Grunnen til at jeg lager denne tråden var at jeg i dag leste en artikkel om the doors, hvor et av bandmedlemmene utalte følgende: Jim Morrison var et geni, men et plaget geni. Først trodde jeg bare han var rar, men etterhvert viste det seg at det bare var så utrolig mye som foregikk i hodet hans, som han dempet med dop og alkohol som senere ble hans død.
Tror ikke det var helt ordrett men meningen er lik. Når jeg leste det, følte jeg en så sjuk likhet med meg selv, bortsett fra at jeg absolutt ikke ser på meg selv som et geni, da hadde jeg jo ikke trengt å lage denne tråden for da hadde jeg jo vist svaret... daA! Også vil jeg jo helst ikke ende opp på den måten han endte opp..
Jeg har etter 16 år endelig insett at jeg har et stort problem som jeg grubler meg blå på om er psykisk eller fysisk. Saken er at jeg tenker VELDIG mye, så mye at jeg ikke klarer å konsentrere meg om ting i mer en et par sekunder før fantasien min koker opp nye tanker om ditt og datt og det er varierende hvor lang tid jeg bruker på å komme meg ut av det, og tilbake til det jeg konset på. Jeg tror ikke det er et konsentrasjonsproblem, bare at det foregår så utrolig mye i hodet mitt samtidig at det er umulig å holde orden på ting.
Dette gjør meg veldig surrette, har STORE vanskeligheter for å begynne på ting. Et eksempel på det er at om jeg skal gå opp på rommet mitt og hente noe, vet jeg plutselig ikke hva i all verden jeg gjør på rommet mitt når jeg kommer dit siden "hodet" mitt, ikke jeg, har tenk på så mye underveis. Eller at når jeg kommer på rommet mitt begynner jeg bare å gå rundt i ring eller frem og tilbake og gruble, akkurat som onkel skrue grubler ved å gå så mye i ring at det blir høl gulvet. Prøvde å finne et bilde av dette på google uten treff men om du skjønner hva jeg mener er det meg i et nøtteskall.
Dette har gjør meg veldig sliten og fraværende, og søvn har ingenting med saken å gjøre,,, kan våkne etter å ha sovet i en 12 timer og fortsatt ha følelsen av at hjernen min er totalt overbelastet og kjører på 200% uavhengig om jeg er stresset eller avslappet.
Da jeg var 12år begynte jeg å drikke, problemet var der like mye men det føltes "lenger borte" jo mer snørpete jeg ble. Da jeg var 13, kansje 14 husker ikke helt tålte jeg sinnsykt mye til å være en så ung helgedrikker, og jeg tåler i utganspunktet ikke så mye alkohol. Jeg fikk blackouts litt her og der og drakk noen ganger så mye som 12pils og ca 10-12 shots pluss litt annet som jeg ikke husker men har blitt fortalt å ha fått fra andre litt her og der. Med andre ord, i helgen var jeg et skikkelig rølpevrak og godt på vei mot en selvdestruktiv tankegang,, etterhvert hadde jeg på en måte følelsen at ting framover i tid begynte å lukke seg mer og mer. Og at meningen med livet var å komme til et midlertidlig høydepunkt og nedturen og konsekvensene fornektet jeg.
Og jo mer jeg rølpa, jo mer fikk jeg lyst til å ta ting som hasj, cocain og til og med heroin virket som noe artige saker, men de to siste holdt jeg selvfølgelig kjeft om siden det er helt tabu i det miljøet jeg var i på den alderen (bor på verste vestkant og 90% ser enten ned på folk som doper seg, eller føler at de trenger hjelp helt til de finner ut at cocain er status)
Hadde vært på leting etter hasj i ca. et år men det var først rett etter jeg fylte 14 jeg ble tilbydt på en fest og takket såklart ja. Fikk bare tre trekk som bare ga meg en buzz, men jeg digget det lille den gjorde. Etter det var jeg driiiiiiiiiiiiitkeeen på å få tak i denne magiske urten, men var jævlig sjenert, innestengt og redd for hva andre ville si. Var veldig dårlig til å finne riktig ord og å få frem det jeg mente hendte sjeldent.
