Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  128 33144
fikk Imovane av fastlegen pga sønvproblemer. Deretter ballet det på seg og jeg fikk meg alle slags mulige piller. Har fremdeles søvnproblemer, men pillene kan fastlegen bare ta selv, om det er så gjevt.
Lille pille trille..
7 3
Sitat av Bardo Vis innlegg
Starta med subutex, litt av et sted å starte! Nå for tiden er det bare psykedelika og røyking.
Vis hele sitatet...
Har oppfatta det sånn at det er mange unge/newbies som starter ut på subutex,it's just shocking!!!Jeg har gått fast på subutex nå i ca.8år (har lege i Belgia,så trenger heldighvis ikke å gå i en barnehage for voksne...som jeg kaller LAR)
Men anyway...kanskje til tanke å høre hva andre sier ang avhengighet av stoffet før en hopper rett utpå noe som er et såppass "tungt stoff"...
Røyket cannabis for første gang i Sunny beach som 18 åring, deretter har det blitt jevnlig røyking med et års avbrekk i mellomtiden(er nå 23). Har prøvd amfetamin på fylla en gang, cola kanskje 5-6 ganger. Nå er jeg i en fase hvor jeg har kuttet ut alt bortsett fra alkohol, røykingen tok altfor overhånd.

Usikker på om jeg kommer til å røyke mer, da jeg vet at det fort kan ta styring over hverdagen min.. Å få orden på psyken min er iallefall førsteprioritet, deretter får jeg se hva som skjer.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Begynte med hasj sommern rett før ungdomskolen, husker en 16 årig gutt røyka på meg ! Åsså alkohol,amf ,benzo og ulike andre saker . Nå er jeg 22 ,og Røyker hasj hver dag og drikker å tar piller innimellom..

Begynner å bli lei av det her å
Jeg var 17. Klokken nærmet seg fem - solen stod på sitt høyeste og det var ikke en sky i sikte. Jeg nærmet meg ungdomsskolen med det klassiske klokketårnet. Det var blitt avtalt på forhånd at jeg skulle møte en kompis der, en albaner som visst nok hadde noe av dette de kalte hasj. Da jeg kom frem så jeg at han allerede hadde ankommet og satt seg til rette, ved en av de mange benkene som fantes på skoleområdet. Han snakket i mobiltelefonen mens han så meg komme og vinket meg følgelig til seg. Etter at han hadde lagt på hilste vi på hverandre, før han åpnet håndflaten sin hvor det lå en brun klump pakket inne i et lite plastknippe. "Shit, er det hasj?" bryter jeg ut. Han ler og sier at det er det. Han tar seg god tid der han sitter og ruller den første jointen jeg noen gang har lagt øyne på. Den blir lang og slank, og virker tiltalende på sitt vis. Han fyrer den opp og tar et par trekk før han sender den min vei. Jeg hadde aldri bevisst inhalert røyk før, så det måtte et par forsøk og noe hosting til før jeg fikk tatt meg noen ordentlige drag. Jointen gikk opp i røyk på bare et par minutter, og vi forflyttet oss vekk fra benken vi satt på. Vi vandret litt rundt på skoleområdet og slo oss ned på en annen benk som var rett under klokketårnet. Jeg merket ikke noe særlig til effekt, hvert fall ikke som jeg var klar over, så han forslo at vi skulle rulle opp enda en joint. Det takket jeg med glede ja til, da dette var noe helt nytt og spennende for meg. Selvfølgelig kom det et skikkelig vindkast da han skulle pakke inn jointen, så mye av mekket havnet på bakken, men det ble allikevel en grei størrelse på jointen. Denne gikk det bedre an å trekke ned, og hostingen var minimal. Kompisen min hadde en munter og jovial tone gjennom hele seansen, noe jeg vil si var svært positivt for hele opplevelsen. Etter vi hadde røyket opp den andre jointen satte vi oss på et av huskestativene og svingte frem og tilbake, frem og tilbake, mens vi hørte på denne sangen. Mens vi satt der og husket lurte jeg på om jeg hadde fått skikkelig effekt, nå etter den andre jointen. Og så syntes jeg sangen han spilte av varte så lenge. "Hvor lenge varer egentlig den sangen?" spør jeg. Han svarer at han har spilt den av en del ganger på repeat nå. Da begynte vi og le - og min første erfaring med cannabis var unnagjort.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Begynte å røyke sigaretter når jeg var 9 år (Vokse opp på landet med 4 stykk på din alder, og resten 18-19 er "kult").
Rørte ikke alkohol før jeg var 18, drakk ikke noe annet enn Øl til jeg ble 20 (true story).

Kom over Marijuana på en fest (sånn som mange andre) når jeg var rundt 21, men oppdaga at jeg dro nytte av det, på ett medisinsk nivå, da jeg var rundt 23. Da begynte jeg sakte men sikkert å prøve meg fram til hvor mye som skulle til osv osv.
Fart og kola var begge gangene i red-lighten i Amsterdam første gang jeg var der, hadde en kompis jeg kjenner via Xbox-live som bodde der, han hooka oss opp .

Cannabis har jeg røyka såogsi daglig siden jeg var 22-23, jeg er nå på slutten av tjuetallet. Drikker ikke alkohol og prøver å ligge unna ting jeg vet ødelegger kroppen innvendig :P
Jeg fikk "beroligende" i forkant av en operasjon. Visste ikke at det fantes slike piller engang. Jeg fikk to stk magiske piller, en benzopille, og sikkert en sovepille. Var totalt dopet før de bedøvde meg på operasjonssalen. Etter det har jeg fortalt legen at jeg har angst og lignende, får innimellom en pakke Valium. Ellers hadde jeg en venninne som likte amfetamin og forskjellige former for ecstasy, jeg holdt meg kun til Rivotril og Xanor. Nå har jeg ikke spist piller på en tid, men jeg vil haaaa valium. En stor og god valiumscocktail!

Har prøvd hasj, og det er ikke min greie, liker ikke alkohol heller. Føles som ren gift, det er det jeg liker med Valium og andre benzoer, blir ikke fysisk uggen i ettertid, men hvis jeg tar en pakke med Stilnoct merker jeg godt at det tuller med psyken på nedturen.
Jobbet selv i helse-Norge og sto å delte ut mye forskjellige piller, men visste kun da at det var beroligende, antipsykotika, smertestillende osv... Brydde meg aldri om å lese detaljert om hver enkelt medisin om hva de gjorde. Var ikke noe pillemenneske den gangen, det var bare ikke i interessen min å prøve å ruse seg.

