Enig med AtX.

Forøvrig har jeg aldri sett en videregående skole som dropper engelsk etter førsteåret.

AtXbyeA Said it.

Enig i den der. Alle på skolen min sier at engelsk er dumt fordi på VG1 er det ikke engelsk. Hva er vits med engelsk fordypning da?

Er egentlig ganske enig i alt annet du sier også. Vis man brenner for norsk, velg det.

Man "dropper" det ikke da, men det er heller et valgfag

Norsk bør ikke droppes, det bør... reformeres. Mer grammatikk. Mer rettskriving. Mindre dikt-fuckings-analyser.

Jeg vet at dette blir sagt latterlig ofte, men det gjør det ikke mindre sant.
Dessuten heter det norskundervisning.

Vi hadde da forøvrig engelsk som primærfag opp til VK1, deretter som valgfag på VK2, og så kom det tilbake igjen gitt på forkurset for ingeniørfag.

Men så er det de av oss som studerer engelsk på fritiden også.

De som sliter med grammatikken vil helt sikkert ikke klare det noe bedre med å ha er "rein" grammatikk, siden disse er ofte de som sliter mest faglig. Da får man heller finne andre måter å "inkludere" grammatikken i norskundervisningen på. Må selv innrømme at rein grammatikk undervisning aldri har fungert noe særlig på meg selv. Noe som har fungert er at jeg har levert inn en oppgave og får den tilbake med kommentarer på hva jeg kan rette på.

For å lære grammatikk og rettskrivning bør man heller lese bøker og tekster/aviser/nettaviser enn å pugge regler. Slik at man "bare veit" hva som er riktig. Dette gjelder selvsagt alle språk, ikke bare norsk. Jeg ser den at mange ikke liker å lese, men det tror jeg er fordi de ikke gir det sjansen.

Lesing ftw.
Pugging for tha loss!

Har 10 timer norsk i uken på skolen. I noen av disse timene har vi sidemålet Nynorsk. Har ikke noe imot det, men siden staten klager på at ingen i Norge kan skrive syns jeg de burde ta vekk nynorsk så vi kan lære oss bokmål først.

Det er ganske fåe skrivereglar i norsken. Dette kjem dels di bokmålet er eit koinéspråk, dels di det er for mykje valfridom (serleg/særleg/serlig/særlig i nynorsken). Det er ikkje logisk at det heiter «(slå) seg» og «her (og nå)», men «(på) vei» og «hær(en)». I motsetnad til barske språk, som tysk og fransk, manglar vi ein skikkeleg ortografi. Derfor legg norskfaget vekt på lesnad, slik at vi fær inn alle dei sere vanane språket hev lagt seg upp gjenom historia.

Norskfaget i dag er mildt sagt tullut og keidsamt.

Det hjelper jackshit med realfag om du ikkje er i stand til å formulere det du meiner. Og ja, eg har sett alt for mange servicerapporter skreve på så hakkande dårleg norsk at eg får lyst til å gråte. Det er rimelig vanlig at det er direkte usikkert kva som faktisk er gjort, fordi språket er uforståelig.

Det er eg enig i. Men kva nytte har ein av å kunne analysere diverse dikt og essay?

Diverre blir det brukt alt for mykje tid på analyse av skjønnlitteratur i staden for å terpe på skriving av sakprosa og liknande.

Det kan virke som om målet er å løse problemet med dårlige skriveferdigheter på en annen måte enn terping på grammatikkens regler. Hvis man klarer å forstå og tyde meningen av alskens mulige dikt og pussige romaner, skulle en servicerapport fra slashdot sitt helvete være enkel å tyde.

Folk lærer forskjellig. Jeg for min del har aldri pugget grammatikk og skriver noenlunde korrekt norsk.

Er det ikkje bedre at ein i utgangspunktet lærer å skrive ein god rapport? Blir litt ironisk at ein skal lese og analysere dikt og romanar for at ein seinare skal kunne forstå dårleg skreve rapportar?

Hittil etter et par år på videregående skole har jeg ikke hatt noe annen grammatikk enn et par kommaregler i norsk bokmål. Det eneste vi har gjort er å analysere dikt, noveller, romaner og pugge sjangertrekk for forskjellige sjangere. Hadde norsk-faget vært rettskriving (som er viktigst etter min mening) hadde jeg nok ligget minst én karakter over fireren min fra i fjor.