Men et halvår senere begynte vennekretsen å lure på om de ville prøve hasj og av ren tilfeldighet kom en kar jeg knapt kjente sa at han viste om en kar som kunne fikse det og at han var keen selv. Jeg kjøpte meg en 5r så dro vi hjem til han jeg knapt kjente som nå er en dritgodvenn av meg. Det var første gang jeg ble stein og for å si det mildt,, jeg EEEEEEEEEEEEEELLLLLLLLLLLLLLLLSSSSSSSSSSSSKKKKKKKKKKKKKKEEEE EEEEETTTTTTT det!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! !!!!!!
Hodet mit fungerte plutselig som det skulle! jeg kunne snakke og oppføre meg normalt for første gang i livet mitt! før kunne jeg sjeldent fullføre en setning uten masse øøøher siden hodet mitt distraherte meg med alt mulig virvarr som plutselig kom gjennom tankegangen min.
Etter det endret tankegangen min og meningen med livet dramatisk. Jeg sluttet plutselig å drikke, det virket bare motbydelig å drikke, ikke noe poeng, ikke noe positivt ved det, var som jeg hadde sett lyset eller no sånt bullshit, jeg fikk så utrolig lite ut av det og så sinnsykt mye mere negativt. Nå føler jeg meg skitten om jeg drikker mer en 1-2 pils, kroppen har jo ikke lyst på det lenger og hasj er så uforklarelig mye mer effektiv mot hodeplagen min. Med andre ord hasj får hodet mitt til å funke, alkohol kunne bare hjelpe ved å drikke seg så sinnsykt snørpings at man stort sett ikke tenker i det hele tatt..
Vi to likte godt å røyke, og fant ut at kompisene våre også var veldig nysjerrige på denne snodige tilstanden vi kom til. Og på et knips så røyka alle de "snille guttene" hasj i ny og ne. Men vi to, vi røyka ca en 4 ganger i uka mens det kom noen nybegynnere innom her og der. Det varte i et par måneder og jeg anser det som den lykkeligste tiden av livet mitt. Vi var så unge at vi ikke at no særlig til bekymringer, og foreldre hadde såklart ikke peiling eller mistanke. Vi hadde en lek som het fireball hvor vi druknet en tennisball i bensin og spilte tennis med den, vi fylte kjeften med lighter gass og blåste det ut et rør vi med lighter på tuppen, vi fikk en til å løpe ut på gata i bare gjennomsiktig leopard tanga og stompe forbipasserende og danse foran tutende biler, vi gjemte oss i søppelbøtter og spratt opp og skremte skiten ut av forbipasserende, vi flyttet veiarbeid skilt og blokkerte veier, lagde GIGANTISKE snøklumper som vil lempet på forbipasserende busser og kaster så mye snøballer på biler at det ble mange løpeturer fra sinte førere, og politiet lette faktisk etter oss en gang vi bare spurta gjennom noen hager, låste oss in hos en kompis, slang masse mat på en tallerken og latet som om vi nøt en rolig middag når de kom og spurte om vi hadde sett noen pøbler i næromerådet, og det gikk GLATT litt utenom temaet men for morsomt til å utelate^^
Plutselig fant folk ut at det ikke var "kult" og røyke når alle plutselig ble sosser og det tok brått slutt med de glade tider. Jeg var FULLSTENDIG imot det, men hadde ingen å røyke med, hadde ikke kontakter nok til å hooke og var ikke selvstendig nok til å røyke alene så det ble slutten for meg og.
Men da jeg ble 15 fikk ting en annen vri. Hadde ikke sett noe særlig til han jeg begynte å røyke med, men en gang snakket vi litt sammen om det og så var vi back on track, men denne gangen holdt vi det mer eller mindre hemmelig, og røyka så mye vi ville siden ingen kom og kommenterte det og spredde rykter. Det førte til at vi fra dag en begynte å røyke kronisk etter skolen med en god del untak.(en gang la vi en klump på pulten i tysktimen som vi tente på og sugde til oss røyken annenhvergang, hadde lav toleranse den gang så funket faktisk greit,, ble aldri busta men hele klassen klagde over no tåfis lukt eller en vond promp)
Etter å ha røyka kronisk i et halv år (med untak fra klassetur til polen), begynte jeg virkelig å modne og ting ble ironisk nok klart (livsløgner, fordommer, hvem som egentlig var gode venner, hva jeg innerst inne ville med livet). Ting gikk strålende, jeg klarte å konsentrere meg om ting skikkelig, gikk fra 3ere til 5ere i flere fag selv om jeg BOKSTAVELIG TALT var borte fra skolen gjennomsnittlig to-tre dager i uken grunnet "sykdom".. det vil si stå opp ved tolv tiden, rekke å ta en joint eller to for så å finne på noe med folk når de er ferdig på skolen.
