pluss at straffedømte har fått en rettferdig rettsprosess.

Det jeg fordømmer er slik som Iran praktiserer det. Her blir dømte hengt åpenlyst på gaten. Eller andre land som steiner dømte til døde. Hvis ei gift jente blir voldtatt, er det ikke mannen som utførte handlingen som blir straffet, men kvinnen. For utroskap. Utroskap har blitt belønnet med steining til døde.

Og tusen takk til meg selv. Kom nettop på en video jeg så, med nettop ei dame som blir steinet.
Går til sengs, frustret, rystet og forbannet. Crap.

Og hvis noen blir tatt for vold, så skal straffen være at de ytes vold mot? Og hvis noen blir tatt for å stjele, så skal straffen være at de blir stjålet fra? Og hvis noen blir tatt for voldtekt, så skal straffen være at de voldtas? Er dette virkelig et samfunn du vil leve i? Øye for øye, tann for tann? Skal vi rett og slett bare begynne å følge femte mosebok igjen, kanskje?

Det er en kjent sak at mange amerikanske straffedømte ikke har fått en rettferdig rettsprosess. Selv om man blir dømt av en rett, betyr ikke det at rettsprosessen var rettferdig. Og hvis det du sier er riktig, hvordan kan du da forklare denne listen (som jeg for øvrig har postet tidligere i tråden):
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of...#United_States

Interessant tema

hadde en liten fordypingsoppgave engang i tiden rundt dette. Det er tusenvis av måter å se dødsstraff på. mange ser nok på dødsstraff som bare en straff men man må også huske på at straffen er påtenkt å ha en utformende effekt på samfunnet. la meg komme med et eksempel.

I norge bor det ca 200 000 flere mennesker en det bor i Singapore. Begge landene er rike og vestligorienterte men alikevell så forskjellige når det kommer til temaet avstraffelse. I dette eksemplet skal jeg følge opp med kilder så godt jeg kan.

Singapore har en såkalt obligatorisk dødsstraff for import av rusmiddler. I Norge har vi helt andre stafferammer som kanskje gjør det mere aktuelt å innføre stoff. Ifølge tall fra kripos hadde Norge i 2001 338 dødsfall på grunn av overdoser. I Singapore ble 22 personer dømt til døden grunnet import av narkotiske stoffer ifølge wikipedia, kanskje ikke den sikreste kilden men dette tallet har stått der siden jeg sjekket sist for 2 år siden. Til "gjengjeld" for dette har singapore overdoser i svært liten grad. Man kan kanskje se på det som at Singapore dreper 22 personer som forsøker å bringe inn stoffer som kan drepe "uskyldige" og svekke samfunnet kontra å la 338 dø på grunn av et kynisk og lukrativt marked.

Når det er sagt skal det også påpekes at metoden for dødsstraff er svært lite human (om dødsstraff kan kalles humant i det hele tatt). noe som bringer oss inn på en ny interessant side ved denne debatten.

gjennom historien har vi sett at jo mere "humane" metodene for dødsstraff ble jo flere dødsstraffer resulterte det i. Før i tiden var hengeing (noe Singapore bruker i dag) og halshugging vel de vanligste metodene for dødsstraff. etterhvert kom skytevåpenet som var mye mere effektivt og dermed kunne man henrette mennesker på en metode som ikke påvirket personen som fullbyrdet den på samme måte (ansikt vekk, bind for øyne også videre). pluttselig kunne man henrette mennesker i hopetall innen en kort tidsramme og på en relativt økonomisk måte noe som gjorde dødsstraff mere lettvindt. Og så kom gassen (pluttselig var ikke nicket mitt like kult) som gjorde det enda enklere. man kunne pluttselig bare stappe mennesker inn i et rom, trykke på en knapp for så å kaste de i et hull uten å engang se personen. hadde ikke dødsstraff metodene blitt så effektive og "humane" ville nok ikke nazistene lykkes i å drepe så mange uskyldige som de gjorde.

Jeg prøver ikke a dra mot noen konklusjon utfra denne informasjonen men heller å brede synsvinkelen deres på dødsstraff. Selv om disse tallene kanskje kan virke overbevisende på en eller annen måte er det viktig å huske at dette dreier seg om to bittesmå land i en stor verden og en bitteliten del av dødsstraff sett globalt.

FMR:
http://www.fmr.no/narkodoedsfall-oek...5817-9421.html
wiki:
http://en.wikipedia.org/wiki/Capital...t_in_Singapore

vil rette meg selv til at rusmidler kan være så mangt. er selvfølgelig illegale rusmiddler det er snakk om som for eksempel heroin osv

Om den samfunnøkonomiske nytten er større ved dødstraff enn ved livstid så er jeg for. Drep x og man får mer penger til forebyggende tiltak i forhold til kriminalitet.

Makes sense.

Om den samfunnsøkonomiske nytten er større ved å avlive arbeidsledige enn ved å sette de på arbeidsledighetstrygd så er jeg for. Drep x og man får mer penger til forebyggende tiltak i forhold til jobbsikring.

Makes sense?