Så gikk jeg på en smell selv i livet for ca. 18 måneder siden, og ble tatt ut av jobb og bura inne på akuttpsykiatrisk etter et misslykka selvmordsforsøk der jeg ble funnet av naboen, så ble jeg satt på 25mg Sobril fram til jeg fikk plass på en DPS-klinikk.
Skjønte jo med en gang at disse pillene var gode og løste de fleste problemer jeg hadde den gang, og siden har helse-Norge fortsatt å pøse på med masse forskjellig benzo etter mitt eget ønske.

Jeg klager ikke, benzo reddet livet mitt, men har i ettertid prøvd mye annet jeg ikke har fått fra legen...
Ble tilbydd å bytte benzo mot Subutex av en fyr, så det gikk i ettertid over på å bruke opiater mot problemene istedet for benzo.

Med tiden så ble det mye bytte, import og kjøp i store kvantum til billig penge. Fant ut at det var mye penger å tjene her da jeg bor i kanskje Norges dyreste by når det kommer til rusmidler, og med de rette kontaktene og "vennene" jeg hadde fått den siste tiden så var det heller ikke noe problem å få det unna.
På det meste satte jeg med en liten bag med penger som jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av, det kom inn tusenvis på kroner i uka jeg ikke klarte å bruke opp, var livredd myndighetene og skattefuten for å sette dem inn i banken.

Hvor livet ender i lengden aner jeg ikke, men håpet er å komme tilbake til jobb og være en bidragsyter i samfunnet igjen, selv om det er lite fristende når jeg har blitt "selvstendig næringsdrivende".
Sist endret av Skyfx; 10. september 2012 kl. 15:18.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Begynte med at jeg drakk når jeg var 12 med noen venner. Etter det tok jeg meg en snus iblant og slikt fordi jeg synes det var gøy å bli svimmel. Når jeg var 13 begynte jeg å drikke fast. Når jeg var 15 så prøvde jeg hasj og mariuhana. Så er jeg fortsatt 15 så :P
Moren min var pille og morfinmisbruker, så når jeg var 12 år (gikk i 7. klasse), begynte jeg å ta piller fra henne, stesoer, sobril, xanor, imovane.. You name it. I slutten av 8. begynte jeg å ta norspan, plaster der subutex er virkemiddelet. Det gikk jeg på regelmessig i et halvår, før det var inn på avrusning for første gang. To månder på lukket avdeling. Ikke så gøy for en 14-åring, haha! Jeg begynte å røyke hasj rett før avrusninga, og fortsatte med det, gjør det fremdeles. Er noen piller i ny og ne, men prøver å holde meg unna benzoer, pga. tidligere avhengighet. I tillegg til hasj hver dag, er det diverse psykedelika, amf og meth, oxy og diverse 'legal highs'. Er bare 17, og har opplevd en del i forhold til alderen. Angrer på den første pilla jeg tok, 2 imovane 7.5 mg... At de kunne endre livet mitt så drastisk hadde jeg ingen anelse om.
ヽ༼ຈل͜ຈ༽ノ
Lima's Avatar
12øl - En kopp flein - En delt jonit
Det var fantastiskt.
Startet med snus, røyk og alkohol som 13 åring. Som 15 åring fikk jeg en telefon fra en kompis i friminuttet som sa han hadde skaffa weed. Dro hjem til meg og prøvde dette, elsket det. Er fortsatt 15, røyka i noen mnd nå og har skal ikke prøve noe mer en det før jeg blir litt eldre.
Tror jeg prøvde røyking når jeg var unge sikkert flere hundre ganger med nabojenta fordi søstra hennes røyka, haha Ble mer en vane når jeg begynte i 8.klasse, og plutselig var snus interresant ikkesant. Husker jeg var svimmel som en gud første gang, haha.. Drakk sånn skikkelig når jeg gikk i 8.ende også, bytta liksom skole til en annen som var veldig liten og veldig "bygde"aktig - her var det foreldre med heimbrentaparat på vaskerommet og hele greia

Første gangen jeg toucha hasj var vel kanskje for 2 år siden. En kompis av meg og jeg røyka sånn smått av og til, uten at noen andre visste om det. Han kom i kontakt med barnevernet og bodde på institusjon og masse drit, og i fjor ble et relativt tørt år. Begynte på vgs i år, og en fyr i klassen min (som nå er kjæresten min) har jeg kjent ei god stund. Han er stoner til faen, og siden han visste at det ikke var noe nytt for meg så spurte han om jeg skulle være med. Keen som faen ble jeg jo med, og nå er jeg plutselig kjent med en hel haug storrøykere Har blitt litt mye i det siste, men jeg har ganske god kontroll på meg selv. Klarer å oppføre meg helt normalt når jeg er høy og er faktisk ganske oppegående.

Jeg er tho veldig bestemt på å ikke prøve noen andre rusmidler enn hasj i ny og ned, utenom kanskje sopp en gang (er litt interresert i det, noen som kan dele opplevelser/linker? ) Vet at det er et nummer unna for å mekke litt av hvert, men jeg bor fortsatt hjemme og jeg vil ikke være så fucka at jeg ikke har kontroll på meg selv når det er mor og far i bildet også.

Dette ble driiiitlangt. Følte vel for å få det ut, haha..
Kan starte med at jeg startet en hasjvane rundt 16. Kan vel egentlig si at det var nikotin som startet vanen min, siden det var nikotinsjokk som fikk meg interessert i rus.
Må bare si (med tanke på at det er flere rundt den alderen aktive i denne tråden), at selvom jeg ikke direkte har angret på avgjørelsen ang. å starte, så har jeg angret på å starte -det som for meg var flere år- med eksperimentering av og med div. rusmiddler i så ung alder pg.a. det førte til at jeg prioriterte veldig feil i henhold til fremtiden min.
Sist endret av CaptainP; 23. september 2012 kl. 04:52.
Prøvde sigaretter sommeren/høsten jeg fylte 14 år i 2003. Har røykt fast siden da.

Samme høsten smakte jeg på alkohol. Det var selvfølgelig hjemmebrent blandet med Coca-Cola...nam Drikker sporadisk nå.

Var på besøk til kusina vinteren 2009 i Oslo. Jeg var såpass nysgjerrig at jeg følte det var på tide å smake på hasjen, så vi dro til Akerselva og ordnet noe tørrhasj. Jeg ble helt satt ut og syntes dette var spennende.

Andre gangen jeg prøvde noe ulovlig var syntetisk hasj en kompis hadde bestilt på nettet. Rusen var ubehagelig og har bare prøvd det sporadisk etterpå. Nå kommer jeg aldri til å røre det igjen.

Samme året var det russetid og jeg ble kompis med en stoner.. Etter skolen ble ferdig gjorde jeg ingenting, så da startet vel "stonerkarrieren" min da jeg og han stona ganske ofte. Har røyka nesten hver dag siden. Gikk over fra hasj til marjiuana i fjor...STOR FORSKJELL.