Nå har jeg røyket kronisk i et år noe som har åpnet livet mitt VEEEEELLDIG, jeg er sinnsykt takknemelig for livet enten jeg føler meg skitt eller himmelsk, takknemelig for å ha en frisk kropp, en seng å sove i, tak over hodet, mat på bordet, venner som er der for meg, musikken jeg har på ipoden, at jeg kan utdanne meg til det jeg vil, at solen står opp igjen etter at den har gått ned, at det blir sommer etter vinter, at vi alle har muligheten til å forandre verden om vi virkelig vil,, u name it! Før jeg begynte å røyke var det bare en grunn til at jeg sto opp hver morgen, fordi jeg heller ville leve en dø,, nå har jeg uendelige med grunner jeg aldri noensinne tviler på.
Men så kom det et problem,, fra jeg ble busta, som er ca halvt år siden har forholdene for røykingen min bare blitt mindre og mindre tillrettelagt. Og i det siste er det utrolig stress å skaffe god mornings for penga siden byen er overfylt av fookings henna/soapbar/crap hasj og jeg kjøper vanligvis weed av en frue som er førsteleddet i seg selv men har ikke alltid inne. Dvs. hun eier noen hektar borti gook med potplantasje som hun får smugla inn og selger. Liker ikke tanken på å støtte kriminalitet bortsett fra rusmidler i seg selv som er opp i til enhver og ta valget, ikke loven eller andre som såkalt vet bedre.
Det har vært så jævlig stress for meg å røyke uten å bli tatt, skaffe penger, og ikke minst skaffe shit som er verdt pengene i det siste. Jeg er absolutt ikke noe kriminell bortsett fra mitt eget bruk av cannabis, det er ikke verdt å deale i forhold til evt. konsekvenser og jeg har ikke mulighet til å dyrke som hadde vært ideelt..(er jo 16 og bor med hypernaive veslevoksne foreldre, ikke no fjortisstalk,, de har rykte som det blant andre foreldre) På grunn av dette har jeg nå "gitt opp" en uke for å "refiniansiere". Dvs. ikke røyka siden sist søndag for å spare penger til flere alternativer:
-leie en mini leielighet å dyrke i den, det vil koste ca. 5000 i måneden, med litt flaks uten depositum + vekstlamper, masse jordtyper, vifte m/luktrenser,frø og sikkert litt fler ting
-kjøpe hekkere i stedet for å kjøpe litt her og der, plusset blir en mer stabil økonomi, minuset er at selv med meget pålitelige kontaker er hele bransjen så jævla kynisk at hvem som helst lurer hvem som helst bare de er i stor nok knipe, og super nedtur å bli tæsja for en hekker.. dvs. en måned uten mornings.......
-spare til maskingevær, storme stortinget, ta alle som gisler og true med å gjennomhulle hele gjengen om ikke avkriminalisering av all narkotika blir gjort på flekken
I går inså jeg at ingen av disse metodene har no særlig sjans til å lykkes (fortsatt i tvil om den siste da) litt utenom tema det her men om røykinga mi ikke er misbruk sku jeg gjerne hatt flere forslag..
Og grunnen til at jeg legger ut livshistorien min på freakforum er helt enkelt at jeg trenger råd til ting jeg ikke helt finner svar på selv som:
-Er shitrøykinga mi et misbruk? røyker jeg for å komme meg bort fra problemer, utsette ditt datt? tviler VELDIG sterkt på det siden hadde virkelig ingen sluttevansker bortsett fra overnaturlig mye svetting og det med at hodet mitt ikkt slutter og tenke,, konsevansker etc.... hvorfor spør jeg om jeg har det om jeg tviler så sterkt på det? jo fordi jeg er hyperkritisk til meg selv og prøver å vurdere ting fra så mange vinkler som overhodet mulig.
