Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 2088
Hei kjære freaks.

Jeg er sikker på at dere alle har blitt konfrontert med videoer og nyheter om dyremishandling, mennesker som blir slaktet, naturen som blir voldtatt osv. Det er over nyhetene, og hvis du har et sosialt nettverk, har du helt sikkert sett disse videoene på veggen din.

Det skjedde med meg i dag da jeg så videoen om "angora wool" og hvordan kaninene blir misbrukt for å få det. Dette er et av de mange eksemplene, men jeg ble overveldet med tristhet, sinne og frustrasjon. Det ser ut til å påvirke følelsene mine resten av dagen.

Noen ganger klarer jeg å ikke la det påvirke meg, men på andre dager klarer jeg det bare ikke. Jeg synes det er vanskelig å takle disse følelsene jeg får.

Har du disse øyeblikkene også, og hvordan takler du dem?

Denne tråden er ikke ment for å snakke spesielt om dyremishandling eller for å konfrontere den med andre forferdelige ting. Jeg er bare nysgjerrig på å vite hvordan du håndterer dette i hverdagen. Hva gjør du med det?

Eventuelle tanker eller teknikker er verdsatt.
Takk.
Jeg takler det med å spre ordet og boycotte. Det gjør vondt i sjela mi å se sånt, så jeg prøver bare å gjøre det jeg kan.
Får heldigvis ikke slike videoer i feeden min på sosiale medier lenger, de få gangene det har dukket opp så har jeg blokkert og rapportert det.
Jeg blar videre eller blokkerer når det dukker opp. Jeg vet det skjer, men jeg trenger ikke se det.
Å se på dyr bli plaget, det orker jeg ikke. Da er toleransen mye høyere når det gjelder mennesker...
Sist endret av akasha06; 8. juli 2020 kl. 01:41.
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Boikotter nyheter og alt av "feeds". Hvorfor skal man gå og ha det kjipt og tenke negative tanker hele tiden når man heller kan leve i ignoranse og sin egen boble og faktisk ha det bra?

Man får ikke akkurat gjort noe med problemet. Er man imot en sak så støtter man uansett en annen like jævlig sak indirekte. Kanskje er man veganer, men samtidig bruker man elektronikk som blir brukt av underbetalte barn som bokstavelig talt tar selvmord i bøtter og spann av overarbeidet.

På et punkt må man enten bli politiker, Gretha Thunberg eller bare gi seg faen og nyte livet man har på sine egne premisser uten å la alt mulig påvirke deg for mye. Hold deg greit oppdatert på hva som skjer i verdensbildet men vær jævlig forsiktig med å bli sugd inn i nyheter og sånt. For guds skyld ikke sitt på Facebook og repost 10 artikler om dagen og diskuter på 900 grupper hver kveld. Dyrk hobbyene dine, heng med folk du liker og kos deg.

Sånn takler jeg det.
Kan ikke huske å ha sett dyremishandling noe sted på år og dag. Hvis jeg gjorde det og syntes det førte til for stort ubehag så hadde jeg enkelt og greit slutta å sett på det. Jeg synes det høres litt merkelig at du blir utsatt for dette så ofte at det blir et problem.

Jeg har en teknikk som funker på sånne ting, men det er ikke noen fast oppskrift du kan følge for å oppleve det samme liksom. Så det jeg gjør trenger ikke nødvendigvis å være det samme hver gang, og alle stegene er ikke nødvendige