I fjor høst var jeg på besøk til fettern min i Oslo. Da drakk vi noen øl og røyka brunt da han tok frem sopp og lurte på om jeg skulle ha. Jeg takket selvfølgelig ja da jeg hadde lest litt om det og tenkte at organisk er okey. Rusen var deilig, og fargene på natur og bygninger var så sterke og intense. Har ikke følt nå behov for å prøve nå mer, men jeg kommer kanskje til å gjøre det igjen i i nærmere fremtid.


Glemte også å nevne at jeg prøvde salvia to ganger i 2009. (Mye eksperimentering det året, ja ) Syntes det var så ubehagelig siste gangen at jeg fikk totalt avsmak på det.


Ellers så holder jeg meg unna kjemiske stoffer da det er mange i familien som har alkohol/narkoproblemer.





Og ja, jeg har tenkt å slutte med weed og tobakk. I hvert fall kutte ned drastisk på det
Weed -> Kokain -> Weed / Psykedelika -> MDMA

Tar kun MDMA i ny og ne nå, samt litt røykings på nedturen
Startet med hasj i 16års alderen. Bob Marley sin feil....
▼ ... over en måned senere ... ▼
ViccyVicous: Håper det ordner seg for deg og at du klarer å holde deg til de mindre skadelige, man!

For meg begynte det med sigaretter (røyker ikke nå). Deretter prøvde jeg muskat en gang (se trip-rapporten min), aldri prøvd det siden. Så var det alkohol som jeg nå drikker kanskje en gang i måneden. Litt oftere bruk av Cannabis :-)
begynte det en dude som røyka på skolen min istarten av 9ende klasse, spurte om han var med og ta en røyk å han hadde tilfeldigvis 2g men god hasj. begynte så og røyke hver dag fra den dagen og har gjort det i snart 5 år nå. har vært nykter noen uker nå da, Og skal iværtfall prøve å være det noen mnd til, så får se åssen det går
Jeg startet som 15-16åring ved å putte smertestillende og beroligende i øl på fest. Ble rimelig mellow og syntes det var helt fett egentlig. Dette gjorde jeg vel en 4-5 ganger fra 15-16års alderen til jeg ble rundt 19-20. Da begynte jeg å drikke temmelig hardt og i det miljøet jeg hang i på den tiden florerte det ganske mye speed, weed, kola og whatnot.

Tok mitt første trekk av en bong da jeg var 19 tror jeg, og holdt meg til et ganske labert forbruk av weed i et års tid før jeg testet kola for første gang. Så fulgte det en periode der jeg stort sett puttet i meg alt jeg kom over, noe som ikke var noe videre vanskelig da alle mine kompiser hadde diverse i lommene til enhver tid og gledelig delte uten at jeg trengte å betale noe for det.
Nå er forbruket veldig labert, av alle stoffer egentlig. Ikke drikker jeg noe særlig heller. Kjenner det er på tide med en fest snart
Prøvde cannabis for første gang, den første gangen jeg var full. To spennende ting på en dag.
Cannabis digget jeg og har ikke merket noen bivirkninger så det driver jeg enda med, mens alkoholen har latt meg gå på fyllesmeller så det har jeg igrunnen lagt fra meg.
Har aldri sett noe grunn til bruk av stoffer tenker også da på nikotin og alkohol. Startet med en snus, beggynte å snuse, leste om weed på freak, drakk for første gang gikk 2 uker og røyket hasj for første gang, deretter min første sigg som jeg tokk siden jeg ville lære meg å trekke ned røyk, har nå beggynt med sigg desverre :/
Sitat av Skeetonez Vis innlegg
Begynte med koffein når jeg var veldig ung, tror jeg var rundt 8 år gammel. Det var et reint helvette, og jeg ble så ufattelig rusa av det at jeg ikke kan forklare det engang. Etter det har jeg prøvd å "chase" samme high, men uansett hvor mye koffein jeg får i meg så blir det ikke det samme.

Så var det sigaretter og alkohol når jeg var 12 da, og alt som skjedde etter det er helt urelevant for tråden.
Vis hele sitatet...
Du burde teste energidrikk!
Jeg fant ut av at det jeg hadde blitt lært igjennom lærere og div er bare tull, valgte selv og teste en dag, likte det bedre en alkohol, er sunnere en alkohol, osv. At det er kriminelt er en ulempe, men jeg har en regel at jeg ikke følger dumme regler, er min egen sjef Ser ikke på meg selv som krimminell, jeg er ikke krimminel i mangen av de største landene i verden selvom jeg har rulleblad i norge..

Så jeg begynte pga jeg blei lurt til å hate det da jeg var ung..! LOL
Jeg starta med Benzoer da jeg var 13, fikk det av en mann jeg kjente som likte dopa småjenter... Holdt på med det i noen år uten at det tok helt overhånd, og klarte etterhvert å slutte (både med benzoene og mannen). Begynte å røyke hasj isteden da jeg var 16-17. Tok amf og E på fest, røyka hasj til hverdags, eksperimenterte med LSD og flein og alt annet som kom i min vei også.

Nå er jeg godt voksen og etablert og greier og har jobb og stasjonsvogn og alt det der. Det hender jeg bruker litt amf eller cola fremdeles, men det går gjerne mange uker mellom hver gang.
Susanna: Du burde anmelde han som drev med det du skriver om. Håper han får sin straff. Om han drev med det du gir inntrykk av da.

On topic: Av rus så driver jeg bare med alkohol. Det traff meg mest da jeg begynte å høre på heavy metal. Det pluss whisky gav (og fremdeles gir) en rus jeg tror ikke er mulig å overgå, med noe pulver eller annen substans. Det får meg til å glemme alt det dårlige som har skjedd og fokuerer på noe som er bare rent positivt. Det er også viktig for å gi hjernen en pause, som jobber hele tiden med å finne det som er "riktig" og praktisk. Tror alle har det på samme måte.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Sitat av Taurean Vis innlegg
Susanna: Du burde anmelde han som drev med det du skriver om. Håper han får sin straff. Om han drev med det du gir inntrykk av da.

