Jeg er selv ikke jurist, så rett meg gjerne om jeg tar feil i noen av slutningene mine under, men la oss holde tunga rett i munnen her.
Både
politimesteren og Politiets Fellesforbund,
politikvinnen og
Justisministeren har rett på ett punkt: Så langt foreligger det ingen dom som sier at noen av de anmeldte har gjort noe straffbart. Dette må vi forholde oss til i en rettsstat, selv om vi kan spekulere i om Spesialenheten fungerer som den burde, selv om det ikke utelukker at det kan dukke opp nye beviser i denne saken, og mens vi venter på en ny vurdering av
den mystiske slettingen av lydloggen. Allikevel betyr dette ikke at ingenting galt er blitt gjort - Dette vil videre belyses i kommende sivilsaker. Det betyr heller ikke at ingenting kritikkverdig har blitt gjort - Saken er sendt Telemark Politidistrikt til
administrativ vurdering, som i seg selv er en tydelig kritikk - både av politikvinnens og politidistriktets opptredener.
Jeg gjengir her nok en gang denne kritikken for dem som ikke har fått den med seg:
"Riksadvokatens vurdering var blant annet at det for As del var elementer ved ransakingen av Bs bolig som peker i retning av sammenblanding av roller. Riksadvokaten ga også uttrykk for at A hadde en for aktiv rolle i sammenheng med den bevæpnede aksjonen og at politidistriktet her burde ha rendyrket hennes rolle som privatperson. Det ble til dette også uttalt at operasjonsleder i større grad skulle sørget for egen informasjonsinnhenting. Også innsatsleder burde i følge riksadvokaten ha bidratt til at A fikk en mindre sentral rolle. Riksadvokaten stilte også spørsmål ved om opprettholdelsen av pågripelsen av B kunne anses å være truffet på et riktig rettslig grunnlag. Det ble her pekt på den omstendighet at det tidlig var klart at B hadde vært i besittelse av et leketøysvåpen."
ERGO:
Anne Rygh Pedersen lyver etter mitt skjønn når hun uttaler at
"Riksadvokaten konkluderte med at det ikke er noe grunnlag for å rette kritikk mot kvinnen for at hun ringte politiet slik hun oppfattet situasjonen." (Med mindre det foreligger andre dokumenter med andre konklusjoner fra Riksadvokaten enn de som står gjengitt i den administrative vurderingen).
Det samme mener jeg politikvinnen gjør når hun uttaler at
"det er Mæland som bevisst blander min private rolle som melder med min politistilling". Slik jeg - og tydeligvis Riksadvokaten - ser det, så er det hun selv som blander rollene. Alle konklusjonene til Riksadvokaten er iallefall ikke tonet ned.
Jeg mistenker en ny sammenblanding av roller når politikvinnen uttaler - i samme artikkelen som hun presiserer at "som privatperson må eg og ha rettstryggleik og lov til å ringje politiet i ein situasjon der eg føler meg truga" - at "Via støtte- og kriseapparatet har eg fått vite at han har vore til fare for seg sjølv og andre" (Kilde: Varden, papirutgaven 25/10-2011). Har hun tilegnet seg denne informasjonen i kraft av å være politi eller privatperson? Det må videre legges til at hennes påstander er udokumenterte(det foreligger heller ikke offentlig tilgjengelig informasjon om trusselbildet hun tegner noen sinne har vært anmeldt eller etterforsket), og tilbakevist av Mæland med dokumentasjon om det motsatte.
Videre lukter det løgn når Politimesteren uttaller om slettingen av lydloggen at
"Eg har ikkje fått noko spørsmål om dette verken frå Mæland-familien eller deira advokat." Hun måtte selvfølgelig beklage løgnen og komme opp med nye unnskyldninger som: "den kom via straffesaksystemet – og ikkje med vanleg post" når hun blir gjort oppmerksom på at
Mælands advokat tidlig hadde bedt om sikring av lydloggen. Ikke direkte relevant, kanskje, men
denne saken styrker min mistanke om at Rygh-Pedersen har et relativt avslappet forhold til logger og har fokus mest på å skjerme sine egne ansatte.
Så til spekulasjonene om at Mæland skulle ha båret nag til politikvinnen som følge av at hun vitnet mot ham i en privatsak: I samme papirutgave av Varden som over (25/10-2011), går det frem at sivilsaken var en barnefordelingssak- -som Mæland vant! HVA I HULESTE skulle Mæland i etterkant av denne saken hatt å vinne på å true politikvinnen, slik hun føler hun har blitt, når han med dette igjen kunne risikert å tape omsorgsretten til barna?
Til slutt til Justisministeren, Politimesteren i Telemark og den skadefro politikvinnen:
Kritikkpunktene er mange i denne saken; sammenblanding av roller, for aktive roller, mangelfull informasjonsinnhenting (det gikk
to timer fra episoden med lekegeværet inntraff til Mæland lå med nesa i bakken under en politibetjent, midt i et kaffeslaberas med familien), mulig urettmessig opprettholdelse av arrestasjon etter at det var klart at det dreide seg om et lekevåpen, brutal arrestasjon som inkluderte stripping, nedverdigende scener foran familien, naboer og forbipasserende, belastning ved å stå alene i saken mot et samstemt politikorps der Politimesteren i Telemark med støtte av selveste Politiets Fellesforbund går mot Mæland i pressen, og verst av alt: Lydloggene er slettet! (Særlig graverende sett i lys av at IBAS e.l. sannsynligvis lett kunne gjenopprettet disse om de fikk lov).
Politihelikopter vinklingen trenger heller ikke å være fullstendig på jordet, da mange i Norge fortsatt lurer på hvorfor politihelikopter
ble varslet og var tilgjengelig i denne saken, men ikke under Utøyaepisoden. Det blir spennende å se hva
konstituert politimester i Telemark på tidspunktet for
Bø-aksjonen sier om akkurat dette i sin rolle som
forsvarer for Brevik...
Etter to år der dere har opprettholdt en fasade som tegner at politiet ikke har vært i nærheten av å ha gjort noe som helst kritikkverdig eller galt i denne saken, så holder det ikke lenger med noen
slappe beklagelser uten konsekvenser for punkter dere, etter mye hardt arbeid fra Mæland, blir tvunget til å beklage offentlig.
Det holder ikke overfor Mæland, og det holder ikke overfor det norske folk, som dere er avhengig av tillit fra!