Bare for å legge til,, jeg gjorde en liten undersøkelse på meg selv i går ved å teste hyppere som skal være det ideelle problemflykt dop etter opiater, spiste to dobble og røyka den siste,, ble først litt trøtt så litt avslappet og myk i knærne men ingen effekt på at hodet mitt eksploderer og overkoker med alle mulige tanker. JA jeg ble ikke så veldig rusa men hadde jeg fått tilsvarende dose weewee hadde jeg definitivt kjent at "huet" mitt roer seg..
-Er denne uavbrutte tenkinga som jeg ikke klarer å styre en slags diagnose/sykdom i toppen? har vurdert å gå til lege mange ganger men stoler ikke på leger når det er snakk om weed. Veldig mange er helt feilinformerte (absolutt ikke nøytrake undersøkelser, 70talls undersøkelser hvor man overdosa rotter...)når jeg ble busta sa jeg at ikke faen om jeg slutter, morra mi tok meg til familielegen som skulle fortelle meg om hvor farlig dette faktisk var og han sa at det var HEEEEELLLLT ufarlig blablablablabla... jeg vet jo at weed ikke er helt sunt i seg selv men om plagene den kurerer er verre en skadevirkningene er det verdt det fra mitt synspunkt.
Grunnen til at jeg vil vite dette er at om det er et misbruk vil jeg slutte og bare bruke i helgene, og ta opp den eventuelle delen jeg misbruker for å bekjempe den. Men som sagt,, tviler veeldig er bare kritisk til meg selv. Sunn fornuft har jo aldri skadet noen.
Om dette er en sykdom eller noe sånt er det til gigantisk hjelp om noen vet godt om den eller evt. kilder som hadde gjort det MYE enklere å forklare familie og venner hvorfor jeg røyker, og selv med de verste holdningene mot "dop" som også gjør deg til en "kriminell" kan hard fakta motbevise alle disse holdningene hos personer som innerst inne vil deg ditt beste..
Jeg har oxo en liten teori om at shit har på en måte motsatt effekt på meg. Når jeg røyker blir jeg alt annet en lat, får forferdelig lyst til å gå ut og gjøre ting, klarer ikke slutte å spille gitar før resten av bandmedlemmene plugger ut utsyret, lærer mye raskere og enklere (dette er ikke no kødd jeg innbiller meg, har testet det med konkrete ting flere ganger) og har veldig lyst til å være sammen med så mange folk som mulig og bare begynne å prate med folk jeg ikke kjenner.
når jeg ikke røyker har jeg enkelig ikke lyst til så veldig mye (passer meg utmerket å være med dopeheads som har mest lyst til å se på tv og isolere seg når jeg ikke røyker), det er ikke en noia jeg bare orker ikke folk så godt når jeg ikke er stein, er liksom ikke no mening å være sammen med folk, føler at har det mere moro på egne premisser og er lite overbevist om at verden ute kommer til å overaske meg,, generelt veeeeeldig sliten og sløv hele tiden.. sånn har jeg vært hele livet frem til jeg begynte å trekke,, og sånn er jeg nå som det har gått en uke. alle jeg kjenner som har drevet heftig på med shit og slutta brått sier de føler seg så sinnsykt mye mer opplagt, frisk og tenker klarere blablabla
jeg kan ikke forholde meg til noe av de psykiske tingene, bare at kroppen blir mindre sløv,, men hva skal jeg med en pigg kropp når hjernen som styrer kroppen er sløv?
anyway, til jul fikk jeg min første 6er og bare bra karakterer i elektro, har ikke fått vite de andre men ligger tydeligvis ganske godt ann dvs. 3er er utenkelig. De siste dagene klarer jeg ikke følge med i timen i det hele tatt selv om jeg prøver ganske hardt, men jeg gir fort opp siden det er nærmere umulig på grunn av mitt hode som tenker på det det vil..om noen har litt peil på hvordan huet fungerer og sånn tror jeg det kan være nyttig å tilføye at jeg er et "mattegeni". jeg gikk på franske skolen til 7. hvor jeg gikk ut med det beste mattesnitte som noensinne hadde vært, bare ved å dagdrømme meg gjennom timene og ikke gjøre lekser.. Jeg kunne tenke meg til kompliserte utregningsmetoder til oppgaver jeg aldri hadde sett maken til, og få toppscore på prøver jeg virkelig ikke ante hva dreide seg om når jeg fikk de servert.
jeg vet godt at denne teksten kan inneholde mange veldig klumsete feil og ting som ikke helt henger sammen, men jeg har brukt ca 10-12 timer på å skrive den med min beste innsats, men som dere kanskje har forstått så er jeg jævla surrete uten u know what...