On topic: Av rus så driver jeg bare med alkohol. Det traff meg mest da jeg begynte å høre på heavy metal. Det pluss whisky gav (og fremdeles gir) en rus jeg tror ikke er mulig å overgå, med noe pulver eller annen substans. Det får meg til å glemme alt det dårlige som har skjedd og fokuerer på noe som er bare rent positivt. Det er også viktig for å gi hjernen en pause, som jobber hele tiden med å finne det som er "riktig" og praktisk. Tror alle har det på samme måte.
Vis hele sitatet...
Hvordan heavy metal? Si noen band.
Sitat av Skeetonez Vis innlegg
Hvordan heavy metal? Si noen band.
Vis hele sitatet...
Snutjävel hahahaha
Jeg prøvde hasj for første gang nyttårsaften da jeg var rundt 13. Etter at vi hadde fyrt opp nyttårsraketter dro jeg med noen eldre naboer opp i skogen en 20 minutter unna hvor de hadde satt opp en gapahuk. Vi tente på litt fyrverkeri som var igjen å en av naboene tok fram en Joint. Jeg synes dette var ganske spennende å takket ja da det var min tur. Jeg turte bare å ta etpar trekk å kjente ikke noe spesielt :P

Det ble ikke noe mer før på videregående da jeg begynte å snakke om det med noen kompiser. Jeg kontakte den gamle naboen min som fortsatt drev litt med sånt å fikk kjøpt noen gram med greit brunt. Det endte da med at vi skulle mekke dette opp litt ut på kvelden på en fest, noe som ikke gikk like greit som vi hadde planlakt. Vi hadde fått med oss at man skulle dele hasjen opp i tobakk, men ante ikke hvordan man skulle få den steinharde klumpen opp i biter. Med god promille gikk vi løs på den med en kniv. Noe som resulterte i kuttskader å mye banning, men vi fikk tilslutt rullet sammen etpar elendig joints med vanlig rizla papir. Fikk en grei buzz og det ga mersmak.

Ble etterhvert kjent med mange forskjellige folk som røyker. Er akkurat ferdig med videregående å har et ganske balansert forhold til cannabis røyker en gang i blant, har også testa truffler 2 ganger.
Sist endret av ReeferBear; 28. oktober 2012 kl. 01:08.
Sitat av Taurean Vis innlegg
Susanna: Du burde anmelde han som drev med det du skriver om. Håper han får sin straff. Om han drev med det du gir inntrykk av da.
Vis hele sitatet...
Det er nok altfor seint for det. Har ikke lyst å ha noe mer med den saken å gjøre.
Ruskarrieren min startet vel med en utrolig idiotisk grunn. Broren min og jeg har et veldig spesielt forhold som jeg ikke trenger å gå nærmere inn på nå. Og på grunn av det så ville ikke jeg ha felles venner med han. Etter hvert så begynte han å bli venn med noen av mine venner og det likte ikke jeg i det hele tatt, dermed begynte jeg å henge i et helt annet miljø og dermed drakk med dem hver helg. Etter jeg ble ganske godt kjent med dem så introduserte de meg for hasj. Etter første gangen jeg prøvde, så merket jeg at "dette er noe jeg likte veldig godt" og dermed endte jeg opp med å røyke oftere og oftere. Etterhvert ble jeg introdusert for amfetamin. Det endte med at jeg ga faen i å ha "grenser" og tenkte jeg skulle prøve enda flere ting for å finne den rusen jeg likte best. Nå har jeg prøvd en god del ting og endelig bestemt meg for at dette er noe jeg ikke kan drive med om jeg vil ha en framtid som jeg kan være stolt over.
▼ ... flere år senere ... ▼
Lana del Rave
AndraDay's Avatar
Jeg var 21 når jeg begynte å ruse meg. Jeg hadde jobb i hjemmetjenesten, men i fødselspermisjon hjemme med ei lita ei på 6 mnd, var sammen med barnefar, vi hadde to biler og fin leilighet. Jeg var kjempepen, slank og veldig spiseforstyrret med alvorlige søvnproblemer. Vi var ei uke på ferie i Oslo sommer 2014, helt tilfeldig og uvitende hadde jeg leid oss hotell i Brugata av alle steder!

Jeg sleit den gangen så hinsides med spiseforstyrrelser og søvn om natten at jeg vrir meg i alle ledd av og tenke på det. Det var slettes ikke jenta vår på knappe 6 mnd som holdt meg oppe. Det var spiseforstyrrelsen som gjorde at jeg alltid sleit med å sove, eller slappe av ordentlig siden jeg var 15 år.

Misforstå meg rett, alt jeg noengang gledet meg til den tiden jeg gikk gravid var å få den aldeles nydelige 5-åringen jeg har i dag til verden. Hun var den absolutt mest perfekte babyen noengang, og sov hele natten fra kl 20 til 9-10, neste morgen. Snill som et lam og over hodet ikke krevende.

Pappaen var på jobb om dagene, og jeg koste meg jevnt over med å gå hjem om dagene med henne, men spiseforstyrrelsen var værre enn noen gang etter graviditeten. Til tross for at jeg var på vei nedover med vekta etter fødsel, gikk det alt for treigt for mitt spiseforstyrrede hode, dessverre. Den dag i dag kan jeg se bilder av meg selv fra den tiden og tenke: hva i all verden? Jeg var overhodet ikke stor, lubben eller tjukk! Jeg var faktisk dødsfin, og lengter så tilbake at det stikker i meg..

Dette tok hele fokuset fra babyen og jeg klarte ikke å nyte tilværelsen hjemme til slutt. Det ble kjedelig, og ensformig. Til slutt var tankene mine en annen plass når jeg kunne stå og skifte bleie, eller kose med henne. Jeg gav omsorg, men ikke tilstedeværende i nuet likevel.

Da vi var i Oslo siste kvelden, lå hun og pappaen sin og sov søtt på hotellrommet. Jeg fikk som vanlig ikke sove, og gikk utenfor for å ta meg en røyk bare før jeg skulle gå opp å prøve igjen.

Jeg satt på huk å røyket, når en fyr i tredveårene kom syklende. Han spurte om han kunne sette seg et par meter unna meg og røyke. Før det hadde gått minutter, spør han «er du hypp på å kjøpe røykings?» nei takk sier jeg. Før jeg helt uten videre plutselig ikke har noen hemninger eller noen grunn til å gjøre det jeg gjorde. Jeg kan ikke få sagt hvor hinsides mye jeg angrer i dag!
Jeg spurte «har du ikke noe å sove på da? Hva som helst. Jeg er ikke så fan av hasj» og fyren sier: «jeg har 2 stk 8 mg subutex om du er intr?»

Jeg sier: «ok, hvor mye skal du ha for dem?» han sier: «300 per» og jeg løper faen meg over til Narvesen og TAR ut 600 til han. Er det seriøst? Hvordan kan det ha seg at jeg bare stengte ut alt som het ansvar og samvittighet ovenfor datra mi? Jeg skjønner det ikke.

Fyren sa «nå har du nok til å sove i 16 netter om du deler de opp i ca 16 biter».