Hvilken nytte har man egentlig av å lære seg sjangertrekkene til alle sjangere fra a til å, og bruke flere hundre timer av livet sitt på dette? Det er ikke noe man kommer til å få bruk for uansett, for min del er det bare et av de få fagene jeg synes er kjedelig og unødvendig, og som muligens kommer til å trekke ned snittet mitt.

Det hadde vært mye bedre hvis man kunne få velge mer fritt hvilke fag man har, og at man heller kunne velge "basis"-fag, og så alle programfagene etter det. For eksempel at man kunne velge "språk", "økonomi", "samfunnsfag" og "realfag", også kunne man ha muligheten til å ha flere av de fagene man har lyst til.

Det å bruke såpass mye tid på norskfaget sånn som det er i dag mener jeg er bortkastet. Hadde man derimot lært noe nyttig hadde saken vært en annen.

Jeg har heller ikke pugget grammatikk, jeg har lært av å skrive (mye av skrivingen har skjedd her). Men lesing vil ikke gi deg forståelse av at det skal være to stk k i kanskje eller g i slutten på rolig. Stavekontroll er nyttig i så måte. Øyeblikkelig rødt under ordet hvis det er feilstavet. De aller fleste gangene ser jeg feilen før jeg er ferdig med ordet, så stavekontrollen er bare en ekstra sikkerhet og påminner om hvor jeg oftest gjør feil.

Mye skriving for å lære grammatikk, mye lesing for å lære seg flere ord og flere måter å bruke ordene på og en kikk en gang i blant på grammatiske regler for å se hva det er man oftest missforstår.

Temaet er strengt tatt "Altfor mye norsk på VGS", ikke "Hvordan lære norsk grammatikk best", så kanskje vi skal vende tilbake til temaet?

Jeg for min del har gått på VGS i to uker og en dag, så kan enda ikke si noe om mengden norsk vi har. Men er enig med det noen sier her at det er unødvendig med diktanalyse, kanskje bruke tiden på mer relevante ting?

Er vel det jeg har gjort de siste 10 åra også...

Nå har jeg akkurat begynt på VG1 på elektrofag (yrkesfaglig) og der har jeg 2 timer norsk i uka Begynte første time med å titte på forskjellige sjangere som det finnes. Hadde jo selvsagt gått igjennom døm både på barneskolen og ungdomskolen!

Kanskje noen av de som har norsk i videregående skole nå kan spørre lærer om akkurat dette, hvorfor det ikke siktes mer inn mot rettskriving?

Læreplanen i norsk nevner kun ordet "grammatikk" en eneste gnag, og det er for alle skoleår fra første til slutt av vgs.

Med andre ord er det snakk om et dårlig opplegg, ikke for mye undervisning.

Ah, bæsj. Jeg fulgte jo ikke med i hele tatt. Sitter her og føler meg smart nå.

I call bullcrap! Lesing gir deg mye bedre forståelse av språk og skriveregler. Leste mye når jeg var yngre og pågrunn av det mye bedre enn mine klassekamerater i rettskriving, spesielt på det du snakker om at ord ikke skrives som de sies. Jeg skrev bare ordet og "merket" at det var feil fordi jeg hadde lest mye. Så ikke kom her og si at lesing ikke hjelper, det er bare pisspreik.

Dessverre er ikke analyse av hurtiggående forumdiskusjoner et tema for norsk skole ennå, så du skal ikke føle deg alt for dum

Det vil jo sannsynligvis være forskjellig fra person til person. Noen tar det med å hente inn ord fra bøker lettere enn andre og noen fungerer det ikke så godt på. Jeg var vell ute av norsk skole før jeg fikk virkelig fatt på skj- og gj-ord. På tross av at jeg hadde lest noen tusen og vel så det antall bøker. Det sammenfaller sannsynligvis med hvordan man leser også. Jeg leser som et oljet lyn og sluker bøker.

Hehe, jeg leser bra fort jeg også, men kan jo hende det var en kombinasjon av det at jeg leste og at vi hadde diktat(?) på skolen som jeg pugget en del på. Hadde dermed skj- og gj-ordene inne før barneskolen var over :P

Jeg husker også at vi har brukt utallige timer på å diskutere sjangere og lære om yndlingsfargen til Ivar Aasen. Selvfølgelig må vi vite forskjell på eventyr og formell søknad, og vite hvorfor vi har bokmål og nynorsk, men det er ikke det viktigste. Grammatikk husker jeg best som noe vi hadde kjapt etter tentamen, når alt for mange hadde gått i samme fella. Det virker som om mange er litt redd for å bruke komma, men jeg kjenner selv at jeg bruker den litt ofte til tider. Å/og er ganske lett, spesielt hvis du kan engelsk, men det finnes endel som bare må pugges. Lenger/lengre er en luring som mange gjør feil på.