Nei det gjør det ikke. Du drar det altfor langt, og det blir meningsløst. Vi snakker om folk som er dømt for grove forbrytelser. Kan ikke snu det til at han da like gjerne kan mene at vi bør drepe alt og alle som ikke bidrar samfunnsøkonomisk. Blir bare dumt.

Kan du forklare prinsippforskjellen i dei to scenaria? I begge tilfeller er det å drepe personer som er ei netto byrde for samfunnet.

Poenget er at toeless tilsynelatende egentlig mener at dødstraff er umoralsk, men velger å ignorere det dersom det er samfunnsnyttig.

Det spiller ingen rolle om det er samfunnsnyttig eller ikke, de samme problemstillingene vil fortsatt være der. Justismord, korrupsjon osv.

Du ser jo hva han mener selv, men det er jo greit å være kverulerende. Det går et skille mellom de som har begått grusomme forbrytelser og de som ikke har gjort det. Han snakker om førstnevnte. Kan ikke dra den retorikken over på noe helt annet, det blir et helt meningsløst argument.

"Er du for dødsstraff? Ja vi kan ikke like godt bare drepe alt og alle då?"

"Nei, det er ikke det jeg mener."

Om man hatt en uskyldig dømt-rate på 0% skulle jeg kanskje vurdert det. Men slik mennesker og rettssystem fungerer kan man aldri være 100% sikker på at ingen blir uskyldig dømt.

Dette er for meg hovedgrunnen til at jeg ikke i det hele tatt vurderer å diskuterer dødsstraff, og kommer nok alltid til å være mot det.

Alle andre argumenter blir for meg veldig svake i forhold til det at uskyldige mennesker blir fratatt livet.

Det blir ikke bare dumt, fordi argumentasjonen var helt og holdent angående samfunnsøkonomi. Han argumenterte med at hvis det er samfunnsøkonomisk gunstig å drepe kriminelle bør det gjøres, som om det rent moralske ikke skulle spillet inn. Spørsmålet blir da hvor grensen skal gå. Er det greit å henrette barnedrapsmenn hvis det er samfunnsøkonomisk gunstig? Hva med voldtektsmenn? Råkjørere? Skattesnyltere? Rusmisbrukere? Man ender med den nøyaktig samme problemstillingen som tidligere – nemlig hvilken moral som skal kunne forsvare drap av en torturist men ikke av en fyllekjører. Problemstillingen er dermed ikke samfunnsøkonomisk i det hele tatt, og hvis man skal redusere den til et slikt nivå så må implikasjonene tas med – derav henrettelser av arbeidsledige.

Vi snakker om et etablert rettsvesen som regnes verdig og trygg. Hvordan rettsvesnet har opptrådd over for hver enkelt kan avvike fra det rette både i statene og i Norge. Uansett om vi snakker knasking i butikk eller drap. Ser ikke hvor du ville med den listen. Bevise at det ikke eksisterer tanker om avskaffelse av dødsstraff i statene? Vel jeg husker en konferanse jeg var på, hvor dette ble tatt opp. Var vel i forbindelse med at New mexico avskaffet det. Da ble det sagt at det ble lagt stor press på usa og at de stort sett hadde samme oppfatning, at det måtte avskaffes. Men virker som at ting er komplisert. Hvor lang tid de vil bruke er usikkert.

Kan også legge til at det koster eksempelvis (sikkert det beste eksempelet) USA [statene] utrolig mye penger å tildele noen dødsstraff. Dette skyldes delvis at selve saken blir mye mer intrikat, men også at fangene benytter ethvert tenkelig middel for å dra ut tiden gjennom klager etc. -> samf. økonomisk ikke ønskelig. Det lønner seg å ha dem i fengsel.

Kilde: avisartikkel. Ja den er svak, men fremsto troverdig. Tenk f.eks. antallet vakter pr dødsdømte vs vanlige innsatte x tiden de venter på utførelsen av dommen. (det tar veldig lang tid før de faktisk tas livet av, FYI; ville etter all sannsynlighet utgjort et brudd på EMKs regler om umenneskelig behandling)

MOT! Det er galt å ta livet til et menneske for å straffe det! Det eneste punktet hvor jeg er villig til å se gjenom fingrene på dette er hvis det er snakk om terrorister.

Hvorfor er det galt?

For at det skal være galt å drepe så forutsetter dette en universell moral. Personlige erfaringer tilsier at moral er subjektiv og innen filosofi har mange konkludert med det samme, selv om noen selvsagt har konkludert med det motsatte.

Ok, det er galt med grunnlag i dine personlige subjektive preferanser. Som er greit nok.

Man kan sikkert også argumentere for dødstraff fra et vitenskapelig perspektiv om man trekker inn evolusjon. Men så har jo dagens samfunn en stygg tendens til å glorifisere det "svake", så det blir vel fåfengt.

Skal du dra det til det nivået, så må du også spørre hvorfor det skal være galt og straffbart for vanlige borgere å drepe mennesker som er en nettobelastning for samfunnet. Du må også spørre hvorfor det skulle vært greit med dødsstraff for drapsmenn på bakgrunn av at moral er subjektivt, men ikke greit med dødsstraff for mindre alvorlig, men like fullt samfunnsbelastende, kriminalitet.