Tror ikke det var helt ordrett men meningen er lik. Når jeg leste det, følte jeg en så sjuk likhet med meg selv, bortsett fra at jeg absolutt ikke ser på meg selv som et geni, da hadde jeg jo ikke trengt å lage denne tråden for da hadde jeg jo vist svaret... daA! Også vil jeg jo helst ikke ende opp på den måten han endte opp..
Jeg har etter 16 år endelig insett at jeg har et stort problem som jeg grubler meg blå på om er psykisk eller fysisk. Saken er at jeg tenker VELDIG mye, så mye at jeg ikke klarer å konsentrere meg om ting i mer en et par sekunder før fantasien min koker opp nye tanker om ditt og datt og det er varierende hvor lang tid jeg bruker på å komme meg ut av det, og tilbake til det jeg konset på. Jeg tror ikke det er et konsentrasjonsproblem, bare at det foregår så utrolig mye i hodet mitt samtidig at det er umulig å holde orden på ting.
Dette gjør meg veldig surrette, har STORE vanskeligheter for å begynne på ting. Et eksempel på det er at om jeg skal gå opp på rommet mitt og hente noe, vet jeg plutselig ikke hva i all verden jeg gjør på rommet mitt når jeg kommer dit siden "hodet" mitt, ikke jeg, har tenk på så mye underveis. Eller at når jeg kommer på rommet mitt begynner jeg bare å gå rundt i ring eller frem og tilbake og gruble, akkurat som onkel skrue grubler ved å gå så mye i ring at det blir høl gulvet. Prøvde å finne et bilde av dette på google uten treff men om du skjønner hva jeg mener er det meg i et nøtteskall.
Dette har gjør meg veldig sliten og fraværende, og søvn har ingenting med saken å gjøre,,, kan våkne etter å ha sovet i en 12 timer og fortsatt ha følelsen av at hjernen min er totalt overbelastet og kjører på 200% uavhengig om jeg er stresset eller avslappet.
Da jeg var 12år begynte jeg å drikke, problemet var der like mye men det føltes "lenger borte" jo mer snørpete jeg ble. Da jeg var 13, kansje 14 husker ikke helt tålte jeg sinnsykt mye til å være en så ung helgedrikker, og jeg tåler i utganspunktet ikke så mye alkohol. Jeg fikk blackouts litt her og der og drakk noen ganger så mye som 12pils og ca 10-12 shots pluss litt annet som jeg ikke husker men har blitt fortalt å ha fått fra andre litt her og der. Med andre ord, i helgen var jeg et skikkelig rølpevrak og godt på vei mot en selvdestruktiv tankegang,, etterhvert hadde jeg på en måte følelsen at ting framover i tid begynte å lukke seg mer og mer. Og at meningen med livet var å komme til et midlertidlig høydepunkt og nedturen og konsekvensene fornektet jeg.
Og jo mer jeg rølpa, jo mer fikk jeg lyst til å ta ting som hasj, cocain og til og med heroin virket som noe artige saker, men de to siste holdt jeg selvfølgelig kjeft om siden det er helt tabu i det miljøet jeg var i på den alderen (bor på verste vestkant og 90% ser enten ned på folk som doper seg, eller føler at de trenger hjelp helt til de finner ut at cocain er status)
Hadde vært på leting etter hasj i ca. et år men det var først rett etter jeg fylte 14 jeg ble tilbydt på en fest og takket såklart ja. Fikk bare tre trekk som bare ga meg en buzz, men jeg digget det lille den gjorde. Etter det var jeg driiiiiiiiiiiiitkeeen på å få tak i denne magiske urten, men var jævlig sjenert, innestengt og redd for hva andre ville si. Var veldig dårlig til å finne riktig ord og å få frem det jeg mente hendte sjeldent.
Men et halvår senere begynte vennekretsen å lure på om de ville prøve hasj og av ren tilfeldighet kom en kar jeg knapt kjente sa at han viste om en kar som kunne fikse det og at han var keen selv. Jeg kjøpte meg en 5r så dro vi hjem til han jeg knapt kjente som nå er en dritgodvenn av meg. Det var første gang jeg ble stein og for å si det mildt,, jeg EEEEEEEEEEEEEELLLLLLLLLLLLLLLLSSSSSSSSSSSSKKKKKKKKKKKKKKEEEE EEEEETTTTTTT det!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! !!!!!!