Jeg tok dem og gikk opp tilbake til hotellrommet hvor kjæresten og babyen min sov. Mens de sov satt jeg på badegulvet med låst dør og hakket opp subutex. Herregud.

Så deilig har jeg aldri i mitt liv sovet før! Gikk fint å få med seg resten av suben på flyet hjem. Brukte de selvfølgelig opp. Når jeg var tom hadde jeg utviklet en alvorlig avhengighet åpenbart, og begynte å spørre legen om paralgin forte igjen for ryggsmerter (har pleid å hatt de på resept før, men da brukt de som forskrevet uten tanker om misbruk) Og hele høsten misbrukte jeg paralginene.

Hver kveld etter lisjmor var lagt og plikter gjort var det eneste jeg så fram til og gledet meg til var å hyve innpå 10-15 paralgin på sengekanten med en kartong melk (de var ekkel og svelge husker jeg) for så og legge seg på senga og scrolle på mobilen, eller noe annet. Alt var uansett behagelig så lenge jeg hadde de.

Mens legen skrenket inn gradvis, utvidet jeg barrierene mine. Begynte å kjøpe paralgin illegalt av selgere som tok grov betaling av 20
stk for 2000kr!

Klarte å holde fortet gående nesten hele høsten med å finansiere dyre opiater foran familie, kjæresten og tok meg av en snart ettåring i hus, helt til jeg havnet borti feil kontakt.

Barnevernet kom inn rett før jul. De var på bare 2 hjemmebesøk før det ble bestemt at faren skulle ha omsorgen for henne i 6 uker til jeg kom meg på beina. Han støtet meg helt vekk med en gang dette ble oppdaget på grunn av manglende kunnskap. Jeg kunne egentlig ta meg sammen og fortsatt beholde omsorgen og ingen konsekvenser i de 6 ukene, men til min fortvilelse ble alt forværret isteden.

Plutselig satt jeg å gjorde klart et skudd med heroin. Jeg skjønte aldri helt hvordan eller selve teknikken med å sette sprøyta riktig, så jeg endte alltid med å bare sette det subkutant (altså i fettvevet) haha! Eller i muskelen for å få det inn. Det tok ikke mange dagene før jeg kun var fysisk avhengig!

Dette pågikk i 2 måneder! Kjøpte heroin, satt det i fettvevet, brukte opp, og satte subkutant. Jeg fikk aldri noen spesiell rus utenom det velværet av å gjøre seg frisk hver gang.

Jeg tror at det som reddet meg var at jeg aldri fikk kjenne det ultimate kicket heroin kan gi deg om du setter det rett i blodomløpet. Siden jeg aldri fikk til å treffe årene vet jeg ikke hva det vil si å få det rushet. Det er jeg veldig glad for.

Derimot, gikk det en annen vending. Jeg satt dødsabstinent hjem til en speedselger. «Ta deg ei justering med amf om du er så dårlig» så sa jeg at det tviler jeg på hjelper.

Mefedron, mephedrone(?) mfx8

Men noe annet han hadde istedenfor var mefedron eller mfx8? Tror jeg han kalte det. Det tror jeg hjalp faktisk! Jeg satt plutselig i ei leilighet med fullt av speedfreakere i mange uker sammenhengende. Jeg ble satt skudd på hele tiden. Og da var det gjort. Dette holdt jeg på med i to år helt til 2017 når jeg hadde fått nok! Ble kvalm og fikk avsmak fra alt som jeg forbinder med amfetamin og ensom tilværelse.

Har gått ukentlig på urinprøver siden 2017 og endelig omsorg for barn igjen.

Min dyreste erfaring noen gang.
Sitat av Brukernavn1230 Vis innlegg
Jeg var 21 når jeg begynte å ruse meg. Jeg hadde jobb i hjemmetjenesten, men i fødselspermisjon hjemme med ei lita ei på 6 mnd, var sammen med barnefar, vi hadde to biler og fin leilighet. Jeg var kjempepen, slank og veldig spiseforstyrret med alvorlige søvnproblemer. Vi var ei uke på ferie i Oslo sommer 2014, helt tilfeldig og uvitende hadde jeg leid oss hotell i Brugata av alle steder!

Jeg sleit den gangen så hinsides med spiseforstyrrelser og søvn om natten at jeg vrir meg i alle ledd av og tenke på det. Det var slettes ikke jenta vår på knappe 6 mnd som holdt meg oppe. Det var spiseforstyrrelsen som gjorde at jeg alltid sleit med å sove, eller slappe av ordentlig siden jeg var 15 år.

Misforstå meg rett, alt jeg noengang gledet meg til den tiden jeg gikk gravid var å få den aldeles nydelige 5-åringen jeg har i dag til verden. Hun var den absolutt mest perfekte babyen noengang, og sov hele natten fra kl 20 til 9-10, neste morgen. Snill som et lam og over hodet ikke krevende.

Pappaen var på jobb om dagene, og jeg koste meg jevnt over med å gå hjem om dagene med henne, men spiseforstyrrelsen var værre enn noen gang etter graviditeten. Til tross for at jeg var på vei nedover med vekta etter fødsel, gikk det alt for treigt for mitt spiseforstyrrede hode, dessverre. Den dag i dag kan jeg se bilder av meg selv fra den tiden og tenke: hva i all verden? Jeg var overhodet ikke stor, lubben eller tjukk! Jeg var faktisk dødsfin, og lengter så tilbake at det stikker i meg..

Dette tok hele fokuset fra babyen og jeg klarte ikke å nyte tilværelsen hjemme til slutt. Det ble kjedelig, og ensformig. Til slutt var tankene mine en annen plass når jeg kunne stå og skifte bleie, eller kose med henne. Jeg gav omsorg, men ikke tilstedeværende i nuet likevel.

Da vi var i Oslo siste kvelden, lå hun og pappaen sin og sov søtt på hotellrommet. Jeg fikk som vanlig ikke sove, og gikk utenfor for å ta meg en røyk bare før jeg skulle gå opp å prøve igjen.

Jeg satt på huk å røyket, når en fyr i tredveårene kom syklende. Han spurte om han kunne sette seg et par meter unna meg og røyke. Før det hadde gått minutter, spør han «er du hypp på å kjøpe røykings?» nei takk sier jeg. Før jeg helt uten videre plutselig ikke har noen hemninger eller noen grunn til å gjøre det jeg gjorde. Jeg kan ikke få sagt hvor hinsides mye jeg angrer i dag!
Jeg spurte «har du ikke noe å sove på da? Hva som helst. Jeg er ikke så fan av hasj» og fyren sier: «jeg har 2 stk 8 mg subutex om du er intr?»