For meg virker det som du prøver å argumentere for at vi skal følge din moral, innpakket i en retorikk som påpeker at moral er subjektivt og et ugyldig poeng i en slik debatt. Ganske selvmotsigende i seg selv, men det er i tillegg rimelig lett å se at å skille moral fra rettslige prosesser vil gi grusomme konsekvenser. Ergo har jeg virkelig problemer med å se gyldigheten i resonnementet ditt.

Javell?

Staten tar jo kjøpekraften til andre borgere gjennom skatt, og gir denne skatten til de trygdede som så får kjøpekraft. Hvis man hadde fjernet trygden og latt være å kreve inn like stor skatt så hadde jo resten av borgerne hatt større kjøpekraft. Verdier oppstår ikke fra intet.

Nå forutsetter du at man ikke gir tilbake kjøpekraften til den som opprinnelig produserte verdien bak den - folk i arbeid som betaler skatt.

Her er noen spørsmål til dere som er for dødsstraff i Norge:
1) Hvilke kriminelle i det norske samfunnet er det som eventuelt skulle fått dødsstraff?
2) Hva håper dere på å oppnå? Gjentakelsesfaren er jo forsvinnende liten blant de som har sonet for drap, og vi har forvaring som virkemiddel i de ekstreme tilfellene.
3) Hvem skal være ansatt til å drepe folk for staten, og er det egentlig forenenelig med norsk verdisyn å ha noen ansatt som bøddel?
4) Har dere tenkt over hvilke gale signaler staten sender når de med loven i hånd henretter mennesker, og at det kan føre til et mer brutalt samfunn som konsekvens?

Er for, men berre for ekstremt voldige saker, ikkje ran og divese. Berre drap. Men berre etter grundig etterforsking. Og det burde vere "Three strikes" opplegg, først fengsel og så om nødvendig livsdom eller døden.

Demolution guy: Det er sikkert noen som kommer til å spørre "Hvem skal bedømme om etterforskningen er grundig nok?", så det kan like gjerne være meg.

Så statens inntekter baserer seg kun på skatt og dermed er alle statlige utgifter skattefinansiert? Artig synsvinkel.

Om man gir de "rike" skattelette, selger man da automatisk mer brød og melk? Er det en automatikk i at disse pengene blir brukt og ikke går til sparing?

Om man slutter å gi penger til de som går på trygd/dreper dem, hva tror du skjer innenfor næringer som driver innen "basis tjenester"?

Nei, man kan ikke fjerne halve kundemassen og tro at det vil bli "status quo" så lenge man overfører kjøpekraft til de som allerede har penger.

Men vist du vinkler det slik da, vist du blir dømt for overlagt drap så får du dødsstraff og da er det kansje 500 overlagte drap i et land Og da er det 500 uskyldige som blir drept og 500 mordere får dødstraff, altså 1000 stk. Mens vist det ikke er dødsstraff er det kansje 2000 overlegne drap, fordi morderen får bare (som i norge) maks 21 år i fengsel og er ikke er redd for sitt eget liv.

I steden for å dra tilfeldige tall ut av ræva kan du kanskje vise til noe statistikk? Som det har blitt nevnt og dokumentert tidligere i tråden er det ikke lavere kriminalitet i land som praktiserer dødsstraff enn i land som ikke gjør det, heller stikk motsatt.

1) Groveste mord, tortur o.l til døde. Sånne folk.
2) Skremmselsfaktor for andre, høres sikkert ut som et dårlig svar, men noen folk fortjener ikke å leve.
3) Militært personell ansatt som bøddel.
4) Staten burde vise litt makt, dagens fengsel er for milde. Vet ikke om samfunnet synes så synd på de værste kriminelle.

Jeg er mot dødstraff, personer som har gjort en såppas heftig ugjerning at de blir dømt til døden skulle heller fått livstid på Guantanamo.

JADU.

Det er mange som er så stor i kjeften og er så bastant på at de heller ville hatt dødsstraff enn å sitte livsstid i fengsel. Men jeg er sikker på at de aller fleste av dere hadde nok valgt livsstid hvis dere faktisk fikk valget. For da blir det nemlig noe helt annet skal jeg si deg. Da kommer overlevelsesinstinktet. Hvorfor skulle de 1 milliard(?) mennesker på jorden som sulter og lider hver dag ellers gidde å leve i det hele tatt? Det er lett å være stor i kjeften når man ikke har det reelle valget.

For dødsstraff i de verste sakene. Noen er bare ikke ment til å være mennesker.

Jeg har troen på at mennesker kan bli til bedre mennesker, men noen er det bare over og ut med. Da tenker jeg på folk som slakter hele familien sin, Bin Laden, Hitler osv.

Det artige er at W. Bush og Obama er like mye massemordere som Hitler og Bin Laden.