Jeg tror en del av problemet er at vi er omgitt av folk som ikke kan skrive skikkelig, og da lærer vi faen ikke noe selv heller. Når aviser, skilt, etiketter osv. er fulle av elendig språk og mye feil, lærer vi feil i utgangspunktet. Språk er en personlig og kreativ uttrykksform, men ingen tar en tekst seriøs dersom språket er dårlig, eller vanskelig å lese.

Spennende tema dette her. Jeg for min del har akkurat startet i VG2, og jeg føler det er alt for mye norsk her. Eller, kanskje ikke for mye, men helt feil prioritering. Vi har bare oppgaver som går ut på å skrive tekster som kan omhandle hva vi vil, og hvilken sjanger vi ønsker. Dette føler jeg blir helt feil.

Og når dette med fag først er tatt opp. Jeg valgte internasjonal engelsk for realister dette året. Tenkte at dette kunne bli spennende og kanskje til og med ekstra lærerikt i forhold til realfagene. Men så kommer jeg til første engelsktime, læreren forklarer at hun ikke har noen kompetanse innenfor realfag, og vi går i gang med å analysere et fuckings dikt!

Så jeg tror at mye av skylden for at så mange elever misliker norsk ligger hos lærerne. De har rett og slett ikke kompetanse nok. Timene blir fylt med døve analyser og diverse skriveoppgaver som ikke gir mening.
Men dette er bare mitt syn på saken, og det er sikker mange som liker å analysere dikt, men det passer ikke for en realist.

Jeg synest dere tenker for mye på en liten del av norsk. norsk skal også hjelpe deg med å utvikle rutiner for arbeid (lekser, hvordan du lærer best) og forøvrig hva som samfunnet vårt må jobbe med.
Jeg går VG2 og vi har i norsk pensum nå ved å orientere oss mot hvordan vi skal lære best mulig, og hvordan vi jobber best med tekster.

Hvis det hadde vært opp til meg så hadde vi hatt mer norsk timer. Er så mye i norskfaget folk tar for gitt.

Dette er ikke så lett når selv lærerne ikke lærer nynorsk i universitetet og heller må lære det selv

Helt enig.

Det kan virke som om de fleste her bare ser det grammatiske ved norsk-undervisningen. Hva med læren om alle våre fantastiske forfattere og diktere opp igjennom årene? Hva med læren om hvordan bygge opp og skrive en artikkel, et kåseri eller en novelle? Norsk undervisningen består ikke bare av grammatikk, og etter ti år i grunnskolen bør strengt tatt den grammatiske delen av norsk ligge mer eller mindre latent i de fleste studenter.

Jeg hadde endel rimelig harde diskusjoner på dette da jeg fortsatt underviste på VGS.

Problemet jeg hadde var at majoriteten av elevene mine i denne spesielle klassen var så dårlige til å uttrykke seg presist at jeg nesten hele hurven gikk ned 1 til 2 karakter i naturfag i forhold til hva fagkunnskapen skulle tilsi. Jeg mente at da at norsk-lærerene skulle ta av sin undervisningstid til å prøve å delvis bøte på problemet, eller iallefall gå med på et delt undervisningsopplegg, men fikk null respons. De mente de gjorde jobben sin, og at de hadde så mye litteratur og analysepensum de måtte igjennom at dette var helt uaktuellt.

De henviste også til at å kunne skrive faktisk er en av de såkalte 5 basisferdighetene i skolen og dermed skal alle fag undervise dette. Jeg husker også at både en historielærer og flere av det andre realfagslærerene etterpå kom bort til meg og sa; "drit i dem, undervis det selv".. noe jeg gjorde. De verste trente jeg opp til å si setningene de skrev høyt inni seg, for å sjekke om det var noe som helst mening. Jeg lærte dem trikset med at der hvor du tar pauser når du prater skal det veldig ofte komma eller punktum (noe veldig få tydeligvis visste), og jeg fikk dem til å lese de verste setningene sine høyt for meg og forsøke å forklare hvordan i all helvete det var meninga at jeg skulle forstått det som sto der.

Alt jeg gjorde var drit enkelt, hvem som helst kunne kjørt samme opplegget, og det funka som fanden. Min respekt for norsk-lærerene sank rimelig godt da.