Jeg sier: «ok, hvor mye skal du ha for dem?» han sier: «300 per» og jeg løper faen meg over til Narvesen og TAR ut 600 til han. Er det seriøst? Hvordan kan det ha seg at jeg bare stengte ut alt som het ansvar og samvittighet ovenfor datra mi? Jeg skjønner det ikke.

Fyren sa «nå har du nok til å sove i 16 netter om du deler de opp i ca 16 biter».

Jeg tok dem og gikk opp tilbake til hotellrommet hvor kjæresten og babyen min sov. Mens de sov satt jeg på badegulvet med låst dør og hakket opp subutex. Herregud.

Så deilig har jeg aldri i mitt liv sovet før! Gikk fint å få med seg resten av suben på flyet hjem. Brukte de selvfølgelig opp. Når jeg var tom hadde jeg utviklet en alvorlig avhengighet åpenbart, og begynte å spørre legen om paralgin forte igjen for ryggsmerter (har pleid å hatt de på resept før, men da brukt de som forskrevet uten tanker om misbruk) Og hele høsten misbrukte jeg paralginene.

Hver kveld etter lisjmor var lagt og plikter gjort var det eneste jeg så fram til og gledet meg til var å hyve innpå 10-15 paralgin på sengekanten med en kartong melk (de var ekkel og svelge husker jeg) for så og legge seg på senga og scrolle på mobilen, eller noe annet. Alt var uansett behagelig så lenge jeg hadde de.

Mens legen skrenket inn gradvis, utvidet jeg barrierene mine. Begynte å kjøpe paralgin illegalt av selgere som tok grov betaling av 20
stk for 2000kr!

Klarte å holde fortet gående nesten hele høsten med å finansiere dyre opiater foran familie, kjæresten og tok meg av en snart ettåring i hus, helt til jeg havnet borti feil kontakt.

Barnevernet kom inn rett før jul. De var på bare 2 hjemmebesøk før det ble bestemt at faren skulle ha omsorgen for henne i 6 uker til jeg kom meg på beina. Han støtet meg helt vekk med en gang dette ble oppdaget på grunn av manglende kunnskap. Jeg kunne egentlig ta meg sammen og fortsatt beholde omsorgen og ingen konsekvenser i de 6 ukene, men til min fortvilelse ble alt forværret isteden.

Plutselig satt jeg å gjorde klart et skudd med heroin. Jeg skjønte aldri helt hvordan eller selve teknikken med å sette sprøyta riktig, så jeg endte alltid med å bare sette det subkutant (altså i fettvevet) haha! Eller i muskelen for å få det inn. Det tok ikke mange dagene før jeg kun var fysisk avhengig!

Dette pågikk i 2 måneder! Kjøpte heroin, satt det i fettvevet, brukte opp, og satte subkutant. Jeg fikk aldri noen spesiell rus utenom det velværet av å gjøre seg frisk hver gang.

Jeg tror at det som reddet meg var at jeg aldri fikk kjenne det ultimate kicket heroin kan gi deg om du setter det rett i blodomløpet. Siden jeg aldri fikk til å treffe årene vet jeg ikke hva det vil si å få det rushet. Det er jeg veldig glad for.

Derimot, gikk det en annen vending. Jeg satt dødsabstinent hjem til en speedselger. «Ta deg ei justering med amf om du er så dårlig» så sa jeg at det tviler jeg på hjelper.

Mefedron, mephedrone(?) mfx8

Men noe annet han hadde istedenfor var mefedron eller mfx8? Tror jeg han kalte det. Det tror jeg hjalp faktisk! Jeg satt plutselig i ei leilighet med fullt av speedfreakere i mange uker sammenhengende. Jeg ble satt skudd på hele tiden. Og da var det gjort. Dette holdt jeg på med i to år helt til 2017 når jeg hadde fått nok! Ble kvalm og fikk avsmak fra alt som jeg forbinder med amfetamin og ensom tilværelse.

Har gått ukentlig på urinprøver siden 2017 og endelig omsorg for barn igjen.

Min dyreste erfaring noen gang.
Vis hele sitatet...
Det var en særdeles spesiell start på ruskarrieren må jeg si! Skjebnesvang møte med en syklende dude på Brugata. Har mannen din fått mer forståelse for situasjonen? Er dere fortsatt sammen?
Lana del Rave
AndraDay's Avatar
Sitat av Stray_Wanderer Vis innlegg
Det var en særdeles spesiell start på ruskarrieren må jeg si! Skjebnesvang møte med en syklende dude på Brugata. Har mannen din fått mer forståelse for situasjonen? Er dere fortsatt sammen?
Vis hele sitatet...
Vell... det kan du si! Har tenkt tilbake utallige ganger, gått gjennom runde for runde og saumfart alle mulige utfall hvis man bare hadde gjort sånn eller sånn isteden så hadde det kanskje ikke skjedd. Men slik tankegang har jeg lagt fra meg for lengst, for om ikke blir man noe gal. Jeg tror at første steg for å kunne gå videre, og endre livssituasjonen er å måtte forsone seg helt med fortiden. Og det hjelper ikke å innbille seg at man har godtatt det, det må være helt genuint og ekte! Dette har skjedd, men nå vil jeg gjøre slik!

Vi er ikke sammen enda. Vi var sammen i 2 år før jeg ble gravid, og han flytta ut noen uker etter at det ble kjent at jeg hadde begynt å ruse meg. Han er ikke så veldig opplyst, og vet ikke helt hva det innebærer å ha psykiske lidelser, eller hva depresjon vil si.

Etter de 6 ukene hvor han fikk tildelt hovedomsorg for barnet, flyttet han ut med vår datter og vi ble begjært delt omsorg i påvente av den endelige rettsaken med forbehold av at jeg hadde hjelp fra mine foreldre. Men jeg dro dessverre ut å ruste meg istedenfor å være hjemme sammen med barnet mitt de ukene som var mine, og overlot omsorgen til min egen mamma.

Alt eskalerte over natta, og jeg tror jeg flyktet fra alt sammen fordi det rett og slett ble for mye..

Den dag idag kan jeg ikke skjønne hva i helvete jeg dreiv med. Mest idiotiske valget jeg har tatt, og desidert det som har kostet meg mest noengang!
Bra at du ikke sitter og angrer nytteløst, for som du sier - man kan bli noe gal av det. Jeg lærte å kun se det positive ved alle mine valg og livshendelser, det holder psyken i bedre stand. Man kan uansett ikke endre det som har skjedd. Etterhvert har det blitt en automatisk reaksjon fra min side, og det er jeg glad for, fordi man kan ikke vite hvor livet tar veien. Mange hendelser har vært uutholdelig vonde i det jeg sto midt i de, men i det lange løpet setter jeg pris på disse erfaringene. Alt er vel som ender vel. Klisje, men sant.