Så en dokumentar om Ted Bundy i går. Takk Gud at vi henrettet han. Synd det tok så lang tid, da han klarte å rømme fra fengsel to ganger og voldtok og drepte mange flere kvinner. Av og til er det best å avlive på stedet.

http://en.wikipedia.org/wiki/Ted_Bundy

Men jeg ser problemene med dødsstraff, ja. Er nok ikke for å ha dødsstraff i Norge, som noe som blir regelmessig brukt. Men ingenting annet enn dødsstraff var riktig for Ted Bundy. Og hans likemenn.

Jeg er en stor tilhenger av individets rettigheter. Jeg er for like muligheter og rettigheter og plikter ikke like resultater.
Jeg er også for at personer som bryter ett annet individs rettigheter skal ha muligheten til å gjøre opp for seg via å sone en straff. I tillegg er jeg for at personen skal være pliktig til å selv bidra til å rehabilitere seg selv for å forhindre gjentagelse. Selvsagt med offentlig støtte og oppfølging. Dødsstraff er heller ikke ett alternativ til en skikkelig livstidsdom.

Etter min mening er ikke dødstraff noen magisk løsning. Det må ses på som en del av helheten. Øye for øye fungerer ikke i praksis. Forbryteren må, etter første lovbrudd, få anledning og støtte til å rehabilitere seg selv. Mennesker kan fort havne i ett uføre hvor de til slutt ender opp med å bryte lovverket av den ene eller andre grunnen. Som medmennesker er det da klart at vi må hjelpe vedkommende til å komme seg ut av dette problemet om vedkommende selv er villig til å gjøre en egeninnsats etter eller i løpet av soning.

Det betyr at etter første lovbrudd skal man ikke kunne dømmes til døden eller livstid i fengsel. Uansett alvorlighet. Om det så er en sinnsforvirret person som har torturert og misshandlet ett barn til døde. Personen må få en solid tid i fengsel, men også full mulighet for å få behandling for sin sinnslidelse. (Som de mest våkne fort vil se er jeg også for å fjerne alt som heter "gal i gjerningsøyeblikket" fra lovverket, spesiellt i relasjon til alle voldelige lovbrudd.)

Kort sagt, etter første hendelse skal man ikke kunne dømmes til døden, etter andre sak er det i mitt syn en fullgod og god straff. Saken trenger heller ikke å ha vært igjennom en domstol i mellom sakene for at personen skal kunne risikere dødsstraff for andre hendelse. Det betyr at for eksempel togoleseren som har utført 4 grove overfallsvoldtekter etter mitt syn helt klart burde få dødstraff om han finnes skyldig i alle 4.
De skyldige bak Baneheia saken burde ikke fått dødstraff, bare en solid fengselsstraff, men terskelen for dødsstraff ved lignende gjentagelse burde helt klart være rimelig lav.

En endelig løsning (høres veldig feil ut når det sies sånn) mot en person som ved flere anledninger har utført grov vold, uaktsomt har satt andre i grov livsfare (ja du leste rett), grov økonomisk utroskap, drap etc. Kort og greit mennesker som ved sine handliger gjenntagende ganger har utført handlinger som går hardt utover medmennesker og ikke har tatt de skritt som er nødvendig for å forhindre gjentagelse.
Den økonomiske gevinsten på å ikke holde personen "kunstig" i live i ett fengsel til dens død skal ikke tas med i betraktning når dom skal avsies.

Norge har i lange tider praktisert dødstraff. Det er en tradisjon fra lenge før kristendommen kom til landet og det er under hundre år siden siste person ble henrettet her i landet. Vi har med andre ord hatt dødsstraff i landet lengre enn kristendommen og men en ganske lang overlappingsperiode. Det er dermed ikke noe imot det norske verdisynet å ha noen ansatt som bøddel. Det vil heller ikke være noen fulltidsjobb, men kan enkelt kombineres med noe annet som en deltidsstilling.
Jeg er sterkt imot at en person som er ansatt i det norske forsvaret skal kunne besitte stillingen da det blir etisk feil at soldater skal henrette sivile.

Rent teknisk trenger vi ikke en bøddel heller, la personen legge hodet på blokka og trekke i snora selv. Da blir det virkelig snakk om straff.

Her handler det mer om hvordan dødsstraffen brukes enn at den brukes. Deler man ut dødsstraffer i hytt og pine vil det helt klart være veldig feil. Gis det kun til personer som jeg har skissert ovenfor tror jeg heller det vil gi ett positivt signal.

Om andre har gode forslag til hvordan man kan utforme rehabilitering/straff for førstegangs forbrytere på en måte slik måte at det er effektivt, fungerer og ivaretar alle parters innteresser hadde det vært gøy å høre. Er i det området vi virkelig trenger en opprydning.

Tjodleif: Du sier ikke noe om din holdning til sikring. Så; hva er holdningen din til det?
Dette er noe som veldig ofte tas opp når det er snakk om dødsstraff. "Om fyren er en gal øksemorder, så.." ja nettopp. "Gal". Det har blitt nevnt flere ganger i tråden allerede. Er det riktig å henrette en person med t.d. en mental lidelse i gjerningsøyeblikket? For jeg antar det er dette, og tilsvarende du mener med "gal i gjerningsøyeblikket".