Tøm hodet helt for tanker og følelser og titt ut i løse lufta et sted eller nede i gulvet. Se for deg et eller annet som du kan fokusere på mentalt, for eksempel et kjempestort tre som snør ned sakte men sikkert sånn at du ser det går i fra å være grønt til å bli mer og mer hvitt. hender seg jeg slutter å blinke tror jeg. Det kan være andre ting jeg gjør også men jeg kommer ikke på det i farten. Men innen treeet er helt hvitt så er jeg dissosiert og får ikke med meg en dritt av hva som skjer, og det føles ut som jeg flyter ut av min egen kropp noen ganger.
Jeg ville aldri sett på noe slikt. Broren min så på videoen av jenta fra Norge som fikk sagd av hodet sitt i skauen i marokko mens hun ropte på mamma. Jeg grøsser av å bare tenke på det, og får av og til en dårlig følelse i magen når jeg tenker på at moren hennes må leve med a vite at det har skjedd, men heldigvis klarer jeg å skru av de tankene og jeg unngår å se på slike videoer eller bilder.
Sitat av Praxis Vis innlegg
Hei kjære freaks.

Jeg er sikker på at dere alle har blitt konfrontert med videoer og nyheter om ... osv.

Har du disse øyeblikkene også, og hvordan takler du dem?

Eventuelle tanker eller teknikker er verdsatt.
Vis hele sitatet...
Hat.
Nei, seriøst, det enkleste er å definere grensene for seg Selv, ved å bort-eliminere-vekk "hvem man IKKE er", og bare projisere alt man er misfornøyd med på jødene / negrene / homoene / pedoene / de rød-grønne.
Fungerer greit for folk med IQ på nivået med skostørrelsen til en nypult dverg som blir hjulpet opp på beina igjen av en kar som flirer litt og sier "unnskyld, men alle kan ta feil en gang iblant".
Kan gjerne hate meg, om du finner det underholdende, det kan godt være det morer meg også, sånn etter rådet om "aldri gjørmebryt med en gris; etter et par timer så finner du ut at om grisen taper eller vinner så spiller det liten rolle fordi grisen elsker gjørmebading".

Og humor. Humor er sterkt undervurdert, og helt opp til hver enkelt så kan man høste intellektuell avling der opp til flere ganger i kvartalet, eksempelvis Doug Stanhope Abortion is Green, og selvsagt den geniale Killer Closer (muligens blokka men fyr opp en VPN).
Sånn litt fatalistisk "vi skal alle dø en dag, men alle andre dager skal vi ikke dø".

Og så har vi mat, da. Eksempelvis, 'It looked like something I had already eaten!' The 15 worst reader bakes of lockdown.

Kort sagt, litt synsing om at livet kunne faktisk ha vært mye jævligere enn det er. Feks Min død som hund er litt klarleggende der.

Ta deg en tur ut i frisk luft og kjøp deg eventuelt oljehyre på felleskjøpet.

Og finn ut hvem du hater. Alle trenger noen å hate, og det er en grei oppskrift på "ihvertfall er jeg ikke sånn dritt".
Lurt å revurdere hvem du hater og hvorfor, sånn innimellom, om ikke nødvendigvis for å slutte å hate noen, men bare for å finne bedre hat-kandidater.

Og så kan du med fordel gi litt faen: The Subtle Art of Not Giving a F*ck: A Counterintuitive Approach to Living a Good Life.

Selv leser jeg bøker, og kan anbefale mange flere om det skulle være ønskelig, bare å sende PM (men uten drapstrusler takk).

Og ja, musikk, fordi alle trenger å være litt før mæ sjæl ei stønn
Sist endret av Sancta Simpli; 8. juli 2020 kl. 10:03. Grunn: sprelling
Føler det samme som de fleste her, og man føler gjerne man er "nødt" til å gripe inn selv om det er klin umulig, håpløs følelse. Å hvorfor i helvette er det "vanlig" at arbeidskollegaer og venner driver å sender slike ting til hverandre, har sett det skjøl.
Trådstarter
6 2
Jeg er faktisk enig med mange av dere, og bare å lese kommentarene deres hjelper, så takk.

Jeg vil gjøre noe klart, det er ikke det at jeg føler meg deprimert eller noe, det er bare at når de øyeblikkene oppstår det får meg til å føle sånn.
Det er den innlevelsen jeg føler overfor det andre vesenet som lider som gjør det vanskeligere. Å ta psykedelika har lært meg å akseptere det gode og det dårlige, men det har også lært meg å ta vare på og respektere andre vesener, og derfor gjort det vanskeligere å se dem lide.