Jeg synes at det er nokså uempatisk av mannen din å bare gi opp på deg så raskt. Jeg kjenner selvfølgelig ikke til situasjonen deres, og jeg kan se for meg at mannen din ville beskytte barnet først og fremst, men å ikke engang prøve å forstå, sette seg inn i den psykiske tilstanden til partneren, det grenser med ondskap i mine øyne. Selvom "ondskapen" skyldtes ignoranse ang rus og psykisk helse, så vil jeg tro at enhver mann som elsker og bryr seg om partneren sin ville forsøke å hjelpe og forstå så godt han kan først. Greit å holde barnet på avstand mens mor er på kjøret, men han trengte ikke å gi deg den psykiske påkjenningen med å forlate deg fullstendig da du allerede var langt nede. Litt av en mann må jeg si.
Var vel som alle andre 15-16 åringer og drakk alkohol og tok en sigg i ny og ne (som etterhvert ble hele tiden) . Ville tøye grensene litt mere tror jeg, og røyket hasj med noen venner. Det ble det også mere av. Noen år senere tok jeg coke, og dagen etterpå tok jeg MDMA med noen venner fordi de hadde snakket det så høyt opp i skyene. Visste ikke at det var mulig å bli så glad, og lengtet tilbake til den følelsen. Deretter fortsatte jeg bare masse med MDMA, noe speed og lsd
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Prosjektarbeid om rusmidler på ungdomsskolen. Fikk god karakter. Fyrte sporadisk de neste årene til jeg oppdaget speed i slutten av tenårene.

Da ble det et par år med pepper til jeg fikk helt avsmak etter et par psykotiske episoder.

Røyka daglig siden da.
Så ble det jakt etter ordentlig ecstasy i en tid da det var jævlig mye bøff og jeg brant meg gang på gang.

Fant ut at det var mange rc alternativer og holdt på med det på en stund til jeg spiste økende mengder med 5-apb, 6-apb, MDMI og AMT hver dag en jul og endte opp med selvpåført elektrosjokkbehandling hjemme på sofaen. Da var det slutt på det.

Så fant jeg MXE. Holdt på daglig i et par år og kosa meg som aldri før. Det perfekte rusmiddel i mine øyne. Levde den mest tilfredsstillende perioden i livet mitt. Prøvde diverse andre dissosiater og pcp analoger helt til det ble ulovlig og litt etter det. Snut, stuk og helvete et år eller to.
Ble relativt paranoid.

Var fortvila og deprimert over å komme tilbake til den kjedelige tilværelsen uten MXE og ble satt på SSRI.
Ble en hensynsløs person av det, men fikk benzo etter noen år og det hjalp mot disse dårlige tendensene. Tror jeg.
Nå går det i legedop på resept. Litt alkohol og røykings når jeg har det. Raider gjerne apoteket i utlandet for det de har å tilby før jeg drar hjem og er relativt clean
Lana del Rave
AndraDay's Avatar
Sitat av Stray_Wanderer Vis innlegg
Jeg synes at det er nokså uempatisk av mannen din å bare gi opp på deg så raskt. Jeg kjenner selvfølgelig ikke til situasjonen deres, og jeg kan se for meg at mannen din ville beskytte barnet først og fremst, men å ikke engang prøve å forstå, sette seg inn i den psykiske tilstanden til partneren, det grenser med ondskap i mine øyne. Selvom "ondskapen" skyldtes ignoranse ang rus og psykisk helse, så vil jeg tro at enhver mann som elsker og bryr seg om partneren sin ville forsøke å hjelpe og forstå så godt han kan først. Greit å holde barnet på avstand mens mor er på kjøret, men han trengte ikke å gi deg den psykiske påkjenningen med å forlate deg fullstendig da du allerede var langt nede. Litt av en mann må jeg si.
Vis hele sitatet...
Her har jeg ikke annet å si enn tusen takk for helt spot on på hvordan jeg selv opplevde tiden etterpå når det gjaldt eksens håndtering av situasjonen.

Men for å si det slik. Han er den typiske «Fru Berg» på 90 år som ikke vet hva en paracet er en gang. Når man skal prøve å forklare helt basic ting som angst eller depresjon så går det ikke inn uansett hvor mange ganger jeg prøvde nettopp fordi det ikke ligger naturlig hos ham.

Han er en person som står opp om morgenen, går på jobb, kommer hjem og spiser middag og legger seg. Sånn går dagene hans på repeat uten å noengang tenke over helt menneskelige problemer. Så lenge han bare hadde en mor til barnet, et hjem, bil, jobb og normal fasade var han happy. Han var glad så lenge han bare hadde ei han, uten å tenke videre over det.

Null kommunikasjon i det forholdet. Han er oppdratt veldig konservativt. Vet heller ikke hva det vil si å oppleve et dødsfall eller å ikke mestre helt grunnleggende ting i livet.

Sikkert meningen å ikke skulle være sammen med han der lenger
Rundt 16-17års alderen så leste jeg mye på freak, mest IT relaterte ting, men i min søken etter IT kunnskaper så det dukket stadig opp tråder om rusmidler, det var spesielt hasj og psykedeliske stoffer som peaket interessen min og jeg tittet mer og mer innom de trådene og ble veldig interessert.

Jeg hadde en kompis som jeg visste røykte å jeg spurte om å få bli med en dag, vips så var en hippiestoner født.
Det gikk rolig med hasj noen år, helt til man begynte å feste mye og det ble en del speed på festene, festene ble lengre og lengre, til slutt dro man ikke på fest lenger, men satt heller hjemme med kompis gjengen og kjørte på med store mengder speed og hasj, slik gikk det noen år helt til en kompis kom inn døra med en brødpose full av flein, vi ble frelst hele gjengen.