Scenario: Person a blir tatt for nasking, eller noe annet forholdsvis smått, som hærverk eller promillekjøring. Vedkommende blir dømt, soner sin straff og får deretter tilbake friheten.

Person b har ikke blitt tatt for noe slikt. (Om vedkommende har begått handlingene eller ikke er irrelevant i denne sammenhengen).

På samme dag rigger begge en buss hver med eksplosiver, og sprenger denne når den er full av folk.

Etter ditt ressonement blir person a dødsdømt pga. sine tidligere handlinger (promillekjøring/nasking/hærverk/whatever), og person b kan umulig henrettes.

Så forskjellen mellom liv og død for person a var faktisk naskingen, eller hva det nå var.

Hvorfor ikke det? Da har jo ikke vedkommende fått sjansen til å rehabiliteres. Dette stusser med annet du har skrevet, slik jeg oppfatter det.Nå er jeg svært nysgjerrig på hvor lav du vil sette denne terskelen. Like lavt som hos person a i eksempelet mitt?

Å kjøre på en svartkledd person som går rundt uten refleks midt på natta er også drap, og kan skje ~hvem som helst om svingen er uoversiktlig nok og alle andre faktorer nødvendig for at dette skal skje. Skal den stakkars sjåføren henrettes om vedkommende skulle være så uheldig å være borti slike situasjoner gjentatte ganger?

Sette andre i grov livsfare: Setter ikke Norge soldatene sine i livsfare? Hva med mennesker innen ekstremsport? Jeg vet du sannsynligvis ikke mener å dra det såpass langt, men her baserer jeg meg på det du har skrevet (:

På dette punktet er jeg enig med deg. Hva som er mer økonomisk forsvarlig bør ikke være en faktor i det å bestemme seg for eller mot dødsstraff, selv om et menneskelig liv ikke har uendelig verdi. Dette betyr dog ikke at jeg er for dødsstraff.

Hele denne biten minner om appell til tradisjon.
En løsning jeg selv ofte har tenkt på (løsning mtp å slippe å gjøre noen til morder). But there is a flaw: Hva om personen aldri trekker i snora?

(nei, la ham tørste ihjel er ikke et alternativ)

Men hvilket positive signal gir man? At vi er modige nok til å ta i bruk slike midler for å beskytte samfunnet?

Med togoleseren du nevnte ser jeg for meg at han for eksempel kan bli sendt ut av landet uten tillatelse til å returnere.

Det virker litt som om du har lyst til å gi folk sjanser, men at de faen meg bør være flinke nok til å utnytte dem, for ellers dør de.
(Igjen, jeg tar deg mer bokstavelig enn det du sikkert ønsker, men her kommuniserer vi skriftlig, så formuleringene må være ganske entydige. Heldigvis er ikke folk fremmede for å bruke en del tid på å lese en lengre og gjennomtenkt tekst.)

Må bare starte med å si at forrige innlegget mitt ble skrevet i løpet av en halvtime under lunsjen, så ble noen smårare/uklare saker i det.

Tenker du på i forhold til forvaring? Ved bruk som en forlengelse av fengselsstraff kan det nok fungere utmerket. Har aldri satt meg skikkelig inn i det så skal ikke påstå noe stort.

I mitt syn er det ikke noe galt i å henrette en seriemorder som helt klart og tydelig ser den lille grønne feen som sitter på skulderen hans og ber han gå ut og økse ned mennesker med Gucci vesker.

Trekker man det litt ut vil alle som utøver grov vold på en eller annen måte være "gal" da "ingen normale mennesker gjør slikt". Man må ta konsekvensen av sine handlinger uansett.

Nå kom ikke dette klart nok frem fra mitt forrige innlegg, men det jeg mener med det jeg kalte flere hendelser er såklart de jeg listet opp som grov vold etc. Om person A er dømt for en mindre lovovertredelse eller ikke har ikke noe betydning. Person A og B stiller da likt ovenfor domstolen når de skal dømmes for å sprenge bussen.

Her rører du også innom noe jeg ikke tok med i betraktningen. Ekstremt store saker. Her ville jeg vært for å dømme begge til dødstraff da de har drept en bussfull med mennesker. I dagens samfunn ville dog noen som utførte en slik handling bli glad for å få bli martyrer for sin sak så livstid på en enecelle ville vært mye verre straff.

Når det kommer til terskelen for dødstraff ved gjenntagelse. Med Baneheia som fortsatt eksempel blir det da uaktuellt å idømme en av dem dødstraff om de blir tatt for nasking etter endt soning. Blir de tatt for grov vold eller lignende ligger de derimot tynt an.

Her er det ikke sjåføren som er grovt uaktsom men heller tullingen som springer langs veien i ninjakostymet sitt mitt på natta. Fotgjengere og syklister har ingenting i veibanen å gjøre. Er sjåføren uheldig og kjører over en slik tulling burde deler av dødsboet gå til å dekke psykiatri/terapi for sjåføren og eventuelle skader på bilen.