Hodet mit fungerte plutselig som det skulle! jeg kunne snakke og oppføre meg normalt for første gang i livet mitt! før kunne jeg sjeldent fullføre en setning uten masse øøøher siden hodet mitt distraherte meg med alt mulig virvarr som plutselig kom gjennom tankegangen min.
Etter det endret tankegangen min og meningen med livet dramatisk. Jeg sluttet plutselig å drikke, det virket bare motbydelig å drikke, ikke noe poeng, ikke noe positivt ved det, var som jeg hadde sett lyset eller no sånt bullshit, jeg fikk så utrolig lite ut av det og så sinnsykt mye mere negativt. Nå føler jeg meg skitten om jeg drikker mer en 1-2 pils, kroppen har jo ikke lyst på det lenger og hasj er så uforklarelig mye mer effektiv mot hodeplagen min. Med andre ord hasj får hodet mitt til å funke, alkohol kunne bare hjelpe ved å drikke seg så sinnsykt snørpings at man stort sett ikke tenker i det hele tatt..
Vi to likte godt å røyke, og fant ut at kompisene våre også var veldig nysjerrige på denne snodige tilstanden vi kom til. Og på et knips så røyka alle de "snille guttene" hasj i ny og ne. Men vi to, vi røyka ca en 4 ganger i uka mens det kom noen nybegynnere innom her og der. Det varte i et par måneder og jeg anser det som den lykkeligste tiden av livet mitt. Vi var så unge at vi ikke at no særlig til bekymringer, og foreldre hadde såklart ikke peiling eller mistanke. Vi hadde en lek som het fireball hvor vi druknet en tennisball i bensin og spilte tennis med den, vi fylte kjeften med lighter gass og blåste det ut et rør vi med lighter på tuppen, vi fikk en til å løpe ut på gata i bare gjennomsiktig leopard tanga og stompe forbipasserende og danse foran tutende biler, vi gjemte oss i søppelbøtter og spratt opp og skremte skiten ut av forbipasserende, vi flyttet veiarbeid skilt og blokkerte veier, lagde GIGANTISKE snøklumper som vil lempet på forbipasserende busser og kaster så mye snøballer på biler at det ble mange løpeturer fra sinte førere, og politiet lette faktisk etter oss en gang vi bare spurta gjennom noen hager, låste oss in hos en kompis, slang masse mat på en tallerken og latet som om vi nøt en rolig middag når de kom og spurte om vi hadde sett noen pøbler i næromerådet, og det gikk GLATT litt utenom temaet men for morsomt til å utelate^^
Plutselig fant folk ut at det ikke var "kult" og røyke når alle plutselig ble sosser og det tok brått slutt med de glade tider. Jeg var FULLSTENDIG imot det, men hadde ingen å røyke med, hadde ikke kontakter nok til å hooke og var ikke selvstendig nok til å røyke alene så det ble slutten for meg og.
Men da jeg ble 15 fikk ting en annen vri. Hadde ikke sett noe særlig til han jeg begynte å røyke med, men en gang snakket vi litt sammen om det og så var vi back on track, men denne gangen holdt vi det mer eller mindre hemmelig, og røyka så mye vi ville siden ingen kom og kommenterte det og spredde rykter. Det førte til at vi fra dag en begynte å røyke kronisk etter skolen med en god del untak.(en gang la vi en klump på pulten i tysktimen som vi tente på og sugde til oss røyken annenhvergang, hadde lav toleranse den gang så funket faktisk greit,, ble aldri busta men hele klassen klagde over no tåfis lukt eller en vond promp)
Etter å ha røyka kronisk i et halv år (med untak fra klassetur til polen), begynte jeg virkelig å modne og ting ble ironisk nok klart (livsløgner, fordommer, hvem som egentlig var gode venner, hva jeg innerst inne ville med livet). Ting gikk strålende, jeg klarte å konsentrere meg om ting skikkelig, gikk fra 3ere til 5ere i flere fag selv om jeg BOKSTAVELIG TALT var borte fra skolen gjennomsnittlig to-tre dager i uken grunnet "sykdom".. det vil si stå opp ved tolv tiden, rekke å ta en joint eller to for så å finne på noe med folk når de er ferdig på skolen.