Jeg kan si med sikkerhet at jeg vil heller være en person som tenker og bryr seg om de tingene enn noen som ikke gjør det i det hele tatt. Og jeg tar smerten, tristheten og sinne som følger med det.
Er det noe jeg virkelig ikke klarer er det og se dyr eller barn bli mishandlet. Jeg blir helt sinnsykt sint. Og jeg kan få tårer i øynene. Jeg så en video av en hund som ble slått ihjel for et år siden og jeg tenker fortsatt på den av og til og blir litt psykisk uvel..

Når jeg får tilsendt et klipp av en mann som blir kappet hånda av eller en gjeng blir henrettet så gjør det ikke stort. Det er kanskje pga det er så mye av sånt i filmer osv til "vanlig" at når det virkelig skjer på en filmsnutt så gjør det ikke noe spesielt inntrykk ?
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Sitat av freakypedro Vis innlegg
Når jeg får tilsendt et klipp av en mann som blir kappet hånda av eller en gjeng blir henrettet så gjør det ikke stort. Det er kanskje pga det er så mye av sånt i filmer osv til "vanlig" at når det virkelig skjer på en filmsnutt så gjør det ikke noe spesielt inntrykk ?
Vis hele sitatet...
De hjerteskjærende skrikene av en mann eller kvinne som holder på å daue på video er faktisk helt horribelt. Lyden er det jævligste. Det visuelle er ikke så ille.

Hvis sånt ikke påvirker deg så tenker jeg at du har et snev av asberger eller lignende.
Sitat av Praxis Vis innlegg
Og jeg tar smerten, tristheten og sinne som følger med det.
Vis hele sitatet...
Greit valg.
Tok selv det, men da bør du lese bibelen - deler av den, ihvertfall. Smartere folk enn deg som har tenkt, tidligere:
"For in much wisdom is much grief, and he that increaseth knowledge increaseth sorrow.".
Anbefaler NIV (New International Version).
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Det skjer overalt, værre enn du kan forestille deg. Så med mindre du har tenkt å gjøre noe med det, prøv å ikke la det forgifte humøret ditt.
Jeg hopper over alle videoer av dyremishandling og politivold. Blir bare sittende med et sinne uten noe sted å gjøre av det. For et dyr du aldri har møtt eller en person et sted du aldri er. Som du ikke får gjort noe med, og hvorfor?
Det kan ende opp som psykologisk selvpisking, og da tror jeg det er på tide å finne ut hvorfor du plager deg selv, ikke å gå amok på facebook.
Spar det til du trenger det i det virkelige liv eller bli aktivist. Alternativet er å empatisere seg til grunne
Sist endret av Bothrops; 8. juli 2020 kl. 19:09.
Jeg unngår slike snutter konsekvent. Jeg har aldri hatt Facebook engang, og skal heller aldri ha det. Men jeg ser via venner som får tilsendt det verste av det verste. Utrolig mye sykt jævlig faenskap folk får tak i på nett. Alt fra drap til dyresex. Og folk ler og syntes det er morsomt. Wow.
Jeg har klikka mentalt på folk som har vist meg dette hjemme hos meg selv og kastet de på hue og rævva ut. Jeg tåler det ikke og det skal respekteres. Folk vet at jeg ikke tåler sånt, og det er ren ondskap når de allikevel viser meg det.
Jeg nekter å se og høre noe overhodet og lukker øynene og holder for ørene når folk driver med dette.
På nyheter også kan de poste bilder av forlatte kuer som har dødd i sin egen bås utsultet og i sin egen dritt og utmagrede og forslåtte hunder som bor og lever i et lite bur. Jeg blir så forbannad at det ikke går an å advare om sterke bilder i slike saker.