En soldats jobb er jo å sette seg selv i slike situasjoner, og om nødvendig blø og dø for sitt land. Å sette soldater unødvendig i ufrivillig livsfare (dvs sende vernepliktige til Afghanistan, TMBN er frivillige) er en annen sak.

Noe annet hadde vel blitt feil i en skriftlig debatt?

Det er ett punkt som så alt for ofte blir dratt inn i debatter om dødsstraff og jeg ergrer meg grønn hver gang noen klarer å lire ut "Jammen det er jo mye billigere å bare skyte alle kriminelle med en gang!".

Spot on! Når andre drar fram nasjonale verdisyn eller tradisjoner i debatten får de det tilbake. Etter min mening er det nesten irrelevant hva besteforeldrene våre når vi debatterer hva vi selv skal gjøre fremover. Ja det er viktig å ta lærdom av deres valg og handlinger, men deres valg må ikke styre våre.

Det var ment litt mer som en spøk, men er også ett reelt alternativ. Problemet blir da som du sier om vedkommende velger å ikke trekke i snora. Å la personen tørste ihjel blir tortur, og det har aldri bidratt til noe positivt. Da må man helt klart ha en bøddel i backup. Jeg ser ikke noe som helst problem i det å ha en statlig ansatt bøddel i utgangspunktet.

Jeg er heller ikke fremmed for å la den dødsdømte velge metode selv om vedkommende ønsker det. Giljotin eller skyting som default, og en liste med andre muligheter den dødsdømte kan velge blant.

Ja, blant annet. Det gir signalet om at vi respekterer våre innbyggeres rettigheter så mye at om du krenker dem nok mister du selv din rettighet til liv.

Visit Norway! If you rape enough of our women you even get a free ticket home! Ved mindre alvorlige lovbrudd som nasking, drikke på offentlig sted etc ville jeg vært enig med deg. Grov overfallsvoldtekt mot 4 personer er rimelig ille.

Her tolker du meg helt riktig. Det finnes absurd mange grunner til at en person bryter lovverket. Derfor mener jeg at etter første sak skal man ha muligheten til å rehabilitere seg, men man skal selv være pliktig til å gjøre det. Staten bør selvsagt tilrettelegge og støtte dette innen for rimelige grenser. Jeg støtter altså individets rett og individets plikt og mener at disse helt klart henger sammen.

Det betyr at har man utført ett mord, blitt dømt og sonet for det er man selv pliktig til å rehabilitere seg selv. Utfører man derimot enda ett mord er det helt klart at man ikke har gjort nok selv til fjerne gjenntagelsesfaren.
Har personen ikke blitt dømt for det første mordet, men blir tatt etter det andre og det bevises i en domstol at vedkommende utførte det første mordet også har vedkommende fortsatt brutt sin plikt til å fjerne gjenntagelsesfaren og bør da kunne idømmes dødstraff.

Hvorfor er det ikke det?

Vel, men her motsier/korrigerer du deg selv. Sjåføren har, såvidt jeg har fått med meg, fortsatt begått et drap (som jeg er inderlig glad vedkommende vil bli frikjent for i dette scenariet).

Vel, men da må du spesifisere nærmere hva du mener (:

<3


Du mener motparten bruker dårlig argumentasjon, men bruker selv den samme?


Hvor skulle vedkommende rekrutteres fra? Og: Hva faen mener du med "i utgangspunktet"?! (Irritasjon fordi folk bruker dette uttrykket særdeles mye uten at det ser ut til å passe)


Dette er noe jeg også har tenkt på. Jeg tipper du mener innenfor visse rammer. ("Jeg vil pules til døde av Dolly Parton!").

Men hva om den henrettede er uskyldig?


Jeg har veldig lyst til å gå ut ifra at du mener alt dette i henhold til sinnsfriske personer, men det kan jeg, på grunn av dine tidligere spesifiseringer, ikke gjøre.

Mange vil ikke ha muligheten til å "rehabilitere seg selv", hva enn du legger i dette. Å psykisk rehabilitere seg selv, tja. Jeg ser for meg en todimensjonal persjon som skal forklare tredimensjonalitet. Eneste mulighet jeg ser for at dette er mulig er om vedkommende til tider er "sinnsfrisk" (tredimensjonal).

Dog vil dette såklart variere kraftig fra tilfelle til tilfelle.

Mener du også at en person som myrder noen, stikker av i panikk, og i flukten ser seg nødt til å drepe igjen er skyldig i ikke å ha rehabilitert seg selv?

Husk: Psykologer og psykiatere har en lang utdanning, som vi vanlige dødlige ikke har. Det er lett å synse om fagområdene deres, men kunnskapen de har, selv om den på langt nær er utfyllende, er kunnskap vi ikke har.

Jeg er prinsipiellt for dødsstraff. Men så lenge vi har ett rettsystem som ikke er absolutt in sin overbevisning om dommer , og som kan ta feil, kan jeg ikke med god samvittighet gi min støtte til å ende ett liv.

Vedkommende har fortsatt begått en ganske grusom handling, om det er fordi stemmer i hodet hans ber han gjøre det eller fordi han bare syns det er artig er handlingen like ille.