Nå har jeg røyket kronisk i et år noe som har åpnet livet mitt VEEEEELLDIG, jeg er sinnsykt takknemelig for livet enten jeg føler meg skitt eller himmelsk, takknemelig for å ha en frisk kropp, en seng å sove i, tak over hodet, mat på bordet, venner som er der for meg, musikken jeg har på ipoden, at jeg kan utdanne meg til det jeg vil, at solen står opp igjen etter at den har gått ned, at det blir sommer etter vinter, at vi alle har muligheten til å forandre verden om vi virkelig vil,, u name it! Før jeg begynte å røyke var det bare en grunn til at jeg sto opp hver morgen, fordi jeg heller ville leve en dø,, nå har jeg uendelige med grunner jeg aldri noensinne tviler på.
Men så kom det et problem,, fra jeg ble busta, som er ca halvt år siden har forholdene for røykingen min bare blitt mindre og mindre tillrettelagt. Og i det siste er det utrolig stress å skaffe god mornings for penga siden byen er overfylt av fookings henna/soapbar/crap hasj og jeg kjøper vanligvis weed av en frue som er førsteleddet i seg selv men har ikke alltid inne. Dvs. hun eier noen hektar borti gook med potplantasje som hun får smugla inn og selger. Liker ikke tanken på å støtte kriminalitet bortsett fra rusmidler i seg selv som er opp i til enhver og ta valget, ikke loven eller andre som såkalt vet bedre.
Det har vært så jævlig stress for meg å røyke uten å bli tatt, skaffe penger, og ikke minst skaffe shit som er verdt pengene i det siste. Jeg er absolutt ikke noe kriminell bortsett fra mitt eget bruk av cannabis, det er ikke verdt å deale i forhold til evt. konsekvenser og jeg har ikke mulighet til å dyrke som hadde vært ideelt..(er jo 16 og bor med hypernaive veslevoksne foreldre, ikke no fjortisstalk,, de har rykte som det blant andre foreldre) På grunn av dette har jeg nå "gitt opp" en uke for å "refiniansiere". Dvs. ikke røyka siden sist søndag for å spare penger til flere alternativer:
-leie en mini leielighet å dyrke i den, det vil koste ca. 5000 i måneden, med litt flaks uten depositum + vekstlamper, masse jordtyper, vifte m/luktrenser,frø og sikkert litt fler ting
-kjøpe hekkere i stedet for å kjøpe litt her og der, plusset blir en mer stabil økonomi, minuset er at selv med meget pålitelige kontaker er hele bransjen så jævla kynisk at hvem som helst lurer hvem som helst bare de er i stor nok knipe, og super nedtur å bli tæsja for en hekker.. dvs. en måned uten mornings.......
-spare til maskingevær, storme stortinget, ta alle som gisler og true med å gjennomhulle hele gjengen om ikke avkriminalisering av all narkotika blir gjort på flekken
I går inså jeg at ingen av disse metodene har no særlig sjans til å lykkes (fortsatt i tvil om den siste da) litt utenom tema det her men om røykinga mi ikke er misbruk sku jeg gjerne hatt flere forslag..
Og grunnen til at jeg legger ut livshistorien min på freakforum er helt enkelt at jeg trenger råd til ting jeg ikke helt finner svar på selv som:
-Er shitrøykinga mi et misbruk? røyker jeg for å komme meg bort fra problemer, utsette ditt datt? tviler VELDIG sterkt på det siden hadde virkelig ingen sluttevansker bortsett fra overnaturlig mye svetting og det med at hodet mitt ikkt slutter og tenke,, konsevansker etc.... hvorfor spør jeg om jeg har det om jeg tviler så sterkt på det? jo fordi jeg er hyperkritisk til meg selv og prøver å vurdere ting fra så mange vinkler som overhodet mulig.
Bare for å legge til,, jeg gjorde en liten undersøkelse på meg selv i går ved å teste hyppere som skal være det ideelle problemflykt dop etter opiater, spiste to dobble og røyka den siste,, ble først litt trøtt så litt avslappet og myk i knærne men ingen effekt på at hodet mitt eksploderer og overkoker med alle mulige tanker. JA jeg ble ikke så veldig rusa men hadde jeg fått tilsvarende dose weewee hadde jeg definitivt kjent at "huet" mitt roer seg..