Et annet problem er at veldig mange elevene tenker på å skrive korrekt norsk som noe man gjør i norsk-faget. Når det kommer til andre fag så glemmer man hele driten, fordi da skal man teste fagkunnskap. Jeg tror genuint at faget kunne blitt skikkelig bra hvis man begynte på kombinerte prøver og undervisningsopplegg. Hvis man fikk en halv dag til å skrive en langsvarsoppgave i naturfag f.eks, hvor elevene både fikk norskkarakter på språket og naturfagskarakter på det faglige innholdet tror jeg faget hadde blitt opplevd som mye mer meningsfyllt. Akkurat nå så tvinger man elevene til å skrive intetsigende tekster, debattinnlegg som kun rettes på grammatikk og stil og ikke på om det som står der har noen som helst sammenheng på virkeligheten.

Jeg tror også egentlig at en stor del av det underliggende problemet er at altfor mange norsk-lærere er litteraturelskere og særdeles lite pragmatiske når det kommer til å undervise. De liker heller ikke realfag, og synes altfor ofte at det å uttrykke seg presist er rimelig unødvendig

Hva med å lære å putte innhold i artikkelen? Hva med å kunne skrive setninger som faktisk betyr det man mente å si?

Litteratur er fullstendig uinteressant som mål i seg selv så lenge grunnleggende basisferdigheter ikke sitter. Det blir som å lære bort differensialligninger før derivasjon; tåpelig.
At den ligger latent er vel egentlig hele problemet.

Tretten år skole er en god del år, og bruker man ikke det man lærer seg tidlig nok i de neste år, er dette kunnskap som svinner hen. Selvfølgelig er det ingen som ønsker at skolefaget norsk skal bestå av BARE grammatikk pugging eller BARE diktanalyse, men det må bestå litt av alt og ikke for mye av litt.

DumDiDum: Meget god ide på det å kombinere fag.

Uten å ha orket å lese hva dere krangler om lenger oppe, ønsker jeg å komme med mine 5 cent som ex-norsklærer i vgs. Læreplanen i norsk er blant de mest utvaskede og ekspansive i Kunnskapsløftet. Det er meningen at elevene skal gjennom en hele rekke ting. Mye av dette er strengt tatt interessante ting, men hvor mye som er passer inn i norskfaget kan en spørre seg. 1. klasse norsk kunne vært omdøpt til medielære, eller noe i den duren. På grunn av alle de nye kunnskapsmålene elevene skal gjennom, er det knapt plass til de tradisjonelle aspektene ved faget, dvs. grammatikk, litteratur og relevant idèhistorie. Resultatet blir et dvaskt fag hvor en går innom en hel masse i-og-for-seg interessant emner, men sjelden får gått noe særlig i dybden. For mange resulterer dette i at det hele blir kvelende kjedelig. Dette har jeg stor forståelse for. Ansvaret ligger hos udir., dvaske lærere som ikke vil sette seg opp mot udir. samt elendige elever som ikke gidder å protestere mot idiotiet de må gjennom.

I en vanlig, norsk skoletime, sitter jeg å halvsover mens læreren står og skriker om diktanalysering,litterære virkemidler og anmerkninger. Serr, jævla gauder-opplegg

Tysk har du vell bare i VG1 og VG2, er ihvertfall slik her hos oss (går også studiespes m/realfag). Samt at det ikke er noe problem å ta engelsk som valgfag, så lenge du ikke velger å ta R-matte, fysikk, biologi og kjemi... Er bare å bytte ut en av di med engelsk

Jeg hadde ikke tysk på ungdomsskolen, derfor må jeg ha det alle 3 årene.
Jeg må ha 4 realfag andre året og 2 tredje året for å få alle mulige realfagspoeng.

Derfor jeg har IT, FY, KJ og R1 nå og i tredjeklasse skal jeg ha R2 og FY2

Det spørs jo om folk gidder å følge med eller ikke. Det burde vært ditt eget valg om du ville lære mere norsk eller ikke. De som ikke vil kan jo få lov til å faile hardt. Men etter mine 10 år med norsk så har jeg ingen skrivefeil. Det jeg ikke har fulgt med på en formulering, men det er noe jeg egentlig utvikler selv ved å holde meg på et forum.

Folk lærer ikke å skrive riktig og formulere i de årene etter 10 klasse, man lærer bare om historie og avansert grammatikk som egentlig ikke trengs.

Hmm, vi kjører 4 fag 2 året og 3 i VG3