Det er da klart forskjell på uaktsomhet og uheldighet. Om sjåføren har holdt normal fart osv. er det ikke sjåførens feil om en tulling vil leke crouching tiger midt i veibanen iført helt sorte klær. Her må vi vel være enig i at det er tullingen som står for den uaktsomme handlingen. Det blir på alle måter feil å straffe en person for idioti begått av andre.
Tilsvarende om en person med ekstrem sjokoladeallergi bestiller en sjokoladekake på det lokale bakeriet og dør som følge av å spise denne. Bakeren har ikke gjort noe som helst galt, men har blitt offer for idioten.

En del av en soldats jobb er å delta i krig og om nødvendig ofre livet sitt. En vernepliktig soldat er i utgangspunktet ikke soldat av egen fri vilje, men av tvang. Da mener jeg det blir galt å sende vedkommende i en strid som ikke direkte er til for å verne landet mot angrep.
En vervet soldat er soldat på helt frivillig basis og da ser jeg ikke noe galt i å benytte denne i en offensiv krig (så lenge krigen er lovlig etter Genevekonvensjonen).

Jeg mener at appell til tradisjon er ett så overbrukt og useriøst virkemiddel at jeg konsekvent benytter den som motsvar til de som drar det inn i debatter. Det er i mine øyne det samme som å dra statistikk ut av baken for å virke smartere.

Brukte "i utgangspunktet" fordi saken om selvutløst henrettelsesmetode var for å fjerne behovet for en statsansatt bøddel. Fra starten av har jeg ikke noe imot en slik stilling så min digresjon på temaet selvutløst henrettelsesmetode er mer som en potensiell ekstra mulighet, ikke en løsning på noen problemstilling. Mener derfor at mitt bruk av "i utgangspunktet" er helt på sin plass.

Bøddelen kan forøvrig rekrutteres fra befolkningen generellt. Gjerne en med medisinsk bakgrunn (for å ha grunnleggende kunnskaper og ikke forverre de fysiske lidelsene til dødsdømte) eller tidligere soldater som kansje har tatt liv før og bedre kjenner sine holdninger til dette.

Helt klart, gjerne noe Ala Carte oppsatt av staten på forhånd. Tenker mest på standard metodene som giljotin, henging, skyting, strøm, giftsprøyte, giftampull/drikke.

Derfor må det stilles strenge krav til bevisførsel. Er det levnet tvil om skyldspørsmålet bør det ikke være mulig å ilegge dødsdom. Ser også for meg at det burde være en "buffer tid" fra dommen avsies til den fullbyrdes. Gjerne ett år for eksempel. Det betyr at henrettelsesdatoen settes ett år etter domsavsigelse og at den dødsdømte kan få saken sin gjennopptatt om nye bevis skulle dukke opp i denne perioden. Dukker det ikke opp noe som domstolen kan godkjenne som bevis blir dommen fullbyrdet på satt dato uten noen utsettelse.

Jeg mener ikke at morderen selv skal være sin egen psykolog, men jeg mener at etter at personen har drept ett annet menneske skal vedkommende tenke "Hva faen gjorde jeg nå? Jeg trenger hjelp." og så selv oppsøke en politistasjon og/eller psykolog.
Det er ikke noen naturlig handling å drepe ett annet menneske, og intet "100% normalt" menneske vil ta det drastiske steget og ta livet av ett annet. Derfor vil jo alle seriemordere være gal på ett eller annet nivå. Jeg mener at ved grov voldsutøvelse så må personen ta konsekvensen og straffen av sin handling.
Det utelukker såklart nødverge hvor jeg er for å tillate bruk av skytevåpen for å forsvare seg mot inntrenger i eget hjem. (Se tråden om "Hjemmeran" om du er nysjerrig.)

Når det kommer til personen som dreper en person i flukt fra åstedet hvor personen drepte en annen person mener jeg at handlingene må ses på i ett tidsperspektiv.

Skyter du tomt et magasin så fort du klarer og dreper to personer er det forskjellig fra om du først skyter en person og så en tid senere skyter en person til.

Skyter du en person og så dreper en annen person noe senere i flukten er det klart at du hadde god nok tid til å reagere på hva du har gjort.
Grov vold er en såpass alvorlig sak at jeg ikke ser noe problem i å stille krav til at utøveren av handlingen skal reagere på seg selv.

Som sagt, det kan finnes mange grunner til det første tilfellet, men det finnes ingen unskyldning for det andre tilfellet (såfremt det ikke er nødverge).

Forøvrig, Kudos for at du holder deg så saklig i debatten! Forfriskende å kunne ha en debatt om temaet uten å måtte høre på noen bare spy ut "omfg mord er galt lol" eller "skyt alle jævlene så blir vi kvitt dem".

Jeg støtter dødsstraff, men da må personen ha gjort noe så uhørt, noe så horribelt at det vil være ingen tvil om det var han som gjorde og at det er STOR fare for at det vil skje flere ganger.