-Er denne uavbrutte tenkinga som jeg ikke klarer å styre en slags diagnose/sykdom i toppen? har vurdert å gå til lege mange ganger men stoler ikke på leger når det er snakk om weed. Veldig mange er helt feilinformerte (absolutt ikke nøytrake undersøkelser, 70talls undersøkelser hvor man overdosa rotter...)når jeg ble busta sa jeg at ikke faen om jeg slutter, morra mi tok meg til familielegen som skulle fortelle meg om hvor farlig dette faktisk var og han sa at det var HEEEEELLLLT ufarlig blablablablabla... jeg vet jo at weed ikke er helt sunt i seg selv men om plagene den kurerer er verre en skadevirkningene er det verdt det fra mitt synspunkt.
Grunnen til at jeg vil vite dette er at om det er et misbruk vil jeg slutte og bare bruke i helgene, og ta opp den eventuelle delen jeg misbruker for å bekjempe den. Men som sagt,, tviler veeldig er bare kritisk til meg selv. Sunn fornuft har jo aldri skadet noen.
Om dette er en sykdom eller noe sånt er det til gigantisk hjelp om noen vet godt om den eller evt. kilder som hadde gjort det MYE enklere å forklare familie og venner hvorfor jeg røyker, og selv med de verste holdningene mot "dop" som også gjør deg til en "kriminell" kan hard fakta motbevise alle disse holdningene hos personer som innerst inne vil deg ditt beste..
Jeg har oxo en liten teori om at shit har på en måte motsatt effekt på meg. Når jeg røyker blir jeg alt annet en lat, får forferdelig lyst til å gå ut og gjøre ting, klarer ikke slutte å spille gitar før resten av bandmedlemmene plugger ut utsyret, lærer mye raskere og enklere (dette er ikke no kødd jeg innbiller meg, har testet det med konkrete ting flere ganger) og har veldig lyst til å være sammen med så mange folk som mulig og bare begynne å prate med folk jeg ikke kjenner.
når jeg ikke røyker har jeg enkelig ikke lyst til så veldig mye (passer meg utmerket å være med dopeheads som har mest lyst til å se på tv og isolere seg når jeg ikke røyker), det er ikke en noia jeg bare orker ikke folk så godt når jeg ikke er stein, er liksom ikke no mening å være sammen med folk, føler at har det mere moro på egne premisser og er lite overbevist om at verden ute kommer til å overaske meg,, generelt veeeeeldig sliten og sløv hele tiden.. sånn har jeg vært hele livet frem til jeg begynte å trekke,, og sånn er jeg nå som det har gått en uke. alle jeg kjenner som har drevet heftig på med shit og slutta brått sier de føler seg så sinnsykt mye mer opplagt, frisk og tenker klarere blablabla
jeg kan ikke forholde meg til noe av de psykiske tingene, bare at kroppen blir mindre sløv,, men hva skal jeg med en pigg kropp når hjernen som styrer kroppen er sløv?
anyway, til jul fikk jeg min første 6er og bare bra karakterer i elektro, har ikke fått vite de andre men ligger tydeligvis ganske godt ann dvs. 3er er utenkelig. De siste dagene klarer jeg ikke følge med i timen i det hele tatt selv om jeg prøver ganske hardt, men jeg gir fort opp siden det er nærmere umulig på grunn av mitt hode som tenker på det det vil..om noen har litt peil på hvordan huet fungerer og sånn tror jeg det kan være nyttig å tilføye at jeg er et "mattegeni". jeg gikk på franske skolen til 7. hvor jeg gikk ut med det beste mattesnitte som noensinne hadde vært, bare ved å dagdrømme meg gjennom timene og ikke gjøre lekser.. Jeg kunne tenke meg til kompliserte utregningsmetoder til oppgaver jeg aldri hadde sett maken til, og få toppscore på prøver jeg virkelig ikke ante hva dreide seg om når jeg fikk de servert.
jeg vet godt at denne teksten kan inneholde mange veldig klumsete feil og ting som ikke helt henger sammen, men jeg har brukt ca 10-12 timer på å skrive den med min beste innsats, men som dere kanskje har forstått så er jeg jævla surrete uten u know what...