Siden den gang har jeg puttet i meg alt man kan tenkte seg av psykedeliske stoffer med tildels tvilsomme doseringer, go hard or go home.
Det roet seg heldigvis med årene og nå kan det gå år mellom hver gang jeg tar noe, kan ha det meste av droger liggende og vente på den perfekte anledningen.
Var alltid sterkt imot alt. Selv alkohol... Så prøvde jeg M.
Anonym bruker
"Lettet Klappmyss"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Første møtet med noe som helst var alkohol da jeg var 11. Mye vonde følelser fra barndommen gjorde at jeg ofte søkte spenning og fare for å ikke la dette kvele meg. Ble med på røykekveld(hasj) med eldre folk da jeg var 12/13, kjøpte så eget etter det. Er nå 25 og har vært igjennom 8 år med daglig røyking, avhengig av MXE, speed, kokain, skeia ut på masse annet RC og psykedelika. Et jævla under at jeg ikke er mer ødelagt, selv om psyken har vært farlig nærme stupet noen ganger og på papiret har angst og depresjon. Opprettholder en fin fasade med utdannelse, sosial krets med "vellykkede personer" og god jobb. Kanskje skuespill er min ting?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Første møtet med noe som helst var alkohol da jeg var 11. Mye vonde følelser fra barndommen gjorde at jeg ofte søkte spenning og fare for å ikke la dette kvele meg. Ble med på røykekveld(hasj) med eldre folk da jeg var 12/13, kjøpte så eget etter det. Er nå 25 og har vært igjennom 8 år med daglig røyking, avhengig av MXE, speed, kokain, skeia ut på masse annet RC og psykedelika. Et jævla under at jeg ikke er mer ødelagt, selv om psyken har vært farlig nærme stupet noen ganger og på papiret har angst og depresjon. Opprettholder en fin fasade med utdannelse, sosial krets med "vellykkede personer" og god jobb. Kanskje skuespill er min ting?
Vis hele sitatet...
Skuespill er jo en form for forsvarsmekanisme. Gjør det deg glad? Får du noe hjelp for tiden?
▼ ... over en måned senere ... ▼
Hei
Min svoger og jeg satt på min fars 70 års lag, seint på natta, og snakket om rus og rusmidler. Etter en uttalelse fra min side, så utbryter min svoger: Har du ikke prøvd noe narkotika? Det skal det bli en ordning på :-)
Da var jeg 37, nå er jeg 48, og er blitt frelst. Bruker narkotika ca. 5-20 ganger i året i steden for alkohol. Har utelukkende gode opplevelser og anbefaler det til alle som jeg tror er motaklige. Har funnet ut at jeg liker best LSD, men er ganske altetende :-)
Har slitt mentalt hele livet. Angst, traumer, etc. Fikk sobril av legen en dag pga. tannlegeskrekk og da var det gjort. Opplevde å føle meg normal for første gang. Har vært på kjøret mer eller mindre siden.
Det var vel ikke egentlig en start, men jeg stjal en flaske Vargtass fra bestemor når jeg var ca. 9. Husker det var vanskelig å gjøre mattelekser den ettermiddagen...
Men den egentlige starten kom i 12-års alderen. Da bestemte jeg meg bevisst, fullt og helt, for at jeg skulle (i det minste) prøve cannabis. Dette fordi alle på film så så glade ut, sammen med venner og sånn (jeg var, og er, ganske så på utsiden av... tja... alt? Og det gjør vondt).
Men jeg klarte ikke å få tak i bønne før jeg var 14, da. Det var ikke helt som på film, såklart, men cannabis er fortsatt min favoritt. Det er det stoffet jeg må jobbe hardest for å begrense meg på.
Sitat av AndraDay Vis innlegg
Her har jeg ikke annet å si enn tusen takk for helt spot on på hvordan jeg selv opplevde tiden etterpå når det gjaldt eksens håndtering av situasjonen.

Men for å si det slik. Han er den typiske «Fru Berg» på 90 år som ikke vet hva en paracet er en gang. Når man skal prøve å forklare helt basic ting som angst eller depresjon så går det ikke inn uansett hvor mange ganger jeg prøvde nettopp fordi det ikke ligger naturlig hos ham.

Han er en person som står opp om morgenen, går på jobb, kommer hjem og spiser middag og legger seg. Sånn går dagene hans på repeat uten å noengang tenke over helt menneskelige problemer. Så lenge han bare hadde en mor til barnet, et hjem, bil, jobb og normal fasade var han happy. Han var glad så lenge han bare hadde ei han, uten å tenke videre over det.

Null kommunikasjon i det forholdet. Han er oppdratt veldig konservativt. Vet heller ikke hva det vil si å oppleve et dødsfall eller å ikke mestre helt grunnleggende ting i livet.

Sikkert meningen å ikke skulle være sammen med han der lenger
Vis hele sitatet...

Han høres ut som min morfar på over 90. Blir som å snakke til en vegg. Det hadde nok tatt slutt før eller siden ja.
Ellers godt å høre at du kom deg ut av kjøret. Høres ut som du nå har det mye bedre med deg selv med tanke på spiseforstyrrelsene og selvbildet?

Det er faktisk sånn at det noen ganger må gå skikkelig til hævlete før man virkelig skjønner at man må gjøre noe drastiske endringer.

Det er mange som går å langpines hele livet og ikke har det spesielt greit, men ikke bedritent nok til at de klarer å endre på det.

Personlig mener jeg ihvertfall at det kan være bedre å ha det jævlig i noen år også få orden på livet sitt. Vs og bare kjøre samme løp til man dør.
Små kinaputter i fra Sverige, og energidrikker. Veldig tidlig i livet så lærte / fik jeg for meg at alt som er gøy, hadde blitt ulovlig i Norge.
Jeg hadde hørt mye om Hasj og cannabis igjennom oppveksten, på skole og av foreldre, men begynte ikke tenke på dette før jeg var circa 15 år. Da fik jeg høre at folk begynte med dette, og jeg begynte å lure veldig på hvorfor folk ville innta et stoff som var så farlig. Jeg begynte å undersøke litt, og fant ut at alt jeg hadde fått høre var løgner. Jeg ble nysgjerrig på psykedelika og skjønte at jeg hadde et behov for å ruse meg selv, men begynte ikke med cannabis før jeg var 17 år.
Etter at jeg begynte med cannabis, så sluttet jeg helt med energidrikker og det ble sjeldnere alkohol som jeg nå hadde lett tilgang på. Energidrikker hadde på samme tid blitt "legalisert" i Norge og man kunne plutselig bare gå innom kiwi for å kjøpe redbull.
På grunn av forbud, så hadde vi en slags tyggis og energidrikk mafia på skolen. Tyggis og energidrikker var veldig populært.
Jeg var den som "aldri" skulle drikke alkohol eller røyke tobakk - noe som var dypt uforenlig med den helt sinnsyke nysgherrigheta mi... Ble introdusert for hasj som 17 med massiv kjærlighetssorg som drivstoff - og nesten 20 år senere sitter jeg her og kan glatt si ; det er et guds under, med ekstreme mengder flaks, samt 8 av 9 liv som gjør at jeg enda lever <3.
Jeg er en Snøfreser
Cobra1's Avatar
Første jeg prøvde var vell hasj men det jeg ville sagt startet "karrieren" var vell amfetamin
R.i.p 23.04.2021
Feil vennegjeng, alkolisme i hjemmet og gruppepress .måte røyke hasj på ungdomskolen for og være 'kul' noe man helt klart ikke var.