Tror det er viktig å tenke på at de aller fleste som faktisk dreper folk (drapsmenn), ikke bare er tvers gjennom onde personer som går rundt i gatene på jakt etter noen å drepe bare for moro skyld. De fleste drap skyldes lange konflikter og krangler, og det er også mange av dem som blir utført under påvirket tilstand (alkohol, narkotika og annet moro). Selvfølgelig finnes det folk som har drept andre mennesker rett og slett fordi de er syke i hodet, men disse menneskene trenger terapi, ikke dødsstraff. Når folk er for dødsstraff, kommer det vel litt av det intrykket de har av drapsmenn.
Og har noen tenkt på akkurat hvorfor det finnes dødsstraff? Er det for å hindre drapsmannen i å begå flere drap? Er det for å skremme andre folk fra å følge i hans fotspor? Eller er det rett og slett bare den "moralske" delen av oss som synes det er til pass for ham, og mener det er rettferdig?

Fortsatt synes jeg du kraftig undervurderer hvordan personer med psykiske lidelser har det, og overvurderer evnen deres til å gjøre noe med egen situasjon.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tipper det er mangel på kunnskap/innsikt.

Likefullt har sjåføren begått et drap, og da må du spesifisere uttalelsene dine. Det er nesten en selvfølge at ingen vil klandre sjåføren. Men hvor går skillene? Står du fortsatt ved det at du mener at gjentatte drap skal føre til dødsstraff? Eller har du endret mening? Eller vil du spesifisere nærmere?

Du gjør med andre ord bevisst noe du selv synes er teit. Jeg foreslår at du slutter med det, folk vil respektere det mye mer. I tillegg kan ikke motparten komme med "jammen duuu gjorde det du óg! Så vi er like gode".

Hvilke andre krav vil du stille til bøddel/bødler?

Noen vil sikkert argumentere med at man ikke bør få valg i egen straff når denne er på såpass høyt nivå. Hva sier du til dét?

Her ser jeg muligheten for at dødsstraff aldri blir idømt. Jeg tipper det i de aller fleste saker kan sås ihvertfall bittelitt tvil om skyldsspørsmålet.

Om det finnes så mange grunner til det første tilfellet, så virker det utrolig merkelig at dette tallet plutselig har sunket til 0 på andre tilfelle.

Takk det samme ^^

Jeg har ikke snakket med en voldelig person med psykiske lidelser, men jeg har vært nært borti andre med psykiske lidelser, både privat og i jobbsammenheng. Jeg vet at det høres brutalt ut, men jeg er fortsatt for at også personer med psykiske problemer skal dømmes på lik linje med friske og normale personer.

Er personen virkelig ute og kjører psykisk sett burde jo dette plukkes opp på ett mye tidligere stadium slik at personen får hjelp og behandling lenge før det går fysisk ut over en uskyldig person.

Det blir jo et spørsmål om ansvar og skyld. Om jeg legger en kniv på bordet er ikke jeg skyldig om noen andre velger å kutte sin egen strupe med kniven. Kjører sjåføren i henhold til trafikkreglene og er uheldig og treffer en person som leker i veibanen ikledd sorte klær midt på natta er det jo helt klart at sjåføren ikke er ansvarlig for resultatet. Er sjåføren ruset og kjører for fort midt på dagen blir situasjonen en annen. Du ser forskjellen her?

Er enig med deg her, men gammel vane kan være vond å vende, skal ha det nærmere i bakhodet i fremtiden

Full taushetsplikt og klarer å flytte liket over i en kiste og sende denne inn i ovnen for kremasjon etter at en lege har konstatert at døden har inntruffet. Gjerne etter at evt. familie og venner har tatt sine siste farvell.

Om du ble stilt ovenfor dillemaet, ville det ikke vært det jævligste spørsmålet du noen gang hadde måttet svare på?

Nja, i noen tilfeller kansje. Nå heter det seg også nå at tvil skal komme tiltalte til gode. Det bør være noen spesifikke krav til bevisførselen, men her er jeg ikke godt nok kjent innenfor det rettstekniske til å sette opp en slik liste selv. Uansett trenger det norske rettsvesenet seg en real oppussing, men det er en annen diskusjon.

Etter første gang bør det stå rimelig klart for personen at vedkommende har ett stort personlig problem. Om personen ikke har sørget for å ta ett skikkelig tak i problemet slik at det skjer igjen har personen fint ødelagt sin sjanse til å forbedre seg.

Det blir som å drite i badebassenget. Ja det kan helt plutselig skje for en person, men etter at man har gjort det første gang sørger man alltid for å tømme tarmene eller ikke spise meksikansk mat før man skal uti ett basseng igjen senere i livet.

Jeg er ikke fanatisk imot dødstraff som bruk ved kaldblodige og overlagte drap ved første hendelse, men jeg har såpass respekt for individet at jeg mener man fortjener den ene sjansen til å endre seg.

Nå er det rimelig klart at du er imot bruk av dødstraff Jonta, men hva mener du egentlig ville vært en bra dom for Fritzl, togoleseren eller Ted Bundy? Og viktigst av alt, hvorfor?

Livsstraff?